Redigerer Valentin Vilhelm Hartvig Huitfeldt

{{infoboks biografi}}
'''Valentin Vilhelm Hartvig [[Huitfeldt]]''' (født [[30. april]] [[1719]] på [[Elingård]], død [[20. november]] [[1792]]) var en [[Danmark-Norge|dansk-norsk]] [[offiser]] og [[godseier]]. Han ble [[generalmajor]], [[kammerherre]] og hvit ridder av [[Dannebrogordenen]].

== Karriere ==
Han var sønn av general [[Henrik Jørgen Huitfeldt]] og [[Birgitte Christine Kaas]]. I motsetning til sin far tjenestegjorde Huitfeldt ved flere regimenter. Han begynte sin løpebane som [[fenrik]] ved Det Gevorbne Infanteriregiment i [[1736]], og ble året etter [[sekondløytnant]] ved dette. Fra [[1739]] tjenstegjorde han ved [[Den Kongelige Livgarde|Livgarden til Fods]] i [[København]]. I [[1744]] ble han [[Kaptein (grad)|kaptein]] ved 2. Smålenske Nationale Regiment, og i [[1749]] igjen forflyttet til København. I [[1753]] fikk han [[major]]s grad ved Det Gevorbne Infanteriregiment og ble i [[1759]] [[oberstløytnant]] ved samme regiment. I [[1761]] ble han sekond-oberstløytnant ved sin fars gamle avdeling, 1. Smålenske Infanteriregiment. I [[1765]] ble han virkelig oberstløytnant, og i [[1769]] [[oberst]] og sjef for 1. Bergenhuske Nationale Infanteriregiment. Samtidig ble han også kammerherre. I [[1772]] ble han forflyttet til 2. Akershuske Infanteriregiment og fikk i [[1777]] generalmajors grad. I [[1782]] ble Huitfeldt hvit ridder.

Huitfeldt nøt anseelse som en dyktig og ærekjær offiser. I [[1764]] uttalte hans daværende regimentssjef, generalmajor [[Claus Jørgen Schnell]], om ham: ''"Sein Vater ist Generallieutnant und Chef des Isten Smaalehnsehen Regiments gewesen. 1st von Persohn beherzt, munter und dabey faeil. Seine Conduite ist bedaehtsam und zu reehter Zeit resolvirt. Er liebet den Dienst und ist zu denselben vollkommen geschiekt. Seine Auffiihrung ist wohl anstindig, sein Wesen freundlich, gesetzt und ganz militair. Sein Endzweek und Augemark ist die Ehre. Die UmsVinde seiner Haushaltungs Geschifte aber sind in einiger Unordnung, und mit Schulden behaftet."''

== Levemann ==
Denne "uorden og gæld" skulle komme til å avslutte Huitfeldts karriere. Allerede fra sin ungdom var han vant til at leve på en stor fot. Da han sammen med sin bror tjenestegjorde i København, gikk de under navnet «de norske prinser» på grunn af deres flotte vaner. Huitfeldts inntekter tillot ikke i lengden dette leveviset, og han måtte kvitte seg med sine eiendommer. I [[1778]] måtte han selge  herregården Elinggård. Hans etterkommer, norsk riksarkivar [[H.J. Huitfeldt-Kaas]], har sammenlignet situasjonen med ''"den reisende, som etterhvert kaster ut det ene barnet etter det andre til de forfølgende ulver."'' Etter å ha blitt anmeldt av en fordrukken og ondskapsfull kollega ble han i [[1788]] stilt for [[krigsrett]] og avskjediget for å ha mottatt "skænk og gave".

Huitfeldt ektet i [[1755]] [[Ingeborg Kirstine Reichwein]] og fikk åtte barn. Han døde 20. november 1792 og ble bisatt i familiens gravkapell i [[Hurum kirke]].

[[Oslo Militære Samfund]] har et portrettmaleri av Huitfeldt.

== Litteratur ==
* [https://web.archive.org/web/20160304080431/http://www.oslomilsamfund.no/Galleriet/Wordfiler-portr-biografi/Huitfeldt_Valentin_Wilhelm_Hartvig.doc Biografi]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Huitfeldt, Valentin Vilhelm Hartvig}}
[[Kategori:Huitfeldt (slekt)|Valentin Vilhelm Hartvig Huitfeldt]]
[[Kategori:Danske generaler]]
[[Kategori:Dannebrogordenen]]
[[Kategori:St. Martin (frimurerlosje)]]
[[Kategori:Norske godseiere]]
[[Kategori:Norske kammerherrer]]