Redigerer Vanlig løvetann

{{Taksoboks
| norsknavn=løvetann,<br />vanlig løvetann
| vitenskapsnavn=''Taraxacum'' sect. ''Ruderalia''
| autor =  Kirschner, H.Øllg. & Stepanek
| regnum = [[planter]]
| divisio = [[dekkfrøete planter]]
| classis = [[tofrøbladete planter]]
| ordo = [[kurvplanteordenen]]
| familia = [[kurvplantefamilien]]
| genus = [[løvetannslekta]]
| sectio = ''Ruderalia''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=terrestrisk
| utbredelse=opprinnelig [[Eurasia]], senere spredt til andre kontinenter}}
[[Fil:20220703Loevetann.jpg|miniatyr|Planten er lite kresen på vekstplass.]]
'''Vanlig løvetann''', eller '''ugrasløvetanner''' (''Taraxacum officinale'' agg.), hører nå til '''ugrasløvetann-gruppa''' (''Taraxacum'' sect. ''Ruderalia'') og omfatter mange [[småart|småarter]] blant flere hundre i [[løvetannslekta]].<ref name="Lid, 2005"/> Den gule blomsterkurven er velkjent, og har gitt mange barn gleder etter at den har modnet og blitt til flere titalls [[Fnokk|fnokker]] som flyr gjennom luften når du blåser på dem. Navnet ''løvetann'' kommer fra [[gammelfransk]] og sikter til at bladene minner om tenner. Den finnes nå over hele verden, men er godt representert i [[Norden]]. Selv om planten, på grunn av evnen til å spre seg, kan være et plagsomt ugress, er den også brukt i folkemedisin, til mat, til dyrefôr og i barnelek.

== Etymologi ==
Navnet «løvetann» kommer fra det tyske ''Löwenzahn'', som betyr akkurat det samme.<ref name="Ordbøkene, 34566"/> På engelsk heter løvetann ''dandelion'', en [[anglifisering]] av gammelfransk ''dent-de-lion'', som også betyr «[[løve]]ns tann».

''Leontodon'' er [[gresk]] og betyr «løvetann». Det greske ordet er brukt som vitenskapelig navn på [[lodneføllblomslekta]], som er en [[Slekt (biologi) |slekt]] med lignende blader.<ref name="Artsdatabanken, 100723"/>

Det moderne franske navnet på løvetann er ''pissenlit'' (= piss-i-seng), fordi planten virker vanndrivende. [[Linné]] poengterte [[bivirkning]]ene av å spise løvetannsalat, «hvorfor [[Holland|Hollenderne]] ey gierne giver sine Børn den om Aftenen, paa det de ey maae pisse i sengen.»

Det latinske navnet ''Taraxacum'' skal stamme fra et [[arabisk]] ord for sikori. Det finnes en lang rekke dialektnavn på løvetann. Noen ser ut til å være basert på hvem som spiste den, for eksempel «hesterose», «grisegras» eller «kaningras». Andre basert på utseendet «gullbaust», «gulbruse» eller «hårkall», og andre trekk, for eksempel det at den lukker seg om kvelden, «kvellsøva», det at den har gitt opphav til barnelek, «lekkjeblom», eller det at stengel og blader inneholder hvit plantesaft, «mjølkegras».<ref name="Høeg, 1974"/> På samme måte som i det sistnevnte tilfellet kalles den ''[[Fanden]]s mælkebøtte'' på [[dansk]]. På [[svensk]] har den fått navnet ''maskros'', sammensatt av ''mask'', som betyr «mark» («åme») og ''ros'', en «rose».<ref name="Rosbach, 1997"/>

== Beskrivelse ==
Den vanlige løvetannen tilhører [[kurvblomstfamilien]]. Kurvblomstene kjennetegnes av at de har en kurv som inneholder mange blomster. I dagligtale omtales denne kurven som en blomst, men vanlig løvetann har i virkeligheten mange gule linjeformete blomster i kurven, noen ganger over 100. Blomsterkurven sitter alene øverst på stengelen. Den gule fargen skyldes [[kromoplaster]] som inneholder [[karotenoider]].<ref name="Aarnes, 2000"/> Kurven er dekket av mørke blågrønne kurvdekkblader som er inndelt i 12–18 deler som bøyer seg bakover.<ref name="Grey-Wilson, 1992"/> Kurven åpner seg om morgenen, men ikke i overskyet vær eller i regnvær. Om kvelden lukker den seg igjen.<ref name="Ryvarden m.fl., 1994"/> De lanseformete begerbladene ender i en spiss. Lukkede beger er grønne, mørkegrønne eller brungrønne med en topp som nærmer seg mørk grå, eller lilla.

Når planten modner, blir hver blomst til en [[fnokk]], og blomsterkurven ligner mer på på en dusk av hvite hår. Under fnokken henger frøet som blåser med vinden til et nytt sted hvor løvetannen kan spire. Frøene kan utvikle seg ved [[apomiksis]], det vil si uten befruktning.<ref name="Aarnes, 2000 s. 43" 
/> Fargen på frøene kan variere fra olivengrønn eller -brun, til gulaktig, eller grålig. De er 2–3 mm lange og ovale i formen. Fruktene har 4–12 skarpkantede ribber.

De grønne [[blad]]ene er [[bladstillinger|rosettstilte]] rundt stengelen og flikete til helrandete. De kan være mellom 5 og 25&nbsp;cm lange og grove, aldri flekkete.<ref name="Grey-Wilson, 1992"/> Bladene kan stå oppreist, eller legge seg horisontalt. Roten er vanligvis en sterkt grenet, flerårig [[pælerot]]. Fra roten kan det vokse fra én til over ti stengler på rundt 5–40 cm i høyde. I noen tilfeller kan den bli inntil 70 cm høy. Stengelen er hul og stengelveggene har melkerør som transporterer hvit [[melkesaft]].<ref name="Aarnes, 2000 s. 27"/> Fargen på stenglene kan være grønn med innslag av rødlilla. De står noen ganger oppreist, andre ganger ligger de mer langs bakken, men blomstene holdes alltid like høyt som, eller høyere enn, bladene. Av og til kan stenglene være dekket av korte hår, men de bærer aldri blader, og ender alltid i én blomsterkurv.<ref name="Morley, 1969"/>

== Økologi ==
{{sitat|Naturligvis er løvetann et fortredelig ugress, og når engene er helt gule av den, kan situasjonen være ganske vanskelig. Eller når dens rosetter begynner å bre seg som pest i en velfrisert åker. Men allikevel er det vanskelig å bli ''helt'' sint på løvetannen. Den er for munter der den åpner sine store kurver mot solen, og den bærer for mange minner om barneårenes lek.|[[Knut Fægri]]<ref name="knut"/>|align=right}}
Vanlig løvetann vokser nå stort sett over hele den [[temperert klima|tempererte verden]]. Den har sin opprinnelse i [[Eurasia]],<ref>{{cite book|author1=Vít Bojňanský|author2=Agáta Fargašová|title=Atlas of Seeds and Fruits of Central and East-European Flora: The Carpathian Mountains Region|url=https://books.google.com/books?id=QSMe0qHGVaAC&pg=PA751|accessdate=5. desember 2020|publisher=シュプリンガー・ジャパン株式会社|isbn=978-1-4020-5361-0|pages=751–}}</ref> men siden har den blitt med menneskene til de andre [[verdensdel]]ene og slått seg til ro. Den ble importert til Amerika som en matplante,<ref>{{cite book|last1=Tekiela|first1=Stan|title=Wildflowers of Minnesota: Field Guide|url=https://archive.org/details/wildflowersofmin0000teki|date=1999|publisher=Adventure Publications, Inc.|location=Cambridge, Minnesota|isbn=978-1-885061-63-8|page=[https://archive.org/details/wildflowersofmin0000teki/page/343 343]}}</ref> og har spredt seg til alle statene i [[USA]], de fleste provinsene i [[Canada]], foruten [[Sør-Afrika]], [[New Zealand]], [[Australia]] og [[India]]. Den ukontrollerte spredningen har gjort den til et skadelig ugress noen steder,<ref name="Stewart-Wade">{{cite journal|last=Stewart-Wade|first=S.M. |author2=S. Newmann |author3=L.L.Collins |author4=G.J. Boland|title=The biology of Canadian weeds. 117. ''Taraxacum officinale'' G.H. Weber ex Wiggers|url=https://archive.org/details/sim_canadian-journal-of-plant-science_2002-10_82_4/page/825|journal=Canadian Journal of Plant Science|year=2002|volume=82|issue=4 |pages=825–853|doi=10.4141/P01-010|doi-access=free}}</ref> og et plagsomt ugress andre steder. Løvetann vokser stort sett overalt der den har god tilgang på sol og blomstrer fra [[april]] til [[juli]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Mossberg, Bo | utgivelsesår = 1995 | tittel = Gyldendals store nordiske flora | isbn = 8252529755 | forlag = Gyldendal : I samarbeid med Det norske hageselskap | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022600051 | side = 489}}</ref> Arter i ugrasløvetann-gruppa opptrer med større variasjon i habitat enn de fleste andre artene i andre seksjoner av løvetannslekta.<ref name=thaiszia>{{ kilde artikkel |tittel = Comparison of breeding behaviour of Taraxacum sect. Ruderalia and Taraxacum sect. Erythrosperma (Asteraceae) |forfatter = Mártonfiová L. |utgivelsesår = 2011 |publikasjon = Thaiszia – Journal of Botany |issn = 1210-0420 |utgave = 21 | side = 177-184 |url = https://www.upjs.sk/public/media/6567/177-184-martonfiova-upr.pdf |url-tilgang = åpen}}</ref> Løvetann har stor evne til å formere seg ved rik fruktsetning og «fallskjermer» som sprer frøene effektivt med vinden. Løvetann er som ugress vanskelig å fjerne mekanisk fordi hele den lange roten må fjernes og en ny plante kan vokse ut av en liten gjenstående rest av roten. Løvetann kan formere seg ukjønnet (uten befruktning).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lindman, C. A. M.  | utgivelsesår = 1977 | tittel = Nordens flora | isbn = 8205086818 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011111405050 | side = }}</ref> Løvetann er et av de vanligste ugress i plen og stimuleres når plenen klippes, ofte fordi roten blir stående igjen og bladene vokser utover.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Granström, Birger  | utgivelsesår = 1978 | tittel = Hageeierens håndbok: gode råd mot ugress, skadedyr og plantesykdommer | isbn = 8202039894 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061801044 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Alm, Gustaf  | utgivelsesår = 1987 | tittel = Gressplenen | isbn = 8203154719 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018020648093 | side = }}</ref> Løvetann som ugress bekjempes tildels med kjemikalier og det finnes plantevernmidler som virker mot løvetann uten å drepe vanlig gress.<ref>
{{ Kilde bok | tittel = Plantevernboken | forlag = A/S Plantevern-kjemi | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022008050 | utgivelsesår = 1971 | side = }}</ref> I permanent eng blir løvetann utkonkurrert av gress, mens i åker som pløyes årlig trives den heller ikke.<ref name="knut">{{ Kilde bok | forfatter = Fægri, Knut  | utgivelsesår = 1970 | tittel = Norges planter: blomster og trær i naturen. Bind 2 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060108049 | side = 308–310}}</ref>

Siden løvetann foretrekker [[jord]]smonn med rikelig kalsium, men begrenset med kalium, kan den tjene som en indikatorplante på slike forhold.<ref>{{Cite web|url=https://www.almanac.com/news/gardening/gardening-advice/weeds-indicator-plants|title=Weeds as Indicator Plants|last=Almanac|first=Old Farmer's|website=Old Farmer's Almanac|language=en|access-date=2020-04-10}}</ref> Den tar gjerne over [[økosystem|økologier]] forstyrret av menneskelig aktivitet. Frøene kan spire etter mange år, en studie viste frø som lot seg spire etter ni år. Hver kurv kan produsere mellom 54 og 172 frø, og det kan anslås over 5000 frø på en stor plante i løpet av et år, og mer enn 97 millioner frø per hektar med overgrodde enger.<ref>{{cite web|last1=Binning|first1=Kim|title=Dandelion|url=https://fyi.uwex.edu/weedsci/2002/11/12/dandelion/|website=University of Wisconsin Weed Science Cooperative Extension|date=2002|access-date=2020-12-05|archive-date=2018-06-29|archive-url=https://web.archive.org/web/20180629133023/https://fyi.uwex.edu/weedsci/2002/11/12/dandelion/|url-status=yes}}</ref> Frøene kan spres hundrevis av meter fra sin opprinnelse. De forurenser ofte såkorn og spres derfor nettopp der den ikke er ønsket. Den kan tilpasses de fleste jordtyper og frøene behøver ikke en periode med kulde for å spire så lenge de ligger helt øverst i jordlaget.

Den er mat for larvene til en rekke [[sommerfugler]] og møll, som for eksempel [[karminprydvikler]]e. Honningbiene trives også godt med å samle pollen fra den, selv om den ikke er spesielt innholdsrik på næringen de trenger. Hvis løvetann på den annen side vokser på steder med andre monokulturer kan den gi et nyttig tilskudd i kosten for dem.<ref>{{cite journal|last1=Schmidt|first1=Justin O.|last2=Thoenes|first2=Steven C.|last3=Levin|first3=M.D.|title=Survival of honey bees, Apis mellifera (Hymenoptera: Apidae), fed various pollen sources|journal=Annals of the Entomological Society of America|date=1987|volume=80|issue=2|pages=176–183|doi=10.1093/aesa/80.2.176}}</ref><ref>{{cite journal|last1=Girard|first1=Mélissa|last2=Chagnon|first2=Madeleine|last3=Fournier|first3=Valérie|title=Pollen diversity collected by honey bees in the vicinity of Vaccinium spp. crops and its importance for colony development|url=https://archive.org/details/sim_botany_2012-07_90_7/page/545|journal=Botany|date=2012|volume=90|issue=7|pages=545–555|doi=10.1139/b2012-049|hdl=20.500.11794/39125|hdl-access=free}}</ref> Det er ikke blitt vist at honningbier lar seg distrahere fra å pollinere frukttrær selv om de har tilgang på løvetannblomsten.<ref>{{cite journal|last1=Laverty|first1=Terence|last2=Hiemstra|first2=Henry|title=Effects of flowering dandelions as a competitor to flowers of fruit trees for pollen-collecting honey bees in Ontario|journal=The Proceedings of the Entomological Society of Ontario|date=1998|volume=129|pages=3–8}}</ref> 

Før blomstringen inntreffer kan den forveksles med noen andre planter som har lignende rosettstilte blad, for eksempel ''Chondrilla juncea'' som ikke vokser i Norge.<ref>{{Cite journal|title = The biology of Canadian weeds. 117. Taraxacum officinale G. H. Weber ex Wiggers|url = https://archive.org/details/sim_canadian-journal-of-plant-science_2002-10_82_4/page/825|journal = Canadian Journal of Plant Science|date = 2002-10-01|issn = 0008-4220|pages = 825–853|volume = 82|issue = 4|doi = 10.4141/P01-010|first1 = S. M.|last1 = Stewart-Wade|first2 = S.|last2 = Neumann|first3 = L. L.|last3 = Collins|first4 = G. J.|last4 = Boland|doi-access = free}}</ref> [[Føllblom]] er også en mulig forveksling, men blomstrer senere. Også i blomstringen kan den forveksles med noen planter i [[dylleslekta]], men de har mindre blomsterkurver.<ref>[https://plants.ces.ncsu.edu/plants/sonchus/ Sonchus] North Carolina Extension Gardener Plant Toolbox</ref>

== Bruk ==
=== I urtemedisin === 
Bruk av løvetann i medisin er en gammel folketradisjon. Man har trodd at den er urindrivende, leverstyrkende, slimløsende, blodtrykkssenkende, febersenkende og at den kan brukes til å behandle en rekke sykdommer som [[magekatarr]], [[forstoppelse]], [[revmatisme]], [[Revmatisme|gikt]], [[høyt blodtrykk]], [[anemi]], [[vorte]]r, [[lungeødem]], [[nyrestein]], [[gulsott]], [[diabetes]] og [[Atopisk eksem|eksem]].<ref>[https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/tara_off.htm Medisinplanter, løvetann]. rolv.no. Besøkt 22. november 2020</ref><ref name = høeg2>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | tittel = Våre medisinske planter | isbn = 8270101567 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Det Beste | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017021748611 | side = 201}}</ref>

=== I mat === 
Alle grønne deler av planten inneholder bitter eller besk melkesaft. [[Theofrastos]], en gresk filosof og botaniker, gav uttrykk for at løvetannen var bitter og uspiselig.<ref>{{kilde bok |tittel = Enquiry into plants and minor works on odours and weather signs |forfatter = [[Theofrastos]] |oversetter = Arthur Hort |språk = engelsk |utgiver = London W. Heinemann |utgivelsesår = 1916 |bind = 2 |url = https://archive.org/details/enquiryintoplant02theouoft/page/122/mode/1up}}</ref> Andre vil være helt uenig med han, og det er faktisk mulig å begrense bittersmaken ved å dekke til bladrosettene tidlig på våren eller før snøen faller på høsten. Når planten setter knopp, tiltar bitterheten. I Frankrike dyrkes og selges løvetann etter å ha benyttet forskjellige metoder for å «dyrke» bladrosettene i mørke.<ref name="rdn">{{ Kilde bok | forfatter = Nissen-Drejer, Ruth | utgivelsesår = 1950 | tittel = Løvetann | forlag = Studieselskapet for kosthold og helse | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102708047 | side = 7, 10}}</ref> For å kunne høste blader om vinteren må man «dyrke» planten under de rette forhold. Røtter fulle av næring kan spas opp omkring oktober, plantes i kasser, kar eller poser i kjelleren, dekkes til med omkring 10 cm jord og la stå til slutten av desember. Gulbleke blader kan høstes av og spises etter at jorden er skylt av.<ref>
{{ Kilde bok | forfatter = Parmann, Georg | utgivelsesår = 1979 | tittel = Naturens spiskammer | isbn = 8251607442 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110806165 | side = 118}}</ref> Roten har blitt tørket, hakket og ristet for å kunne brukes som kaffeerstatning.<ref name="Høeg, 1974"/> I så fall bør den høstes omkring august da den kan inneholde inntil førti prosent [[inulin]],<ref name = høeg2/> eller i hvert fall så tidlig på våren at den fortsatt er full av opplagsnæring. Den kan også males til mel eller spises som en rotgrønnsak.<ref name="rdn"/><ref name="Erken_24">{{ Kilde bok | forfatter = Erken, Henriette Schønberg | utgivelsesår = 1924 | tittel = Kokebok | utgivelsessted = no# | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060848052 | side = 274}}</ref> Hos mennesker passerer inulin ufordøyd gjennom tarmsystemet siden tarmen ikke inneholder de nødvendige enzymene som skal til for å bryte det ned til enkle sukkerarter.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eftang, Turid | utgivelsesår = 1997 | tittel = Drogelære | isbn = 8257900842 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Høgskolen i Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010091708030 | side = 49}}</ref> Likevel fungerer inulin som kostfiber. Eneste forsiktighetsregel ved inntak av er at det kan forårsake magebesvær. En rekke studier viser likevel at inntil 20 gram ren inulin per dag ikke vil skape problemer.<ref>{{kilde artikkel |forfatter1 = Ioana G. Carabin |forfatter2 =  W.Gary Flamm |tittel = 
Evaluation of Safety of Inulin and Oligofructose as Dietary Fiber,
|publikasjon = Regulatory Toxicology and Pharmacology,
|bind = 30 |utgave = 3 |utgivelsesår = 1999 |side = 268-282 |issn = 0273-2300 |url = https://doi.org/10.1006/rtph.1999.1349}}</ref> De gule blomstene, eller kurvene, kan brukes til å smaksette [[sirup]] og til å lage [[saft]] og [[fruktvin|vin]]. De grønne kurvdekkbladene fjernes vanligvis siden de inneholder bitter melkesaft.<ref name="Cappelensplanter94">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Norges planter | isbn = 8202142539 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091638046 | side = 62}}</ref>

En rå løvetann inneholder store mengder [[vitamin A]], [[vitamin C|C]] og [[vitamin K|K]], inkludert [[kalsium]] og [[jern]]. Innholdet er vanligvis 86 % vann, 9 % karbohydrater, 3 % protein og 1 % fett. 100 gram gir 45 kalorier.<ref>[https://nutritiondata.self.com/facts/vegetables-and-vegetable-products/2441/2 Rå løvetann, ernæring]. nutritiondata.no. Besøkt 22. november 2020.</ref>

=== Som dyrefôr === 
Kaniner og andre dyr setter stor pris på løvetann. Den har ord på seg for å øke melkeproduksjon hos kyr, noe som har ført til at den kalles ''«kuhblume»'' lokalt i Tyskland.<ref name="Cappelensplanter94"/> Dette kan imidlertid betraktes som «sympatikurer», mener [[Ove Arbo Høeg|Høeg]].<ref name="Høeg, 1974"/> I Norge er det en vanlig oppfatning at beitende ku og hest ikke spiser løvetann, men at sauer noen ganger spiste den, noe som ga lokalnavnet «saueblom».<ref name="Høeg, 1974"/> Røttene ble noen ganger brukt til dyrefôr.<ref name="Høeg, 1974"/>

=== I barnelek og folketradisjon ===
Det er en vanlig folkelig oppfatning at plantesaften er giftig, «men dette har ikke hindret barn i å leke med planten.»<ref name="Høeg, 1974"/> 

Barn har laget ringer, lenker, blåseinstrument og krøllet stilkene til hårpynt og annet.<ref name="Høeg, 1974"/> Barn har også blåst bort frøene fra visnede blomster, og tatt spådommer av hvor mange frø som ble stående igjen: antall barn, antall friere eller lignende.<ref name="Høeg, 1974"/>

== Galleri ==
<gallery mode=packed>
Fil:Taraxacum sect Ruderalia01 ies.jpg|Kurven før den åpnes
Fil:Taraxacum sect Ruderalia07 ies.jpg|Kurvdekket
Fil:Taraxacum sect Ruderalia08 ies.jpg|Kurven gjennomskåret
Fil:Taraxacum sect Ruderalia05 ies.jpg|Blomsterkurven
Fil:Gewöhnlicher Löwenzahn Taraxacum officinale agg. big.jpg|Vanlig løvetann
Fil:Taraxacum sect. Ruderalia april 2005.jpg|Løvetann i veikanten
Fil:Gewöhnlicher Löwenzahn Taraxacum officinale agg. Wiese.jpg|Eng med løvetann
Fil:Taraxacum officinale NRM.jpg|Nærbilde av blomstene
Fil:U⁠grasløvetann - T⁠araxacum officinale agg. in Austevoll.jpg|En modnet løvetann m/ fnokk {{byline|Marius Vassnes}}
Fil:Dandelion clock Taraxacum.jpg|Fnokk halvveis avblåst {{byline|Andreas Trepte}}
Fil:Taraxacum sect. Ruderalia MHNT.jpg|En fnokk
Fil:Taraxacum_officinale_-_Köhler–s_Medizinal-Pflanzen-135.jpg|Plansje fra ''Koehler's Medicinal-Plants'' (1887)
Fil:Abuluntu_Taraxacum officinale.jpg|Dyrket i mørke for å redusere bitterhet
Fil:Taraxacum sect. Ruderalia Löwenzahn im Gemüsegeschäft.jpg|Bleke blader til salgs
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Aarnes, 2000">{{ Kilde bok
 | forfatter = Aarnes, Halvor
 | utgivelsesår = 2000
 | tittel = Planteanatomi
 | isbn = 8290934203
 | utgivelsessted = Oslo
 | forlag = Universitetet i Oslo, Biologisk institutt
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070408296
 | side = 12
}}</ref>
<ref name="Aarnes, 2000 s. 27">{{ Kilde bok
 | forfatter = Aarnes, Halvor
 | utgivelsesår = 2000
 | tittel = Planteanatomi
 | isbn = 8290934203
 | utgivelsessted = Oslo
 | forlag = Universitetet i Oslo, Biologisk institutt
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070408296
 | side = 27
}}</ref>
<ref name="Aarnes, 2000 s. 43" 
>{{ Kilde bok
 | forfatter = Aarnes, Halvor
 | utgivelsesår = 2000 | tittel = Planteanatomi
 | isbn = 8290934203
 | utgivelsessted = Oslo
 | forlag = Universitetet i Oslo, Biologisk institutt
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070408296
 | side = 43
}}</ref>
<ref name="Artsdatabanken, 100723">{{kilde www
 | tittel = Artsdatabanken
 | url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/Leontodon/100723
 | url-tilgang = åpen 
 | besøksdato = 29. januar 2021
}}</ref>
<ref name="Grey-Wilson, 1992">{{ Kilde bok
 | forfatter = Grey-Wilson, Christopher
 | utgivelsesår = 1992
 | tittel = Teknologisk forlags store illustrerte flora
 | isbn = 8251203554
 | forlag = Teknologisk forl.
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021107578
 | side = 436
}}</ref>
<ref name="Høeg, 1974">{{ Kilde bok
 | forfatter = Høeg, Ove Arbo
 | utgivelsesår = 1974
 | tittel = Planter og tradisjon : floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973
 | isbn = 8200089304
 | forlag = Universitetsforlaget
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600013
 | side = 623-631
}}</ref>
<ref name="Lid, 2005">{{Kilde bok
 | tittel = Norsk flora
 | etternavn = Lid
 | fornavn = Johannes
 | utgiver = Det norske samlaget
 | år = 2005
 | isbn = 9788252160291
 | utgivelsessted = Oslo
 | etternavn2 = Lid
 | fornavn2 = Dagny Tande
 | redaktør-etternavn = Elven
 | redaktør-fornavn = Reidar
}}</ref>
<ref name="Morley, 1969">{{Kilde artikkel
 | forfatter = Morley, T. I.
 | år = 1969
 | tittel = Spring Flora of Minnesota
 | url = https://archive.org/details/springfloraofmin0000morl
 | publikasjon = 1974 Reprint with Minor Corrections
 | sider = 255
}}</ref>
<ref name="Ordbøkene, 34566">{{Kilde www
 | url = https://ordbokene.no/bm/34566
 | tittel = løvetann
 | besøksdato = 25. februar 2024
 | verk = Bokmålsordboka
}}</ref>
<ref name="Rosbach, 1997">{{Kilde bok
 | forfatter = Rosbach, Johan Hammond
 | utgivelsesår = 1997
 | tittel = Polydoras bok
 | isbn = 8253018622
 | forlag = Pax
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071604047
 | side = 72
}}</ref>
<ref name="Ryvarden m.fl., 1994">{{ Kilde bok
 | redaktør = Leif Ryvarden
 | utgivelsesår = 1994
 | tittel = Norges planter
 | bind = 4
 | isbn = 8202142539
 | forlag = Cappelen
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091638046
 | side = 60
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gule blomster]]
[[Kategori:Kurvplantefamilien]]
[[Kategori:Stauder]]
[[Kategori:Medisinplanter]]
{{anbefalt}}