Redigerer Valenselektron

[[Fil:Covalent.svg|miniatyr|Fire [[Kovalent binding|kovalente bindinger]]. Karbon har fire valenselektroner og her en valens på fire. Hvert hydrogenatom har ett valenselektron og er univalent.]]
I [[kjemi]] og [[fysikk]] er et '''valenselektron''' et [[elektron]] i det ytre [[Orbital|skallet]] assosiert med et [[atom]], og som kan delta i dannelsen av en [[kjemisk binding]] hvis det ytre skallet ikke er lukket. I en enkelt kovalent binding bidrar begge atomene i bindingen med ett valenselektron for å danne et [[Kovalent binding|delt par]].

Tilstedeværelsen av valenselektroner kan bestemme [[Grunnstoff|grunnstoffets]] kjemiske egenskaper, for eksempel dets [[Valens (kjemi)|valens]] - om det kan binde seg til andre elementer og i så fall hvor lett og med hvor mange. På denne måten er et gitt elements reaktivitet svært avhengig av dets [[elektronkonfigurasjon]]. For et hovedgruppeelement kan et valenselektron bare eksistere i det ytterste elektronskallet; for et [[Overgangsmetaller|overgangsmetall]] kan et valenselektron også være i et indre skall.

Et atom med et lukket skall av valenselektroner (tilsvarer en edelgasskonfigurasjon) har en tendens til å være [[Inertgass|kjemisk inert]]. Atomer med ett eller to valenselektroner mer enn et lukket skall er svært reaktive på grunn av den relativt lave energien for å fjerne de ekstra valenselektronene for å danne et positivt [[ion]]. Et atom med ett eller to elektroner færre enn et lukket skall er reaktivt på grunn av dets tendens til enten å få de manglende valenselektronene og danne et negativt ion, eller til å dele valenselektroner og danne en kovalent binding.

I likhet med et kjerneelektron har et valenselektron evnen til å absorbere eller frigjøre energi i form av et [[foton]]. En energiøkning kan trigge elektronet til å bevege seg (hoppe) til et ytre skall; dette er kjent som atomeksitasjon. Eller elektronet kan til og med bryte seg løs fra det tilhørende atomets skall; dette er [[ionisering]] for å danne et positivt ion. Når et elektron mister energi (og dermed forårsaker at et foton sendes ut), kan det flytte til et indre skall som ikke er fullt okkupert.{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kjemi]]
[[Kategori:Periodesystemet]]