Redigerer Valdemar II av Danmark

{{Infoboks monark|
navn=Valdemar II av Danmark|
tittel=Konge|
land=Danmark|
bilde= Valdemarsejrssegl.jpg|
navn2=Valdemar Seier|
født=[[28. juni]] [[1170]]|
fsted=|
død=[[28. mars]] [[1241]]|
dsted=|
begravet = [[St. Bendts kirke]]|
regjerte=[[1202]]–[[1241]]|
ektefelle=[[Dagmar av Danmark|Dagmar av Böhmen]] (1204) og [[Berengária av Portugal]] (1214)|
barn=Ukjent mor
*[[Niels av Halland|Niels Valdemarsen]]
Med [[Helena Guttormsdatter]] (utenfor ekteskap):
*[[Knud Valdemarsen|Knut Valdemarson]]
*en datter
*[[Valdemar den unge|Valdemar den Unge]]
Med Berengaria:
*[[Erik IV av Danmark|Erik 4. Plogpenning]]
*[[Abel av Danmark|Abel]]
*[[Sophie av Danmark]]
*[[Kristoffer I av Danmark|Kristoffer I]]|
foreldre=[[Valdemar I av Danmark]] og<br /> [[Sofia av Minsk]]|
}}
'''Valdemar Seier''', ''Valdemar II'' av Danmark (født [[1170]], død [[28. mars]] [[1241]] i [[Vordingborg]]),<ref>Gravsted.dk: [http://www.gravsted.dk/person.php?navn=valdemarsejr Valdemar Sejr]</ref> sønn av [[Valdemar I av Danmark|Valdemar I den store]], var dansk konge fra [[1202]] til [[1241]]. Han etterfulgte sin bror [[Knut VI av Danmark|Knut]], som døde barnløs.

I [[1188]] ble han [[hertug]] av [[Slesvig]]. Den danske ekspansjonen, som Valdemar den store hadde påbegynt ble videreført under Knut, og også under Valdemar Seier. Først erobret han [[Holsten]] (se [[Slaget ved Stellau]]), senere [[Ditmarsken]], [[Lübeck]] og [[Hamburg]].

== Støttet baglerne i Norge ==
Valdemar var engasjert i [[Borgerkrigstiden|de norske borgerkrigene]] tidlig på 1200-tallet. Han var i [[Tønsberg]] sommeren 1204, hvor han støttet [[Baglerne|baglernes]] konge [[Erling Steinvegg]]. Erling bar [[jernbyrd]] for å bevise for baglerne og Valdemar at han var kongssønn, og han bestod prøven. Ifølge [[baglersagaene]] avga både Erling og hans jarl (og senere baglerkonge) [[Filippus Simonsson]] lensed til Valdemar.<ref>[http://heimskringla.no/wiki/Haakons,_Guttorms_og_Inges_saga Haakons, Guttorms og Inges saga (Baglernes og birkebeinernes saga)], kap. 8-9</ref> Dette betyr at de to nordmennene var underordnet Valdemar, og at han dermed ble oppfattet som en form for overkonge over [[Viken (historisk område)|Viken]], som var baglernes kjerneområde.<ref>[https://snl.no/Valdemar_2_Sejr Valdemar 2 Sejr]. (2017, 6. september). I [[Store norske leksikon]]. Hentet 18. mai 2018.</ref>

== Korstog og ''Dannebrog'' ==
Den [[15. juni]] [[1219]] kom [[Estland]] under dansk overherredømme. Paven hadde oppfordret kong Valdemar til å iverksette et dansk korstog til [[Det hellige land]] eller føre et [[korstog]] mot de antatt [[Hedendom|hedenske]] balterne. Valdemar ville langt heller gjøre ferdig den mangeårige erobringspolitikken i Estland slik at [[Sverdbroderordenen|sverdridderne]] (senere innlemmet i [[Den tyske orden]]) ikke ble for mektige på bekostning av det danske kongedømmet.

Med på korstoget var også [[Johanniter-ordenen]], som siden rundt 1130 hadde hatt pavens velsignelse til å føre rødt-hvitt korsbanner. Det var et hvitt kors som delte den røde duken i fire kvadratiske felter. Det danske flagget [[Dannebrog]] har som bekjent to kvadratiske og to avlange felter. Roskilde-munken Peder Olsen beskrev omkring [[1500]] det dramatiske slaget hvor det lenge så ut som de kristne ville tape [[slaget ved Lyndanisse]] (i dag [[Tallinn]]) den 15. juni 1219. Den gamle erkebiskopen [[Anders Sunesen]] knelte i bønn på en bakketopp. Da han strakte armene mot himmelen rykket danskene fram og da armene  ble senket av tretthet vek danskene tilbake. Det kom hjelpere til for å støtte den gamle erkebiskopens armer. Denne delen av Roskilde-munk Peder Olsens beskrivelse fra omkring 1500 kan tenkes å være inspirert av [[Bibel]]-fortellingen der [[Moses]] har omtrent samme rolle som Anders Sunesen, nemlig i [[2. Mosebok]] 17:11-12. Da kampen var på sitt kraftigste sendte Gud hjelp. Tegnet fra Gud var et rødt flagg med et hvitt kors som dalte ned fra himmelen. Dette ansporet danskene ytterligere, og de vant en stor seier. Kong Valdemar kunngjorde at dette korsbanner som ga danskene seieren heretter skulle være det danske riksbanner.

== Det kalde korstog ==
I [[1217]] sendte Valdemar sin nevø [[Albert av Orlamünde]] til Estland i håp om å erobre øya [[Saaremaa|Øsel]]. Vinteren [[1218]]&ndash;[[1219]] var kald og hard nok til at man kunne sende tropper fra [[Riga]] over isen til Estland. Denne ekspedisjonen fikk i ettertid tilnavnet «Det kalde korstog». Sverdbroderordenen, tyske korsfarere og nyomvendte [[Latvia|latviere]] og [[Litauen|litauere]] bega seg i vinternattens mørke over isen til Suntaken og derfra over land til [[Tallinn|Reval]]. Frosten og den bitende vinden fikk ansiktshuden til slå sprekker og falle av. Mange forfrøs nese, hender og føtter i løpet av natten.

Om morgenen satte de i fortvilelse den første landsbyen de fant i brann for å skaffe seg varme, og de tilbrakte de neste dagene med å plyndre og drepe hedninger og deretter jagde de krigsfanger og kveg ut på isen ved Reval og gikk tilbake til Riga med byttet. I løpet av sommeren 1219 kom Valdemar selv. Hvis det er riktig at han hadde med seg 1500 skip hadde han også mobilisert de danske stormennenes egne styrker. Erkebiskop Sunesen var også med.

Danskene reiste nå den borgen som ble kalt for ''Danskeborgen'', men som på estisk ble til Tallinn. Esterne møtte fram hos Valdemar og overga seg til ham og [[kristendom]]men. Rørt ga Valdemar dem store gaver mens biskopene døpte dem. I virkeligheten var det en [[krigslist]] for esterne vendte tilbake tre dager senere og overfalt de danske styrkene. Danske satt og spiste kveldsmat og ble overrumplet. De ble reddet kun av at [[Vitslav av Rügen]] sto gjemt bak en [[sanddyne]] med sine ryttere og fikk drevet esterne på flukt.

Danskene og de tyske vasallene forfulgte de flyktende og skal ha drept mer enn et tusen av dem. Det ble holdt en takkegudstjeneste før Valdemar dro tilbake til Danmark. For sikkerhets skyld ble biskopene igjen med en tropp som «hele året kjempet mot Revals beboere inntil de endelig modtok dåpens sakramente».<ref>Jensen, Kurt Villads: ''Korstogene''. Sidene 161-162, forlaget Cappelen, Oslo 2006, ISBN 82-02-26321-2</ref>

== Tatt til fange ==
[[Fil:Danska väldet under valdemar sejr.jpg|thumb|Historisk kart over det danske riket under Valdemar Seier]]
På en jakttur til [[Lyø]] i [[1223]] ble Valdemar Seier sammen med sønnen Valdemar tatt til fange av den tyske greve, [[Henrik av Schwerin]], kalt for «Sorte Henrik». Greven avverget påfølgende angrep fra danskene og i [[1225]] ble Valdemar kjøpt fri for 45&nbsp;000 mark sølv, penger som han måtte låne av Henrik selv. Dessuten var det en betingelse at alle erobrede områder i Nord-Tyskland skulle bli gitt tilbake. Til sist måtte kong Valdemar sverge på å avstå fra hevn. 

Alt håp om å gjenerobre de tapte områdene brast med [[Slaget ved Bornhøved (1227)|nederlaget ved Bornhøved]] i 1227. Deretter gikk Valdemar i gang med rikets indre oppbygging. Kort tid før sin død stadfestet han Den [[Jyske Lov]].

== Ettermæle ==
På grunn av sine mange erobringstokt fikk han tilnavnet «Seier» (dansk: «Sejr»). Alle områder unntatt Estland gikk imidlertid tapt igjen allerede i hans egen tid etter konflikten med greve Henrik. Som sin far søkte Valdemar Seier å sikre den kongelige arvefølgen ved å få kronet sin eldste sønn som medkonge, og de andre sønnene fikk hver et landområde i arvelig len. Dette førte i praksis til en svekkelse av kongemakten og innebar kimen til den kampen om tronen som sønnene utkjempet etter hans død.

Valdemar Seiers liv og kriger er hovedtema i [[Bernhard_Severin_Ingemann|B. S. Ingemann]]s bok fra 1826. Den er oversatt til norsk.<ref> {{ Kilde bok | forfatter = Ingemann, B.S. | utgivelsesår = 1997 | tittel = Valdemar Seier | isbn = 8247800993 | isbn = 8247801108 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071504003 | side = }}</ref>

== Familie ==
[[Fil:Valdemar II og Bengerd.JPG|thumb|Formentlig Valdemar og hans kone nr. 2 Berengaria eller Bengerd. Detalj fra [[Ribe domkirke]]s sydportals gavlrelieff<ref>Nyborg, Ebbe: ''Domkirken i Ribe'', Ribe Domsogns menighedsråd, ISBN 87-982841-1-8</ref>]]
I [[1205]] giftet Valdemar Seier seg med [[Dagmar av Danmark|Dagmar]], født på Vyšehrad i [[Praha]] og datter av [[Ottokar I av Böhmen]] ([[Tsjekkia]]). Hun var i henhold til tradisjonen elsket av befolkningen. Hun døde i [[1212]] og «hviler udi Ringsted». På sitt dødsleie skulle hun i henhold til folkevisen ha forsøkt å overtale Valdemar Seier til å ekte Karl av Rises datter Liden Kirsten, og ikke den «beske blomme Bengerd» som hun kalles i visen [[Dronning Dagmars død]]. I [[1214]] giftet Valdemar Seier seg med [[Berengária av Portugal|Berengária]] som var datter av kong [[Sancho I av Portugal]]. Hun ble mor til [[Erik Plogpenning|Erik]], [[Abel av Danmark|Abel]] og [[Kristoffer I av Danmark|Kristoffer]].

Med [[Helena Guttormsdatter]] (datter av Guttorm jarl; enke etter [[Esbern Snare]]) fikk han utenfor ekteskap sønnen [[Knud Valdemarsen]] (1211 – 1260), hertug av Reval ([[Tallinn]]). 

Med Margrethe Dragomir ([[Dagmar av Danmark]]) fikk han sønnen Valdemar (1209–1231), gift med [[Eleonore av Portugal]].

Med [[Berengária av Portugal]] fikk han barna:
* [[Erik Plogpenning]] (1216–1250)
* [[Sophie av Danmark|Sofie av Danmark]] (1217–1247)
* [[Abel av Danmark]] (ca. 1218-1252)
* [[Kristoffer I av Danmark|Kristoffer av Danmark]] (ca. 1219-1259)

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Knut VI av Danmark|Knut VI]]|Hva=[[Liste over Danmarks monarker|Konge av Danmark]]|Startår=[[1202]]|Sluttår=[[1241]]|Etterfølger=[[Erik Plogpenning]]}}
{{sluttboks}}

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danske monarker]]
[[Kategori:Personer fra Ribe]]
[[Kategori:Hertuger av Slesvig]]
[[Kategori:Personer knyttet til korstogene]]
[[Kategori:Fødsler i 1170]]
[[Kategori:Dødsfall i 1241]]