Redigerer Vannmølle

[[Fil:Braine le Chateau,Belgium,moulin banal.JPG|thumb|Vannmølle i [[Braine-le-Château]], Belgia  (fra 1100-tallet.]]
[[Fil:Water wheel, Aldersgate.JPG|thumb|right|Rekonstruksjon av romersk maskin som løftet vann og som ble funnet i løpet av utgravninger i Aldersfate Street i London, England.]]
'''Vannmølle''' er en teknisk struktur som benyttet [[vannhjul]] eller en [[turbin]]<ref>Turbin kommer av det latinske ''turbo'', som betyr virvel</ref> for å drive en mekanisk prosess for å kverne [[mel]] eller til [[sagbruk]], eller til å forme metall. Vannmøllen er en [[kvern]] som drives av strømmende [[vann]] i eksempelvis et vannfall i en elv eller [[foss]] ved hjelp av et vannhjul som blir snurret rundt av vannets kraft.

== Historisk bruk ==
Menneskesamfunn har utnyttet [[energi]]en i rennende vann ([[vannkraft]]) i mer enn 2000 år. Vannmøllene ble benyttet for å male [[korn]] og pumpe vann til tørre områder. Den historisk sett første vannmøllen var i virkeligheten kun et øsehjul. Vannets kraft sørget for å dreie den delen av hjulet som stod ned i vannet rundt og samtidig fylle opp rørene som satt på hjulet. Slike øsehjul fantes helt tilbake i oldtiden. Egentlige vannmøller, hvor et strømhjul med kam- eller tannhjul som mellomledd drev en kvern, kom først omkring år [[100 f. Kr.]]

Vannmøllen kom i bruk i [[Norge]] antagelig samtidig som man begynte å tilvirke [[kvernstein]]er. I henhold til [[arkeologi]]ske spor går de eldste levningene tilbake til tidlig [[vikingtid]], rundt år [[700]] e.Kr. 

Før [[dampmaskin]]en var vannmøllen den vesentligste kilde til energi i den eldste industriproduksjonen. Nærmest alle steder hvor der var tilstrekkelig med vann ble det demmet opp og anlagt en vannmølle. Utover bearbeidelse av korn har vannmølle også blitt benyttet i kobberverker, sagbruk og i tekstil- og papirproduksjon. Prinsippet var da å få kraften inn i lokalet via en hovedaksling, med 
[[drivrem]]soverføring av kraft til andre nyttemaskiner. I prinsippet kunne dermed en enkelt mølle holde et antall småmaskiner i gang samtidig, slik at en både kunne blåse i kullfyren, hamre, dreie og sage samtidig.  

[[Fil:Vannhjul.JPG|thumb|left|Vannhjul til [[oppgangssag]]bruk fra [[Tørvikbygd]] i [[Kvam]] {{Byline|Svein Harkestad}}]]
Den [[Antikkens Hellas|greske]] geografen [[Strabon]] skriver som en av de første om en vannmølle i forbindelse med palasset for kongen av Pontus.<ref>Gimbel, Jean: ''The medieval machine. The industrial revolution of the middle ages'', Barnes & Noble, 2003.</ref> Det var ingen gear i de første vannmøller, men [[Romerriket|romerske]] ingeniører bygde vannmøller med gearing, beskrevet av den romerske arkitekt og ingeniør [[Vitruvius]].

Utnyttelsen av naturens krefter ble i [[middelalderen]] nærmest en samfunnsplikt. Den [[Danmark|danske]] kongen [[Valdemar Atterdag]] ([[1340]]&ndash;[[1375]]) ønsket således ikke «at åerne skulle løbe i stranden uden først at have gjort landegavn».{{tr}}

== Kvernstein ==
[[Fil:Waterwheel 2.png|thumb|Prinsippet bak et vannhjul.]]
[[Kvernstein]]industrien var betydelig i Norge i middelalderen. Slaghauger av mislykkede og ødelagte kvernsteiner og merker etter hoggsår i bergvegger vitner om stor aktivitet, blant annet kvernsteinbruddene i [[Selbu]] og [[Hyllestad]]. Største aktivitet synes det å ha vært fra [[1000-tallet]] og fram til [[1300-tallet]], men døde først ut på [[1800-tallet]]. En bergart som var velegnet for kvernstein var kyanuttførende granatglimmerskifer.

== Andre typer vannmøller ==
[[Stampemølle|Stampemølla]] hadde vannrett aksling med krok på, som drev et stag opp og ned, slik at en fikk en slagbevegelse. Apparatet ble brukt til å stampe [[filt]] og ullstoffer, f.eks. [[vadmel]], med. Samme type oppsett kunne drive mekaniske hammere eller slegger ved bearbeiding av metaller, foruten å drive [[blåsebelg]]er.

Prinsippet bak en vannmølle er ikke den samme som en [[vindmølle]]. En vindmølle produserer kraft ved å bremse vinden i det arealet som er sveipet av vingene.  Vannmølla er ikke avhengig av hverken vind eller vær for å lage kraft. Noen vannmøller omdanner vekten i fallende vann til en kraft som kan overføres til mekanisk arbeid, slik som feks. en kvern eller  via en [[dynamo]] til [[elektrisitet]], dvs [[vannkraft]]. Noen vannmøller drives av en vannstrøm i underkant av vannmøllen (vannhjul). En vannmølle som genererer elektrisitet er vanligvis kalt for et hydroelektrisk verk. 

I moderne tid er [[tidevannmølle]], som skaffer energi fra både [[havstrøm]]mer og [[tidevann]], en ny teknologi som bygger på gamle  og nye prinsipper. Vann har stor tetthet, hele 850 ganger tettere enn luft, og tettheten i strømninger i vann kan få voldsom kraft. Et [[tidevannskraftverk]] ble åpnet i [[Kvalsundet (Kvalsund)|Kvalsundet]] ved [[Hammerfest]] på [[2000-tallet]] (det første var fransk fra [[1966]] i området ved Den engelske kanal, der tidevannsforskjellen er 10 meter og mere.) 

Også bølgeslag og bølgebevegelse kan brukes til å generere kraft. Utnyttelse av slik kraft er på utforskningsstadiet fortsatt. Hovedproblemet er å finne stabile bølgetog og sterke nok materialer – eller bruke kreftene slik at en oppnår å magasinere vann.

== Se også ==
* [[Vindmølle]]
* [[Vannhjul]]
* [[Kvernstein]]
* [[Tidevannmølle]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Industri]]
[[Kategori:Landbrukshistorie]]