Redigerer Valgkrets

{{Valgsystem}}
En '''valgkrets''' i politisk sammenheng er et geografisk område der velgerne stemmer på et antall mandater til valgte politiske organer. I Norge bruker man offisielt betegnelsen ''valgdistrikt'' i stedet for valgkrets fordi valgkretser lett kan forveksles med ''stemmekretser''. Et valgdistrikt består normalt av flere stemmekretser.  

==Typer valgkretser==
Størrelsen på valgkretsene og antall kandidater som skal velges avhenger av valgsystemet som brukes. Med [[flertallsvalg]], som brukes i blant annet [[USA]] og [[Storbritannia]], velger hver valgkrets én kandidat. En slik [[valgordning]] krever like mange valgkretser som [[representant|representanter]]. Valgordningen som brukes i de fleste europeiske land, [[forholdstallsvalg]], har valgkretser som velger flere representanter, og størrelsen på disse varierer. Ved Stortingsvalg i [[Norge]] er hvert fylke en valgkrets hvis antall representanter varierer i henhold til ulike kriterier, men med folketallet i bunn, mens i for eksempel [[Nederland]] utgjør hele landet én enkelt valgkrets ved parlamentsvalg. 

Stemmekretser kan bli omtalt som valgkretser, og i Norge bruker man offisielt betegnelsen ''valgdistrikt'' i stedet for valgkrets for å klargjøre forskjellen. Et valgdistrikt har normalt flere stemmekretser. Ved kommunevalg er en stemmekrets et område som hører til et og samme stemmelokale. Det er viktig at alle adresser er koblet til riktig stemmekrets slik at manntallslistene og utskriving av valgkort blir riktig. 

I systemer med enmannskretser er oppdelingen av valgkretser viktig. Stor tilflytning til en valgkrets kan gjøre velgere i denne underrepresentert, og deling av valgkretsen eller endring av grenser kan være nødvendig for å beholde et forhold mellom antall stemmeberettigede bak hver representant. Valgordninger med enmannskretser er utsatte for manipulering i form av [[gerrymandering]] og kan føre til [[valgskred]] der populære partier får en uforholdsmessig stor andel av stemmene.

Valgordninger med flere kandidater i hver valgkrets kan ha forskjellige regler. Irland endrer grensene for valgdistriktene etter hver folketelling, mens land som [[Norge]] og [[Belgia]] bruker eksisterende geografiske grenser og endrer på antall kandidater fra hvert valgdistrikt. [[Danmark]] endret sine valgdistrikter som følge av "strukturreformen" i 2007, og landet har 92 "opstillingskredse" og 10 "storkredse". Hvor mange kandidater som skal velges avgjøres ut fra storkretsen, mens hvem som kan velges avgjøres ut fra oppstillingskretsene.<ref>[https://www.borger.dk/Sider/Om-folketingsvalg.aspx?NavigationTaxonomyId=7b46ab7f-199b-4262-aecf-6fc48a09ea6b Om folketingsvalg](dk)</ref>

==Norge==
[[Fil:Norges_valgkretser.png|thumb|Norges 19 valgdistrikter]]
{{utdypende|Valg i Norge}}
Ved [[stortingsvalg]] er Norge delt inn i 19 valgdistrikt som tilsvarer tradisjonelle [[landskap]] og fylker.<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-28-57?q=stortingsvalg+strykning#KAPITTEL_11 Valgloven §11]</ref> Til stortingsvalg velges det 150 representanter fordelt på disse, samt ett [[utjevningsmandat]] fra hvert valgdistrikt. Frem til [[Regionreformen i Norge|Solbergregjeringens regionreform]] var det samsvar mellom valgkretser og fylkesinndelingen, men etter reformen avviker det administrative forvaltningsnivået (fylkeskommunen) fra valgkretsene.<ref>[https://www.nrk.no/osloogviken/vi-blir-ikke-helt-kvitt-fylket-med-nye-regioner-1.13402070 Vi blir ikke helt kvitt fylket med nye regioner]</ref> Valglovutvalget har i 2020 gått inn for å beholde de nåværende 19 valgdistriktene.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/lA0Er9/de-19-gamle-fylkene-boer-beholdes-som-valgdistrikter-til-stortinget-det-mener-flertall-i-valglovutvalg De 19 gamle fylkene bør beholdes som valgdistrikter til Stortinget. Det mener flertall i valglovutvalg.]</ref>

Antallet mandater som velges til [[Stortinget]] fra hver valgkrets bestemmes hvert åttende år basert på folketallet samt antall kvadratkilometer multiplisert med 1,8. Deretter brukes [[St. Laguës metode|St. Laguës (modifiserte) metode]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.valg.no/om-valg/valgene-i-norge/stortingsvalg/valgoppgjor-ved-stortingsvalg/|tittel=Valgoppgjør ved stortingsvalg|besøksdato=2021-06-07|språk=nb-NO|verk=Valg.no|arkiv-dato=2021-06-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210608212401/https://www.valg.no/om-valg/valgene-i-norge/stortingsvalg/valgoppgjor-ved-stortingsvalg/|url-status=død}}</ref> for å fordele mandatene mellom valgdistriktene.

Ved [[kommunevalg]] er kommunen valgkrets, med eget valgstyre, og representanter velges ved [[listevalg]] med delvis [[åpen liste]].

Valg til [[Den norske kirke]] bruker menighetene som valgkrets.

===Se også===
* [[Mandatfordeling på valgkretser ved stortingsvalg]]

==Storbritannia==

{{utdypende artikkel|Valgkrets (Storbritannia)}}

{{:Valgkrets (Storbritannia)}}

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Valg]]