Redigerer Vann

{{Infoboks kjemiskstoff
| dbilde1 = H2O_(water_molecule).jpg
| dbilde2 = Water_molecule_dimensions.svg
| dbildestørrelse1 = 200px
| dbildestørrelse2 = 200px
| andre navn = 
| CAS-nummer = 7732-18-5
| kjemiskformel = [[Hydrogen|H]]<sub>2</sub>[[Oksygen|O]]
| utseende = Gjennomsiktig væske
| molvekt = 18,01528
| tetthet = 997,0474
| løselighet = 
| smeltepunkt = 0
| kokepunkt = 99,98
| pKa = 13,995
| pKb = 13,995
| damptrykk = 3.1690 kPa
| dipol = 1,8546 D
| termiskkond = 0,6065 W/(m·K)
| brytningsindeks = 1,3330 (20 °C)
| viskositet = 0.890 cP
| krystallstruktur = Heksagonal
| varmekapasitet = 4,2 [[Joule|kJ]]/([[kilogram|kg]] [[Kelvin|K]])
| deltahf = Δ<sub>f</sub>H<sup>0</sup><sub>gass</sub> –241,83 [[joule|kJ]]/[[mol (enhet)|mol]]<br/>
Δ<sub>f</sub>H<sup>0</sup><sub>flytende</sub> –285,83 kJ/mol<br/>
Δ<sub>f</sub>H<sup>0</sup><sub>fast</sub> -291,83 kJ/mol
| entropi = S<sup>0</sup><sub>gass</sub> 188,84 J/mol·K<br/>
S<sup>0</sup><sub>flytende</sub> 69,95 J/mol·K<br/>
S<sup>0</sup><sub>fast</sub> 41 J/mol·K
| hudfare = Langvarig nedsenkelse i vann kan føre til avskalling.
| øynefare = Ufarlig.
| innåndingsfare = Ugiftig. Kvelning i vann kalles [[drukning]].
| svelgingfare = [[Liv]]snødvendig. Overdrevet inntak kan føre til [[vannforgiftning]].
| andrektioner = [[Hydrogen sulfid]], [[Hydrogen selenid]], [[Hydrogen tellurid]], [[Hydrogen polonid]], [[Hydrogen peroksid]]
}}

:''For «et vann», se [[innsjø]].''

[[Fil:Wasser Neves.jpg|thumb|En foss]]

'''Vann''', eller '''vatn'''<ref>https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=vatn&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=bokmaal</ref> (fra [[norrønt]] ''vatn''), er en [[kjemisk forbindelse]] og et [[polart molekyl]]. Det er flytende under [[standard temperatur og trykk|STP]]-forhold. Dens [[kjemiske formel]] er [[hydrogen|H]]<sub>2</sub>[[oksygen|O]], som betyr at et [[molekyl]] vann består av to hydrogenatomer og ett [[oksygen]]atom.

Vann finnes nesten overalt på [[Jorden]] og er livsnødvendig for alt kjent [[liv]]. Omtrent 70 % av Jordens overflate er dekket av åpent vann (hav, innsjøer og elver).

En '''vannmasse''' eller '''vassmasse''' er et uttrykk for et [[osean]], [[hav]], [[innsjø]], [[elv]], [[bekk]], [[Kanal (vannvei)|kanal]], [[dam (innsjø)|dam]] eller lignende.

== Etymologi ==
Ordet «vann» kommer via [[norrønt]] ''vatn'', videre fra [[indoeuropeisk]], som igjen er utviklet fra [[urindoeuropeisk]] fra roten *''wes''. Det [[Skandinaviske språk|skandinaviske]] ordet «''vinter''», de [[engelsk]]e ordene «''water''» og «''wash''», med flere, det [[tysk]]e ordet «''Wasser''» og de [[russisk]]e ordene «вода, ''voda''» og «водка, ''[[vodka]]''» har samme opphav. Avledet fra urindoeuropeisk *''ud-ro'' kommer også [[gresk]]e ''hydro'' («vann») og ''hydra'', mens det [[latin]]ske ''aqua'' kommer fra urindoeuropeisk *''agwjo''.

== Vannets egenskaper ==
=== Aggregattilstander og temperatur ===
<!--[[Fil:Iceberg with hole near sanderson hope 2007-07-28 2.jpg|thumb|left|Her finnes vannet i alle tre aggregattilstandene: (1) Som fast stoff, i form av is; (2) i flytende form, i form av havvann og skyer; (3) i gassform, selv om det ikke er synlig.]]-->
Vann i fast form er kjent som [[is]] og i gassform som [[Vanndamp|damp]]. Temperaturskalaen [[celsius]] er definert ut fra vannets smelte- og fordampningspunkt, der vannet fryser ved 0&nbsp;°C og koker ved 100&nbsp;°C, og én grad stigning tilsvarer 1/100 av forskjellen mellom disse punktene. Temperaturskalen [[Kelvin]] har samme stigningstall. Mellom smeltepunktet og kokepunktet, inkludert i [[standard temperatur og trykk|STP]]-forhold, er vannet i flytende tilstand (ved normalt trykk).

Temperaturenhetene (tidligere celsius og nå kelvin) er definert ut i fra [[trippelpunkt]]et til vann, 273,16 K (0,01&nbsp;C) og 611,2 [[Pascal (enhet)|Pa]]. Under dette trykket og denne temperaturen kan fast, flytende og gassformen av vann eksistere samtidig i likevekt. Vann viser ganske merkelig atferd, som å kunne eksistere som glassaktig is, en ikke-krystallisk fast form av vann.

Under temperaturer større enn 647 [[Kelvin|K]] og trykk større enn 22,064 [[Pascal (enhet)|Mpa]], vil en samling av vannmolekyler anta en ''superkritisk'' tilstand, der væskelignende grupper flyter inni en gasslignende fase.

[[Fil:3D model hydrogen bonds in water.svg|thumb|left|Modell av vannmolekyler med hydrogenbindinger mellom seg (1).]]

=== Dipolaritet ===
En viktig egenskap ved vann er dets [[polart molekyl|polare]] egenskap. Vannmolekylet H<sub>2</sub>O er vinklet, med [[oksygen]] i spissen og [[hydrogen]]atomer ytterst. Siden oksygen har høyere [[elektronegativitet]] enn hydrogen, har oksygenatomets side delvis negativ ladning i forhold til hydrogensiden. Et molekyl med en slik ladningsforskjell kalles en [[dipol]]. Spenningsforskjellene gjør at vannmolekylene tiltrekkes av hverandre (den negative siden trekkes til et annets molekyl positive side) og til andre polare molekyler. Dette kalles [[hydrogenbinding]]. Denne kraften er relativt svak, men det høye antallet [[hydrogenbindinger]] fører til at vann har en rekke spesielle fysiske egenskaper.

=== Kokepunkt og varmekapasitet ===
Vann har, på grunn av hydrogenbindingene, et veldig høyt [[kokepunkt]], siden det trengs mye [[energi]] for å bryte disse bindingene mellom molekylene. [[Grunnstoff]]et [[svovel]] som ligger under [[oksygen]] i [[periodesystemet]], og dets tilsvarende kjemiske forbindelse [[hydrogensulfid]] (H<sub>2</sub>S), har ikke disse hydrogenbindingene og er en [[gass]] ved romtemperatur selv om det har dobbelt så høy [[molekylvekt]] som vann. Hydrogenbindinger gir også vann høy [[varmekapasitet]], det vil si at det trengs mye energi for å varme opp vann.

==== Tetthet ====
Hydrogenbindinger gir samtidig vann spesielle egenskaper når det fryser. Som de fleste andre materialer blir vannets tetthet større ved lavere temperatur. Men når vann blir kjølt ned til nær [[frysepunkt]]et fører hydrogenbindingene til &ndash; mens vannmolekylene flytter på seg for å minimalisere sin energi – at det dannes en struktur som faktisk har lavere tetthet. Dermed vil vann utvide seg når det fryser og is vil flyte i vann, mens de fleste andre materialer krymper og synker når de går over til fast form.

Flytende vann har sin høyeste tetthet ved 3,98&nbsp;°C. Dette har en interessant konsekvens for livet i vannet om vinteren. Vann som blir avkjølt ved overflaten blir tyngre og synker, og danner [[konveksjon]]sstrømmer som avkjøler hele vannet. Når overflaten kjøles under 4&nbsp;°C blir den imidlertid lettere, konveksjonsstrømmene opphører, og overflaten fryser til is som danner en isolerende hinne som kan hindre videre nedkjøling og bunnfrysing. Dermed kan fisk og andre organismer leve videre i vannet som holder ca. 4&nbsp;°C på bunnen. (Grunt vann vil likevel bunnfryse ved sterk kulde.)

=== Løsemiddel ===
[[Fil:SaltInWaterSolutionLiquid.jpg|thumb|upright|Salt ([[koksalt|NaCl]]) løser seg i vann.]]
Vann er også et godt [[løsemiddel]] på grunn av sin polaritet. Egenskapene som løsemiddel er livsviktige i [[biologi]], fordi mange biokjemiske reaksjoner forekommer kun i vannholdige [[Løsning (kjemi)|løsninger]], for eksempel reaksjoner i [[celleslim]]et og [[blod]]et. I tillegg brukes vann til å transportere [[biologiske molekyler]].

Når en ionisk eller polar forbindelse kommer i kontakt med vann blir den omringet av vannmolekyler. Siden vannmolekylene er relativt små kan de omringe helt et molekyl av det oppløste. De delvis negative dipolene til vann blir tiltrukket av de positivt ladde delene av det oppløste, og motsatt for de positive dipolene.

Et eksempel på en ionisk løsning er [[natriumklorid|bordsalt]]; natriumklorid, NaCl, vil dele seg opp i Na<sup>+</sup>–[[kation]]er og Cl<sup>–</sup>–[[anion]]er. Hvert ion vil bli omringet av vannmolekyler. Ionene blir da lett fraktet ut av sitt krystallgitter og inn i løsningen. Et eksempel på en ikke-ionisk løsning er [[sukker]]. Dipolene til vann vil hydrogenbinde seg til de dipolare områdene på sukkermolekylet og frakter det ut i løsningen.

Generelt løser ioniske og polare substanser som [[syre]]r, [[alkoholer]] og [[salt]]er seg lett med vann, mens ikke-polare substanser som fett gjør ikke det. Ikke-polare molekyler holder seg sammen i vann fordi det er energisk mer gunstig for vannmolekylene å hydrogenbinde seg med hverandre enn å anta [[van der Waals kraft|van der Waals forbindelser]] med ikke-polare molekyler.

=== Medisinsk ===
Selv om vann er essensielt for menneskekroppen, kan sterkt overdrevet vanninntak kan føre til en potensielt livstruende tilstand kjent som [[vannforgiftning]]. Årsaken er at vannet fører til en lavere konsentrasjon av blant annet elektrolytter i blodet.

=== Kohesjon og overflatespenning ===
[[Fil:Capillarity.svg|thumb|upright|Kapillærkrefter, [[kohesjon]] og adhesjon, fører til at vann beveger seg oppover, mot tyngdekraften. Her sammenlignet med kvikksølv.]]
De sterke hydrogenbindingene gir høy [[kohesjon]], og dermed [[overflatespenning]]. Dette ses tydelig hvis man har vann på en overflate som ikke er løselig i vann. Vannet holder seg samlet i dråper. Denne evnen er viktig når plantene frakter vann gjennom stengelen; de sterke intramolekylære kreftene holder vannet sammen og motvirker [[hårrørskraft|hårrørskreftene]]. Andre [[væske]]r vil ha langt større tendens til å danne luftlommer, [[vakuum]] og dermed stoppe væsketilførselen.

=== Konduktivitet ===
Rent vann er en [[isolator]], men likevel er det vanlig å se på vann som et elektrisk ledende, eller konduktivt, stoff. Hvis et [[salt]] løses i vann, vil denne ''saltløsningen'' (elektrolytten) kunne lede elektrisk strøm. Denne ledeevnen skyldes [[redoksreaksjon]]en som oppstår i løsningen. Det er altså ikke selve vannet som leder strømmen. Se ''Elektrolyse'' nedenfor.

=== Elektrolyse ===
Vann kan deles opp i sine bestanddeler, hydrogen og oksygen, ved å la en strøm gå gjennom det. Denne prosessen kalles [[elektrolyse]]. Vannmolekyler skiller seg naturlig til H<sup>+</sup>- og OH<sup>-</sup>-ioner som trekkes henholdsvis mot [[anode]]n og [[katode]]n. Ved katoden vil to H<sup>+</sup>-ioner ta opp elektroner og danne H<sub>2</sub>-gass. Ved anoden går fire OH<sup>–</sup>-ioner sammen og danner O<sub>2</sub>-gass og avgir fire elektroner. Gassene som blir dannet bobler opp til overflaten og kan bli samlet opp.

=== Reaktivitet og pH ===
Vann kan oppføre seg som både [[syre]] og [[base]]; det kan både avgi og motta [[proton]]er (H<sup>+</sup>), en reaksjon som kalles [[protolyse]]. Vann protolyserer med seg selv etter følgende likevektsreaksjon:

H<sub>2</sub>O + H<sub>2</sub>O ↔ H<sub>3</sub>O<sup>+</sup> + OH<sup>-</sup>

Vann reagerer med [[syre]]r og [[base]]r og lager sure og basiske løsninger, etter hvor sterke syrene/basene er. Hvor sur eller basisk en løsning er, måles med [[pH]] (eller [[pOH]]). pH er et mål på konsentrasjonen av [[oksonium]]ioner (H<sub>3</sub>O<sup>+</sup>) i en løsning, mens pOH er et mål på konsentrasjonen av [[hydroksid]]ioner (OH<sup>–</sup>). Jo lavere pH, jo høyere er konsentrasjonen av H<sub>3</sub>O<sup>+</sup>. I vann ved romtemperatur er [[Produkt (kjemi)|produktet]] av konsentrasjonene av H<sub>3</sub>O<sup>+</sup> og OH<sup>–</sup> alltid 10<sup>−14</sup> (mol/l)<sup>2</sup>; summen av pH og pOH er 14. Ved pH 7 er konsentrasjonen av H<sub>3</sub>O<sup>+</sup> og OH<sup>–</sup> lik, og løsningen er nøytral. Hvis denne [[likevekt]]en forstyrres, blir løsningen sur (lavere pH; mer H<sub>3</sub>O<sup>+</sup>) eller basisk (høyere pH; mer OH<sup>–</sup>).

Det systematiske syrenavnet for vann er hydroksisyre, mens det systematiske basenavnet er hydrogenhydroksid. Det bør imidlertid nevnes at vann alene er verken syre eller base, men kan altså opptre som en svak syre eller en svak base i nærvær av hhv. en sterk base eller en sterk syre.

I teorien har rent vann pH 7, men i praksis er rent vann svært vanskelig å fremstille. Vann som er i kontakt med [[luft]] over en viss tid opptar raskt [[karbondioksid]] og danner en løsning av karbonsyre ([[kullsyre]]) med en likevekt-pH på ca. 5,7.<ref>Kendall J. (1916)<!--korrekt årstall???-->: ''Journal of the American Chemical Society'', '''38'''(11), 2460-2466.</ref>

=== Farge ===
Rent vann er farget i en veldig lys blåfarge<ref>{{Kilde www |url=http://www1.lsbu.ac.uk/water/vibrat.html#blue |tittel=The visible and UV spectra of liquid water |besøksdato=2010-01-06 |arkiv-dato=2017-07-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170727144128/http://www1.lsbu.ac.uk/water/vibrat.html#blue |url-status=død }}</ref>, men oppfattes som oftest som fargeløst, og viser som regel fargen på stoffene bak eller rundt, eller reflekterer lyset som treffer vannoverflaten. Havet er faktisk blått i seg selv og ikke bare fordi det reflekterer himmelen. Under visse lysforhold kan regn eller lignende vannfall vise en [[regnbue]].

=== Lukt og smak ===
Rent vann har ingen lukt eller smak, men siden vann er et meget godt løsemiddel vil det ofte være [[salt]]er og andre forurensinger til stede. Når man refererer til «smaken» på vann fra ulike kilder, er det tilstedeværelsen av disse forurensningene man egentlig sikter til.

=== Dihydrogenmonoksid ===
[[Fil:vannmolekyl.png|thumb|115px|Modell av et vannmolekyl. <br /> Kjemisk&nbsp;formel:&nbsp;H<sub>2</sub>O, ''dihydrogenmonoksid''.]]
[[Kjemi]]kere omtaler tidvis vann spøkefullt som '''[[dihydrogenmonoksid]]''' eller '''DHMO''', molekylets systematisk kovalente navn, særlig i [[parodi]]er på kjemisk forskning som krever forbud mot dette «farlige kjemikaliet».<ref>[http://www.dhmo.org «Dihydrogen Monoxide»], ''DHMO''</ref> I byen Aliso Viejo i [[California]] ble [[isopor]]kopper nesten bannlyst da det ble kjent at DHMO var brukt i produksjonen.<ref>[http://www.msnbc.msn.com/id/4534017/ «Local officials nearly fall for H2O hoax»], ''MSNBC''</ref>

== Vann på jorden ==
[[Fil:Vannkretsløpet.jpg|thumb|left|Vannets kretsløp; hvordan vannet beveger seg rundt på jorden.]]
[[Fil:Circular Diffraction Ripples at Point Reyes Lighthouse.jpg|thumb|right|Det meste av vannet på jorden befinner seg i de store havbassengene. Her fra kysten utenfor California.]]
:''Se også: [[hydrologi]], [[vannets kretsløp]]

Vann eksisterer i mange former omtrent overalt på jorden, til og med dypt under de store ørkenene. Mesteparten av vannet befinner seg i [[verdenshav]]ene og som [[Innlandsis|polaris]], men en del finnes også som skyer og vanndamp, regnvann, elver, vassdrag og is. Vannet forandrer stadig aggregattilstand, drevet av sollyset, og sirkulerer dermed rundt, og har på den måten en kontinuerelig bevegelse, [[vannets kretsløp]]. Gjennom [[fordampning]], [[nedbør]] og [[avrenning]], avgjør vannet temperaturen og klimaet over hele jorden.

Den totale vannmengden på jordkloden anslås til å være ca. {{Nowrap|1 384 120 000 km³}}. Mesteparten av dette finnes i havet, ca. 97,2 %. Resten, ca. 2,8 % er ferskvann. 2,15 % av dette finnes i frossen tilstand som breer og innlandsis, 0,63 % befinner seg under bakkenivå som grunnvann. Bare 0,02 % befinner seg i vassdrag, elver og innsjøer, og ikke mer enn 0,001 % som vanndamp i atmosfæren.

Vannet har høyest [[tetthet|densitet]] ved 4&nbsp;°C, hvilket gjør at det kalde vannet, og det av vannet som har frosset til is, legger seg som et isolerende lag over det varmere vannet. Dette gjør at større vannansamlinger veldig sjeldent bunnfryser, hvilket gir godt grunnlag for liv i innsjøer, elver og i havet.

=== Vann som ressurs ===
{{Se også|Vannressurser}}
<!--[[Fil:Drinking water.jpg|thumb|upright|Drikkevann]]-->
Vann som har fordampet og kondensert, faller – dersom ansamlingen er tung nok – ned til jorden som nedbør. Dette er avgjørende for [[jordbruk]] og for mennesker generelt. Mennesker har derfor en mengde ord for å beskrive de ulike formene nedbør, for eksempel [[regn]], [[hagl]], [[snø]], [[tåke]] og [[dugg]].

På samme måte har hvordan vannet renner stor betydning for menneskenes tilholdssteder. [[Elv]]er og oppsamling av vann er viktige forutsetninger for vårt jordbruk, og [[hav]]ene gir muligheter for [[fiske]], samt for [[reise]], [[handel]] og [[transport]]. Gjennom [[erosjon]] former vannet [[kontinent]]ene og [[landskap]]et. De fleste mennesker lever i [[dal]]er og ved [[elvedelta]]er.

Vannet trenger inn i jorden og blir [[jordvann]]. Dette [[grunnvann]]et tar seg opp til jordens overflate igjen, gjennom naturlige vannkilder og menneskenes brønner, eller som [[varme kilder]] og [[geysir]]er.

Økt etterspørsel etter vann påvirker også investeringsnivået. FN venter at det globalt vil investeres for nærmere 800 milliarder dollar i året frem mot 2020.<ref>World Water Assessment Programme 2013 {{kilde www |url=http://www.unwater.org/statistics_pollu.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-10-11 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130906041904/http://www.unwater.org/statistics_pollu.html |arkivdato=2013-09-06 }}</ref>

{| style="float:right; clear:right;"
|-
| [[Fil:Bay of Fundy High Tide.jpg|right|120px|thumb|Høyvann, eller [[flo]]]]
| [[Fil:Bay of Fundy Low Tide.jpg|right|120px|thumb|Lavvann, eller [[fjære]]]]
|}

=== Tidevann ===
{{Utdypende|tidevann}}
Tidevann er en periodisk variasjon i vannstanden i havet, hvor havet stiger og synker, fordi månen og solen med sin tyngdekraft trekker vannet i havet mot seg. Forandringer kommer av at månen og solen forandrer posisjon i forhold til jorden, kombinert med jordens rotasjon og lokalt [[batymetri]]. Dette forårsaker forandringer mht. hvor høyt vannet står, spesielt ved kysten, og skaper også varierende strømmer, kjent som tidevannsstrøm. Økologisk er landstripen som vises ved lavvann er en viktig sone.

<!--
== Dumping av vann ==

'''Dumping av vann''', er misbruk av vann, ufullstendig bruk. Et eksempel er å la elvevann løpe fritt ut i havet og ikke «tillate» bruk underveis. Også i hjemmene blir vann «dumpet», f.eks. i [[toalett]]er ved overflødig spyling.
-->

== Vann i universet ==
Mye av universets vann er et biprodukt av [[stjernedannelse]]. En stjernes fødsel involverer sterke ytre vinder som inneholder gass og støv. Når denne utstrømningen av materialer til slutt påvirker det omkringliggende gassen vil sjokkbølgene som oppstår komprimere og varme opp gassene. I denne oppvarmede, tette gassen produseres vann<ref>Melnick, Gary, Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics og Neufeld, David, Johns Hopkins University sitert i:
{{Cite news| title=Discover of Water Vapor Near Orion Nebula Suggests Possible Origin of H20 in Solar System (sic)| publisher=The Harvard University Gazette| date=23. april 1998| url=http://www.news.harvard.edu/gazette/1998/04.23/DiscoverofWater.html| language=engelsk| accessdate=2012-05-26| archiveurl=https://web.archive.org/web/20000116054013/http://www.news.harvard.edu/gazette/1998/04.23/DiscoverofWater.html| url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://www.news.harvard.edu/gazette/1998/04.23/DiscoverofWater.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-05-26 |arkiv-dato=2000-01-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20000116054013/http://www.news.harvard.edu/gazette/1998/04.23/DiscoverofWater.html |url-status=unfit }}
{{Cite news| title=Space Cloud Holds Enough Water to Fill Earth's Oceans 1 Million Times| publisher=Headlines@Hopkins, JHU| date=9. april 1998| url=http://www.jhu.edu/news_info/news/home98/apr98/clouds.html| language=engelsk}}
{{Cite news| title=Water, Water Everywhere: Radio telescope finds water is common in universe| publisher=The Harvard University Gazette| date=25. februar 1999| url=http://news.harvard.edu/gazette/1999/02.25/telescope.html}}(linked 4/2007)</ref>

Den 22. juli 2011 ble det publisert en rapport om oppdagelsen av en gigantisk sky av vanndamp, som inneholder «140 billioner ganger mer vann enn alle verdens hav til sammen» rundt en [[kvasar]] 12 milliarder [[lysår]] fra Jorden. Ifølge forskerne viser funnet at «vann har vært utbredt i universet nesten siden universets begynnelse».<ref name="Clavin">{{Cite web |last1=Clavin |first1=Whitney |last2=Buis |first2=Alan |title=Astronomers Find Largest, Most Distant Reservoir of Water |url=http://www.nasa.gov/topics/universe/features/universe20110722.html |date=22. juli 2011 |publisher=[[NASA]] |language=engelsk |accessdate=2011-07-25 |archive-date=2011-07-24 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110724063244/http://www.nasa.gov/topics/universe/features/universe20110722.html |url-status=yes }}</ref><ref name="water vapor cloud">{{Cite web|author=Staff |title=Astronomers Find Largest, Oldest Mass of Water in Universe |url=http://www.space.com/12400-universe-biggest-oldest-cloud-water.html |date=22. juli 2011 |publisher=[[Space.com]] |language=engelsk|accessdate=2011-07-23}}</ref>

Vann er påvist i [[Interstellar sky|interstellare skyer]] i vår egen [[galakse]], [[Melkeveien]]. Sannsynligvis finnes vann i overflod i andre galakser siden vannets komponenter, hydrogen og oksygen, er blant de vanligste elementene i universet. Over tid vil de interstellare skyene kondensere til [[solsky]]er og [[solsystem]]er som vårt eget.

Vanndamp er til stede i
* [[Merkur]]s atmosfære: 3,4 %, og vann i store mengder i [[Merkur#Overflateforhold og «atmosfære» (eksosfære)|Merkurs eksosfære]]<ref name="planetary society">{{Cite web |url=http://www.planetary.org/news/2008/0703_MESSENGER_Scientists_Astonished_to.html |title=MESSENGER Scientists 'Astonished' to Find Water in Mercury's Thin Atmosphere |accessdate=2008-07-05 |publisher=Planetary Society |date=2008-07-03 |language=engelsk |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080707035106/http://www.planetary.org/news/2008/0703_MESSENGER_Scientists_Astonished_to.html |archivedate=2008-07-07 |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.planetary.org/news/2008/0703_MESSENGER_Scientists_Astonished_to.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-05-26 |arkiv-dato=2008-07-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080707035106/http://www.planetary.org/news/2008/0703_MESSENGER_Scientists_Astonished_to.html |url-status=yes }}</ref>
* [[Venus]]' atmosfære: 0,002 %
* [[Jordatmosfæren]]: ~ 0,40 % over hele atmosfæren, Typisk 1-4 % på overflaten
* [[Mars (planet)|Mars]]' atmosfære: 0,03 %
* [[Jupiter]]s atmosfære: 0,0004 %
* [[Saturn]]s atmosfære – kun i [[volatiler]]
* [[Enceladus (måne)|Enceladus]] (en av Saturns måner): 91 %
* [[Eksoplanet]]er som [[HD 189733 b]]<ref>[http://www.time.com/time/health/article/0,8599,1642811,00.html Water Found on Distant Planet] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/health/article/0,8599,1642811,00.html |date=20070716081124 }} 12. juli 2007, av Laura Blue, ''[[Time (magasin)|Time]]'' {{Språkikon|engelsk}}</ref> og [[HD 209458 b]]<ref name="Space.com water">[http://www.space.com/scienceastronomy/070410_water_exoplanet.html Water Found in Extrasolar Planet's Atmosphere] – Space.com {{Språkikon|engelsk}}</ref>

Flytende vann er til stede på
* Jorden: 71 % av overflaten
* [[Europa (måne)|Europa]]: 100&nbsp;km dypt undergrunnshav

Mye tyder på at flytende vann er til stede like under overflaten av Saturns måne [[Enceladus (måne)|Enceladus]].

Is er til stede på
* Jorden – Hovedsakelig [[innlandsis]]en på polene
* Polene på [[Mars (planet)|Mars]]
* [[Månen]]
* [[Titan (måne)|Titan]]
* [[Europa (måne)|Europa]]
* [[Saturns ringer]]<ref name="Sparrow">{{Cite book|last = Sparrow|first = Giles|title = The Solar System|publisher =Thunder Bay Press|year =2006|isbn 1592235794}}</ref>
* [[Enceladus (måne)|Enceladus]]
* [[Pluto]] og [[Charon (måne)|Charon]]<ref name="Sparrow" />
* [[Kometer]] og kometpopulasjoner ([[Kuiperbeltet]] og [[Oorts sky]]).

Vann i form av is kan være til stede på [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]] og [[Tethys (måne)|Tethys]]. Vann og andre [[volatiler]] utgjør sannsynligvis mye av de indre strukturene i [[Uranus]] og [[Neptun (planet)|Neptun]] og vannet i de dypere lagene kan være i form av [[ionisk vann]] som molekylene bryter ned til en suppe av hydrogen- og oksygenioner, og dypere nede [[superionisk vann]] der oksygen krystalliseres mens hydrogenionene flyter fritt rundt inne i oksygenkrystallene.<ref name="newscientist.com">[http://www.newscientist.com/article/mg20727764.500-weird-water-lurking-inside-giant-planets.html Weird water lurking inside giant planets], New Scientist, 1. september 2010, Magazine issue 2776 {{Språkikon|engelsk}}</ref>

== Religion og mytologi ==
[[Fil:Kedar Ghat Benares, August 2005.jpg|thumb|upright|Mennesker som foretar hinduistiske seremonier ved en av ''ghats''-ene ved [[Ganges]], i [[Varanasi]].]]
Vann blir ansett som rensende i de fleste religioner. Rituell vask inngår i flere større religioner, blant annet innen [[kristendom]], [[hinduisme]], [[rastafarianerne|rastafaribevegelsen]], [[islam]], [[shintoismen|shintoisme]], [[taoisme]] og [[jødedom]]. Nedsenking av en person i vann er et sentralt sakrament i kristendommen (hvor det er kalt [[dåp]]); det er også en del av praksisen i andre religioner, som jødedom (''[[mikvah]]'') og [[sikhisme]] (''[[Amrit Sanskar]]''). I tillegg blir døde badet i rent vann i mange religioner, inkludert jødedom og islam. Innen islam kan de fem daglige bønnene som regel gjennomføres etter å ha vasket visse deler av kroppen med rent vann (''[[wudu]]''). I shintoisme blir vann brukt i nesten alle ritualer for å vaske en person eller et område, for eksempel i ''[[misogi]]''-ritualet.

Noen trossamfunn bruker vann spesielt forberedt for religiøs bruk ([[hellig vann]] innen kristendommen, ''[[amrita]]'' i sikisme og hinduisme). Mange religioner anser også visse vannkilder eller vannansamlinger som hellige eller i det minste gunstige, for eksempel [[Lourdes]] i [[Den romersk-katolske kirke]], [[Jordan (elv)|Jordan]] (i det minste symbolsk) i noen kristne samfunn, [[Zamzam]] i islam og elva [[Ganges]] (blant mange andre) i hinduismen.

Vann er ofte ansett å ha spirituell makt. Innen [[keltisk mytologi]] er [[Sulis (gudinne)|Sulis]] den lokale gudinnen for varme kilder, og i hinduismen er [[Ganges]] også personifisert som gudinne, mens [[Saraswati]] har blitt referert til som gudinne i [[Veda-samlingene|Vedaene]]. Vann er også en av hinduismens elementer, sammen [[ild]], [[jord]], [[Rom (fysikk)|rom]] og [[luft]]. Guder kan også være beskyttere for visse kilder, elver eller sjøer: For eksempel var den greske og romerske guden [[Peneus]] en elvegud, en av tre tusen ''okeanider''. I islam gir ikke vann bare liv, men livet selv har kommet fra vannet.

Den greske filosofen [[Empedokles]] anså vann som en av de fire [[elementene|klassiske elementene]], sammen [[ild]], [[jord]] og [[luft]]. Det ble også ansett som ''[[ylem]]'', en basisk substans av universet. Vann ble ansett som kaldt og vått. I teorien om de [[fire kroppsvæsker]] forbindes vannet med slim. Vann var også en av de fem elementene innen tradisjonell kinesisk filosofi, sammen med jord, ild, tre og metall.

== Vannrettigheter og utvikling ==
<!-- (amerikansk lovgivning lite relevant for norske forhold)
In the [[U.S. water law|United States]] [[water law]] is divided between two [[legal doctrine]]s: [[riparian water right]]s, used in the eastern and southern states where there is an abundance of water and the [[appropriation doctrine]] (or [[Colorado doctrine]]) used in the arid western states.
-->

[[UNESCO]]s internasjonale vannforskningsprogram og deres ''World Water Development Report'' (2003) anslår at verden i løpet av de neste 20 årene står foran en mangel på [[drikkevann]] uten sidestykke i historien. Mengden av alment tilgjengelig, brukbart vann antas å minske med 30 prosent i denne perioden. Årsakene er [[forurensning]], [[global oppvarming]] og politiske stridigheter.

40 prosent av verdens befolkning har for lite vann til et minimum av [[hygiene|hygieniske]] formål. Mer enn 2,2 millioner mennesker døde av sykdommer knyttet til inntak av forurenset vann i år [[2000]].

Rapporten oppgir store globale forskjeller i volumet av tilgjengelig vann pr. person, fra 10&nbsp;000 liter årlig i [[Kuwait]] til mer enn 810&nbsp;000&nbsp;000 liter årlig i [[Fransk Guyana]]. Imidlertid kan rike land som Kuwait lettere enn fattige land håndtere et relativt vannunderskudd.

[[Verdens vanndag]] er en internasjonal FN-merkedag den 22. mars hvert år for å sette fokus på mangel på rent drikkevann.

=== Vannforbruk ===
Vannforbruket pr. individ er høyt, men varierer med levestandard. FN har beregnet at et menneske trenger 20–50 liter vann om dagen for å dekke grunnleggende behov for drikke, personlig hygiene og renhold.<ref>FN 2013 {{kilde www |url=http://www.unwater.org/statistics_san.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-05-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130517184922/http://www.unwater.org/statistics_san.html |arkivdato=2013-05-17 }}</ref> En gjennomsnittlig nordmann forbruker likevel 200 liter vann om dagen.<ref>Norsk Legeforeningen 2003 http://tidsskriftet.no/article/935089/</ref> Rundt 10 liter går til drikke og matlaging, mens det øvrige går til andre formål, som renhold, hygiene, klesvask, toalettspyling m.m. Vann- forsyningen dekker også behovene til andre enn husholdningene, som næringsliv, brannvesen, skoler, barnehager og helseinstitusjoner.
== Se også ==
{{kolonner}}
* [[Avsalting]]
* [[Amfotær]]
* [[Dehydrering]]
* [[Dihydrogenmonoksid]]
* [[Drikkevann]]
* [[Elektrolyse]]
* [[Ferskvann]]
* [[Flom]]
* [[Flatt vann]]
* [[Hydrografi]]
* [[Hydrologi]]
* [[Is]]
* [[Kunstig vanning]]
* [[Meteorologi]]
* [[Mineralvann]]
* [[Mpemba-effekt]] – <small>kan varmt vann fryse raskere enn kaldt?</small>
* [[Nedbør]]
* [[Regn]]
* [[Saltvann]]
* [[Spillvann]]
* [[Tungtvann]]
* [[Tørke]]
* [[Vannanlegg]]
* [[Vannbehandlingsanlegg]]
* [[Vanndirektivet]]
* [[Vievann]]
*[[Stanley Meyers vannbrenselcelle]]
<!--
 Følgende kan gjerne passe under hydrologi:
* [[Evapotranspirasjon]] ([[Fordampning]])
* [[Trasvasement]]
-->

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Tvedt, Terje (2011): "Vann. Reiser i vannets fortid og fremtid", Kagge forlag, ISBN 978-82-489-1033-6.
* Kroglund, Nina Drolsum (2008): ''Vann – kilde til konflikt eller samarbeid? : Jordanvassdragets historie''. Kolofon Oslo. ISBN 978-82-300-0450-0
* Jones, O. A.; Lester, J. N.; & Voulvoulis, N. (2005): «Pharmaceuticals: a threat to drinking water?» ''TRENDS in Biotechnology'' 23(4): 163
* Franks, F. (red) (1972–1982): ''Water, A comprehensive treatise'', Plenum Press, New York
* Gleick, P.H. et al.: ''The World's Water: The Biennial Report on Freshwater Resources''. Island Press, Washington, D.C. (utgitt hvert andre år fra og med 1998.)
* Marks, William E. (November 2001): ''The Holy Order of Water: Healing Earth's Waters and Ourselves''. Bell Pond Books, Great Barrington, MA. ISBN 0-88010-483-X.
* Debenedetti, P. G., & Stanley, H. E. (2003): [http://polymer.bu.edu/hes/articles/ds03.pdf «Supercooled and Glassy Water»] (PDF) i: ''Physics Today'' '''56''' (6), s. 40&ndash;46.
* Tvedt, Terje (1997): ''En reise i vannets historie. Fra regnkyst til Muscat''. J.W. Cappelen Forlag as. ISBN 82-02-16404-4.

=== Vann som naturressurs ===
* Gleick, Peter H. (2006): ''The World's Water: The Biennial Report on Freshwater Resources''. Washington: Island Press. ISBN 978-1-59726-105-0.
* Maude Barlow, Tony Clarke (2003): ''Blue Gold: The Fight to Stop the Corporate Theft of the World's Water''. The New Press. ISBN 978-1565848139
* Miriam R. Lowi (1995): ''Water and Power: The Politics of a Scarce Resource in the Jordan River Basin''. Cambridge Middle East Library
* Postel, Sandra (1997: ''Last Oasis: Facing Water Scarcity''. New York: Norton Press. 2. utg.
* Tollan, Arne (1977): ''Vann – en naturressurs''. Universitetsforlaget. 107 s. ISBN 82-00-02408-3
* Økland, Jan og Karen Anna (1995): ''Vann og vassdrag 1. Ressurser og problemer''. Vett og Viten. ISBN 82-412-0151-6
* Økland, Jan og Karen Anna (1996): ''Vann og vassdrag 2. Økologi''. Vett og Viten. ISBN 82-412-0160-5
* Økland, Jan og Karen Anna (2006): ''Vann og vassdrag 3. Kjemi, fysikk og miljø''. Vett og Viten, 2. utg. ISBN 82-41-20635-6
* Økland, Jan og Karen Anna (1999): ''Vann og vassdrag 4. Dyr og planter: Innvandring og geografisk fordeling''. Vett og Viten. ISBN 82-412-0165-6
* Ward, Diane Raines (2002): ''Water Wars: Drought, Flood, Folly and the Politics of Thirst'', ISBN 1573222291

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wiktionary}}
* [http://tidsskriftet.no/tema/vann Artikler om vann i Tidsskrift for Den norske legeforening]
* [http://www.worldwaterforum.org/ World Water Forum]
* [http://www.unesco.org/water/wwap/ World Water Assessment Program]
* [http://unesdoc.unesco.org/images/0012/001295/129556e.pdf United Nations' World Water Development Report]
* [http://www.lsbu.ac.uk/water/ Water Structure and Behaviour]
* [https://web.archive.org/web/20040423183256/http://www.sahra.arizona.edu/newswatch/ SAHRA – Global Water Newswatch]
* [http://www.dhmo.org/ A spoof site on the «dangers» of dihydrogen monoxide]
* [https://web.archive.org/web/20070912040546/http://twt.mpei.ac.ru/mas/worksheets/VTP_wsp.mcd ''Property of Water and Water Steam w Thermodynamic Surface'']
* [http://forskning.no/naturressursforvaltning-naturvern-okologi/2008/02/naturens-mirakelvann Naturens mirakelvann] - artikkel fra forskning.no

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vann| ]]
[[Kategori:Drikkevann| ]]
[[Kategori:Matingredienser]]
[[Kategori:Løsningsmidler]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]