Redigerer Valkyrien (opera)

{{infoboks klassisk verk||tittel=Valkyrien|verk=Die Walküre|format=[[Opera]]|komponist=[[Richard Wagner]]|sjanger=[[Opera]] |periode=[[Romantikken (musikk)|Romantikken]]|lengde=ca. 3 timer 45 minutter|satser=3|tekst=||bilde=Wotan takes leave of Brunhild (1892) by Konrad Dielitz.jpg|bildetekst=Wotans farvel til Brünnhilde i akt 3 av ''Valkyrien'', <small>Konrad Dietlitz (1892)</small>|nummer=[[Wagner-Werk-Verzeichnis|WWV]] 86B|urfremføring=26. juni 1870, [[Bayerische Staatsoper|Nationaltheater München]]|libretto=Richard Wagner|Språk=Tysk}}
{{Wagners opera}}
'''''Valkyrien''''' (tysk: ''Die Walküre''), [[Wagner-Werk-Verzeichnis|WWV]] 86B, er en [[tysk]]språklig [[opera]] i tre akter med tekst og musikk av [[Richard Wagner]], og inngår som det andre av fire [[musikkdrama]]er som utgjør Wagners syklus ''[[Nibelungenringen]]'' (''Der Ring des Nibelungen''). Den ble fremført som en enkeltopera ved Nationaltheatret i [[München]] den [[26. juni]] [[1870]], og mottok sin første forestilling som en del av ''[[Nibelungenringen|Ring-syklusen]]'' i [[Bayreuther Festspielhaus]] den [[14. august]] [[1876]].

Da ''Ring-syklusen'' ble unnfanget av Wagner i omvendt kronologisk rekkefølge, var ''Valkyrien'' den nest siste av de fire tekstene som ble skrevet, selv om Wagner komponerte musikken i den rekkefølgen de skulle fremføres. Teksten ble fullført i juli [[1852]], og musikken i mars [[1856]]. Wagner fulgte i stor grad prinsippene knyttet til musikkdrama-formatet som han hadde beskrevet i essayet ''Oper und Drama'' fra 1851, der musikken skulle tolke teksten emosjonelt og reflektere over følelsene og stemningene bak verket, ved hjelp av et system med tilbakevendende [[ledemotiv]]er for å representere karakterer, ideer og situasjoner i stedet for de konvensjonelle operatiske enhetene til [[arie]]r, ensembler og [[kor]]. Wagner viste fleksibilitet i anvendelsen av disse prinsippene, spesielt i akt 3 når valkyrjene synger sammen i ensemble.

Som med ''[[Rhingullet]]'' ønsket Wagner å utsette enhver fremføring av det nye verket til det kunne vises som del av den fullførte syklusen, men premieren i [[München]] i [[1870]] ble arrangert på insistering av hans [[mesén]], kong [[Ludwig II av Bayern]]. Mer enn de andre ''Ring''-dramaene har ''Valkyrien'' oppnådd en viss popularitet som et frittstående verk, og fremføres fortsatt uavhengig av sin rolle i [[Nibelungenringen|tetralogien]].

Historien til ''Valkyrien'' er basert på den [[Norrøn mytologi|norrøne mytologien]] fortalt i ''[[Volsungesaga]]'' og [[Den eldre Edda|''Den eldre Edda''.]] I denne versjonen møtes Volsung-tvillingene Sieglinde og Siegmund, skilt i barndommen, og forelsker seg. Denne unionen opprører gudene som krever at Siegmund må dø. Sieglinde og parets ufødte barn blir frelst av de ulydige handlingene til Wotans datter, tittelfiguren, valkyrien [[Brynhild (skjoldmø)|Brünnhilde]], og som et resultat må stå overfor gudens gjengjeldelse.

== Bakgrunn ==
Ytterligere informasjon: ''[[Nibelungenringen]]''

Wagner begynte arbeidet med det som ble hans omfattende [[Nibelungenringen|Ring-prosjekt]] i oktober [[1848]] da han utarbeidet en prosaskisse for ''Siegfrieds Tod'', basert på den legendariske [[Sigurd Fåvnesbane|helten]] fra [[germansk mytologi]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/16217433|tittel=Richard Wagner : the man, his mind and his music|etternavn=Gutman|fornavn=Robert W.|dato=1971|utgiver=Penguin|isbn=0-14-021168-3|utgivelsessted=Harmondsworth|side=175|oclc=16217433}}</ref> I løpet av de neste månedene utviklet han skissen til et fullstendig "dikt" eller [[libretto]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=33|oclc=244013043}}</ref>

Etter å ha flyttet til [[Sveits]] i mai 1849 fortsatte Wagner å utvide prosjektet sitt, etter å ha bestemt seg for at et enkelt verk ikke ville være tilstrekkelig for hans formål. Han ville derfor lage en serie av [[musikkdrama]]er, som hver forteller et stadium av historien, og basere fortellingen på en kombinasjon av myte og fantasi; ''Siegfrieds Tod'' ville være kulminasjonen. I 1851 skisserte han sine planer i essayet ''«Eine Mitteilung an meine Freunde»'': "Jeg foreslår å produsere myten min i tre komplette dramaer, innledet av et lengre forspill."<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/12801666|tittel=The art-work of the future|etternavn=1813-1883.|fornavn=Wagner, Richard,|dato=1895|utgiver=Kegan Paul, Trench, Trübner|side=63|oclc=12801666}}</ref> Hvert enkelt av disse dramaene vill utgjøre en uavhengig helhet, men skal ikke fremføres separat. "På en spesialutnevnt festival foreslår jeg i fremtiden å produsere de tre dramaene med sitt forspill, i løpet av tre dager og en foraften.<ref name=":0" />

I samsvar med denne planen gikk Wagner foran ''Siegfrieds Tod'' (senere ''[[Götterdämmerung]]'') med historien om Siegfrieds ungdom, ''Jung Siegfried'', senere omdøpt til ''[[Siegfried (opera)|Siegfried]]''. Dette dramaet ble i sin tur innledet av ''Die Walküre (Valkyrien''), som handlet om Siegfrieds opprinnelse, mens hele [[Nibelungenringen|tetralogien]] ble frontet av en prolog, ''[[Rhingullet|Das Rheingold]] (Rhingullet)''<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/1385316|tittel=Wagner|etternavn=Jacobs|fornavn=Robert Louis|dato=1974|utgiver=Dent|isbn=0-460-03153-8|utgave=[Rev. ed.]|utgivelsessted=London|side=63|oclc=1385316}}</ref> Fordi Wagner utarbeidet sine tekster i omvendt kronologisk rekkefølge, var ''Valkyrien'' det tredje av dramaene som ble unnfanget og skrevet, men fremstår som nummer to i tetralogien.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=27|oclc=244013043}}</ref>

== Roller ==
{| class="wikitable"
!Rolle
!Beskrivelse<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|sider=179-187, 206-220|oclc=244013043}}</ref>
!Stemmeleie<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=57-58|oclc=244013043}}</ref>
!Premierebesetningen i München, 26. juni 1870<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://opera.stanford.edu/Wagner/Walkure/history.html|tittel=Die Walküre: Performance History|besøksdato=2021-06-29|verk=opera.stanford.edu}}</ref>
(Dirigent: Franz Wüllner)<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/59923745|tittel=The complete operas of Wagner : a critical guide|etternavn=Osborne|fornavn=Charles|dato=1992|utgiver=Gollancz|isbn=0-575-05380-1|utgivelsessted=London|side=200|oclc=59923745}}</ref>
!Premierebesetningen ved den første Bayreuth-festivalen, 14. august 1876<ref name=":1" />
(Dirigent: [[Hans Richter (dirigent)|Hans Richter]])<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/59923745|tittel=The complete operas of Wagner : a critical guide|etternavn=Osborne|fornavn=Charles|dato=1992|utgiver=Gollancz|isbn=0-575-05380-1|utgivelsessted=London|side=201|oclc=59923745}}</ref>
|-
! colspan="5" |Mennesker
|-
|Siegmund
|Volsung, sønn av Wotan, Sieglindes tvillingbror
|[[tenor]]
|Heinrich Vogl
|Albert Niemann
|-
|Sieglinde
|Volsung, datter av Wotan, Siegmunds tvillingsøster
|[[sopran]]
|Therese Vogl
|Josephine Schefsky
|-
|Hunding
|Neiding-klanens høvding; Sieglindes ektemann
|[[Bass (stemme)|bass]]
|Kaspar Bausewein
|Josef Niering
|-
! colspan="5" |Guder
|-
|[[Odin|Wotan]]
|Guden for krig og kontrakter, gudenes hersker
|bass-[[baryton]]
|August Kindermann
|Franz Betz
|-
|[[Frigg (gudinne)|Fricka]]
|Ekteskapets gudinne, Wotans ektefelle
|[[mezzosopran]]
|Anna Kaufmann
|Friederike Grün
|-
! colspan="5" |Valkyrjer
|-
|[[Brynhild (skjoldmø)|Brünnhilde]]
|Wotans datter via Erda.
|sopran
|Sophie Stehle
|Amalie Materna
|-
|Gerhilde
|Wotans datter
|sopran
|Karoline Lenoff
|Marie Haupt
|-
|Ortlinde
|Wotans datter
|sopran
|Henriette Müller-Marion
|Marie Lehmann
|-
|Waltraute
|Wotans datter
|mezzosopran
|Hemauer
|Luise Jaide
|-
|Schwertleite
|Wotans datter
|[[Alt (stemme)|alt]]
|Emma Seehofer
|Johanna Jachmann-Wagner
|-
|Helmwige
|Wotans datter
|sopran
|Anna Possart-Deinet
|Lilli Lehmann
|-
|Siegrune
|Wotans datter
|mezzosopran
|Anna Eichheim
|Antonie Amann
|-
|Grimgerde
|Wotans datter
|mezzosopran
|Wilhelmine Ritter
|Hedwig Reicher-Kindermann
|-
|Roßweiße
|Wotans datter
|mezzosopran
|Juliane Tyroler
|Minna Lammert
|}

== Orkestrering ==
[[Fil:DR 1933 503 Nothilfe Wagner Walküre.jpg|miniatyr|høyre|Walküre: tysk frimerkeserie fra 1933 med motiver fra Wagners operaer|215x215pk]]
''Valkyrien'' er komponert for følgende instrumenter:<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/59538580|tittel=The Wagner compendium : a guide to Wagner's life and music|dato=2001|utgiver=Thames & Hudson|isbn=0-500-28274-9|utgivelsessted=London|side=290|oclc=59538580}}</ref>

* 2 [[pikkolofløyte]]r; 3 [[tverrfløyte]]r; 3 [[obo]]er; [[engelsk horn]]; 3 [[klarinett]]er; [[bassklarinett]]; 3 [[fagott]]er
* 8 [[valthorn]]; 2 [[Eufonium|tenortubaer]]; 2 basstubaer ("[[Wagnertuba]]er"); 3 [[trompet]]er; basstrompet; 4 tenor-[[basstrombone]]r; kontrabass trombone; kontrabass tuba
* 2 sett med [[pauke]]; [[cymbal]]er; [[triangel]]; [[gong]]; tam (”tenor drum”); [[glockenspiel]]
* 16 første[[fiolin]]er; 16 andrefioliner; 12 [[bratsj]]er; 12 [[cello]]er; 8 [[kontrabass]]er; 6 [[harpe]]r (pluss en syvende utenfor scenen)
* Utenfor scenen: [[signalhorn]], tordenmaskin

== Handling ==
Sted: Hundings hytte, vilt fjellandskap, valkyrjeklippen.

Tid: mytisk fortid.

=== Forhistorie ===
I løpet av den lange tiden som har gått siden gudene ankom [[Valhall]] på slutten av ''[[Rhingullet]]'', har [[Fåvne|Fafner]] brukt tarnhjelmen til å gjøre seg om til en drage, og vokter gullet og ringen i skogens dyp. Wotan har besøkt Erda for å søke visdom, og av henne har han fått en datter, [[Brynhild (skjoldmø)|Brünnhilde]]; han har også fått åtte andre døtre. Wotans døtre, valkyrjene, har som oppgave å gjenopplive helter som er falt i kamp og bringe dem til Valhall, hvor de vil beskytte festningen mot Alberichs angrep dersom dvergen skulle få tilbake ringen. Wotan har også vandret på jorden, og via en kvinne fra Volsung-rasen blitt far til tvillingene Siegmund og Sieglinde, som har vokst opp hver for seg og uvitende om hverandre. Fra Volsungene håper Wotan på en helt som, uavhengig av gudene, vil få ringen tilbake fra Fafner.

=== Akt 1 ===
[[Fil:Rhinegold and the Valkyries p 100.jpg|miniatyr|høyre|Siegmund trekker sverdet Nothung fra asken, <small>[[Arthur Rackham]] (1910)</small>|291x291pk]]
Når en voldsom storm raser, finner Siegmund ly for sine fiender i en stor hytte bygget rundt et massivt [[ask]]etre. Ubevæpnet og såret kollapser han av utmattelse. Sieglinde går inn; hun forteller Siegmund at hun er Hundings kone, og at han kan hvile her til Hunding vender tilbake. Mens de snakker ser de på hverandre med økende interesse og følelser. Siegmund gjør seg klar til å dra, og forteller Sieglinde at ulykke følger ham, og han vil ikke bringe ulykke over henne, hun svarer at ulykken bor hos henne allerede.

Hunding kommer tilbake og stiller spørsmål ved Siegmunds nærvær. Siegmund kaller seg Wehwalt ("ulykkelig") og forklarer at han vokste opp i skogen sammen med foreldrene og tvillingsøsteren. En dag fant han hjemmet deres brent ned, moren hans drept og søsteren hans forsvunnet. Nylig sloss han med pårørende til en jente som ble [[Tvangsekteskap|tvunget til å gifte seg]]. Våpnene hans ble ødelagt, bruden ble drept, og han ble tvunget til å flykte. Hunding avslører at han er en av Siegmunds forfølgere; Siegmund kan bli, sier han, men de må kjempe neste morgenen. Før hun trekker seg tilbake, gir Sieglinde et meningsfullt blikk på et bestemt sted på treet der lyset fra ildstedet åpenbarer et sverd begravd til festet.

Sieglinde kommer tilbake etter å ha gitt Hunding en søvndyssende drikk. Hun avslører at hun ble tvunget inn i ekteskapet, og at en gammel mann dukket opp under deres bryllupsfest og kastet et sverd i stammen på asketreet som verken Hunding eller noen av hans følgesvenner har klart å fjerne. Hun lengter etter helten som skal trekke sverdet og redde henne. Når Siegmund uttrykker sin kjærlighet til henne, gjengjelder hun, og når han nevner navnet til faren hans, Wälse, kjenner hun ham igjen som Siegmund, og innser at sverdet var ment for ham. Siegmund trekker deretter sverdet fra treet. Hun avslører seg som Sieglinde, hans tapte tvillingsøster. Siegmund kaller sverdet "[[Gram (sverd)|Nothung]]" og erklærer at det vil være hennes beskytter. De erklærer sin lidenskapelige kjærlighet til hverandre når akten ender.

=== Akt 2 ===
[[Fil:Hunding Siegmund fight.jpg|miniatyr|venstre|Siegmunds død i akt 2 (1876)|295x295pk]]
På en høy fjellrygg instruerer Wotan valkyrien Brünnhilde om å beskytte Siegmund i den kommende tvekampen med Hunding. Fricka ankommer, og i sin rolle som ekteskapets gudinne krever hun at Siegmund og Sieglinde straffes for utroskap og [[incest]]. Hun håner Wotans argument om at han krever Siegmund som en "fri helt", som kan fullføre hans plan om å ta ringen tilbake fra Fafner, uhemmet av Wotans kontrakter. Hun gjentar at Siegmund ikke er fri, men er Wotans slave, hvis eneste steg guden ønsker å lede. Beseiret av Frickas argument, sier Wotan seg motvillig enig i at han ikke vil beskytte Siegmund. Etter at Fricka forlater forteller den nedstemte Wotan Brünnhilde hele historien, og med stor sorg trekker han tilbake sin tidligere ordre; han beordrer henne å gi seieren til Hunding og deretter forlater han i sinne.

Siegmund og Sieglinde ankommer, Sieglinde besvimer, fortært av skyld og utmattelse. Brünnhilde åpenbarer seg for Siegmund og forteller han om hans forestående død; han nekter å følge Brünnhilde til [[Valhall]] når hun forteller at Sieglinde ikke kan følge ham. Siegmund tror fortsatt at farens sverd vil sikre ham seier over Hunding, men Brünnhilde forteller at det har mistet kraften. Siegmund truer med å drepe både Sieglinde og seg selv. Brünnhilde bestemmer seg for å trosse faren og gi Siegmund seier.

Hundings kall høres; han ankommer og angriper Siegmund. Under Brünnhildes beskyttelse begynner Siegmund å overmanne Hunding, men Wotan dukker opp og knuser Siegmunds sverd med spydet. Hunding stikker ham så i hjel. Brünnhilde samler sverdets fragmenter og flykter til hest med Sieglinde. Foraktelig slår Wotan Hunding død, og sverger på at Brünnhilde vil bli straffet for sin tross, han setter ut i jakten på henne.
[[Fil:Rhinegold and the Valkyries p 158.jpg|miniatyr|høyre|Wotans farvel, <small>[[Arthur Rackham]], (1910</small>)|299x299pk]]
=== Akt 3 ===

Valkyrjene samles på fjelltoppen, hver av dem bærer en død helt og skravler spent. Brünnhilde ankommer med den bevistløse Sieglinde og ber søstrene om hjelp, men de tør ikke trosse Wotan. Sieglinde våkner og sier til Brünnhilde at uten Siegmund ønsker hun ikke lenger å leve, hun trygler om å få dø. Brünnhilde forteller Sieglinde at hun er svanger med Siegmunds barn, og oppfordrer henne til å leve for barnets skyld, og gir det ufødte barnet sitt navn, [[Siegfried (opera)|Siegfried]].

Brünnhilde gir fragmentene av sverdet Nothung til Sieglinde, som takker henne for lojaliteten og støtten, og bestemmer seg for å redde barnet. Mens hun forlater, blir Wotan hørt nærme seg med stor vrede.

Når Wotan ankommer, prøver valkyrjene forgjeves å skjule Brünnhilde. Han står overfor henne og erklærer hennes straff: hun skal fratas sin valkyrie-status og bli en dødelig kvinne, som skal holdes i forsvarsløs søvn på fjelltoppen, til bytte for enhver mann som finner henne. De andre valkyrjene protesterer, men når Wotan truer dem med det samme, flykter de. I en lang diskurs med Wotan forklarer Brünnhilde at hun bestemte seg for å beskytte Siegmund, vel vitende om at dette var Wotans sanne ønske.

Wotan samtykker i hennes forespørsel om at han omgir hvilestedet hennes med en sirkel av ild som vil beskytte henne mot alle foruten de modigste heltene. Han tar et kjærlig farvel og legger henne sovende på en stein. Deretter påkaller han Loge, ildguden, og skaper en sirkel av evig ild rundt henne. Før Wotan forlater sin datter, uttaler han at den som frykter spydet hans, aldri skal passere gjennom ilden.

== Kilder og karakterer ==
Wagners opprinnelige tittel på verket var ''Siegmund und Sieglind: der Walküre Bestrafung'' ("Siegmund og Sieglinde: valkyrjens straff"), men han forenklet raskt dette til ''Die Walküre''.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/76065767|tittel=The New Grove guide to Wagner and his operas|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=2006|utgiver=Oxford University Press|isbn=1-4294-1629-7|utgivelsessted=Oxford|sider=106-107|oclc=76065767}}</ref> Prosaskisser for de to første aktene ble utarbeidet i november 1851, og for tredje akt tidlig året etter. Disse skissene ble utvidet til en mer detaljert plan i mai 1852, og hele [[libretto]]en ble skrevet i juni 1852. Den ble trykt privat, sammen med de andre ''Ring''-librettoene, i februar 1853.<ref name=":7">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/76065767|tittel=The New Grove guide to Wagner and his operas|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=2006|utgiver=Oxford University Press|isbn=1-4294-1629-7|utgivelsessted=Oxford|side=107|oclc=76065767}}</ref>

Wagner konstruerte librettoen til ''Valkyrien'' fra en rekke gamle [[Norrøn mytologi|norrøne]] og [[Germansk religion|germanske]] kilder, hovedsakelig ''[[Volsungesaga]]'', ''[[Den eldre Edda]]'', ''[[Den yngre Edda]]'', ''[[Nibelungenlied]]'' og andre fragmenter av teutonisk litteratur.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/990228031|tittel=The ring of truth : the wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung|etternavn=Scruton|fornavn=Roger|dato=2017|isbn=978-0-14-198072-0|utgivelsessted=London|side=27|oclc=990228031}}</ref> Fra dette mangfoldet av materiale valgte han spesielle elementer og omformet dem, for å skape sin egen fortelling gjennom kondensering av hendelser, omorganisering av kronologi og sammensmelting av karakterer. For eksempel; i ''Volsungesagaen'' er ikke Siegmund Wotans sønn, selv om han arrangerer sistnevntes unnfangelse av en Volsung-kvinne. [[Sigurd Fåvnesbane|Sigurd]] (Siegfried) er ikke barn av Siegmunds incestuøse ekteskap med sin søster, men av en senere kone som bevarer sverdfragmentene.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/5047770|tittel=I saw the world end : a study of Wagner's Ring|etternavn=Cooke|fornavn=Deryck|dato=1979|utgiver=Oxford University Press|isbn=0-19-315318-1|utgivelsessted=London|side=114|oclc=5047770}}</ref> Likeledes er Sieglinde i sagaene en noe annen karakter, Signy; hun er Siegmunds tvillingsøster, men sønnen hun føder ham er ikke Siegfried, og måten hun døde på er ganske annerledes enn den som er avbildet av Wagner.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=210|oclc=244013043}}</ref> Hunding er en sammenblanding av flere karakterer i sagaene, spesielt Siggeir som er gift med Signy, og den skurkaktige kong Hunding som er Siegmunds fiende i ''[[Den eldre Edda]]''.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|sider=212-213|oclc=244013043}}</ref>

Wotan ([[Odin]]) fremstår i de nordiske sagaene som guden for alt liv så vel som for krig, selv om han på ingen måte er allmektig.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|sider=179-180|oclc=244013043}}</ref> Fricka ([[Frigg (gudinne)|Frigg]]) har de fleste kjennetegnene til sin motpart i ''Den eldre''- og ''yngre Edda'', som kone til Wotan og gudinne for familieverdier.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|sider=184-185|oclc=244013043}}</ref> [[Brynhild (skjoldmø)|Brünnhilde]] er en mindre sentral skikkelse i sagaene enn hun er i ''Ring-syklusen''.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|sider=214-215|oclc=244013043}}</ref> I en tidlig legende blir hun motvillig kone til Gunther, som søker hjelp fra Siegfried for å overvinne hennes overmenneskelige styrke.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/5047770|tittel=I saw the world end : a study of Wagner's Ring|etternavn=Cooke|fornavn=Deryck|dato=1979|utgiver=Oxford University Press|isbn=0-19-315318-1|utgivelsessted=London|side=92|oclc=5047770}}</ref> Visse aspekter av hennes ''Ring''-karakter finnes i ''Edda-diktene'' og ''Nibelungenlied'', som hennes søvn i en ring av ild skapt av Wotan, og hennes redning av en fryktløs helt.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=215|oclc=244013043}}</ref>

[[Valkyrje]]ne er basert på historiske fakta, innenfor den primitive germanske krigskulten. Ifølge [[Deryck Cooke|Cooke]] var de opprinnelig "fryktinngytende gamle kvinner som forrettet ved offerritualene da fanger ble henrettet."<ref name=":8">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/5047770|tittel=I saw the world end : a study of Wagner's Ring|etternavn=Cooke|fornavn=Deryck|dato=1979|utgiver=Oxford University Press|isbn=0-19-315318-1|utgivelsessted=London|side=317|oclc=5047770}}</ref> De ble flettet inn i legenden: i ''Den eldre Edda'' dukker de opp som overnaturlige krigerjomfruer som utfører Odins ordre om hvem som skulle dø.<ref name=":8" /> I ''Den yngre Edda'' får valkyriene navn: Skuld, Skogul, Gunn, Hild, Gondul og Geirskogul. Noen av disse navnene er forskjellige i andre kilder.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/5047770|tittel=I saw the world end : a study of Wagner's Ring|etternavn=Cooke|fornavn=Deryck|dato=1979|utgiver=Oxford University Press|isbn=0-19-315318-1|utgivelsessted=London|side=318|oclc=5047770}}</ref> Navnene som Wagner ga til sine valkyrjer var hans egen oppfinnelse, bortsett fra Siegrune.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=220|oclc=244013043}}</ref>

Wagner utførte en rekke endringer mellom det originale utkastet og den endelige teksten. For eksempel; i den første skissen dukket Wotan opp personlig i 1. akt for å drive sverdet inn i treet. Siegmund trakk ut sverdet mye tidligere i akten, og i 2. akt ble Hunding ikke drept av Wotan, men etterlatt i live for å følge Wotans instruks: "Gå herfra, knekt! Knel for Fricka."<ref>{{Kilde bok|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|sider=466-467}}</ref>

== Komposisjon ==
Bortsett fra enkelte skisser, inkludert en tidlig versjon av det som ble Siegmunds "vårsang" i 1. akt av ''Valkyrien'', komponerte Wagner ''Ring''-musikken i kronologisk rekkefølge.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Instrumentation Draft of Wagner's Das Rheingold|publikasjon=Journal of the American Musicological Society|doi=10.2307/831220|url=https://online.ucpress.edu/jams/article/30/2/272/49669/The-Instrumentation-Draft-of-Wagners-Das-Rheingold|dato=1977-07-01|fornavn=J. Merrill|etternavn=Knapp|serie=2|språk=en|bind=30|sider=272–295|issn=0003-0139|besøksdato=2022-04-21}}</ref><ref name=":7" /> Etter å ha fullført musikken til ''[[Rhingullet]]'' i mai 1854, begynte han å komponere ''Valkyrien'' i juni, og fullførte hele [[Partitur|orkesterpartituret]] nesten to år senere, i mars 1856.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=34|oclc=244013043}}</ref> Denne forlengede perioden forklares av flere samtidige hendelser og distraksjoner, inkludert Wagners vennskap med [[Mathilde Wesendonck]], og en lang konsertturné i [[London]] på invitasjon fra [[Royal Philharmonic Society]], da han dirigerte en hel sesong midt blant noen kontroverser, selv om hans egen ''[[Tannhäuser]]-''ouverture ble godt mottatt.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/1385316|tittel=Wagner|etternavn=Jacobs|fornavn=Robert Louis|dato=1974|utgiver=Dent|isbn=0-460-03153-8|utgave=[Rev. ed.]|utgivelsessted=London|side=69|oclc=1385316}}</ref>

Systemet av [[ledemotiv]]er, integrert i ''Opera und Drama''-prinsippene, brukes fullt ut i ''Valkyrien''; Holman nummererer 36 slike motiver som er introdusert i verket.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=108|oclc=244013043}}</ref> Det velkjente "valkyrie"-motivet, som ble brukt til å introdusere Brünnhilde i 2. akt, danner grunnlaget for det berømte "[[Valkyrierittet]]" som åpner 3. akt.<ref name="worldcat.org">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=135|oclc=244013043}}</ref> Wagner skrev konsertversjonen av "Valkyrierittet" i 1862, for fremførelse under konserter i [[Wien]] og [[Leipzig]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/1385316|tittel=Wagner|etternavn=Jacobs|fornavn=Robert Louis|dato=1974|utgiver=Dent|isbn=0-460-03153-8|utgave=[Rev. ed.]|utgivelsessted=London|sider=209-210|oclc=1385316}}</ref>

== Musikk ==
[[Fil:Walkure opening.png|miniatyr|høyre|Åpningen av akt 1 av ''Valkyrien'' (stormen)|252x252pk]]
Osborne skriver at ''Valkyrien'', i likhet med ''[[Rhingullet]]'', først og fremst er et verk for solostemmer, men med bedre integrering av vokalpartiene i den overordnede musikalske strukturen.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/59923745|tittel=The complete operas of Wagner : a critical guide|etternavn=Osborne|fornavn=Charles|dato=1992|utgiver=Gollancz|isbn=0-575-05380-1|utgivelsessted=London|side=216|oclc=59923745}}</ref> Som med forgjengeren, komponerte Wagner ''Valkyrien'' under prinsippene han hadde definert i sitt essay ''Oper und Drama'' fra 1851, og unngikk de tradisjonelle operakonvensjonene om kor, arier og vokale "numre".<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/1385316|tittel=Wagner|etternavn=Jacobs|fornavn=Robert Louis|dato=1974|utgiver=Dent|isbn=0-460-03153-8|utgave=[Rev. ed.]|utgivelsessted=London|side=61|oclc=1385316}}</ref> Det er imidlertid en viss meningsdeling i hvor stor grad disse prinsippene ble fulgt. Kritikeren Barry Millington mener at av alle Wagners verker er ''Valkyrien'' det som i størst grad oppfyller ''Oper und Drama''-forskriftene, og oppnår en komplett syntese av musikk og poesi. Dette mener han oppnås uten noen nevneverdig ofring av musikalsk uttrykk ".<ref name=":4">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/76065767|tittel=The New Grove guide to Wagner and his operas|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=2006|utgiver=Oxford University Press|isbn=1-4294-1629-7|utgivelsessted=Oxford|side=114|oclc=76065767}}</ref> I sitt analytiske essay ''The Perfect Wagnerite'' roser [[George Bernard Shaw|Bernard Shaw]] syntesen av musikk og drama: "Det er ikke ... en note i det som har noe annet mål enn det eneste direkte målet av å gi musikalsk uttrykk til dramaet ".<ref>{{Kilde www|url=https://www.gutenberg.org/files/1487/1487-h/1487-h.htm|tittel=The Perfect Wagnerite: a Commentary on the Niblung's Ring, by Bernard Shaw|besøksdato=2021-06-29|verk=www.gutenberg.org}}</ref> Gutmans syn er imidlertid at dette bare gjelder de to første aktene; "høydepunktet" til denne stilen, sier han, finnes i den senere operaen ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]''.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/16217433|tittel=Richard Wagner : the man, his mind and his music|etternavn=Gutman|fornavn=Robert W.|dato=1971|utgiver=Penguin|isbn=0-14-021168-3|utgivelsessted=Harmondsworth|side=244|oclc=16217433}}</ref> [[Roger Scruton]] viser til avvik i ''Valkyrien'' som "vårsangen" (Winterstürme), der Siegmund stanser handlingen for å erklære sin kjærlighet til Sieglinde i det som til alle formål er en arie,<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/990228031|tittel=The ring of truth : the wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung|etternavn=Scruton|fornavn=Roger|dato=2017|isbn=978-0-14-198072-0|utgivelsessted=London|side=76|oclc=990228031}}</ref> mens Osborne noterer seg de "imponerende ensemblene" i akt 3, når valkyrjene synger sammen.<ref name=":2" />

=== Akt 1 ===
[[Fil:Ring Leitmotiv d60.svg|miniatyr|"Hundings motiv" fra akt 1.[[Fil:Wagner - Leitmotiv de Hunding.flac|miniatyr]]]]
Akten åpner i [[toneart]]en d-moll, som rammer inn musikken til Siegmunds død i akt 2.<ref name=":5">{{Kilde artikkel|tittel=The Structure of the Ring and Its Evolution|publikasjon=19th-Century Music|doi=10.2307/746769|url=https://online.ucpress.edu/ncm/article-abstract/1/1/48/69049/The-Structure-of-the-Ring-and-Its-Evolution?redirectedFrom=fulltext|dato=1977-07-01|fornavn=Robert|etternavn=Bailey|serie=1|språk=en|bind=1|sider=48–61|issn=0148-2076|besøksdato=2021-06-29}}</ref> Det korte forspillet skildrer en storm; en stemplingsrytme i bassen stiger til et klimaks der "[[Mjølner|stormhammer]]"-motivet fra ''[[Rhingullet]]'' høres.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|side=521}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/990228031|tittel=The ring of truth : the wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung|etternavn=Scruton|fornavn=Roger|dato=2017|isbn=978-0-14-198072-0|utgivelsessted=London|side=73|oclc=990228031}}</ref> Etter hvert som scenen fortsetter introduseres flere nye motiver; det som representerer Siegmund, avledet av "spyd"-motivet fra ''Rhingulle''t; det for Sieglinde, en mild melodi for strykere, som Holman sier "formidler med en gang Sieglindes indre skjønnhet og ulykke";<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=129|oclc=244013043}}</ref> og motivet som Newman kaller "gryende kjærlighet", som vil gjenta seg i den siste kjærlighetsduetten ved aktens slutt.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|side=523}}</ref> Disse tre motivene og deres utviklede varianter er fremtredende gjennom hele akten. Blant andre motiver er den aggressive messingblåser-[[staccato]]en som identifiserer Hunding en spesielt slående frase, "like mørk og dyster som mannen selv".<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|side=525}}</ref>
[[Fil:Ring Leitmotiv d66.svg|miniatyr|høyre|"Volsungenes motiv"; Siegmunds og Sieglindes tragiske tema, introduseres i akt 1.[[Fil:Wagner - Leitmotiv des Wälsungs.flac|miniatyr|høyre]]]]
Wagner bruker andre ''[[Rhingullet|Rhingull]]''-motiver for å formidle viktig informasjon. Dermed blir forelderen til Siegmund og Sieglinde avslørt for publikum som Wotan, når [[Valhall]]-musikken spiller på dempede tromboner.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Debts of Divine Music in Wagner’s Ring des Nibelungen|publikasjon=Critical Inquiry|doi=10.1086/343235|url=https://www.journals.uchicago.edu/doi/10.1086/343235|dato=2002-03-01|fornavn=James D.|etternavn=Herbert|serie=3|bind=28|sider=677–708|issn=0093-1896|besøksdato=2021-06-29}}</ref> Det samme motivet refererer til Wotan igjen når Sieglinde forteller om besøket til den gamle mannen i bryllupet hennes.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/990228031|tittel=The ring of truth : the wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung|etternavn=Scruton|fornavn=Roger|dato=2017|isbn=978-0-14-198072-0|utgivelsessted=London|sider=75-76|oclc=990228031}}</ref> En gjentatt fallende [[oktav]] i G♭, hentet fra "sverd"-motivet, illustrerer Siegmunds desperate ønske om sverdet, og gjentar seg mot slutten av akten, sammen med det fulle "sverd"-motivet på triumferende messingblåsere, mens han trekker sverdet fra treet.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|side=537}}</ref>

=== Akt 2 ===
[[Fil:Rhinegold and the Valkyries p 112.jpg|miniatyr|høyre|Wotan og Brünnhilde i akt 2, <small>[[Arthur Rackham]] (1910)</small>|252x252pk]]
Andre akt åpner livlig, med et kort forspill som foreskygger det berømte "valkyrie"-motivet som i den påfølgende akten vil danne grunnlaget for "[[Valkyrierittet]]". Dette motivet ble først skissert i [[1851]], for tiltenkt bruk i ''[[Götterdämmerung|Siegfrieds Tot]]'', før den fulle planen for ''[[Nibelungenringen|Ring-syklusen]]'' ble utviklet.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|side=558}}</ref> Den første scenen i akten introduserer Brünnhildes energiske "Hojotoho!", mens hun svarer på Wotans kall, og uttrykker det Holman beskriver som hennes "mannlige entusiasme" for sin rolle som krigerjomfru.<ref name="worldcat.org"/> Dialogen mellom Wotan og Fricka som følger, illustreres av motiver som uttrykker Frickas desillusjon med ekteskapet hennes, og Wotans bitterhet og frustrasjon da han ikke er i stand til å svare på konas kraftige argumenter.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|sider=542-545}}</ref>

I kollokviene mellom Wotan og Brünnhilde høres flere tilfeller av motivet "kvinnens verd". Motivet "dødsbebudelse" er det avgjørende punktet der de to fortellingene (Wotan / Brünnhilde og Siegmund / Sieglinde) kommer sammen. Wagner valgte tonaliteten til F♯-moll for denne scenen, som til slutt modulerer til [[h-moll]] som forberedelse til valkyrjenes entre i akt 3.<ref name=":5" />

=== Akt 3 ===
[[Fil:Wagner Sleep music from Walkure.png|miniatyr|høyre|"Magisk søvn"- motivet fra akt 3.[[Fil:Wagner - Leitmotiv du sommeil magique.flac|miniatyr|høyre]]]]
Akten åpner med den berømte sekvensen kjent som "[[Valkyrierittet]]", dannet ved å kombinere valkyrjenes eget krigførende tema med Brünnhildes krigsrop fra akt 2.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/59923745|tittel=The complete operas of Wagner : a critical guide|etternavn=Osborne|fornavn=Charles|dato=1992|utgiver=Gollancz|isbn=0-575-05380-1|utgivelsessted=London|side=214|oclc=59923745}}</ref> Rittet har oppnådd varig popularitet som et orkesterkonsertstykke utenfor rammen av ''[[Nibelungenringen|Ring-syklusen]]''; ifølge Newman, i orkesterversjonen og noen ganger i selve operaen, blir den grunnleggende [[staccato]]-fraseringen ødelagt ved å gli over andre- og tredje-noten og å understreke den fjerde snarere enn den første som opprinnelig skrevet.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|side=540}}</ref>

I aktens midtpunkt, før Wotans hevngjerrige inngang og den lange avviklingen med Brünnhilde, hører vi motivet "forsoning" ("forløsning ved kjærlighet" per Newman) der Sieglinde berømmer Brünnhilde for hennes redning: "O høyeste under! Edleste av jomfruer! ".<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|side=541}}</ref> Motivet vil neste gang bli hørt helt på slutten av ''[[Götterdämmerung|Ring-syklusen]]'', og avslutter hele tetralogien på en note av forsoning og optimisme.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=140|oclc=244013043}}</ref>

Den siste delen av akten er preget av det Millington beskriver som "en rekke nøye kontrollerte klimakser", hvorav det mest affekterende er Wotans farvel til sin villfarne datter.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/76065767|tittel=The New Grove guide to Wagner and his operas|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=2006|utgiver=Oxford University Press|isbn=1-4294-1629-7|utgivelsessted=Oxford|oclc=76065767}}</ref> Musikken domineres til slutt av de fem fallende notene til Brünnhildes "søvn"-motiv som, når Wotan har brukt spydet sitt for å innkalle Loge, blir forvandlet til "magisk ild"-musikken mens Brünnhilde blir omkranset av ildringen, og Wotan sørgmodig forsvinner.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=120|oclc=244013043}}</ref>

== Kritisk vurdering ==
De første fremføringene av ''Valkyrien'' i [[München]] ble generelt hyllet som suksesser av både publikum og kritikere; ledende komponister som var til stede mottok verket med anerkjennelse og så i det bevis på Wagners geni.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/59923745|tittel=The complete operas of Wagner : a critical guide|etternavn=Osborne|fornavn=Charles|dato=1992|utgiver=Gollancz|isbn=0-575-05380-1|utgivelsessted=London|side=203|oclc=59923745}}</ref> En dissidentstemme ble presentert av kritikeren i ''Süddeutsche Presse'', som var forferdet over mangelen på moralske standarder som ble uttrykt i fortellingen, og fant dessuten hele opplevelsen kjedelig: den første akten var for det meste "slitende langvarig"; den andre akten sprang bare tidvis til liv, mens i den tredje var det "knapt mulig å høre isolerte skrik fra sangerne gjennom orkesterets tumult".<ref name=":6">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/59923745|tittel=The complete operas of Wagner : a critical guide|etternavn=Osborne|fornavn=Charles|dato=1992|utgiver=Gollancz|isbn=0-575-05380-1|utgivelsessted=London|sider=202-203|oclc=59923745}}</ref> Den generelle effekten var "ikke behagelig ... gjennomsyret av det man bare kan kalle hedensk sensualitet, og ... produserer endelig ingenting annet enn en oppmuntrende sløvhet".<ref name=":6" /> Denne harde, hvis isolerte dommen, fant noe ekko seks år senere, da ''Valkrien'' først ble fremført i [[Bayreuth]] som en del av ''[[Nibelungenringen|Ring-syklusen]]''. Kritikere kunne nå danne relative synspunkter på fortjenesten til de fire operaene. Selv om det var generell beundring for den første akten, framsto ''Valkyrien'' som den minst likte av de fire, spesielt på grunn av andre akt, ansett som "en stor fiasko" og en "avgrunn av kjedsomhet".<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/29029682|tittel=Bayreuth : a history of the Wagner festival|etternavn=Spotts|fornavn=Frederic|dato=1994|utgiver=Yale University Press|isbn=0-300-05777-6|utgivelsessted=New Haven|side=72|oclc=29029682}}</ref>

Mer generelt har moderne kritikere av ''Valkyrien'' registrert mye mer positive meninger mens de anerkjenner eksistensen av noen få "langtekkeligheter". For Charles Osborne er den "fantastisk rik ... Wagner har funnet en måte å integrere stemmedelene i den overordnede strukturen uten å ofre deres lyriske uavhengighet". Den er ifølge han den operaen som står sterkest utenfor tetralogien, og er populær nok til ofte å bli satt opp alene, selv innenfor [[Festspillene i Bayreuth|Bayreuth-festivaler]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/59923745|tittel=The complete operas of Wagner : a critical guide|etternavn=Osborne|fornavn=Charles|dato=1992|utgiver=Gollancz|isbn=0-575-05380-1|utgivelsessted=London|sider=216-217|oclc=59923745}}</ref>

I 2006 skrev Millington at til tross for den liberale bruken av ensembler i tredje akt, viser ''Valkyrien'' den største troskap av de fire operaene til de teoretiske prinsippene Wagner uttrykte i ''Oper und Drama'': "En grundig syntese av poesi og musikk er oppnådd uten noen bemerkelsesverdig ofring av musikalsk uttrykk ".<ref name=":4" /> Den moderne oppfatningen er at av ''Ring''-operaene er ''Valkyrien'' både den mest tilgjengelige og den som med størst suksess kan fremføres i utdrag.<ref name=":4" />

== Kjente utdrag ==

* Forspillet til akt 1
* Siegmunds fortelling (”Ein Schwert verhiess mir der Vater”, akt 1, scene 3)
* Siegmunds vårsang (”Winterstürme wichen dem Wonnemond”, akt I, scene 3)
* Forspillet til akt 2
* Dødsbebudelsen (”Siegmund! Sieh auf mich”, akt 2, scene 4)
* Valkyrierittet (”Hojotoho! Heiaha!”, akt 3, scene 1)
* Wotans farvel (”Leb wohl, du kühnes, herrliches Kind”, akt 3, scene 3)
* Magisk ild (”Loge, hör’!”, akt 3, scene 3)

== Innspillinger av ''Valkyrien'' (utvalg) ==
{| class="wikitable"
!År
!Rollebesetning
(Siegmund, Sieglinde,
Wotan, Brünnhilde,
Hunding, Fricka)
!Dirigent
Orkester
!Etikett<ref>{{Kilde www|url=https://www.operadis-opera-discography.org.uk/CLWAWALK.HTM|tittel=Innspillinger av Die Walküre hos operadis-opera-discography.org.uk|besøksdato=2021-11-05|verk=www.operadis-opera-discography.org.uk}}</ref>
<nowiki>#</nowiki> Katalog

Mono/Stereo, Live/Studio
|-
|1935
|[[Lauritz Melchior]], [[Lotte Lehmann]], Emanuel List
|[[Bruno Walter]]
[[Wiener Philharmoniker]]
|78rpm: HMV
Akt 1, Mono
|-
|1940
|[[Lauritz Melchior]], Marjorie Lawrence,
Julius Huehn, [[Kirsten Flagstad]],
Emanuel List, Karin Branzell
|Erich Leinsdorf
[[Metropolitan Opera|Metropolitan Opera Orchestra]]
|CD: [[Sony Classical Records|Sony Classical]]
Cat: 88765-42717-2 ("Wagner at the Met")
Mono, Live
|-
|1953
|Ramon Vinay, Regina Resnik,
[[Hans Hotter]], Astrid Varnay, Josef Greindl, Ira Malaniuk
|Clemens Krauss
[[Festspillene i Bayreuth|Orchester der Bayreuther Festspiele]]
|CD: Gala
Cat: GL 100.652
Mono, Live
|-
|1954
|Ludwig Suthaus, Leonie Rysanek,
Ferdinand Frantz, [[Martha Mödl]],
[[Gottlob Frick]], Margarete Klose
|[[Wilhelm Furtwängler]]
Wiener Philharmoniker
|CD: [[EMI]]
Cat: CHS 7 63045 2
Mono, Studio
|-
|1955
|Ramón Vinay, Gré Brouwenstijn,
[[Hans Hotter]], Astrid Varnay,
Josef Greindl, Georgine von Milinkovic
|Joseph Keilberth
Orchester der Bayreuther Festspiele
|CD: Testament
Cat: SBT41391
Stereo, Live
|-
|1965
|[[James King]], Régine Crespin,
[[Hans Hotter]], [[Birgit Nilsson]],
[[Gottlob Frick]], [[Christa Ludwig]]
|[[Georg Solti]]
Wiener Philharmoniker
|CD: [[Decca Records|Decca]]
Cat: 414 105-2
Stereo, Studio
|-
|1966
|Jon Vickers, [[Gundula Janowitz]],
[[Thomas Stewart]], Régine Crespin,
[[Martti Talvela]], [[Josephine Veasey]]
|[[Herbert von Karajan]]
[[Berliner Philharmoniker]]
|CD: [[Deutsche Grammophon]]
Cat: 415 145-2
Stereo, Studio
|-
|1967
|[[James King]], Leonie Rysanek,
[[Theo Adam]], [[Birgit Nilsson]],
Gerd Nienstedt, Annelies Burmeister
|[[Karl Böhm]]
Orchester der Bayreuther Festspiele
|CD: [[Philips Records|Philips]]
Cat: 412 478-2
Stereo, Live
|-
|1980
|Peter Hofmann, Jeannine Altmeyer,
[[Donald McIntyre]], Gwyneth Jones,
[[Matti Salminen]], [[Hanna Schwarz]]
|[[Pierre Boulez]]
Orchester der Bayreuther Festspiele
|CD: Philips
Cat: 434 422-2
Stereo, Studio
|-
|1981
|[[Siegfried Jerusalem]], [[Jessye Norman]],
[[Theo Adam]], Jeannine Altmeyer,
[[Kurt Moll]], [[Yvonne Minton]]
|[[Marek Janowski]]
[[Sächsische Staatskapelle Dresden]]
|CD: Eurodisc (original), RCA (réédition)
Cat: RCA 7 4321 45417 2 (''Ring'' complet)
Stereo, Studio
|-
|1987
|Gary Lakes, [[Jessye Norman]],
James Morris, [[Hildegard Behrens]],
[[Kurt Moll]], [[Christa Ludwig]]
|[[James Levine]]
Metropolitan Opera Orchestra
|CD: Deutsche Grammophon
Cat: 423 389-2
Stereo, Studio
|-
|1988
|Reiner Goldberg, [[Cheryl Studer]],
James Morris, Éva Marton,
[[Matti Salminen]], Waltraud Meier
|[[Bernard Haitink]]
Sinfonieorchester des Bayerischen Rundfunks
|CD: EMI
Cat: CDS 7 49534 2
Stereo, Studio
|-
|1992
|Poul Elming, Nadine Secunde
[[John Tomlinson]], [[Anne Evans]],
Matthias Hölle, Linda Finnie
|[[Daniel Barenboim]]
Orchester der Bayreuther Festspiele
|CD: Teldec
Cat: 4509-91186-2
Stereo, Live
|}

== Litteratur ==

* [[Dieter Borchmeyer]] (1982) ''Das Theater Richard Wagners. Idee ─ Dichtung ─ Wirkung'', Stuttgart (Reclam); Engelsk oversettelse: ''Drama and the World of Richard Wagner'', Princeton (Princeton University Press) 2003, <nowiki>ISBN 978-0-691-11497-2</nowiki>.
* [[Deryck Cooke]] (1979). ''I Saw The World End''. Oxford: Oxford University Press. ISBN <bdi>978-0-19-315318-9</bdi>.
* Robert Donington (1963). ''Wagner's 'Ring' and its Symbols''. London: Faber and Faber.
* J.K. Holman (2001). ''Wagner's Ring: A Listener's Companion & Concordance''. Portland, OR: Amadeus Press. ISBN 978-1-57467-070-7
* Barry Millington (1992). "The Music: Operas". In Barry Millington (ed.). ''The Wagner Compendium''. London: Thames and Hudson. ISBN <bdi>978-0-50028-274-8</bdi>.
* [[Roger Scruton]] (2016).''The Ring of Truth: The Wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung''. London: Penguin Books. ISBN <bdi>978-0-141-98072-0</bdi>.

== Referanser ==
<references/>
== Eksterne lenker ==

* {{Commons|Die Walküre}}
* [http://www.dlib.indiana.edu/variations/scores/bhr9607/large/index.html Partituret til ''Valkyrien''] (tysk og engelsk)
* [https://www.bbc.co.uk/programmes/b01jxtgt Wagner: Die Walkure] hos [[BBC]] Radio 3: Discovering Music, musikalsk analyse av ''Valkyrien'' (engelsk)
* [http://richardtrythall.com/Resources/UCCD0205.mp3 Die Walküre] {{Wayback|url=http://richardtrythall.com/Resources/UCCD0205.mp3 |date=20210425195523 }} foredrag av John Culshaw (lydspor på engelsk)

{{Autoritetsdata}}
{{kursiv tittel}}

[[Kategori:Operaer av Richard Wagner]]
[[Kategori:Operaer på tysk]]
[[Kategori:Uroppføringer av musikk i 1870]]
[[Kategori:Operaer fra 1870-årene]]
[[Kategori:Germansk mytologi]]
[[Kategori:Norrøn mytologi]]