Redigerer Vannspissmus

{{Taksoboks
| bilde=Neomys fodiens TF 090829.jpg
| bildetekst=''Neomys fodiens''
| norsknavn=vannspissmus, <br />eurasisk vannspissmus, <br />kannibalspissmus, <br />kannibalmus
| vitenskapsnavn=''Neomys fodiens''
| autor=[[Thomas Pennant|Pennant]]
| autorår=[[1771]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Insektetere]]
| familia = [[Spissmusfamilien]]
| genus = [[Eurasiske vannspissmus]]
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[semi-akvatisk]]
| kart = Eurasian Water Shrew area.png
}}
'''Vannspissmus''' (''Neomys fodiens'') er [[art]] i [[slekt (biologi)|slekten]] [[eurasiske vannspissmus]] (''Neomys''), som teller tre arter og er en av flere slekter i [[spissmusfamilien]] (Soricidae). Vannspissmusa tilhører også en liten og meget eksklusiv [[biologisk systematikk|ikke-systematisk]] gruppe med [[toksiske pattedyr]], blant annet sammen [[middelhavsvannspissmus]] (''N. anomalus'') og den [[Nord-Amerika|amerikanske]] arten [[nordlig korthalespissmus]] (''Blarina brevicauda''). Arten er utbredt i [[Norge]].

== Biologi ==
[[Fil:Wasserspitzmaus-drawing.jpg|miniatyr|venstre|Eurasisk vannspissmus{{byline||Neomys fodiens}}]]
Vannspissmusa er den største norske spissmusarten med en kroppslengde på {{nowrap|63–93 mm}}, halen er {{nowrap|58–82 mm}} lang og vekten {{nowrap|8–25 g}}. Den er lett kjennelig på fargen, som i motsetning til de andre «brune» spissmusartene er svart på rygg og oversiden av halen, samt på yttersiden av føttene og fotsålene. Resten av dyret er hvitt, og det er en ganske skarp fargegrense mellom over- og underside.<ref name="Heggeberg"/> Disse fargene gir god [[kamuflasje]], i alle fall når den beveger seg i vann, jfr. [[vannfugl]]er og [[fisk]] med lignende fargetegninger – mørk over og lys under.

Arten er modifisert for en [[semi-akvatisk]] tilværelse og er [[semi-fossorial]]. Halen er flattrykt fra sidene og har en [[kjøl]] av stive hår og stive hårbremmer på bakføttene. Den svømmer med bakbeina og styrer med halen, og den er en hurtig svømmer, opptil ½ meter i sekundet.<ref name="Collett"/> Vannspissmusa kan lukte under vann.<ref name="forskning.no"/> Vannspissmusa får {{nowrap|1–3}} ungekull om sommeren, og hvert kull består av {{nowrap|5–8}} unger. Hunnen går drektig i cirka 20 dager og ungene avvennes etter {{nowrap|38–40}} dager.<ref name="Heggeberg" /> Unger født i første kull kan forplante seg allerede samme sommer.<ref name="Siivonen 1976">Siivonen, L. 1976. ''Nordeuropas Däggdjur''. Helsingfors. 192 sider</ref>

Arten eter for det meste [[virvelløse dyr]], som den fanger både i vann og på land, men den eter også mye annet, som [[fisk]] og [[frosk]].<ref name="Heggeberg" /> Vannspissmusa har rask forbrenning og må spise ofte og mye, derfor kan den oppleves som svært aktiv og grådig. Det hender at vannspissmus sloss innbyrdes, og blir den ene drept kan seierherren finne på å ete opp taperen. Denne [[kannibalisme|kannibalistiske atferden]] har gitt opphav til det karakteristiske kallenavnet på arten - ''kannibalspissmus''.<ref name="Collett" /> Sitatet under står som et bevis på at, denne atferden har vært kjent i århundrer.

{{sitat|Den er et rovlystent beist som utgir seg for å være fromt og vennlig, men hvis man rører den vil den bite hardt, med en dødelig gift. Den har et blodtørstig lynne, med stor lyst til å skade alt, og den elsker ingen.|[[Edward Topsell]], [[1607]]<br />- ''History of Four-footed Beasts''<ref name="Semb-Johansson 1986"/>}}

== Utbredelse og habitat ==
Vannspissmusa er utbredt over store deler av [[Eurasia]], inkludert i nesten hele [[Europa]] (ikke lengst mot sør). Utbredelsen er delt i to distinkte områder.

Det første og største utbredelsesområdet strekker seg fra [[Storbritannia]] og [[Skandinavia]] sør til det nordlige [[Spania]] og østover gjennom Europa og videre østover (nord for [[Tyrkia]] og [[Svartehavet]]), i et noe smalere belte, gjennom [[Sibir]] til områder øst av [[Bajkalsjøen]] og nordvest i [[Mongolia]]. I Europa går sørgrensen ved [[De kantabriske fjell]], [[Pyreneene]], [[Alpene]], [[Abruzzo]] og fjellpartier på [[Balkan]].<ref name="Mitchell-Jones 1999"/> 

Det andre og minste utbredelsesområdet inkluderer [[Sakhalin]] og landområdene langs den asiatiske [[Stillehavet|stillehavskysten]] innenfor, inkludert deler av [[Mandsjuria]]. 

I Norge er arten utbredt over nesten hele landet, men ser ut til å mangle langs [[Finnmark|Finnmarkskysten]].<ref name="Isaksen et al. 1998" />

Vannspissmusa lever i nær tilknytning til vann, men den er også funnet flere ganger et godt stykke fra [[vassdrag]].<ref name="Heggeberg" /><ref name="Solheim 1989"/> Observasjoner og fangst er nesten alltid knyttet til vann, vassdrag eller fuktig mark. [[Oresump]]er og [[fukteng]]er samt [[høystaudemark]] langs elver og små bekker peker seg ut som gode [[biotop]]er, den er også funnet ved [[strandeng]]er på kysten og langs vassdrag i næringsfattig [[lavfuruskog]].<ref name="Solheim 1990"/>

== Status, trusler og forvaltningstiltak ==
Vannspissmusa er verken truet globalt eller nasjonalt. Den er oppført på [[Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder|Bernkonvensjonens liste III]]. Næringsfattige, sure vannsystemer ser ut til å utelukke forekomst av arten. [[Sur nedbør]] er derfor en trussel. Forurensning av vann fører til fattigere [[makrofauna]] og gjør forurenset vann til uegnet jaktbiotop. Skjøtsel og kanalisering av vassdrag fører til tap av egnet habitat. Å unngå forsuring og forurensning sammen med ivaretakelse av naturlige bekkeløp vil tjene artens forekomst.<ref name="Isaksen et al. 1998"/>


== Referanser ==
<references>
<ref name="Collett">[[Robert Collett|Collett, R.]] 1912. ''Norges pattedyr''. Kristiania. 744 sider</ref>

<ref name="forskning.no">forskning.no: [http://www.forskning.no/Artikler/2006/desember/1166711506.54 Dyr som lukter under vann] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/Artikler/2006/desember/1166711506.54 |date=20130413144319 |df=iso }}</ref>

<ref name="Heggeberg">Heggberget, T.M. 1990. ''Vannspissmusa''. I Semb-Johansson, A. 1990. ''Norges Dyr. Pattedyrene '''3''':35–37</ref>

<ref name="Isaksen et al. 1998">Isaksen, K., Syvertsen, P.O., Kooij, J. van der, & Rinden, H. 1998. ''Truete pattedyr i Norge: faktaark og forslag til rødliste''. Norsk Zoologisk Forening. Rapport '''5''':30–31.</ref>

<ref name="Mitchell-Jones 1999">Mitchell-Jones, A.J. ''et al.'' (1999). ''The Atlas of European mammals''. London – San Diego. 484 sider</ref>

<ref name="Semb-Johansson 1986"> Semb-Johansson, A. 1986. ''Verdens dyr 6. Pungdyr, flaggermus & insektetere'': 30–35</ref>

<ref name="Solheim 1989"> Solheim, R. 1989. ''Hvor vanlig er vannspissmusa Neomys fodiens? Erfaringer med vannspissmus i Sør-Norge''. Fauna '''42''':93-95</ref>

<ref name="Solheim 1990">Solheim, R. 1990. ''Flere norske funn av vannspissmus''. Fauna '''43''':179–183</ref>
</references>

== Kilder ==
* Haga, A. 1980. ''Plante- og dyreliv i [[Trømborgfjella]], [[Eidsberg]]''. Østfold-Natur 8: 1-29.
* Haga, A. 1986. ''Naturfaglige forhold i [[Heravassdraget]],[[Trøgstad]]''. Østfold-Natur 26: 101
* Kooij, J. van der, Olsen, K. M., Starholm, T. & Shimmings, P. 1995. ''Rapport fra [[Norsk Zoologisk Forening]]s pattedyrleir på [[Bøensætre]], [[Aremark]] i [[Østfold]] 25. – 27. August 1995''. Norsk *  Zoologisk Forening. Rapport 1. 18pp.
* Larsen, R.S. 1984. ''Natur, flora og fauna i [[Ågårdselva]]-området, [[Tune]]''. Østfold-Natur 21:1-57.
* Stenmark, G. 1983. ''Fuglelivet langs [[Seutelven]], [[Skinnerflo]] og [[Augeberghølen]]''. Østfold-Natur 18: 23-24.
* Viker, M. 1999. ''Vannspissmus Neomys fodiens i Østfold''. Natur i Østfold 18(2): 89-92.
* Wergeland Krog, O. M.1993. ''Viltet i [[Våler i Østfold|Våler]]. Kartlegging av viktige viltområder. Forvaltningsplan for viltressursene''. Fylkesmannen i Østfold - Våler kommune. 90s. + kart
* Wergeland Krog, O.M. 1994. ''Viltet i [[Sarpsborg]]. Kartlegging av viktige viltområder. Forvaltningsplan for viltressursene''. Fylkesmannen i Østfold og Sarpsborg kommune. Upub. 110s + kart.
* Wergeland Krog, O. M. 1997. ''Viltet i [[Eidsberg]]. Kartlegging av viktige viltområder. Forvaltningsplan for viltressursene''. Eidsberg kommune og Fylkesmannen i Østfold. 101s. + kart.
* Wergeland Krog, O. M. 1997b. ''Viltet i [[Fredrikstad]]. Kartlegging av viktige viltområder, forvaltningsplan for viltressursene''. Fredrikstad kommune. Rapport 2-1997: 1-104 + vedlegg 14s. + 1 kart.
* Wergeland Krog, O. M. (i manus). ''Viltet i [[Aremark]]. Kartlegging av viktige viltområder. Forvaltningsplan for viltressursene''. Aremark kommune og Fylkesmannen i Østfold.

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Pattedyr i Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Insektetere]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Thomas Pennant]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1771]]