Redigerer Valg i Norge

{{Opprydning}}
{{Denne|valg i Norge generelt|en oversikt over alle valg gjennomført i Norge|Liste over valg i Norge}}
{{Infoboks
| navn = Valg i Norge
| undertekst = [[Valgordning i Norge]]
| bilde = Stortinget, Oslo, Norway (cropped).jpg
| bildetekst = [[Stortinget|Det norske parlamentet: Stortinget]]
| venstre1 = [[Lov]]verk
| høyre1 = [[Norges Grunnlov]], [[Valgloven]]
| venstre2 = [[Valgordning|Valgsystem]]
| høyre2 = [[Forholdstallsvalg|PR]] i flermannskretser ([[Åpen partiliste|åpen liste]])
| venstre3 = [[Sperregrense]]
| høyre3 = 4 %<ref group="n">Sperregrensen gjelder ikke de 150 distriktsmandatene på stortinget, kun utjevningsmandatene. Dermed er det som kalles «sperregrensen» i Norge noe utradisjonelt da flere andre land opererer med en sperregrense for alle sine folkevalgte.</ref>
| venstre4 = Utregningsmetode
| høyre4 = [[Sainte-Laguës metode|Sainte-Laguës metode (1,4)]]
| venstre5 = [[Valgkrets]]er (nasjonale)
| høyre5 = [[Norges fylker|19]]
| venstre6 = [[Stemmerett]]
| høyre6 = Allmenn, 18 år ([[1913]],<ref name=trygdstemme group="n">Kvinner fikk allmenn stemmerett i 1913, men frem til 1919 hadde personer som mottok støtte av fattigkassen ikke stemmerett (grunnlovsbestemmelser 31. mars 1821, 2. juli 1884, 21. april 1989, 14. juni 1907, 11. juni 1913 og 17. juli 1919).</ref> [[1978]])
| venstre7 = [[Kvinnelig stemmerett]]
| høyre7 = [[1913]]
| endcomment = <small>[[:Kategori:Valg i Norge|Kategori]]</small>
}}
'''Valg i Norge''' vedrører den [[demokrati]]ske [[stat]]en [[Norge]]s [[valg]] og [[valgordning]], samt historisk perspektiv og nærliggende forhold.

Norge er et demokratisk [[konstitusjonelt monarki]] og befolkningen velger menn og kvinner på [[Norges kommuner|lokalt]], [[Norges fylker|regionalt]] og nasjonalt nivå samt verv i [[Den norske kirke]] og representanter til [[Sametinget]]. På nasjonalt nivå [[Stortingsvalg|velges]] [[Stortingsrepresentant|representanter]] for [[Stortinget|parlamentet]] gjennom [[proporsjonal representasjon]] i [[Norges fylker|19 valgkretser]] (fylkene) hvert fjerde år, som videre avgjør [[Norges regjering|den utøvende makt]]s sammensetning. Som konstitusjonelt monarki er Norges [[Statssjef|statsoverhode]] [[Norges konge|Kongen]] dog kun som symbolsk makt. [[Regjeringssjef]]en, [[Norges statsminister]] er som oftest lederen av det [[Liste over norske politiske partier|politiske partiet]] med størst oppslutning, men trenger ikke å være det. Statsministeren er den utøvende makt sin høyeste autoritet og innehar i Norge størst myndighet og bestemmelsesrett. [[Kommune- og fylkestingsvalg|Regionale og lokale valg]] skjer parallelt to år etter stortingsvalgene hvilket gjør at Norge har politiske valg hvert andre år. I tillegg holdes det ekstraordinære [[folkeavstemninger i Norge]], men dette er ikke lovfestet til forskjell fra ordinære valg av politiske representanter.<ref name=nou200103>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/nouer/2001/nou-2001-03/10.html?id=363294|tittel=NOU 2001:03 Velgere, valgordning, valgte (kapittel 9)|besøksdato=1. desember 2014|forfatter=Kommunal- og regionaldepartementet|utgivelsesdato=30. januar 2001|språk=norsk}}</ref>

For å sørge for at de som bor langt unna får like mye å si i rikspolitikken som de som bor i [[Oslo]] og omegn, får fylkene i spredtbebygde områder flere mandater i forhold til antall innbyggere enn mer tettbebygde områdene i byene. Dette for å sikre god representasjon i Stortinget, og unngå at urbane interesser overkjører distriktene.<ref>Grunnloven § 57 (se [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17 Lovdata])</ref> Flerpartisystemet gjør at partiene ofte må samarbeide og danne [[koalisjonsregjering]] for å regjere. Det er allmenn [[stemmerett]] fra året man fyller 18 (forsøksordning med stemmerett for 16- og 17-åringer ved lokalvalget i 2011). Bare norske [[statsborger]]e kan stemme ved stortingsvalg, mens utlendinger som har bodd i Norge sammenhengende i tre år kan stemme ved lokalvalg. Kvinner fikk allmenn stemmerett i 1913. Norge er et monarki, og Kongen personlig har formelt sett øverste politiske myndighet, men han har ikke utøvet politisk makt siden parlamentarismen ble innført i 1884. Derimot har han utvilsomt hatt en viss innflytelse også etter 1884. Et prominent eksempel er kongens nei til de tyske kravene etter den tyske okkupasjonen i 1940. Stortinget, på sin side, godtok de tyske kravene.

Valgordningen ved stortingsvalg er [[proporsjonal representasjon]] i flermannskretser etter [[Sainte-Laguës metode|St. Laguës]] modifiserte metode. Prinsippet er at andelen av mandatene skal være så nær som mulig den andelen av stemmene partiet oppnår i det aktuelle valget. Det er to viktige unntak ved stortingsvalg: [[Utjevningsmandat]]er og distriktstillegg. Utjevningsmandatene skal rette opp den skjevheten som kan skapes når et parti får et antall stemmer totalt, men ikke nok i et fylke til å vinne mandat. Partiet må ligge over [[sperregrense]]n på 4 % oppslutning på landsbasis for å komme med i fordelingen av utjevningsmandatene. Valgordningen i Norge har endret seg over tid og valg har forekommet i Norge siden 1814.

== Overblikk ==
I [[Norge]] skjer det valg på mange arenaer. Den demokratiske fremgangsmåten er lovfestet i flere råd, utvalg, på arbeidsplasser og i politikken. På fem forskjellige administrative områder velges det representanter i Norge i dag. De fem er: [[Stortingsvalg]], [[kommunevalg]], [[fylkestingsvalg]], [[sametingsvalg]] og [[kirkevalg]]. Det førstnevnte velges nasjonalt og er Norges nasjonalparlament. De to neste bestyrer landets administrative ledelse på de to underliggende nivåene under det nasjonale, nemlig [[fylkeskommune]]n og [[kommunen]]. Hos disse to finnes tilsvarende folkevalgte og «regjering» på lavere nivå og disse to valgene holdes samtidig hvert 4. år. Stortingsvalget holdes også hvert 4. år, med to års avvik fra kommunestyre- og fylkestingsvalget.

I tillegg har Norge i nyere tid fått ytterligere to valg. I [[1989]] ble [[Sametinget]] offisielt åpnet av [[Kong Olav V]], med det formål å tjene [[Samene|samenes]] sak gjennom etablerte institusjoner.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sametinget.no/artikkel.aspx?MId1=3377&AId=3645&back=1&MId2=3483|tittel=Om Sametinget|språk=norsk|utgivelsesdato=25. februar 2011|forfatter=Roy Amundsen|utgiver=Sametinget.no|besøksdato=25. juni 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20111204175121/http://www.sametinget.no/artikkel.aspx?MId1=3377&AId=3645&back=1&MId2=3483|arkivdato=2011-12-04}}</ref> Sametingsvalg holdes samtidig som stortingsvalg hvert 4. år, men er helt uavhengige av hverandre. I [[2008]] fikk Norge sitt femte og hittil siste valgsystem. Valget av [[menighetsråd]], [[bispedømmeråd]] og andre ledelsesposter i [[Den norske kirke]] (statskirken) ble opprettet av et samlet Storting og allerede året etter ble [[Kirkevalget i Norge 2009|kirkevalget 2009]] holdt samtidig som stortingsvalget.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kirken.no/index.cfm?event=showNews&FamID=38724#forlik_apr_08|tittel=- Et skritt i riktig retning|utgivelsesdato=10. april 2008|forfatter=Den norske kirke|språk=norsk|besøksdato=25. juni 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140710073620/http://www.kirken.no/index.cfm?event=showNews&FamID=38724#forlik_apr_08|arkivdato=2014-07-10}}</ref> Det har imidlertid vært holdt flere {{Ikkerød|menighetsrådsvalg}} tidligere.<ref>{{Kilde www|url=http://kirken.no/?event=doLink&famID=8046|tittel=Menighetsrådsvalget 2005|besøksdato=25. juni 2011|språk=norsk}}</ref>

{| class="wikitable" style="font-size:85%;"
|-
! Type !! Nivå !! [[Stemmerett|Stemmeberettigede]]<ref name="myndighetsalder" group="n">Etter [http://lovdata.no/all/tl-20020628-057-002.html#2-1 lov av 2003 (valgloven)] trenger den stemmeberettigede kun å fylle året innen valgåret er over, ikke nødvendigvis være fylt år innen valgdagen.</ref> !! [[Valgkrets]]er !! Mandater<ref group="n">I Norge er alltid alle mandater i parlamentene på valg. Til forskjell fra der representanter sitter mens andre byttes ut (eksempelvis [[Senatet (USA)|Senatet i USA]]), er valgordningen slik at alle mandater stilles til valg ved hver valgdag.</ref> !! Termin (år) !! Siste valg !! Neste valg
|-
| align="center"| '''[[Stortingsvalg]]''' || Nasjonalt || Alle myndige ([[myndighetsalder|18 år]]) norske [[statsborgerskap|statsborgere]] || [[Valgkrets]]er: 19<ref name=kommunereform group="n">For [[Stortingsvalget 2021]] vil de nye fylkene gjelde som valgkretser ettersom [[Kommunereformen i Norge|kommunereformen]] reduserer antall fylker 1.1.2020.</ref> || [[Stortingsrepresentant|169]]<ref group="n">Inklusive [[Utjevningsmandat|19 utjevningsmandater]]</ref> || 4 || [[Stortingsvalget 2017|2017]] || [[Stortingsvalget 2021|2021]]
|-
| rowspan="2" align="center"| '''[[Kommune- og fylkestingsvalg]]''' || rowspan="2" |Lokalt ([[kommune]] / [[fylkeskommune]]) || rowspan="2" |Alle myndige (18 år) norske [[statsborgerskap|statsborgere]] || [[Norges kommuner|kommuner]]: 422 || [[Kommunestyrerepresentant|10 528]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/list/kommvalgform/?rxid=095bdab7-77cb-473e-b999-5faf1fa5d74a|tittel=Tabell: 04813: Kommunestyremedlemmer, etter parti/valgliste ved kommunestyrevalget (K)|besøksdato=23. mars 2018|utgiver=Statistisk sentralbyrå (SSB)|språk=norsk|utgivelsesdato=2018}}</ref> || 4 ||rowspan="2"| [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015|2015]] ||rowspan="2"| [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019|2019]]
|-
| [[Norges fylker|fylkeskommuner]]: 18<ref group="n">Oslo har ikke et eget fylkesting, men kun et kommunestyre (bystyre).</ref> || 728 || 4
|-
| align="center"| '''[[Sametingsvalg]]''' || Nasjonalt || Alle myndige (18 år) registrerte i [[samemanntallet]]<ref group="n">Fra [http://www.samediggi.no/faq.aspx?back=1&MId1=1039&VisSvarId=16 Sametinget.no - Hvem kan stemme?]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}: ''Alle som er 18 år, eller som fyller 18 år det året valget finner sted, og som er registrert i samemanntallet, kan stemme ved sametingsvalg.'' - Dette involverer i praksis også finner, svensker og russere som er registrert i registeret og har vært det i en tid ([http://www.ung.no/valg/1195_Hvem_har_stemmerett_ved_sametingsvalget.html mer info på ung.no] {{Wayback|url=http://www.ung.no/valg/1195_Hvem_har_stemmerett_ved_sametingsvalget.html |date=20111028084709 }})</ref> || 7 [[samiske valgkretser]]<ref name="samisk13" group="n">Tidligere 13 valgkretser, men etter ny valgordning anno 2009 endret dette seg. Også antall mandater sank fra 43 til 39. Se [http://www.sametinget.no/Artikkel.aspx?AId=1745&back=1&MId1=3377&MId2=3458&MId3=3460& Sametinget.no - ny valgordning] {{Wayback|url=http://www.sametinget.no/Artikkel.aspx?AId=1745&back=1&MId1=3377&MId2=3458&MId3=3460& |date=20111204172852 }} for mer informasjon.</ref> || 39<ref>{{Kilde www|url=http://www.samediggi.no/artikkel.aspx?MId1=3377&AId=58&back=1&MId2=3394|tittel=Sametinget i plenum|besøksdato=25. juni 2011|utgiver=Samediggi.no|forfatter=Jan Roger Østby|utgivelsesdato=2009|språk=norsk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110817025222/http://www.samediggi.no/artikkel.aspx?MId1=3377&AId=58&back=1&MId2=3394|arkivdato=2011-08-17}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.samediggi.no/artikkel.aspx?MId1=3377&AId=3371&back=1&MId2=3492|tittel=Om de folkevalgte|besøksdato=24. juni 2011|utgiver=[[Sametinget]].no|utgivelsesdato=2010|språk=norsk/samisk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110817025404/http://www.samediggi.no/artikkel.aspx?MId1=3377&AId=3371&back=1&MId2=3492|arkivdato=2011-08-17}}</ref> || 4 || [[Sametingsvalget 2017|2017]] || [[Sametingsvalget 2021|2021]]
|-
| rowspan="2" align="center"|'''[[Kirkevalg]]''' || rowspan="2"|Avgrenset nasjonalt || rowspan="2"|Medlemmer av [[Den norske kirke]] og 15 år.<ref>{{Kilde www|url=http://www.skien.kirken.no/2011/tabid/14682/Default.aspx|tittel=Stemmerett for 15 åringer|besøksdato=25. juni 2011|utgivelsesdato=2011|språk=norsk|utgiver=Kirkevalget.no}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> || [[Menighetsråd]]: 1235<ref name=kirkenvalg2015>{{Kilde www|url=http://kirken.no/nb-NO/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkevalget/fakta-om-kirkevalget/|tittel=Fakta om kirkevalget|besøksdato=23. mars 2018|utgivelsesdato=21. mai 2014|utgiver=Den norske kirke|språk=norsk}}</ref> || 8500<ref name=kirkenvalg2015 /> || 4<ref group="n">I 2013 (to år inn i termin) ble det forsøkt en ordning der halve menighetsrådet (i 139 menigheter) ble valgt. Prøveordningen er ikke videreført til 2015 da alle meninghetsråd og bispedømmeråd velges. Se [http://kirken.no/nb-NO/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkevalget/fakta-om-kirkevalget/ Fakta om kirkevalget] på kirken.no</ref> ||rowspan="2"| [[Kirkevalget i Norge 2015|2015]] ||rowspan="2"| [[Kirkevalget i Norge 2019|2019]]
|-
| [[Bispedømmeråd]]: 11 || 116<ref name=kirkenvalg2015 /> || 4
|}

== Historie ==
[[Fil:Eidsvoll riksraad 1814 edit2.jpeg|thumb|right|240px|[[Riksforsamlingen|Riksforsamlingen på Eidsvoll]] la grunnlaget for [[valgordningen i Norge]], men den er siden 1814 endret mye.]]
{{Se også|Norges historie}}

=== Valgordning ===
Med [[Norges Grunnlov]] i 1814 innførte Norge [[indirekte valg|indirekte]] [[flertallsvalg]] og denne ordningen bestod helt frem til [[unionsoppløsningen]] i 1905. Ved indirekte representasjon valgte de stemmeberettigede (menn over 25 år av en viss økonomisk klasse) [[valgmenn]] som videre valgte stortingsrepresentantene. Denne totrinnsprosedyren ble begrunnet av [[Riksforsamlingen]] med at det krevdes en viss kompetanse for å gjøre det riktige politiske valget. Det var heller ikke like enkelt å vite hvem en skulle stemme på, da det før [[1884]] ikke fantes [[politisk parti|politiske partier]] i Norge.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tinget.no/no/Hovedmeny/Demokrati-og-makt/De-politiske-partiene/|tittel=De politiske partiene|besøksdato=29. juni 2011|språk=norsk|utgiver=Tinget.no|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110926073131/http://tinget.no/no/Hovedmeny/Demokrati-og-makt/De-politiske-partiene/|arkivdato=2011-09-26|url-status=død}}</ref> Representantene i [[valgkollegium|valgkollegiet]] var ikke forpliktet til å ha et politisk program å forsvare i forhold til velgerne, men formålet var å representere fellesskapet.<ref>[[#refRolf2001|Rønning, Rolf (2001), side 95]]</ref>

I 1884 ble både [[Venstre]] og [[Høyre]] stiftet (kalt [[Parlamentarisme#Parlamentarisme_i_Norge|parlamentarismen]]), og etterhvert som partiene fikk større innflytelse og skapte klare politiske skillelinjer ble det klart at [[flertallsvalg]]et førte til urimelige skjevheter i mandatfordelingen. I teorien kunne et parti med knapt flertall i alle valgkretsene få samtlige mandater på tinget. I dag er denne ordningen mindre brukt enn direkte valg. Eksempelvis velger amerikanske velgere et [[Valgmannskollegiet (USA)|valgmannskollegium]] som videre velger representanter. I 1905 ble valgordningen i Norge endret fra indirekte flertallsvalg til direkte flertallsvalg i enmannskretser. I første valgrunde var representanten nødt til å få {{Nowrap|rent flertall (< 50 %)}} for å vinne mandatet. Hvis dette ikke skjedde ble det holdt en andre valgrunde der vanlig flertall (flere stemmer enn noen annen representant) var nok for å vinne mandatet. Ettersom det nystiftede [[Arbeiderpartiet]] fikk økende oppslutning på begynnelsen av 1900-tallet, var denne ordningen fordelaktig for Venstre og Høyre da de kunne samarbeide mot Ap i den andre valgrunden. Dette gjorde ifølge enkelte at Arbeiderpartiet fikk mindre oppslutning enn de «burde».<ref name=r96>[[#refRolf2001|Rønning, Rolf (2001), side 96]]</ref>

=== Valghistorikk ===
Norge har historisk lenge vært underlagt andre nasjonalstater, som under [[Danmark-Norge]] (1537-1814) og [[Unionen mellom Sverige og Norge]] (1814-1905) og det var først ved [[Norges Grunnlov]] i 1814 at landet innførte sin egen valgordning og holdt nasjonale valg bestemt ved lov.{{Tr}} Det ble avholdt stortingsvalg både i 1814, 1815 og 1817, men etter dette ble valg avholdt hvert tredje år frem til 1936 (med en forskyvning i 1870). Under [[Norge under andre verdenskrig|andre verdenskrig]] ble det ikke avholdt valg da [[Johan Nygaardsvolds regjering|Norges regjering fungerte]] fra [[London]]. Siden valget avholdt i 1945 har stortingsvalg blitt avholdt i Norge hvert fjerde år. Det som nå heter kommune- og fylkestingsvalg ble først avholdt i 1898 med begrenset utstrekning til folkemassene (rundt 10 % hadde stemmerett).<ref name="s1898" group="n">Ifølge [http://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/25-5.html tall fra SSB] hadde nær 206 000 personer stemmerett ved valget i 1898 (kun menn). Ifølge videre [http://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/3-1.html tall fra SSB (2)] var Norges befolkning på rundt 2 millioner mennesker på dette tidspunktet (estimat da folketellinger ble foretatt i 1890 og 1900). Antall stemmeberettigede utgjør altså da rundt 10 % av befolkningen totalt sett.</ref> Frem til andre verdenskrig ble lokalvalg avholdt året etter stortingsvalg, men dette endret form etter krigen da det først ble avholdt valg i 1945 (samme år som stortingsvalget) for så igjen i 1947. Siden dette har lokalvalgene gått med to års avstand til de nasjonale valgene slik at Norge i praksis har valg hvert andre år hva gjelder politiske representanter. Lokalvalgene har endret karakter gjennom historien spesielt da fylkeskommunen ble etablert som eget administrativ ledd der velgere skulle velge sine representanter direkte. Det var også ved kommunestyrevalg kvinner først fikk tilgang i begrenset form før stemmeretten offisielt stod i 1913 for nasjonale valg.

Etter krigen har samtlige stortingsvalg gitt størst oppslutning til [[Arbeiderpartiet]]. [[Høyre]] har tilsvarende vært nest størst siden krigen frem til og med [[Stortingsvalget 1993|1993]], hva gjelder prosentvis oppslutning (Senterpartiet fikk flere mandater enn Høyre i 1993).<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Senterpartiet|forfatter=SNL|utgiver=Store norske leksikon|besøksdato=20. april 2015|språk=norsk|utgivelsesdato=2015}}</ref> I [[Stortingsvalget 1997|1997]], [[Stortingsvalget 2005|2005]] og [[Stortingsvalget 2009|2009]] var [[Fremskrittspartiet]] større enn Høyre.<ref name=ssb8092>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statistikkbanken/selecttable/hovedtabellHjem.asp?KortNavnWeb=stortingsvalg&CMSSubjectArea=valg&checked=true|tittel=08092: Stortingsvalget. Godkjente stemmer, etter parti/valgliste. (K)|besøksdato=20. april 2015|utgivelsesdato=2014|utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]] (SSB)|språk=norsk}}</ref>

== System ==
{{Hoved|Valgordning i Norge}}
Da Norge avholder valg på flere administrative nivåer er det også muligheter for flere valgordninger. I hovedsak er dog systemene like. Norges valgsystem for Stortinget baseres på [[Forholdstallsvalg|forholdstallsvalg i flermannskretser]] (også kalt proporsjonal representasjon) og en [[åpen liste|åpen partiliste]]. Valgkretsene i Norge er inndelt etter den vanlige administrative inndelingen, altså ved fylkesgrenser og kommunegrenser. Hvor mange mandater hver valgkrets skal ha er festet ved lov og avhenger av innbyggertallet i de respektive valgkretsene. Ved stortingsvalg er det også slik at størrelsen på fylkene er med i vurderingen av antall mandater til fylkene og dette revurderes hvert åttende år.

<ref name=reg2014>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/nb/tema/valg-og-demokrati/valgportalen-valg-no/valgordningen1/valgordningen/id456636/#1|tittel=Den norske valgordningen i hovedtrekk|besøksdato=20. april 2015|utgivelsesdato=7. juli 2014|forfatter=Valgportalen valg.no|språk=norsk}}</ref> Et valgsystem kan i enkelhet inndeles i to trekk; (1) ''[[mandatfordeling]]'' og (2) ''[[kandidatkåring]]''. Utregningen for mandatfordelingen gjøres gjennom [[Sainte-Laguës metode|Sainte-Laguës modifiserte metode]], utformet av [[André Sainte-Laguë]] med første deletall som 1,4 og ikke 1 som metoden opprinnelig la til grunn. Dette gjelder for både stortings-, fylkestings- og kommunestyrevalg, men sistnevnte benytter ikke stemmer direkte, men ''[[listestemme]]r''. Denne metoden baserer seg på kvotienter, altså stemmetallet til et parti dividert med et gitt deletall. 

Etter at mandatene er fordelt på partier/lister og på valgkretser skal det gjøres en kandidatkåring. Dette innebærer å vurdere hvem fra partiet som skal få de tildelte mandatplassene. I sin enkleste form får de øverste fem kandidatene på partilisten plass hvis partiet er tildelt fem mandater. I Norge er det imidlertid mulig med [[Valg i Norge#Listepreferanser|listepreferanser]]. Dette innebærer at man kan endre rekkefølgen på kandidatene på listen til partiet/gruppen de stemmer på, eller gi [[personstemme]]r til enkeltkandidater. Førstnevnte kalles rangering og brukes ved stortingsvalg. Sistnevnte med personstemmer brukes ved lokalvalg. I tillegg til mandatfordeling og kandidatkåring har stortingsvalg to tillegg som ikke finnes ved lokalvalg: [[utjevningsmandat]] og [[sperregrense]].

=== Valgkretser ===
{| class="wikitable" style="float: right; margin-left: 1em; margin-right: 1em; font-size: 84%; color:black; width:auto; max-width: 50%;" cellspacing="5"
|-
! Type !! Antall<br />valgkretser !! Kilde
|-
|[[Stortingsvalg]] ||colspan="2"| 19
|-
|[[Fylkestingsvalg]] || 18 || <ref>{{Kilde www|utgiver=[[Lovdata.no]]|utgivelsesdato=1992|url=http://lovdata.no/all/tl-19920925-107-001.html#3|tittel=Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) - Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde. Kommunal og fylkeskommunal planlegging. § 3-2|besøksdato=22. juni 2011|språk=norsk}}</ref>
|-
|[[Kommunevalg]] || 422 ||
|-
|[[Sametingsvalg]] || [[Samiske valgkretser|7]]|| <ref name="samisk13" group="n" />
|-
|[[Kirkevalg]] || 11 / 1235 || <ref name=valgkretskirke>{{Kilde www|url=http://www.kirken.no/index.cfm?event=doLink&famId=5013|tittel=I år er det mer enn ett valg!|besøksdato=25. juni 2011|språk=norsk|utgiver=Kirken.no|utgivelsesdato=3. september 2001}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
|}
[[Fil:Valgkretser til Sametinget.svg|thumb|[[Samiske valgkretser|Valgkretsene ved]] [[Sametingsvalg]]
{{Legend|#FF0000|Østre valgkrets}}
{{Legend|#FF9C00|Ávjovári valgkrets}}
{{Legend|#FFE500|Nordre valgkrets}}
{{Legend|#92EC00|Gáisi valgkrets}}
{{Legend|#00A08A|Vesthavet valgkrets}}
{{Legend|#1F1AB2|Sørsamisk valgkrets}}
{{Legend|#8805A8|Sør-Norge valgkrets}}]]
[[Valgkrets]]ene ved Stortingsvalg følger Norges generelle [[administrativ inndeling|administrative inndeling]] ved bruk av [[fylke (Norge)|fylkene]] som valgkretser. Ved kommune- og fylkestingsvalg brukes tilsvarende kommunene og fylkene som valgkretser. 

Fra 2005 har det blitt valgt 169 representanter til Stortinget. Av disse velges 150 som [[distriktsrepresentant]]er og 19 som [[utjevningsrepresentant]]er. Hvert fylke har ett utjevningsmandat til fordeling blant de partiene som kom over [[sperregrense]]n og som ble underrepresentert ved mandatfordelingen. Stortingsrepresentantene blir fordelt mellom fylkene med en formel hvor en innbygger teller ett poeng og en kvadratkilometer teller 1,8 poeng. Dette blir deretter delt på antall distriktsrepresentanter (150). Denne ordingen er for å sikre representasjonen til fylker med svakt befolkningsgrunnlag og gjør at det i 2009 var 19 007 stemmer bak hver Oslorepresentant, mens tilsvarende tall for Finnmark var 7419 stemmer.<ref>{{Kilde www|utgiver=Stortinget.no|url=http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Valg-og-konstituering/Stortingsvalg/|tittel=Stortingsvalg|besøksdato=4. juli 2011}}</ref><ref>{{Kilde www|utgiver=Stortinget.no|url=http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Valg-og-konstituering/Valgstatistikk/Stemmer-bak-mandater/|tittel=Stemmer bak mandater|besøksdato=4. juli 2011|språk=norsk}}</ref> Denne ordningen har høstet kritikk fra [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa]] (OSSE).<ref>{{Kilde www|url=http://e24.no/makro-og-politikk/det-norske-valgsystemet-faar-internasjonal-kritikk/21601257|tittel=Det norske valgsystemet får internasjonal kritikk|besøksdato=28. mars 2015|utgivelsesdato=7. september 2013|utgiver=E24|byrå=NTB|språk=norsk}}</ref> Fordelingen av [[Mandatfordeling på fylker|mandater per fylke]] blir justert hvert åttende år som følge av befolkningsendringer, neste gang i forkant av stortingsvalget i 2021 basert på befolkningstallene fra 1. januar 2020. Da arealet står fast vil befolkningsutviklingen få større betydning med mindre systemet forandres.<ref>{{Kilde www|utgiver=Trønder-Avisa|url=http://www.t-a.no/nyheter/politikk/article137700.ece|tittel=Storbyene tar makta|besøksdato=4. juli 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20111204181524/http://www.t-a.no/nyheter/politikk/article137700.ece|arkivdato=2011-12-04}}</ref>

Mandatfordelingen ved stortingsvalgene i [[Stortingsvalget 2013|2013]] og [[Stortingsvalget 2017|2017]]: 
{|
|[[Østfold]] ||align="right"| 9 mandater ||style="width:25px;"| || [[Rogaland]] ||align="right"| 14 mandater
|-
|[[Akershus]] ||align="right"| 17 mandater || || [[Hordaland]] ||align="right"| 16 mandater
|-
|[[Oslo]] ||align="right"| 19 mandater || || [[Sogn og Fjordane]] ||align="right"| 4 mandater
|-
|[[Hedmark]] ||align="right"| 7 mandater || || [[Møre og Romsdal]] ||align="right"| 9 mandater
|-
|[[Oppland]] ||align="right"| 7 mandater || || [[Sør-Trøndelag]] ||align="right"| 10 mandater
|-
|[[Buskerud]] ||align="right"| 9 mandater || || [[Nord-Trøndelag]] ||align="right"| 5 mandater
|-
|[[Vestfold]] ||align="right"| 7 mandater || || [[Nordland]] ||align="right"| 9 mandater
|-
|[[Telemark]] ||align="right"| 6 mandater || || [[Troms]] ||align="right"| 6 mandater
|-
|[[Aust-Agder]] ||align="right"| 4 mandater || || [[Finnmark]] ||align="right"| 5 mandater
|-
|[[Vest-Agder]] ||align="right"| 6 mandater || ||align="right"| Herav utjevningsmandater&nbsp; || 19 mandater
|}

Til fylkestingene og kommunestyrene er det også regler for hvor mange de skal være. I [[kommuneloven|Kommunelovens § 7]] står det følgende lovverk for kommunestyrets og fylketingets sammensetning:

{| class="wikitable" style="font-size: 85%; padding: 5px;"
|-
!colspan="2"| Kommunestyrevalg !!colspan="2"| Fylkestingsvalg
|-
! Innbyggertall !! Antall representanter !! Innbyggertall !! Antall representanter
|-
| Ikke over 5 000 || minst 11 || ikke over 150 000 || Minst 19
|-
| over 5 000, men ikke over 10 000 || minst 19 || over 150 000, men ikke over 200 000 || minst 27
|-
| over 10 000, men ikke over 50 000 || minst 27 || over 200 000, men ikke over 300 000 || minst 35
|-
| over 50 000, men ikke over 100 000 || minst 35 || over 300 000 || minst 43
|-
| over 100 000 || minst 43 || || 
|}

Også valget av [[Sametinget]] og kirkerådene er inndelt i valgkretser. Det er 7 [[samiske valgkretser]] i Norge. Ved Kirkevalg velges det representanter til de 1258 [[menighetsråd]]ene og de 11 [[bispedømmeråd]]ene.<ref name=kirkenvalg2015 />

=== Sperregrense ===
I Norge kalles «[[sperregrensen]]» det prosentnivået politiske partier på Stortinget trenger for å få tilgang til fordelingen av [[utjevningsmandat]]er ved stortingsvalg. Vanligvis er sperregrensen det prosentnivået det kreves for å komme inn i parlamentet overhodet, men på Stortinget er det altså mulig å være representert uten å ha over det respektive prosentnivået. Sperregrensen i Norge er på 4 % som definert i Grunnloven.<ref>{{Kilde www|url=http://lovdata.no/all/hl-18140517-000.html#59|tittel=Grunnloven § 59 ledd 4|utgiver=Lovdata.no|språk=dansk}}</ref> Forskjellen på hvorvidt en kommer over eller under grensen kan være meget avgjørende, sist vist med [[Venstre]]s fall fra [[stortingsvalget 2005]] til [[Stortingsvalget 2009|2009]] da Venstre falt under sperregrensen og gikk samtidig ned fra å ha 10 til å ha 2 [[stortingsrepresentanter]].<ref>{{Kilde www|forfatter=Kommunal- og regionaldepartementet |utgivelsesdato=2011 |url=http://www.regjeringen.no/krd/html/valg2009/bs5.html |tittel=Landsoversikt - Stortingsvalget 2009 |besøksdato=28. juni 2011 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090926023445/http://www.regjeringen.no/krd/html/valg2009/bs5.html |arkivdato=2009-09-26 }}</ref> Et annet eksempel er fra [[stortingsvalget 2001]] da [[Steinar Bastesen]] fra [[Kystpartiet]] kom inn på Stortinget med bare 1,7 % på landsbasis, men 10,9 % av stemmene i [[Nordland]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/emner/00/01/10/nos_stortingsvalg/tab/4.html|utgiver=SSB|forfatter=SSB|utgivelsesdato=2001|språk=norsk|tittel=Stortingsvalget 2001. Godkjente stemmer, etter parti/valgliste1 og kommune. Prosent1. Prosent. Kommune.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=6345|tittel=Bastesen brukte 1,2 mill. i strid med reglene|besøksdato=28. juni 2011|språk=norsk|utgiver=Verdens Gang|utgivelsesdato=10. februar 2003}}</ref>

Sperregrensen gjelder ikke ved fordelingen av de 150 [[distriktsrepresentant]]ene.<ref name="sperre2002" group="n">Et forslag om å innføre en sperregrense på fire prosent også for distriktsmandater ble avvist av Stortinget i mai 2003. Se [http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=25144 Innst. S. nr. 205 (2002–2003) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forslag fra Gunnar Halvorsen om endring av Grunnloven §&nbsp;59] og [http://www.stortinget.no/saker/dokumenter/1999-2000/Dok12-19992000.pdf forslag 10, side 33]. Et lignende forslag ble igjen fremmet av [[Gunnar Halvorsen]] i 2004, der det ble foreslått unntak fra kravet om fire prosent oppslutning på landsbasis for partier som har oppnådd en oppslutning på minst 12 prosent i et fylke. Stortinget [http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=35205 forkastet dette forslaget i  mai 2007]. Se også [http://www.stortinget.no/dok12/2003/pdf/dok12-200304-020.pdf Stortingsdokumentet fra 2003 (PDF)]</ref> I praksis gjelder det likevel en sperregrense ved tildeling av distriktsrepresentanter ettersom [[divisor]]en ved tildeling av
førstemandatet er 1,4 og ikke 1 ([[St. Laguës metode|St. Laguës]] modifiserte metode). Dette for å hindre et for fragmantert partistruktur som vanskeliggjør styringsdyktige regjeringsalternativer.<ref>[[Arne Fliflet]]: ''Grunnloven med kommentarer'' (Universitetsforlaget, 2005) s. 265.</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/upload/kilde/smk/hdk/2004/0001/ddd/pdfv/212674-ohrn,_karl-georg.pdf|tittel=Individuell høringsuttalelse til maktutredningen|besøksdato=28. juni 2011}}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Utjevningsmandater ===
[[Fil:Per Olaf Lundteigen (Senterpartiet).jpg|thumb|upright|[[Per Olaf Lundteigen]] (Sp) ble ved [[stortingsvalget 2009]] innvalgt som utjevningsmandat fra Buskerud.{{Byline|Senterpartiet}}]]
{{Utdypende artikkel|Valgordningen i Norge#Utjevningsmandat}}
Likt resten av [[Skandinavia]] har [[Norge]] de siste årene fordelt såkalte [[utjevningsmandat]]er til forskjell fra distriktsmandatene på de [[Liste over politiske partier i Norge|politiske partiene]] representert på [[Stortinget]].<ref name=utjevn2001>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/nouer/2001/nou-2001-03/7/9.html?id=363251|tittel=NOU 2001: 03 - Velgere, valgordning, valgte: ''6.9 Utjevningsmandater''|besøksdato=27. juni 2011|utgiver=Kommunal- og regionaldepartementet|format=NOU|utgivelsesdato=2001|språk=norsk}}</ref> I [[NOU|Norges offentlige utredning]] av 2001 forklares det at «formålet med utjevningsmandatene er å sikre en forholdsmessig fordeling av mandatene på de politiske partiene».<ref name=utjevn2001 /> For å gi en tilnærmet [[proporsjonalitet|proporsjonal]] fordeling av stemmenes tyngde regnes det ut hvor mange mandater hvert parti ville fått dersom hele landet var én valgkrets. De partiene som har fått flere mandater enn den nasjonale oppslutningen skulle tilsi beholder disse, mens de som har fått færre får tildelt utjevningsmandater etter samme prinsipp som for distriktsmandatene i et fylke. De 19 utjevningsmandatene fordeles først [[Valgordningen_i_Norge#Fordeling_til_partiene|mellom partiene]] og deretter [[Valgordningen_i_Norge#Geografisk_fordeling|ett til hvert fylke]].

Ordningen ble innført i [[1989]], da med åtte utjevningsmandater til forskjell fra dagens 19 (innført i 2005).<ref>Se 
[http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=6783 Dok. nr. 10 (1983-1984) forslag nr. 5 (side 8-10), Innst. S. nr. 175 (1987-1988)]</ref><ref>Se http://www.stortinget.no/saker/dokumenter/1999-2000/Dok12-19992000.pdf Dokument nr. 12:7 (1999–2000) (side 17), Innst. S. nr. 209 (2002–2003)] og [http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=25141 forslag fra] [[Gunnar Skaug]], [[Carl I. Hagen]], [[Einar Steensnæs]], [[Jan Petersen]], [[Kristin Halvorsen]] og [[Lars Sponheim]] om endringer av Grunnloven §§&nbsp;50, 53, 57, 58, 59, 61, 62, 63 og ny §&nbsp;82. (Valgordningen).</ref> Det ble da også spesifisert i [[Norges Grunnlov|grunnloven]]s § 59 at utjevningsmandater kun skal tildeles de partiene som på landsbasis får over fire prosent av stemmene (populært kalt «[[sperregrensen]]»).<ref>{{Kilde www|tittel=Norges Grunnlov|utgivelsesdato=2003|url=http://lovdata.no/all/tl-18140517-000-004.html#59|kommentar=§59 ledd 5|besøksdato=27. juni 2011}}</ref> Det er imidlertid ingen sperregrense for utdelingen av distriktrepresentantene (de resterende 150 stortingsrepresentantene), hvilket gjør sperregrensen i Norge til noe litt ulikt andre lands sperregrenser der sperringen gjelder alle representanter.<ref name="sperre2002" group="n" />

Ordningen med utjevningsmandater kan medføre at et parti som oppnår lav oppslutning i et fylke likevel mottar et utjevningsmandat der på grunn av oppslutningen i resten av landet. Eksempelvis fikk [[Venstre]] ved [[Stortingsvalget 2005|valget i 2005]]  5,9 % av stemmene på landsbasis og i alt 10 mandater, hvorav fire utjevningsmandater. Et av Venstres utjevningsmandater gikk til Finnmark, hvor representanten [[Vera Lysklætt]] ble valgt inn selv om partiet i fylket kun mottok 826 stemmer, eller 2,2 % av stemmene. Med andre ord ble Lysklætt innvalgt av Venstres velgere i andre fylker enn Finnmark da partiet hadde et stort antall reststemmer i det sentrale østlandsområdet som virket inn her. [[Høyre]] mottok til sammenligning 3<small>&nbsp;</small>439 stemmer i Finnmark, en oppslutning på 9,3 % og fikk ikke mandat.<ref>Se [http://www.regjeringen.no/krd/html/valgresultat2005/bs4_20.html Regjeringen.no: Valgresultatet for Finnmark]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} og [http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/09/13/443224.html Dagbladet 13. september 2005].</ref> Utdelingen av utjevningsmandatene gjøres av [[Riksvalgstyret]].<ref>{{Kilde www|utgiver=Lovdata.no|utgivelsesdato=2005|url=http://lovdata.no/all/tl-20020628-057-011.html#11-6|kommentar=§ 11-6|tittel=Fordelingen av utjevningsmandatene på partiene og valgdistriktene ved stortingsvalg|forfatter=Valgloven|besøksdato=27. juni 2011}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/upload/KRD/Kampanjer/valgportal/valgmedarbeidere/Valghandbok/Valghaandbok_bokmal_samlet_versjon_190809.pdf|tittel=18.4Riksvalgstyrets fordeling av utjevningsmandatene|forfatter=Kommunal- og regionaldepartementet|utgiver=Forfattere av Valghåndboken|språk=norsk}}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Utregning av mandatfordeling ===
{{Hoved|Sainte-Laguës metode}}
Det finnes mange måter å regne ut hvor mange mandater hvert politisk parti skal få. I Norge brukes en modifisert utgave av [[Sainte-Laguës metode]] der den første [[divisor]]en er endret fra 1 til 1,4. Metoden fungerer slik at antall stemmer til hvert parti divideres på 1,4 for så å gi det første mandatet til det partiet som etter første dividering har høyest tall. Videre deles stemmetallet på 3, så 5, så 7 osv. Etter at stemmetallet er delt på 1,4 finner en ut hvilket tall som er høyest. Nedenfor er listet hvordan denne metoden ga mandater i valgkretsen [[Oslo]] ved stortingsvalget i 2017.<ref>{{Kilde www|utgiver=Regjeringen.no|utgivelsesdato=2009|url=http://www.regjeringen.no/krd/html/valg2009/bs4_3.html|tittel=Resultater for Oslo av Stortingsvalget 2009|besøksdato=28. juni 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20111024163455/http://www.regjeringen.no/krd/html/valg2009/bs4_3.html|arkivdato=2011-10-24}}</ref> Det første mandatet gikk til Ap. Det neste mandatet utregnes ved å se hvilket parti har høyest tall, etter at det første mandatet er utdelt (og dermed er det øverste tallet til Ap ikke lenger med i beregningen). Det nest høyeste tallet er å finne hos Høyre, som er både høyere enn Aps neste tall og de andre partienes tall.

Denne metoden benyttes også til fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. I førstnevnte er det stemmesedler som telles og fordeles, akkurat som i stortingsvalg, men i kommunestyrevalg er det annerledes. Siden man kan gi personstemmer til kandidater fra andre lister ved kommunestyrevalg (se [[Valg i Norge#Listepreferanser|listepreferanser]]) må også hver stemme fra en velger kunne deles opp slik at personstemmer til flere partier blir vurdert. Dette foregår ved å gi hver velger et antall listestemmer som tilsvarer antallet kommunestyrerepresentanter som skal velges inn i det aktuelle kommunestyret. Det er derfor listestemmer fordeles med metoden forklart under, og ikke stemmesedlene i kommunestyrevalg.

{| class="wikitable" style="font-size:85%;" width="100%"
|-
! colspan="9" align="center"| Fordelingen av [[Liste over stortingsrepresentanter 2017–2021|stortingsrepresentanter fra Oslo]] ved [[Stortingsvalget 2017|stortingsvalget i 2017]]
|-
! Deletall !! [[Arbeiderpartiet|Ap]] !! [[Sosialistisk Venstreparti|SV]] !! [[Rødt|R]] !! [[Miljøpartiet De Grønne i Oslo|MDG]] !! [[Kristelig Folkeparti|KrF]] !! [[Venstre|V]] !! [[Høyre|H]] !! [[Fremskrittspartiet|FrP]]
|- bgcolor="lightblue"
| ''Stemmer til partiet'' || 104 089 || 34 052 || 23 083 || 21 853 || 7 843 || 30 933 || 97 085 || 35 037
|-
| 1,4 || 74 349 ('''1''') || 24 323 ('''6''') || 16 488 ('''10''') || 15 609 ('''11''') || 5 602 || 22 095 ('''7''') || 69 346 ('''2''') || 25 026 ('''5''')
|-
| 3 || 34 696 ('''3''') || 11 351 ('''16''') ||  7 694
|  7 284
|  || 10 311 ('''18''') || 32 362 ('''4''') || 11 679 ('''14''')
|-
| 5 || 20 818 ('''8''') || 6 810 ||  ||  ||  ||  6 187
| 19 417 ('''9''') || 7 007
|-
| 7 || 14 870 ('''12''') ||  ||  ||  ||  ||  || 13 869 ('''13''') || 
|-
| 9 || 11 565 ('''15''') ||  ||  ||  ||  ||  || 10 787 ('''17''') || 
|-
| 11 || 9 463 ||  ||  ||  ||  ||  ||  8 826 ('''19u''')
| 
|-
| 13 || ||  ||  ||  ||  ||  ||  7 468
| 
|-
|colspan="9"|
|-
| Sum (totalt 19 mandater) || 5 mandater || 2 mandater || 1 mandater || 1 mandater || 0 mandat || 2 mandat || 6 mandater || 2 mandater
|- bgcolor="gray"
|colspan="9"|
|-
| Prosent av stemmene<ref name="hundre" group="n">Summen av disse prosentpoengene er ikke 100 % da noen mindre partier fikk noe oppslutning.</ref> || 28,4 || 9,3 || 6,3 || 6,0 || 2,1 || 8,4 || 26,4 || 9,5
|-
| Prosent av mandatene<ref name="hundre" group="n" /> || 26,3 || 10,5 || 5,3 || 5,3 || 0,0 || 10,5 || 31,6 || 10,5
|}
<div style="font-size:85%;">
* Tallet i parentes og fet skrift er mandatnummeret.
* Høyre fikk Oslos utjevningsmandat.Hadde utjevningsmandatet i stedet vært et vanlig distriktsmandat ville mandatet gått til Arbeiderpartiet som hadde den største restkvotienten (9 463).</div>

=== Listepreferanser ===
I Norge foregår det både valg av lister (partier/grupper) og valg av kandidater til disse listene. Førstnevnte er den mest kjente prosessen som består i å velge en stemmeseddel som har det aktuelle partiet for en velger. Da det imidlertid også går an for velgere i Norge ved både stortingsvalg og lokalvalg å påvirke hvilke kandidater innenfor en liste som blir valgt er det et system som kalles [[åpen liste]] eller listepreferanse. Dette foregår på tre ulike måter for henholdsvis stortings-, fylkestings- og kommunestyrevalg. Hovedtrekkene er listet nedenfor. Les mer under artikkelen om [[Valgordning i Norge|valgordningen i Norge]].<ref name=reg2014 />

* ''Stortingsvalg:'' Her har velgeren mulighet til både å stryke kandidater fra den aktuelle listen og rangere i en ønsket rekkefølge. Dette gjør at velgeren har muligheten til å endre rekkefølgen på kandidatene fullstendig, men for at dette skal ha noen effekt på valget må over halvparten av velgerne til denne listen gjøre den samme endringen. Hvis dette skjer overstyrer altså velgerne partiets ønskede rangering av sine kandidater. Dette har aldri skjedd i praksis.<ref name=reg2014 />
* ''Fylkestingsvalg:'' Her har velgeren mulighet til å gi [[personstemme]]r. Dette gjøres ved å sette et merke, kryss eller lignende ved siden av kandidatens navn. Det er begrensninger på hvor mange personstemmer en kan gi. For at kandidaten som mottar personstemmer skal rykke opp på listen må antall personstemmer tilsvare minst 8 % av det totale stemmeantallet gitt til den aktuelle listen i valgkretsen.
* ''Kommunestyrevalg:'' Som i fylkestingsvalg har velgeren også her mulighet til å gi personstemmer. I tillegg kan velgeren gi personstemmer til kandidater fra andre lister enn den listen velgeren opprinnelig har valgt. Dette gjør imidlertid at stemmen til partiet veier mindre enn en annen stemme fra en velger som ikke gir personstemmer til kandidater fra andre lister. Partier kan forhåndskumulere sine øverste kandidater og dermed gi personstemmer tilsvarende 25 % av det totale stemmeantallet til listen i valgkretsen. Dette antallet legges så sammen med antall personstemmer fra velgerne og følgelig skapes en rangering.

== Lovverk ==
{{hoved|Valgloven}}
[[Valgloven]] i [[Norges lover|det norske lovverket]] samt [[Valgforskriften|tilhørende forskrift]] setter rammene for gjennomføringen av demokratiske valg i Norge.<!-- Valgdagen skal alltid være en mandag i september. Den nærmere dato fastsettes av Kongen i statsråd. De kommuner som ønsker det kan også holde valg den forutgående søndag.<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-28-57#KAPITTEL_9 Valgloven, kapittel 9] Lovdata. Hentet 7. november 2014</ref> -->

=== Stemmerett ===
{| class="wikitable" style="float: right; margin-left: 1em; margin-right: 2em; font-size: 84%; color:black; width:auto; max-width: 50%;" cellspacing="5"
|-
!colspan="2"| Utvidelse av stemmeretten
|-
| [[Riksforsamlingen|1814]] || Embetsmenn, byborgerskap og bønder, 25 år
|-
| [[1860]] || ''antatt 7,5 % av alle menn over 25 år''{{Tr}}<ref name="stemmerettnedgang" group="n" /><ref name="cappelen" />
|-
| [[1898]] || Alle menn, 25 år
|-
| [[1907]] || Alle menn, kvinner av høyere økonomisk klasse, 25 år
|-
| [[Politikkåret 1910|1910]] || Kvinner fikk stemme ved kommunevalg
|-
| rowspan="2"|[[1913]] || Allmenn, 25 år
|-
|[[kvinnelig stemmerett]] innført i Norge
|-
| [[1919]] || Personer støttet av fattigkassen får stemmerett.
|-
| [[1920]] || Allmenn, 23 år
|-
| [[1946]] || Allmenn, 21 år
|-
| [[1967]] || Allmenn, 20 år
|-
| [[1978]] || Allmenn, 18 år
|-
| [[2003]] || Allmenn, fylt/fyller 18 år i valgåret.<ref>{{Kilde www|forfatter=Lovdata|utgivelsesdato=2002|url=http://lovdata.no/all/tl-20020628-057-002.html#2-1|tittel=Lovdata: Valgloven §2 - 1 (1)-(a)|besøksdato=25. juni 2011}}</ref>
|}
[[Fil:57041 Første kvinne legger stemmeseddelen i urnen ved valget i 1910.jpg|miniatyr|Den første kvinne avlegger stemme i valglokalet på Akershus festning ved kommunevalget i 1910. Foto i Oslo Museums samlinger.<ref>{{Cite web|url=http://digitaltmuseum.no/things/frste-kvinne-legger-stemmeseddelen-i-urnen/OMU/OB.F03475b |title=DigitaltMuseum: Første kvinne legger stemmeseddelen i ur... |publisher=DigitaltMuseum |accessdate=27. februar 2012}}</ref>]]
[[Stemmerett]] i Norge er gitt alle [[myndighet|myndige personer]] som oppfyller kravene i Valglovens § 2 som blant annet sier at personen skal «[[Myndighetsalder|ha fylt 18 år]] innen utgangen av valgåret» og ikke mistet retten i henhold til [[Norges Grunnlov|Grunnlovens]] § 53 som fratar personer som har gjort straffbare handlinger retten i soningstid samt personer som går i «fremmed Magts Tjeneste uden Regjeringens Samtykke».<ref>{{Kilde www|url=http://www.lovdata.no/all/hl-20020628-057.html|tittel=LOV 2002-06-28 nr 57: Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) - Kapittel 2. Stemmerett og manntall|utgivelsesdato=28. juni 2002|besøksdato=22. juni 2011|språk=norsk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://lovdata.no/all/tl-18140517-000-004.html#53|tittel=C. Om Borgerret og den lovgivende Magt. - § 53|besøksdato=22. juni 2011|utgiver=[[Lovdata.no]]|forfatter=[[Riksforsamlingen|Riksforsamlingen på Eidsvoll]]|kommentar=Sist endret 1954, først utgitt i 1814|språk=norsk ([http://www.stortinget.no/en/In-English/About-the-Storting/The-Constitution/The-Constitution/ english versjon])|sitat=Stemmeret tabes: a)ved Domfældelse for strafbare Handlinger overensstemmende med, hvad derom i Lov bestemmes; b)ved at gaa i fremmed Magts Tjeneste uden Regjeringens Samtykke}}</ref> Videre kan statsborgere i de andre [[Norden|nordiske landene]] ([[Sverige]], [[Danmark]], [[Island]] og [[Finland]]) også stemme i Norge hvis de er registrerte som bosatt i landet innen 30. juni i valgåret (valg skjer i [[september]]).<ref name="stemmenorden">{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/kampanjer/valg/valgordningen.html?id=456636#2a|tittel=Den norske valgordningen i hovedtrekk: Stemmerettsvilkårene|besøksdato=28. juni 2011|språk=norsk|utgiver=Kommunal- og regionaldepartementet}}</ref> Andre utenlandske statsborgere må være registrert som bosatt i Norge i [[folkeregisteret]] i tre år.<ref name="stemmenorden" /> 
[[Norges konge|Kongen]] og resten av kongefamilien har stemmerett, men det er kutyme at de ikke bruker den.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/kongen-har-stemmerett-1.7771125|tittel=Kongen har stemmerett|besøksdato=22. februar 2018|språk=norsk|utgiver=NRK|forfatter=Hans Erik Weiby|utgivelsesdato=30. august 2011}}</ref>

Da [[Norges Grunnlov]] ble skrevet i 1814 av [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]] ble stemmerett gitt alle menn over 25 år og av en viss økonomisk klasse.<ref name="grunnlov1814embed">{{Kilde www|url=http://www.stortinget1905.no/main.php?modul=1&h=5&u=29&p=t&popup=1&a=7|tittel=I Norges Grunnlov av 1814|kommentar=siteres det av § 50 følgende: :''Stemmeberettigede ere kun de norske Borgere, som have fyldt 25 Aar, have været bosatte i Landet i 5 Aar, og enten'' ::''a. ere, eller have været Embedsmænd,'' ::''b. paa Landet eie eller paa længere Tid end 5 Aar have byxlet matriculeret Jord,'' ::''c. ere Kjøbstadborgere, eller i Kjøbstad eller Ladested eie Gaard eller Grund, hvis Værdie i det mindste er 300 Rigsbankdaler Sølvværdie.''|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20111204174022/http://www.stortinget1905.no/main.php?modul=1&h=5&u=29&p=t&popup=1&a=7|arkivdato=2011-12-04}}</ref> En kilde hevder at rundt 40 % av alle menn over 25 hadde stemmerett i 1814, men andre kilder hevder at så lite som 7-10 % av den mannlige befolkningen hadde stemmerett.<ref name="cappelen">{{Kilde www|utgiver=Cappelen Damm|utgivelsesdato=udatert|url=http://www.cappelendamm.no/vedlegg/Kap2Demokrati_og_nasjonsbygging.pdf|tittel=Demokrati og nasjonsbygging|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.stemmerett.no/tema/bakgrunn/bakgrunn.html|tittel=Kvinneliv i endring|besøksdato=25. juni 2011|utgivelsesdato=2005|utgiver=Stemmerett.no|språk=norsk}}</ref><ref>{{Kilde bok| forfatter= Gro Sandkjær Hanssen, Marit Kristine Helgesen, Signy Irene Vabo| redaktør= | utgivelsesår= 2005| artikkel=| tittel= Politikk og demokrati : en innføring i stats- og kommunalkunnskap| bind=| utgave= 1| utgivelsessted= Oslo| forlag= Gyldendal| side= 68| isbn= 82-05-32659-2| kommentar=| anonym kommentar=}}</ref> Den gruppen som fikk stemmerett i 1814 ble ifølge samme kilde også en mindre andel av resten av befolkningen da husmenn og eiendomsløse vokste.<ref name="cappelen" /> Ved [[parlamentarismen]]s innføring i [[1884]] vedtok [[Stortinget]] en utvidelse av stemmeretten, men fremdeles hadde kun personer av en viss økonomisk klasse retten. Da [[Venstre]] i 1898 oppnådde grunnlovsflertall (66,6 %) vedtok Stortinget å innføre allmenn stemmerett for menn over 25 år.<ref name=tinget01>{{Kilde www|url=http://www.tinget.no/Hovedmeny/Demokrati-og-makt/Stemmerett/|tittel=Stemmerett|utgivelsesdato=udatert|utgiver=Tinget.no|besøksdato=25. juni 2011|språk=norsk}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Fremdeles var kvinner og personer støttet av fattigkassen utelatt.<ref name=trygdstemme group="n" /><ref name=handbokvalg>{{Kilde bok|tittel=Håndbok for brukere av statsarkivene|forfatter=Liv Mykland|utgivelsesår=2005|isbn=9788215006864|kapittel="Valg"}}</ref> I 1907 fikk kvinner av høyere økonomisk klasse stemmerett og i 1910 fikk kvinner stemme ved [[kommunevalg]].<ref group="n">Kvinner som fikk juridisk stemmerett i 1907 var dem av en viss økonomisk klasse. Herunder menes kvinner av en viss inntekt (middels/høy inntekt i datidens Norge), eide eiendom eller formue. Eller kvinner som var gift med menn av en lignende økonomisk klasse.</ref><ref name=tinget01 /><ref>{{Kilde www|url=http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=36183|tittel=KAMP FOR NASJON OG STEMMERETT|besøksdato=25. juni 2011|utgiver=Forskningsrådet|forfatter=Beret Bråten|utgivelsesdato=20. juni 2005|språk=norsk|arkiv-dato=2011-12-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111204182331/http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=36183|url-status=yes}}</ref><ref name="kvinner19103">{{Kilde www|utgiver=Stovnerporten.no|utgivelsesdato=udatert|url=http://www.stovnerporten.no/kommentar_a/stemmret.htm|tittel=Stemmerett for kvinner i Norge.|besøksdato=25. juni 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20100611042222/http://www.stovnerporten.no/kommentar_a/stemmret.htm|arkivdato=2010-06-11}}</ref> Etter mye press fra [[feminisme|feminisme-bevegelsen]], [[Venstre]] og [[Arbeiderpartiet]] vedtok regjeringen i 1913 å gi kvinner stemmerett på lik linje som menn.<ref name=trygdstemme group="n" /><ref name=tinget01 /><ref name="kvinner19103" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/magasinet/norge_sverige/art-2005-02-28-01.html|tittel=1905 - året da norske kvinner tok allmenn stemmerett på forskudd|besøksdato=25. juni 2011|utgiver=SSB|forfatter=Fride Eeg-Henriksen|utgivelsesdato=28. februar 2005|språk=norsk|arkiv-dato=2011-08-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110804232435/http://www.ssb.no/magasinet/norge_sverige/art-2005-02-28-01.html|url-status=død}}</ref> I 1919 fikk også personer med støtte fra fattigkassen stemmerett.<ref name=handbokvalg /> Utover [[1900-tallet]] gikk stemmeretten til stadig yngre mennesker og i 1978 fikk 18-åringer stemmerett som også er dagens [[myndighetsalder]].<ref name=tinget01 /><ref name=snl01>{{Kilde www|url=http://www.snl.no/stemmerett|tittel=stemmerett|utgiver=Store norske leksikon|forfatter=Ola T. Berg|besøksdato=25. juni 2011|språk=norsk|utgivelsesdato=udatert}} Kildebruk: [http://www.snl.no/.bilde/stemmerett_(jubileumssitat) 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13)]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Norge var blant de landene der kvinner fikk stemmerett forholdsvis tidlig. Blant de [[nordisk]]e landene var det i [[Finland]] denne demokratiske reformen først ble gjennomført, der fikk både menn og kvinner allmenn stemmerett i [[1906]]. I [[Danmark]] fikk kvinnene denne rettigheten i [[1915]], på [[Færøyene]] i [[1916]], og i [[Sverige]] i [[1919]]. Kvinner i [[Sveits]] fikk ikke stemmerett før i 1971, og i Liechtenstein først i 1984.

Ved [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011]] ble det eksperimentert med å gi stemmerett til 16-åringer ved forskrift av 18. mars 2011. Formålet var «å prøve ut hvordan nedsatt stemmerettsalder til 16 år påvirker ungdoms politiske deltakelse og engasjement i lokalsamfunnet» og det ble forsøkt i 20 [[Norges kommuner|kommuner]]: [[Marker]], [[Lørenskog]], [[Hamar]], [[Vågå]], [[Sigdal]], [[Re]], [[Porsgrunn]], [[Grimstad]], [[Mandal]], [[Gjesdal]], [[Stavanger]], [[Austevoll]], [[Luster]], [[Ålesund]], [[Osen]], [[Namdalseid]], [[Tysfjord]], [[Kåfjord]], [[Hammerfest]] og [[Kautokeino]] ifølge § 1 av 18. mars 2011.<ref>{{Kilde www|utgiver=Lovdata.no|utgivelsesdato=2011|url=http://www.lovdata.no/for/lf/ov/xv-20110318-0354.html|tittel=''FOR 2011-03-18 nr 354: Forskrift om forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget i 2011''|besøksdato=22. juni 2011}}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Norge har i dag allmenn stemmerett for norske borgere over 18 år. Ved kommunevalg kan i tillegg nordiske statsborgere stemme dersom de har vært folkeregistert i Norge siden 30. juni i valgåret samt andre statsborgere dersom de har vært folkeregistert i Norge de tre siste årene før valgdagen.<ref>[http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-28-57#KAPITTEL_2 Valgloven, kapittel 2] Lovdata. Hentet 7. november 2014</ref>

<!-- FRA VALGORDNING I NORGE
Stemmerett har blitt gradvis utvidet siden 1814, sist i 1978 ved senking av stemmerettsalderen til 18 år. 

Oversikt over endringene for stemmerett ved stortingsvalg:

1814: Etter [[Norges grunnlov|grunnloven]] av 1814 hadde bare enkelte stemmerett
:''§ 50.

:Stemmeberettigede ere kun de norske Borgere, som have fyldt 25 Aar, have været bosatte i Landet i 5 Aar, og enten
:a. ere, eller have været Embedsmænd,

:b. paa Landet eie eller paa længere Tid end 5 Aar have byxlet matriculeret Jord,

:c. ere Kjøbstadborgere, eller i Kjøbstad eller Ladested eie Gaard eller Grund, hvis Værdie i det mindste er 300 Rigsbankdaler Sølvværdie.''

Denne ordningen førte til at bare rundt 10 % av landets befolkning hadde stemmerett.

1884: Mannlige borgere som har en inntekt på 500 kroner (på landet) og [[byborger]]e med en inntekt på 800 kroner og som betaler skatt oppnår stemmerett.

1898: Alle menn over 25 år som har bodd 5 år i landet får stemmerett.

1907: Kvinner over 25 år med en inntekt over 300 kroner (på landet) eller 400 kroner i byene eller var gift med en mann som betalte slik skatt og var over 25 år fikk stemmerett.

1913: Allmenn stemmerett for kvinner innført.

1919: Personer som gikk på forsorgen eller fattigkassa fikk ikke stemmerett før i 1919, og man kan med godt grunnlag si at dette er det reelle årstallet for allmenn stemmerett.

1923: Alder for stemmerett senket til 23 år.

1946: Alder for stemmerett senket til 21 år.

1948: Alder for valgbarhet senket fra 30 til 21 år

1967: De som har fylt 20 år valgdagen oppnår stemmerett.

1972: De som i løpet av valgåret fyller 20 år oppnår stemmerett.

1978: Alder for stemmerett senket til 18 år.

Dagens tekst i grunnloven:
:''Stemmeberettigede ved Storthingsvalg ere de norske Borgere, Mænd og Kvinder, som senest i det Aar, Valgthinget holdes, have fyldt 18 Aar.''

Tap av stemmerett er gitt av [http://lovdata.no/all/hl-18140517-000.html#53| Grunnlovens § 53]. Tidligere var det en paragraf (§ 52) som omhandlet midlertidig tap.

I dag er det bare ved [[landsforræderi]], forsøk på [[statskupp]] og [[valgfusk]] som kan føre til tap av stemmerett i maksimum 10 år. Flere i [[landssvikoppgjøret]] mistet stemmeretten for en periode. 

Før mistet man stemmeretten dersom man 
* begikk straffbare handlinger som medførte tap av denne.
* gikk i fremmede makters tjeneste, uten regjeringens samtykke.
* ervervet borgerskap i fremmed stat.
* kjøpt, solgte stemmer, eller stemte flere steder.

Man mistet stemmeretten midlertidig dersom man
* var tiltalt for straffbare handlinger, som medførte tap av stemmerett.
* ble umyndiggjort.
* undergikk konkursbehandling, eller avviklet driften så lenge skyldsbehandling pågikk.
* sist år mottok fattigunderstøttelse for ektefelle, barn under 15 år eller en selv og dette ikke var tilbakebetalt innen valgmanntallet ble avsluttet. (Understøttelse til sykehusbehandling eller behandling på asyl, eller utgifter knyttet til dette, samt til abnormale barn, og til undervisning for barn medførte ikke til midlertidig tap).
-->

===Registrering===
I Norge er ikke velgerne pålagt å registrere seg før valgdagen. I flere land, blant annet i de fleste statene i [[USA]] er dette pålagt velgeren for at stemmen skal telle som gyldig. Alle myndige personer i Norge er automatisk registrert som stemmeberettigede i den kommunen de er [[Det sentrale folkeregister|folkeregisterert]] bosatt 30. juni i valgåret.<ref>{{Kilde www|forfatter=Kommunal- og regionaldepartementet|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/kampanjer/valg/nytt-om-valg/2011/bosted-30-juni-avgjor-hvor-du-kan-stemme.html?id=649865|tittel=Bosted 30. juni avgjør hvor du kan stemme}}</ref> Imidlertid finnes det flere forhold et politisk parti må følge: Det må være registrert i Partiregisteret hos [[Brønnøysundregistrene]] innen 2. januar i valgåret.<ref>{{Kilde www|url=http://www.lovdata.no/all/hl-20050617-102.html|tittel=Partiloven § 2 annet ledd|besøksdato=29. juni 2011}}</ref> Alle partier som vil ha enerett til partinavn eller som ønsker å stille liste etter «forenklede regler», må la navnet sitt registrere.<ref>{{Kilde www|url=http://www.lovdata.no/all/nl-20020628-057.html|tittel=Valgloven §6-3 første ledd|besøksdato=29. juni 2011}}</ref> Søknaden partiet sender må inneholde følgende: et [[stiftelsesdokument]], opplysning om hvem som utgjør partiets utøvende organ med rett til å representere partiet sentralt i saker etter valgloven, [[vedtekt]] som fastsetter hvem som velger partiets utøvende organ og erklæring fra minst 5 000 personer med stemmerett ved stortingsvalg.<ref>{{Kilde www|url=http://www.lovdata.no/all/hl-20050617-102.html|tittel=Partiloven § 3 annet ledd|besøksdato=29. juni 2011}}</ref>

Det er et vilkår for registrering av partiet at navnet ikke skal kunne forveksles med navnet på annet partinavn registrert i Partiregisteret eller samepolitisk enhet registrert hos [[Sametinget]]. Dersom særlige grunner foreligger, kan registreringsmyndigheten også ellers nekte å registrere et partinavn.

===Tidlig- og forhåndsstemmegivning===
{{Utdypende artikkel|Forhåndsstemming}}
[[Fil:Stemmesedler - 2011-09-05 at 18-23-02.jpg|thumb|Stemmesedler i et valgavlukke.]]
[[Fil:Norsk stemmeurne.jpg|thumb|upright|En norsk [[stemmeurne]]]]
I 1892 ble det første gang åpnet adgang for en slags forhåndsstemming. Den som hadde «lovlig forfall» fra å møte på valgtinget, kunne da sende skriftlig stemmeseddel til valgstyret. I 1930 ble forhåndsstemming av dagens type innført. Det var imidlertid krav om å oppgi forfallsgrunn, og om denne ikke ble godkjent av valgstyret, ble stemmen å forkaste. I 1979 ble kravet om å oppgi grunn (og vurdering av denne) fjernet, men ordningen med forhåndsstemming var fortsatt beregnet på dem som ikke kunne møte til ordinært valgting. I dag har alle lov til å forhåndsstemme, selv uten å oppgi grunn.

Siden [[Stortingsvalget 2009|valget i 2009]] er velgere i Norge gitt muligheten for såkalt ''tidligstemmegivning''. Det betyr at velgerne kan stemme innenriks fra 1. juli og frem til 9. august. Fra 10. august begynner den ordinære ''forhåndsstemmingen'' som varer frem til valgdagen. Forhåndsstemmegivning kan gjøres i utland som i innland og det er gjerne på ambassader stemmegivningen foregår.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/kampanjer/valg/stemme-i-utlandet.html?id=456646|tittel=Stemme i utlandet|besøksdato=4. august 2011|språk=norsk|utgiver=Regjeringen|forfatter=Kommunal- og regionaldepartementet|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20130428185241/http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/kampanjer/valg/stemme-i-utlandet.html?id=456646|arkivdato=2013-04-28}}</ref> Begge ordningene er nedfelt i [[valgloven]] og [[valgforskriften]] med krav om [[universell utforming]].<ref>http://www.lovdata.no/all/hl-20080620-042.html diskriminerings- og tilgjengelighetsloven] Besøkt 4. august 2011 kl. 17:53</ref> Retten til å stemme i forkant av valgdagen var tidligere forbeholdt de som ikke hadde mulighet til å stille på valgdagen, men retten er nå gitt alle som ønsker det. Over 700 000 forhåndsstemte ved stortingsvalget i 2009.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/pressesenter/pressemeldinger/2009-2/-har-forhandsstemt.html?id=576794|tittel=Pressemelding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 11. september 2009|besøksdato=22. september 2009}}</ref>

I kommunene er det [[valgstyre]]t som oppnevner stemmemottakere og organiserer forhåndsstemminga. På Svalbard er det [[Sysselmesteren på Svalbard|Sysselmesteren]]. Ved utenriksstasjoner med personell er det alltid forhåndsstemming; annen stemming skjer etter beslutning i [[Kommunal- og regionaldepartementet]]. Utenriks kan en også – etter nærmere regler – stemme ved å sende stemmeseddel i brev til stasjonen. Ved valg til [[Sametinget]] reguleres forhåndsstemming av ''forskrift om valg til Sametinget'' gitt med hjemmel i [[sameloven]]. Reglene er i det alt vesentlige de samme som for stortingsvalg. I kommuner med færre enn 30 manntallsførte samer er det imidlertid bare mulig å forhåndsstemme. Det kan ikke stemmes på valgdagen. Slike stemmer telles opp samla i [[Samiske valgkretser|valgkretsen]] for ikke å undergrave bestemmelsen om hemmelig valg.

Forhåndsstemming i utvalgte lokaler kan skje utenriks og fra Svalbard fra 1. juli og innenriks fra 10. august i valgåret. Forhåndsstemmer kan senest avlegges fredagen før valgdagen.<ref>[http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-28-57#KAPITTEL_8 Valgloven, kapittel 8] Lovdata. Hentet 7. november 2014</ref>

=== Valgkort ===
Alle stemmeberettigede borgere i Norge skal motta et [[valgkort]] før valget. En er ikke pålagt å ha dette kortet med til valglokalet for å kunne stemme, men [[legitimasjon]] er obligatorisk. Valgkortet skal i henhold til valgforskriften inneholde opplysninger om blant annet hvilket valglokale velgeren skal benytte, manntallsnummeret og generelle opplysninger om velgeren selv.<ref>{{Kilde www|utgiver=Lovdata|utgivelsesdato=2003|url=http://www.lovdata.no/for/sf/kr/kr-20030102-0005.html|tittel=Forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften)|kommentar=§ 23|besøksdato=28. juni 2011}}</ref>

=== Elektronisk stemmegivning ===
Elektronisk stemmegivning eller bare «E-valg», å gi sin stemme ved valg via [[internett]], er ikke gjort i Norge, men ved [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011]] ble prøveordningen ''E-valg 2011-prosjektet'' forsøkt i kommunene [[Bodø]], [[Bremanger]], [[Hammerfest]], [[Mandal]], [[Radøy]], [[Re]], [[Sandnes]], [[Tynset]], [[Vefsn]], og [[Ålesund]].<ref name=reg01>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/e-valg-2011-prosjektet/omprosjektet/presentasjonavprosjektet.html?id=598565|tittel=Presentasjon av prosjektet|besøksdato=29. juni 2011|språk=norsk|utgiver=Kommunal- og regionaldepartementet}}</ref> Det er hittil få land som har forsøkt e-valg, men av land det er naturlig å sammenlignes med har både [[Sveits]] og [[Estland]] allerede forsøkt ordningen.<ref>{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/6407269.stm|tittel=Estonia claims new e-voting first|besøksdato=29. juni 2011|språk=engelsk|utgivelsesdato=1. mars 2007|utgiver=BBC}}</ref> I forkant av det norske forsøket var det debatt om hvorvidt ordningen var en god idé. Sikkerhet og [[valgfusk]] er blant bekymringene og flere forskere har også advart mot at e-valg ikke nødvendigvis gjennomføres hemmelig og at påvirkning fra personene velgeren omgås vil få enda større innvirkning enn tidligere.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dataforeningen.no/e-valg-2011-sikkert-og-hemmelig.4760050-134359.html|tittel=E-valg 2011 - Sikkert og hemmelig?|besøksdato=29. juni 2011|språk=norsk|utgivelsesdato=4. mai 2010|arkiv-dato=2015-11-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151117031725/http://www.dataforeningen.no/e-valg-2011-sikkert-og-hemmelig.4760050-134359.html|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://leirvaag.tv2blogg.no/article13383.ece|tittel=E.valg eller p.valg?|utgivelsesdato=18. juli 2007|besøksdato=29. juni 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110819232131/http://leirvaag.tv2blogg.no/article13383.ece|arkivdato=2011-08-19}}</ref> Også politikere har vært uenige og enkelte har til og med ønsket forsøket avbrutt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tu.no/it/article244253.ece|tittel=Dårlig magefølelse kan stoppe e-valget|besøksdato=29. juni 2011|språk=norsk|utgivelsesdato=3. mai 2010|forfatter=Espen Zachariassen|arkiv-dato=2010-05-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100520075858/http://www.tu.no/it/article244253.ece|url-status=yes}}</ref> Forsøket skulle ifølge norske myndigheter hjelpe Stortinget til å ha et «godt grunnlag for å vurdere om det skal legges til rette for at velgerne i hele landet skal få anledning til å stemme elektronisk og eventuelt tidsperspektivet for dette».<ref name=reg01 /> Forsøksordningen ble gjentatt i 12 kommuner ved lokalvalget 2013.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/prosjekter/e-valg-2011-prosjektet/id597658/|tittel=E-valgforsøket|besøksdato=20. april 2015|utgiver=Regjeringen.no|forfatter=Kommunal- og moderniseringsdepartementet|språk=norsk|utgivelsesdato=2013}}</ref>

=== Valgdag ===
I motsetning til de fleste andre land der den lovpålagte valgdagen er vanligvis søndag, avstemmer man i Norge på mandag (sammenlign: Danmark på tirsdag, Island på lørdag; i Sverige, Finland og de baltiske statene avstemmer man på søndag).

=== Klagerett ===
Alle med stemmerett har klagerett og kan klage på «forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget», både [[stortingsvalg]] og [[kommune- og fylkestingsvalg]].<ref name=hovedtrekk01>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/krd/Veiledninger-og-brosjyrer/2005/den-norske-valgordningen-i-hovedtrekk.html?id=88359|utgiver=Kommunal- og regionaldepartementet|forfatter=Regjeringen Bondevik II|utgivelsesdato=26. april 2005|språk=norsk|tittel=Den norske valgordningen i hovedtrekk|besøksdato=29. juni 2011}}</ref><ref>{{Kilde www|utgiver=Lovdata|utgivelsesdato=2002|url=http://lovdata.no/all/tl-20020628-057-013.html#13-1|tittel=Valgloven|kommentar=§ 13-1 og § 13-2: ''Klage ved stortingsvalg'' og ''Klage ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg''|besøksdato=29. juni 2011}}</ref> Det er [[Riksvalgstyret]] som behandler klagene, men Stortinget er klageinstans når det gjelder «klager om stemmerett og retten til å avgi stemme».<ref name=hovedtrekk01 /> [[Kommunal- og regionaldepartementet]] er klageinstans for klager vedrørende kommune- og fylkestingsvalg.<ref>Valgloven § 13-2 fjerde ledd.</ref> Her har departementet endelig bestemmelsesrett og dermed kan ikke klagene bringes inn for domstolene til overprøving.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/kampanjer/valg/valgordningen/den-norske-valgordningen-i-hovedtrekk--s.html?id=570513|tittel=Den norske valgordningen i hovedtrekk - Klage|besøksdato=29. juni 2011}}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Typer ==
Norge er et [[konstitusjonelt monarki]] og har derfor en [[monark]] som [[statssjef]]. Denne rollen er serimoniell, hvilket vil si at [[Kongen]] ikke sitter med stor reell makt selv om [[Norges grunnlov|grunnloven]] og lovverket tilsier det. Sedvanen er heller at makten ligger hos [[regjeringssjef]]en som innehas av [[Norges statsminister]]. Statsministeren velges ikke [[direkte demokrati|direkte]] slik en [[president]] ofte gjør, men er i Norge utpekt av det politiske parti eller koalisjon som skal danne regjering som følge av et godt valg. Velgerne har dermed bare én stemme på nasjonalt plan, stemmen til nasjonalparlamentet ([[Stortinget]]). 

===Parlament===
{{Hoved|Stortingsvalg}}
[[Fil:Mandatfordeling stortingsvalget 2017.svg|thumb|Mandatfordelingen fra [[stortingsvalget 2017]].
{{Legend|red|[[Rødt]] (1)}} {{Legend|#bc2149|[[Sosialistisk Venstreparti]] (11)}} {{Legend|red|[[Arbeiderpartiet]] (49)}} {{Legend|#47b539|[[Senterpartiet]] (19)}} {{Legend|#569547|[[Miljøpartiet De Grønne]] (1)}} {{Legend|#00FF00|[[Venstre]] (8)}} {{Legend|#ff9900|[[Kristelig Folkeparti]] (8)}} {{Legend|#50a7f7|[[Høyre]] (45)}} {{Legend|#00008B|[[Fremskrittspartiet]] (27)}}]]
Den myndige befolkningen i Norge velger sin [[nasjonalforsamling]], ''[[Stortinget]]'', hvert fjerde år. De 19 [[Norges fylker|fylkene]] sender et ulikt antall mandater til parlamentet avhengig av befolkningsstørrelse og areal. I tillegg deles det ut 19 [[utjevningsmandater]] fordelt likt på de 19 fylkene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/kampanjer/valg/valgordningen/den-norske-valgordningen-i-hovedtrekk--s.html?id=570513#4|tittel=Den norske valgordningen i hovedtrekk – sammendrag|besøksdato=26. juni 2011|språk=norsk|utgiver=Regjeringen.no|forfatter=Kommunal- og regionaldepartementet|utgivelsesdato=2009}}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

[[Liste over stortingsrepresentanter 2017–2021|Dagens stortingsrepresentanter]] representerer ni politiske partier, [[Rødt]], [[Sosialistisk Venstreparti]] (SV), [[Arbeiderpartiet]] (A), [[Senterpartiet]] (Sp), [[Miljøpartiet De Grønne]] (MDG), [[Venstre]] (V), [[Kristelig Folkeparti]] (KrF), [[Høyre]] (H) og [[Fremskrittspartiet]] (Frp). De største partiene er Arbeiderpartiet og Høyre, med henholdsvis 49 og 45 representanter.

I parlamentet sitter ikke representantene partivis slik det ofte illustreres, men fylkesvis.

=== Lokale valg ===
{{Hoved|Kommune- og fylkestingsvalg}}
Norge har to viktige administrative nivåer under det nasjonale: [[fylkeskommune]]n og [[Norges kommuner|kommunen]]. Til disse nivåene velges [[fylkesting]] og [[kommunestyre]] som representerer de regionale [[parlament]]ene. Valget av disse to er slått sammen slik at velgere stemmer på begge ved samme valgdato.

===Sametingsvalg===
[[Fil:Sametinget.jpg|thumb|right|300px|[[Sametinget]]]]
{{Hoved|Sametingsvalg}}

===Kirkevalg===
{{Hoved|Kirkevalg}}

== Folkeavstemninger og direkte demokrati ==
Norges lovverk legger ikke til grunn at [[folkeavstemning]]er skal være avgjørende i en politisk sak. Alle folkeavstemninger i Norge er såkalt ''rådgivende'' og myndighetene kan velge å følge eller ikke følge folkets ønske. [[Konstitusjonell sedvane]] i Norge er dog at folkeavstemningen blir vektlagt, og de fleste partier godtar folkets vilje.<ref>{{Kilde avhandling| forfatter= Adelheid Huuse | tittel= Bør bindende folkeavstemninger innføres i det norske politiske system? | type= Hovedoppgave | skole= Universitetet i Oslo | utgivelsesdato= 2005 | kommentar= Nedlasting: [http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=25100 Digitale Utgivelser ved UiO]}}</ref> På nasjonalt nivå har det vært holdt seks folkeavstemninger i Norge, to av dem om [[EF]]/[[Den europeiske union|EU]]-medlemskap, to om [[brennevin]], en om [[uavhengighet]] og en om [[Norges konge]]. Det har også vært over 500 lokale folkeavstemninger, for det meste relatert til alkohol, målsak og kommunegrenser.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/otprp/20012002/Otprp-nr-45-2001-2002-/5/3.html?id=167583|tittel=Ot.prp. nr. 45 (2001-2002): Om lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven)|besøksdato=4. juli 2011|språk=norsk|utgiver=Kommunal- og regionaldepartementet|utgivelsesdato=2005}}</ref> Stortinget har mulighet til å legge ut saker til rådgivende folkeavstemninger, men siden det ikke finnes et fast lovverk for folkeavstemninger har reglene endret seg for hver avstemning.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/otprp/20012002/Otprp-nr-45-2001-2002-/5/2.html?id=167578|tittel=Ot.prp. nr. 45 (2001-2002): Om lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven)|besøksdato=4. juli 2011|språk=norsk|utgiver=Kommunal og regionaldepartementet|utgivelsesdato=2002}}</ref>

I Norge har finnes det en del lovbestemmelser om velgernes muligheter for direkte innflytelse på lokalplan. [[Kommuneloven]] legger opp til at fylkene og kommunene i hovedsak skal styres etter representative prinsipper. Kommunelovens åpner likevel for [[innbyggerinitiativ]] på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Der innbyggerne har forslagsrett til kommune og fylkeskommune. Det kreves at minst 2 % av innbyggerne skriver under, med minst 300 signaturer på kommunalt plan, eller 500 signaturer på fylkeskommunalt plan. Initiativer som klarer å samle det nødvendige antall underskrifter blir ikke lagt ut til folkeavstemning, men behandles av kommunestyret eller fylkestinget. Obligatorisk rådgivende folkeavstemning er nødvendig etter [[opplæringsloven]] hvis en kommune eller skolekrets skal skifte [[målform|hovedmål]] i grunnskolen. Folkeavstemningen kan bli utløst av et flertall av kommunestyret eller om en fjerdedel av innbyggerne i kommunen/skolekretsen krever det.<ref>{{Kilde www|url=http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-002.html#2-5|tittel=Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)|besøksdato=4. juli 2011|språk=norsk|kommentar=Kapittel 2: §2 - 5: Målformer i grunnskolen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-032.html|tittel=Forskrift til opplæringslova: Vidaregåande trinn 2 og 3: Inntaksrekkjefølgje, poengutrekning for søkjarar med lovfesta rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1|besøksdato=4. juli 2011|språk=norsk|utgiver=Lovdata|utgivelsesdato=2006}}</ref>

[[Alkoholloven]] av 1927 ga mulighet for juridisk bindende folkeavstemninger om opprettelse av [[Vinmonopolet|Vinmonopolutsalg]] og innvilgelse av skjenkebevilgninger. Reglene for avstemning ble endret flere ganger. Etter siste endring var reglene kunne 5 % av velgerne utløse folkeavstemning, i tillegg til at en mindretall i kommunestyre kunne kreve folkeavstemning. I alkoholloven av 1894 var det obligatorisk folkeavstemning om opprettelse av samlag for salg av brennevin. I disse folkeavstemningene hadde både kvinner og menn over 25 år stemmerett.<ref>[[#refKnag1991|Knag, 1991]]</ref> Da alkoholloven ble revidert i 1989 forsvant alle bestemmelser om folkeavstemninger.

Samtidig med [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011|valget i 2011]] ble det holdt en regional [[Kommunestyre-_og_fylkestingsvalget_2011#Folkeavstemning|folkeavstemning]] i [[Aust-Agder]] om sammenslåing av fylket med [[Vest-Agder]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.austagderfk.no/Politikk/folkeavstemning2011/|tittel=Folkeavstemning 2011|besøksdato=5. september 2011|språk=norsk|utgiver=Aust-Agder fylkeskommune|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20111010074521/http://www.austagderfk.no/Politikk/folkeavstemning2011/|arkivdato=2011-10-10}}</ref>

=== Partipolitisk holdning ===
* [[Arbeiderpartiet]] sier ingen ting om direkte demokrati i sine programmer.<ref>{{Kilde www|url=http://arbeiderpartiet.no/content/download/24819/339774/version/1/file/Skape+og+dele+-+Arbeiderpartiets+program+2009+-+2013.pdf|tittel=Skape og dele - Arbeiderpartiets program 2009-2013|språk=norsk|utgiver=Arbeiderpartiet|utgivelsesdato=2009|besøksdato=4. juli 2011}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
* [[Høyre]] sier ingen ting om direkte demokrati i sine programmer.<ref>{{Kilde www|url=http://www.hoyre.no//portal/filearchive/program_2005-2009-web.pdf|tittel=Program 2005-2009|utgiver=Høyre|besøksdato=4. juli 2011|språk=norsk|utgivelsesdato=2005|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091128034518/http://www.hoyre.no/portal/filearchive/program_2005-2009-web.pdf|arkivdato=2009-11-28|url-status=død}}</ref>
* [[Fremskrittspartiet]] skriver i sitt prinsipprogram: «Fremskrittspartiet ser svakheter ved vårt demokrati. Det bør derfor innføres et system der velgerne, gjennom folkeavstemninger, får direkte avgjørende beslutningsrett.».<ref>{{Kilde www|url=http://www.frp.no/Folkeavstemning.d25-TgZbI3l.ips|tittel=Fremskrittspartiets prinsipprogram 2009-2013|utgiver=Fremskrittspartiet|besøksdato=28. september 2012|språk=norsk|utgivelsesdato=2009|url-status=død|arkivurl=https://archive.today/20130703142227/http://www.frp.no/Folkeavstemning.d25-TgZbI3l.ips|arkivdato=2013-07-03}}</ref>
* [[Rødt]] skriver i sitt prinsipprogram at «folkestyret må dels være representativt og dels direkte» og «ei sentral oppgave under sosialismen vil være å utvikle nye former for deltaking og styring som gjør det mulig for folk å være direkte involvert i avgjørelsene».<ref>{{Kilde www|url=http://xn--rdt-0na.no/program/prinsipprogram/|tittel=Prinsipprogram|utgivelsesdato=30. mai 2010|besøksdato=4. juli 2011|språk=norsk|utgiver=Rødt|arkiv-dato=2018-09-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180914022225/https://xn--rdt-0na.no/program/prinsipprogram/|url-status=død}}</ref> I arbeidsprogrammet står det at partiet vil gi innbyggere «mer direkte innflytelse på saksbehandlingsprosesser fram mot lokalpolitiske vedtak».<ref>{{Kilde www|url=http://xn--rdt-0na.no/program/arbeidsprogram/#7|tittel=Arbeidsprogram: Kapittel 7: Lokaldemokrati|besøksdato=4. juli 2011|utgiver=Rødt|utgivelsesdato=2010|språk=norsk|arkiv-dato=2018-09-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180913223433/https://xn--rdt-0na.no/program/arbeidsprogram/#7|url-status=død}}</ref>
* [[Senterpartiet]] skriver i sitt prinsipp- og handlingsprogram for 2009-2013 ingenting om direkte demokrati eller innbyggerinitiativer, men at «alle beslutninger som krever politisk skjønn skal avgjøres av folkevalgte». Dette er ikke nødvendigvis en avvisning av direktedemokratiske elementer i politikken. Utsagnet kan tolkes i lys av et annet utsagn: «Avgjørelser skal tas av innbyggerne gjennom deres valgte representanter og ikke overlates til byråkrater eller markedskrefter».<ref>{{Kilde www|url=http://www.senterpartiet.no/getfile.php/Bildegalleri/Fylkesfiler/17-Nordland/090329%20Versjon%20med%20innlagte%20vedtak.pdf|tittel=Handlingsprogram Senterpartiet|besøksdato=4. juli 2011|språk=norsk|format=pdf|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110612150023/http://www.senterpartiet.no/getfile.php/Bildegalleri/Fylkesfiler/17-Nordland/090329%20Versjon%20med%20innlagte%20vedtak.pdf|arkivdato=2011-06-12|url-status=død}}</ref> I ''Lokalpolitisk manifest for Senterpartiet'' fra 1999 står det at partiet vil gi velgerne mulighet til å kreve rådgivende folkeavstemning.<ref name="lynne">[[#refLynne2004|Lynne, 2004]]</ref>
* [[Sosialistisk Venstreparti]] skriver i sitt arbeidsprogram for stortingsperioden 2009-2013 at de ønsker mer bruk av folkeavstemninger i kommunene, innføre [[innbyggerinitiativ]] på nasjonalt nivå, og mulighet for folket til å kreve nyvalg av valgte representative organer.<ref>{{Kilde www|url=http://sv.no/Forside/Vi-mener/Programmer-og-uttalelser/Arbeidsprogram|tittel=Arbeidsprogram|utgivelsesdato=25. mai 2009|språk=nynorsk|besøksdato=4. juli 2011}}</ref>
* [[Venstre]] har i sitt Stortingsvalgprogram 2009-2013 ikke noen punkter om direkte demokrati. På landsmøtet i 2003 ble det vedtatt at partiet ønsket at 5 % av velgerne i en kommune kunne kreve lokale folkeavstemninger.<ref name="lynne" /> Under behandlingen av [[Stortingsmelding|St.meld.]] nr. 33 (2007-2008) fremmet Venstre ett forslag om å senke den nødvendige prosentandelen underskrifter for dagsordeninitiativene fra 2 % til 1 %.<ref>{{Kilde www|url=http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2008-2009/090317/2/#votering|tittel=Stortinget - Møte tirsdag den 17. mars 2009 kl. 10|besøksdato=4. juli 2011|språk=norsk|utgiver=Stortinget|utgivelsesdato=2008}}</ref>

=== Nasjonale folkeavstemninger ===
* [[Folkeavstemning om oppløsning av unionen med Sverige]] i 1905
:''Resultat: [[Unionsoppløsningen|Norge løsrives fra Sverige]]''
* [[Folkeavstemning om Prins Carl av Danmark som norsk konge]] i 1905
:''Resultat: [[Haakon VII|Prins Carl]] blir [[Norges konge]]''
* [[Folkeavstemning om brennevinsforbud]] i 1919
:''Resultat: [[Etanol|Brennevin]] ble forbudt''
* [[Folkeavstemning om fortsatt brennevinsforbud]] i 1926
:''Resultat: [[Etanol|Brennevin]] ble tillatt''
* [[Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EF 1972]]
:''Resultat: Medlemskap nedstemt''
* [[Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EU 1994]]
:''Resultat: Medlemskap nedstemt''

== Forhold ==
{{Hoved|Norges politiske system}}

=== Partisystem ===
{{se også|Liste over norske politiske partier}}
Innleveringsfristen for listeforslag er 31. mars, jf. § 6-1 (1). Fristen for å trekke tilbake et listeforslag er 20. april, jf. § 6-5.

Valgloven § 6-2 omhandler antall kandidater på listeforslaget. Ved stortingsvalg skal listeforslaget i henhold til første ledd være utfylt i rekkefølge med navnet på så mange kandidater som det skal velges representanter til Stortinget fra fylket. Det er tillatt å føre opp inntil seks andre navn i tillegg.

For valg til kommunestyre og valg til fylkesting stiller valgloven § 6-2 annet ledd krav om at det er oppført minst sju kandidater på listen. Oppover er det en maksimumsgrense på like mange kandidater som det skal velges representanter i kretsen, med et tillegg på inntil seks andre kandidatnavn.

Listeforslagene skal inneholde kandidatenes fornavn, etternavn og fødselsår, jf. valgloven § 6-1 (2) bokstav c. Det er opp til forslagsstillerne om de i tillegg ønsker å påføre kandidatenes stilling eller bosted. Hvis det er nødvendig for å unngå forveksling av kandidatene på listen, skal stilling og / eller bostedsadresse oppgis.

=== Finansiering ===
I [[Statsbudsjettet]] for 2011 foreslo regjeringen å gi 72 millioner kroner til utførelse og utforming av [[kirkevalg]]ene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.statsbudsjettet.no/upload/Statsbudsjett_2011/dokumenter/pdf/gulbok.pdf|tittel=Prop. 1 S|utgivelsesdato=2010–2011|besøksdato=26. juni 2011|språk=norsk|forfatter=Det kongelige Finansdepartement|arkiv-dato=2011-12-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111204165527/http://www.statsbudsjettet.no/upload/Statsbudsjett_2011/dokumenter/pdf/gulbok.pdf|url-status=død}}</ref>

===Valgobservasjon===
Norge er gjennom flere internasjonale avtaler og organisasjonsmedlemskap forpliktet til å invitere og ta imot, samt utsende [[valgobservatør]]er.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/kampanjer/valg/valgobservasjon.html?id=573442|tittel=Valgobservasjon|besøksdato=26. juni 2011|utgivelsesdato=2011|utgiver=Regjeringen.no|forfatter=Kommunal og regionaldepartementet|språk=norsk}}</ref> Observatører av valg i Norge som er [[Akkreditiv|akkrediterte]] av [[Kommunal- og regionaldepartementet]] overvåker hvert trinn i valgprosessen. Deriblant overvåkning av, og tilstedeværelse i valglokaler både før og etter valgdagen, direkte tilgang til opptellingsprosessen og tilgang til fylkeskommunenes egen kontroll og opptelling.<ref>{{Kilde www|format=pdf|url=http://www.regjeringen.no/upload/KRD/Kampanjer/valgportal/valgobservatorer/Valgveileder_oppslag_H-2235.pdf |tittel=Veileder for valgobservatører i Norge|språk=norsk|besøksdato=26. juni 2011|utgivelsesdato=august 2009|utgiver=Kommunal- og regionaldepartementet|kommentar=side 8}}</ref> Ifølge norske myndigheter er «rammeverket <nowiki>[for valgobservasjon]</nowiki> blant annet [[FN]]s ''[[FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter|konvensjon om sivile og politiske rettigheter]]'', [[Europarådet]]s ''[[Den europeiske menneskerettskonvensjonen]]'' (EMK), og to dokumenter fra [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa]] (OSSE): ''Københavndokument'' fra 1990<ref name="koben1990" group="n">Detaljer vedrørende ''[http://www.osce.org/odihr/elections/14304 Københavndokumentet]'': Egentlig '''Document of the Copenhagen meeting of the Conference on the Human Dimension of the CSCE'''. Følgende deler av dokumentet avgjør mye av valgobservasjonens vilkår: I-(8) «The participating States  consider that the presence of observers, both foreign and domestic, can enhance the electoral process for States in which elections are taking place. They therefore  invite observers from any other CSCE participating  States and any appropriate private institutions and organizations who may wish to do so to observe the course of their national election proceedings, to the extent permitted by law. They will also endeavour to facilitate similar access for election proceedings held below the national level. Such observers  will undertake not to interfere in the electoral proceedings.»; II-(12) «The participating States, wishing to ensure greater transparency in the implementation of the commitments undertaken in the Vienna Concluding Document under the heading of the human dimension of the CSCE, decide to accept as a confidence-building measure the presence of observers sent by participating States and representatives of non-governmental organizations and other interested persons at proceedings before courts as provided for in national legislation and international law; it is understood that proceedings may only be held in camera in the circumstances prescribed by law and consistent with obligations under international law and international commitments.»</ref> og ''{{Ikkerød|Sikkerhetspakt for Europa}}'' fra 1999».<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/kampanjer/valg/valgobservasjon/om-valgobservasjon.html?id=573463|tittel=Om valgobservasjon|besøksdato=26. juni 2011|utgivelsesdato=udatert|utgiver=Kommunal- og regionaldepartementet|språk=norsk}}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Den mest konkrete avtalen Norge har inngått i forbindelse med valgobservasjon er OSSE-avtalen i [[København]] i [[1990]]. Dokumentet ble vedtatt på en konferanse der alle [[utenriksminister|utenriksministrene]] i OSSE møttes og det ble underskrevet på dokumenter som inneholdt «en rekke prinsipper om beskyttelse og styrking av [[menneskerettigheter]] og grunnlegende friheter» som ifølge utvalget er viktige mål for [[demokrati]]ske stater.<ref name=frihet01>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/upload/KRD/Kampanjer/valgportal/valgmedarbeidere/Valghandbok/Valghaandbok_bokmal_samlet_versjon_190809.pdf|tittel=Valghåndbok|utgiver=Kommunal- og regionaldepartementet|utgivelsesdato=19. august 2009|språk=norsk|kommentar=Kapittel 25: Valgobservasjon - del 1 (side 98)|besøksdato=27. juni 2011}}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I henhold til dokumentet er alle medlemsland forpliktet til å motta valgobservatører fra andre medlemsland, både private, nasjonale og internasjonale og forpliktet til å aktivt delta i observasjonen.<ref name="koben1990" group="n" /><ref name=frihet01 /> Disse forpliktelsene om valgobservasjon er senere gjentatt i ulike internasjonale dokumenter.{{Tr}}

== Liste over valg ==
{{Hoved|Liste over valg i Norge}}

== Se også ==
* [[Norges politiske system]]
* [[Direkte ordførervalg]]
* [[Skolevalg]]
* [[Valgstyre]]
* [[Valgteknisk samarbeid]]

== Fotnoter ==
<references group="n">
<ref name="stemmerettnedgang" group="n">Det er antatt at andelen av husmenn og eiendomsløse vokste kraftig utover 1800-tallet i Norge, mens grunnloven stod på samme prinsipp. Derfor gikk i praksis prosentandelen med stemmeberettigede ned i denne perioden.</ref>
</references>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok| ref= refKnag1991| forfatter= Sigmund Knag| utgivelsesår= 1991| tittel= All Makt Til Velgerne| forlag=Fremskrittspartiets utrednings-institutt| isbn=| språk=norsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Kommunal og regionaldepartementet|språk=norsk|tittel=Valghåndbok|url=http://www.regjeringen.no/upload/KRD/Kampanjer/valgportal/valgmedarbeidere/Valghandbok/Valghaandbok_bokmal_samlet_versjon_190809.pdf|utgivelsessted=Oslo|dato=19. august 2009}}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Kilde bok| ref= refLynne2004| forfatter= Even Lynne| utgivelsesår= 2004| tittel= Direkte Demokrati| forlag=Pax| isbn=| språk=norsk}}
* {{Kilde bok| ref=refRolf2001| forfatter= Rolf Rønning| utgivelsesår= 2001| tittel= Vårt politiske Norge - En innføring i stats- og kommunalkunnskap| utgave=2| utgivelsessted=Bergen| forlag=Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS| isbn=8276747132| språk=norsk}}

== Eksterne lenker ==
* {{Wikikilden|Constitution for Kongeriget Norge}}
* [http://www.stortinget.no Stortinget.no] {{Språkikon|offisiell side}}
* [http://www.lovdata.no/all/nl-20020628-057.html «Valgloven» på Lovdata.no]
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/kampanjer/valg.html?id=456491 Valgportalen - Valg.no (regjeringen.no)] {{Språkikon|offisiell side}}
* [http://www.valg-2013.no/ Stortingspartiene og deres oppdateringer i sosiale medier - Valg-2013.no] {{Wayback|url=http://www.valg-2013.no/ |date=20130703101348 }}

{{Valg i Norge}}
{{Valg i Europa}}
{{Emner om Norge}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Valg i Norge| ]]