Redigerer Valgdeltakelse

'''Valgdeltakelsen''' forteller om hvor stor andel av de stemmeberettigede i et [[valg]] som faktisk valgte å bruke [[stemmerett]]en sin.

Lav valgdeltagelse anses normalt som negativt for demokratiet, og mange politiske partier og organisasjoner oppfordrer velgere til å bruke stemmeretten <ref>{{Kilde www |url=https://www.frp.no/aktuelt/0001/01/bruk-stemmeretten |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-12-14 |arkiv-dato=2019-01-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190105043358/https://www.frp.no/aktuelt/0001/01/bruk-stemmeretten |url-status=død }}</ref><ref>{{kilde www |url=https://www.lo.no/LOs-distriktskontorer/LO-Sor-Trondelag/Artikler-om-LO-i-Sor-Trondelag/Bruk-stemmeretten/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-12-14 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20171214183534/https://www.lo.no/LOs-distriktskontorer/LO-Sor-Trondelag/Artikler-om-LO-i-Sor-Trondelag/Bruk-stemmeretten/ |arkivdato=2017-12-14 }}</ref> uavhengig om man bryr seg om politikk eller ikke.

Land med [[stemmeplikt]] har normalt høy valgdeltagelse. Belgia har omkring 90 prosents valgdeltagelse, og Australia hadde mellom 1990 og 2007 rundt 95 prosents deltagelse, som falt til 91 prosent i 2016.<ref>[https://www.idea.int/data-tools/question-countries-view/521/54/ctr VOTER TURNOUT, AUSTRALIA] {{Wayback|url=https://www.idea.int/data-tools/question-countries-view/521/54/ctr |date=20171214182928 }} www.idea.int</ref> Sveits, som har direktedemokrati, har lav valgdeltagelse og mindre enn 50 prosents oppmøte ved parlamentsvalg.<ref>{{Kilde www |url=https://www.idea.int/data-tools/question-countries-view/521/76/ctr |tittel=VOTER TURNOUT, SWITZERLAND |besøksdato=2017-12-14 |arkiv-dato=2017-12-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171214183155/https://www.idea.int/data-tools/question-countries-view/521/76/ctr |url-status=yes }}</ref> Polen hadde bare 40,57 prosents deltagelse ved valget i 2005.

==Teori==
Hvorfor folk stemmer, kan deles inn i tre kategorier; rasjonelle- sosiologiske og sosialpsykologiske modeller.

Rasjonelle modeller tar utgangspunkt i den enkelte velger og dens avveininger mellom gevinster og kostnader knyttet til det å stemme.<ref name="Rejeringen">https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2001-03/id143453/sec21</ref> Hvis muligheten til å påvirke er lav, og ulempene forbundet med å stemme oppleves større, kan noen velge ikke å stemme.

Sosiologiske modeller forklarer valgdeltagelse ut fra utdanning, kjønn, alder, inntekt, bosted og andre sosiologiske faktorer. Slike faktorer er i flere land viktige for det politiske engasjementet og valgdeltagelsen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.electproject.org/home/voter-turnout/demographics |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-12-14 |arkiv-dato=2017-12-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171214002647/http://www.electproject.org/home/voter-turnout/demographics |url-status=yes }}</ref> I Norge har høyere utdanning, stor middelklasse og flere kvinner i arbeidslivet ført til en nedgang i valgdeltagelsen, selv om sosiologiske modeller modellene forutsier en oppgang.<ref name="Rejeringen" />

Et sosial-psykologisk perspektiv legger vekt på holdninger for å forklare politisk deltakelse.<ref name="Rejeringen" /> Hvis politiske avgjørelser oppleves som irrelevante eller urettferdige kan det virke passiviserende.

==Norge==
[[Fil:Valgdeltakelse i Norge.jpg|thumb|Valgdeltakelsen i Norge etter 1945{{legend|#bd4b56|Stortingsvalg}} {{legend|#9bb461|Kommunevalg}}{{legend|#8066a5|Fylkestingsvalg}}]]
I Norge har valg med klare regjeringsalternativer hatt høyere oppslutning enn valg der samarbeidskonstellasjonene ikke er klargjort på forhånd. Konkrete politiske saker, som for eksempel [[Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EU 1994|EU-saken i 1994]], har også ført til økt valgdeltagelse. I Norge er valgdeltagelsen høyere for kvinner enn for menn, og yngre velgere har lavere valgdeltagelse enn eldre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/valg/stortingsvalg/statistikk/valgdeltakelse|tittel=Valgdeltakelse|besøksdato=2021-09-19|språk=nb|verk=SSB}}</ref>

Valgdeltagelsen ved stortingsvalg er høyere enn ved lokal- og fylkestingsvalg. I lokale folkeavstemninger er valgdeltagelsen ofte enda lavere enn i lokalvalg. I 2016 ble det holdt 202 folkeavstemninger om kommune- eller fylkes-sammenslåing, og to om målform. Den totale velgeroppslutningen om disse valgene var på 37,9 prosent.<ref>[https://www.ssb.no/valg/statistikker/folkavs_kostra Lokale folkeavstemninger]</ref>

For [[Norges]] del var valgdeltakelsen spesielt omdiskutert etter [[Kommunestyrevalget 2003|kommunevalget]] i [[2003]], da bare 59 prosent av de stemmeberettigede valgte å stemme, noe som tilsvarte 2&nbsp;069&nbsp;673 stemmer. Dette var den laveste valgdeltakelsen ved et kommunestyrevalg i Norge siden [[1922]].

=== Valgdeltakelse i Norge===
Oversikt over oppmøte i norske valg etter krigen. Tall i prosent.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=valgdeltakelse|url=http://snl.no/valgdeltakelse|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-07-06|besøksdato=2021-09-19|språk=nb|fornavn=Aksel Braanen|etternavn=Sterri}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/valg/stortingsvalg/statistikk/valgdeltakelse|tittel=Valgdeltakelse|besøksdato=2021-09-19|språk=no|verk=SSB}}</ref>
{| class="wikitable"
| valign="top" |
'''Stortingsvalg'''
{| class="sortable wikitable"
! År
! Valgdeltakelse
|-
|[[Stortingsvalget 1945|1945]]
|76,4
|-
| [[Stortingsvalget 1949|1949]]||82,0
|-
| [[Stortingsvalget 1953|1953]]||79,3
|-
| [[Stortingsvalget 1957|1957]]||78,3
|-
| [[Stortingsvalget 1961|1961]]||79,1
|-
| [[Stortingsvalget 1965|1965]]||85,4
|-
| [[Stortingsvalget 1969|1969]]||83,8
|-
| [[Stortingsvalget 1973|1973]]||80,2
|-
| [[Stortingsvalget 1977|1977]]||82,9
|-
| [[Stortingsvalget 1981|1981]]||82,0
|-
| [[Stortingsvalget 1985|1985]]||84,0
|-
| [[Stortingsvalget 1989|1989]]||83,2
|-
| [[Stortingsvalget 1993|1993]]||75,8
|-
| [[Stortingsvalget 1997|1997]]||78,3
|-
| [[Stortingsvalget 2001|2001]]||75,5
|-
| [[Stortingsvalget 2005|2005]]||77,4
|-
| [[Stortingsvalget 2009|2009]]||76,4
|-
| [[Stortingsvalget 2013|2013]]||78,2
|-
|[[Stortingsvalget 2017|2017]]
|78,2
|-
|[[Stortingsvalget 2021|2021]]
|77,2
|}
| width="25" |&nbsp;
| valign="top" |
'''Lokalvalg'''
{| class="sortable wikitable"
! År
! Kommune<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/valg/stortingsvalg/statistikk/valgdeltakelse|tittel=Valgdeltakelse|besøksdato=2021-09-19|språk=no|verk=SSB}}</ref>
! Fylkesting<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/valg/stortingsvalg/statistikk/valgdeltakelse|tittel=Valgdeltakelse|besøksdato=2021-09-19|språk=no|verk=SSB}}</ref>
|-
| [[Kommunestyrevalget 1945|1945]]||65,5||
|-
| [[Kommunestyrevalget 1947|1947]]||71,5||
|-
| [[Kommunestyrevalget 1951|1951]]||72,7||
|-
| [[Kommunestyrevalget 1955|1955]]||71,5||
|-
| [[Kommunestyrevalget 1959|1959]]||72,9||
|-
| [[Kommunestyrevalget 1963|1963]]||81,0||
|-
| [[Kommunestyrevalget 1967|1967]]||76,3||
|-
| [[Kommunestyrevalget 1971|1971]]||73,0||
|-
| [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 1975|1975]]||71,4||71,3
|-
| [[Kommunestyrevalget 1979|1979]]||72,8||71,1
|-
| [[Kommunestyrevalget 1983|1983]]||72,1||70,0
|-
| [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 1987|1987]]||69,4||66,2
|-
| [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 1991|1991]]||66,0||63,8
|-
| [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 1995|1995]]||62,8||59,7
|-
| [[Kommunestyrevalget 1999|1999]]||60,4||56,8
|-
| [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2003|2003]]||59,0||55,6
|-
| [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007|2007]]||61,2||57,5
|-
| [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011|2011]]||64,2||59,9
|-
| [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015|2015]]||60,0||55,9
|-
|[[Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2019|2019]]
|64,7
|60,5
|}
|}

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==

* [https://web.archive.org/web/20141208183955/http://home.online.no/~b-aardal/s_deltak.pdf Valgdeltakelse ved stortingsvalg]
* [https://web.archive.org/web/20100714093231/http://home.online.no/~b-aardal/k_f_delt.pdf Valgdeltakelse ved kommune- og fylkestingsvalg]
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/tema/valg-og-demokrati/valg/valgdeltakelse-og-lokal-demokrati.html?id=412781 Utdrag fra ''Valgdeltakelse og lokaldemokrati'' på KRDs nettsider, Bernt Aardal (red.), Kommuneforlaget, Oslo, 2002]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Valg]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*