Redigerer Vaktel

{{Taksoboks
| bilde = Coturnix coturnix, Fraunberg, Bayern, Deutschland 1, Ausschnitt.jpg
| norsknavn= vaktel<ref name="adb_taxon_4052" />
| synonymer = ''Tetrao coturnix''
| autor=([[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår=1758)
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}<br /><small>[[BirdLife International]] (2018)<ref name="BirdLife (2018)"/></small>
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Hønsefugler]]
| familia = [[Fasanfamilien]]
| genus = [[Vaktler]]
| rødlistestatusno = {{Rødliste|VU|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)<ref name="Stokke m.fl. (2021)"/></small>
|navn=Vanlig vaktel}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[terrestrisk]], åpne [[eng]]er, [[dyrket mark]]
| utbredelse=[[den gamle verden]]
| kart = CoturnixCoturnixIUCNver2019-2.png
}}
'''Vaktel''' (''Coturnix coturnix'') er en [[hønsefugler|hønsefugl]] i [[fasanfamilien]] og inngår i slekten [[vaktler]] (''Coturnix''), som ellers teller fem nålevende arter. Arten er utbredt i store deler av [[Afrika]] og det vestlige og sentrale [[Eurasia]]. Den [[hekking|hekker]] også såvidt i [[Norge]], men her regnes den som sjelden. Arten regnes hovedsakelig for å være [[trekkfugl]], men trekket er komplekst og noen plasser er den også en regulær [[standfugl]].

== Taksonomi ==
[[Fil:Coturnix coturnix, Chernozemelsky, Kalmykia Republic, Russia 1.jpg|miniatyr|venstre|Artens kryptiske [[fjærdrakt]] gir den god [[kamuflasje]] i gresset.]]
[[fil:Ovos068eue.jpg|miniatyr|venstre|Vaktelegg regnes mange steder som en [[delikatesse]]. Skallet kan variere ganske mye i fargen.]]
Det har vært uklart om arten skal betraktes som [[monotypisk]] eller [[polytypisk]].<ref name="Puigcerver, Rodriguez-Teijeiro & Gallego (2001)"/> [[IOC World Bird List]] anerkjenner fem underarter,<ref name="Gill, Donsker & Rasmussen (2022)"/> noe vi følger her. [[Birds of the World]] anerkjenner fire, men hevder samtidig at en full revidering av [[taxon]]et er nødvendig og behandler den enn så lenge som monotypisk.<ref name="McGowan, Kirwan, de Juana & Boesman (2020)"/>

Vaktel er nært et med [[engvaktel]] (''C. japonica''), kanskje også [[gressvaktel]] (''C. pectoralis'').<ref name="McGowan, Kirwan, de Juana & Boesman (2020)"/> Registreringer fra [[Bangladesh|Nordvest-Bangladesh]] referer normalt til [[nominatform]]en, men det er mer trolig at beskrivelsene egentlig referer til engvaktel.<ref name="McGowan, Kirwan, de Juana & Boesman (2020)"/> Rasene ''ragonierii'' ([[Toscana]] i [[Nord-Italia]]) og ''parisii'' (trolig [[Sardinia]]) er [[synonym]]iserte med nominatformen.<ref name="McGowan, Kirwan, de Juana & Boesman (2020)"/> Rasen ''africana'' har blitt introdusert til både [[Réunion]] og [[Mauritius]], men kan være [[utdødd]] på Mauritius.<ref name="McGowan, Kirwan, de Juana & Boesman (2020)"/>

== Biologi ==
Vaktel blir 16–20 [[centimeter|cm]] lang og har et [[vingespenn]] på 32–35 cm.<ref name="McGowan, Kirwan, de Juana & Boesman (2020)"/> Hannen veier 70–140 g, hunnen 70–155 g.<ref name="McGowan, Kirwan, de Juana & Boesman (2020)"/> I felt er den tilnærmet umulig å skille fra engvaktel, men den vokaliserer annerledes. Arten har ei gulbrun lengdestripet kryptisk [[fjærdrakt]] og er vanskelig å få øye på i naturen, fordi den ofte gjemmer seg i høyt gress. Arten har lange [[vinge]]r sammenlignet med andre hønsefugler, og den regnes som en trekkfugl.

Arten foretrekker åpne [[habitat]]er, inkludert [[dyrket mark]], helst i jevnt eller svakt bølgende [[landskap]], og den unngår generelt [[skog]]kledde områder og [[våtmark]]er, selv om den ser ut til å kreve [[vann]]kilder i svært varme områder. Opptrer normalt opptil {{nowrap|1 000 [[moh]]}}, men mye høyere enkelte steder. I [[Ladakh]] er den registrert til {{nowrap|3 600 moh}}, og den har hekket i over {{nowrap|3 000 moh}} i [[Bhutan]] og opp i {{nowrap|2 300 moh}} i [[Tyrkia]]. I [[Afrika]] er arten registrert opp til {{nowrap|3 000 moh}} i høylandet i [[Kenya]], {{nowrap|2 400 moh}} på [[Réunion]], {{nowrap|2 300 moh}} på [[Komorene]] (hvor den opptrer i åpen trehei, opp til cirka {{nowrap|2 000 moh}} på [[Madagaskar]], og i [[Sentral-Asia]] opp til {{nowrap|2 990 moh}} i [[Tadsjikistan]]. Foretrekker tett [[urt]]edekke som er mindre enn {{nowrap|1 m}} høyt. I [[Tanzania|Nordøst-Tanzania]] hekker arten sammen med [[harlekinvaktel]] (''C. delegorguei'') og forekommer på høyere bevokste og mindre nedbrutte [[gresslette]]r. Arten unngår bar jord, men under trekk forekommer den på nesten alt av [[ugress]]dekke, inkludert langs kysten.<ref name="McGowan, Kirwan, de Juana & Boesman (2020)"/>

Vaktel er utbredt i det meste av [[Europa]], men bare sør i [[Fennoskandia]], og langt østover i [[Asia]], samt i Afrika. Arten gjester også øyer som [[Socotra]], [[Seychellene]], [[Island]] og [[Færøyene]], og på sistnevnte har den til og med hekket.<ref name="McGowan, Kirwan, de Juana & Boesman (2020)"/>

Vaktel hekker bare i begrenset antall i Norge. Arten ble oppskalert fra [[nær truet]] i 2015 til [[sårbar]] på [[Norsk rødliste for arter|Norsk rødliste for arter 2021]].<ref name="Stokke m.fl. (2021)"/> Den er sporadisk utbredt på [[Østlandet|Øst]]- og [[Sørlandet]], samt i [[Møre]] og [[Trøndelag]], og det har vært enkelte observasjoner så langt nord som i [[Troms]]. Her trives arten best i nærheten av dyrket mark og i [[eng]]er i [[lavland]]et. I 2018 ble det bare observert cirka 179 individer i Norge.<ref name="Stokke m.fl. (2021)"/>

Vaktelen legger normalt 8–13 egg i Europa og 5–7 i Afrika, med et snitt på ett egg i døgnet.<ref name="McGowan, Kirwan, de Juana & Boesman (2020)"/> Eggene er omtrent en femtedel av et [[Egg (mat)|hønseegg]] og kan benyttes på samme måte. [[Rede]]t er 11–12,5 cm i diameter og plasseres rett på bakken, ofte godt skjult i bunnvegetasjon eller høyt [[gress]].<ref name="McGowan, Kirwan, de Juana & Boesman (2020)"/> [[Inkubasjon]]en tar til når siste egget er lagt, og det tar 17–20 døgn og utføres av hunnen alene. Avkommet får flygedyktig fjærdrakt etter 16–19 og blir uavhengige etter 50–70 dager.<ref name="McGowan, Kirwan, de Juana & Boesman (2020)"/>

== Vaktelegg som mat ==
Vaktelegg har fyldig, rund smak og regnes som en [[delikatesse]] i mange deler av verden, inkludert i [[Asia]], [[Europa]] og [[Nord-Amerika]]. I motsetning til hønseegg har vaktelegg ganske skjørt og seigt skall, som lett går i småbiter under avskalling. I [[det japanske kjøkken]] blir vaktelegg noen ganger brukt rå eller tilberedt som [[tamago]] (også kalt [[tamagoyaki]], japansk brettet omelett) til [[sushi]], og vaktelegg inkluderes også ofte i såkalte [[bento]]lunsjer. I Norge er det mest vanlig å spise vaktelegg som en ingrediens i en annen matrett.

Prisen på vaktelegg er svært varierende, så det kan lønne seg å sjekke på forhånd. Vaktelegg selges ofte i forpakninger på 12 egg, men både 6, 10, 18, 20, 24, 30 og 60-pakninger finnes. Likeledes selges det vaktelegg i større kvanta, som bulk. Ett vaktelegg veier gjerne rundt {{nowrap|12–15 g}}, iberegnet skallet, noe som tilsvarer rundt 1/5 av vekten til et normalt hønseegg. For bløtkokt vaktelegg er koketiden cirka 2 minutter. For smileegg er den cirka 2 minutter og 30 sekunder. Eggene må i begge tilfeller umiddelbart over i kaldt vann, så kokeprosessen stopper. Gjør man ikke det blir eggene hardkokte. 

<gallery>
Bildirçin yumurtası-4.jpg|12-paknig med vaktelegg
Little Eggs São Paulo March 2012-4.jpg|30-pakning med vaktelegg
Vaktelegg_kokt.jpg|Kokt vaktelegg er en [[delikatesse]]
Vaktelegg og hønseegg.jpg|Vaktelegg sammenlignet med [[hønseegg]]
02016 0721 Beskidische Kartoffelsalat mit Weißwurst, Ostergerichte , Schlesische Beskiden.JPG|Vaktelegg som en eksklusiv ingrediens
</gallery>

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[Birds of the World]] og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Norske navn på artene følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''m.fl.'' (2008, 2017, 2020).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2020)"/>
{{Tre}}
* [[hønsefugler|Galliformes]], hønsefugler
** [[Phasianoidea]], fasanfugler
*** [[fasanfamilien|Phasianidae]], fasanfamilien
**** [[Pavoninae]]
***** [[Coturnicini]], (9 slekter, 54 arter)
****** ''[[kongehøns|Tetraogallus]]'', kongehøns (5 arter)
****** ''[[Ammoperdix]]'', (2 arter)
****** ''[[Synoicus]]'', (4 arter)
****** ''[[Margaroperdix]]'', (monotypisk)
****** ''[[vaktler|Coturnix]]'', vaktler (6 arter)
******* ''[[vaktel|C. coturnix]]'', vanlig vaktel
******** ''C.c. coturnix'', [[nominatform]]en er utbredt i [[Europa]] og fra [[Nordvest-Afrika]] til [[Mongolia]] og [[India|Nord-India]]
******** ''C.c. conturbans'', er utbredt på [[Asorene]]
******** ''C.c. inopinata'', er utbredt på [[Kapp Verde]]
******** ''C.c. africana'', er utbredt i [[Afrika]] sør for [[Sahara]] og på [[Komorene]] og [[Madagaskar]]. Introdusert på [[Mauritius]] og [[Réunion]]
******** ''C.c. erlangeri'', er utbredt i [[Nordøst-Afrika]]
******* ''[[engvaktel|C. japonica]]'', engvaktel (monotypisk)
******* ''[[harlekinvaktel|C. delegorguei]]'', harlekinvaktel
******* ''[[regnvaktel|C. coromandelica]]'', regnvaktel (monotypisk)
******* ''[[gressvaktel|C. pectoralis]]'', gressvaktel (monotypisk)
******* †''[[maorivaktel|C. novaezelandiae]]'', maorivaktel (monotypisk, [[utdødd]] cirka 1875)
****** ''[[steinhøns|Alectoris]]'', steinhøns (7 arter)
****** ''[[Perdicula]]'', (4 arter)
****** ''[[Ophrysia]]'', (monotypisk)
****** ''[[frankoliner|Pternistis]]'', frankoliner (24 arter)

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_4052">{{Kilde www|url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/4052|tittel = Artsdatabankens artsopplysninger|besøksdato = 2022-02-24|utgiver = Artsdatabanken|dato = 2022-02-24}}</ref>

<ref name="Stokke m.fl. (2021)">Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av vaktel ''Coturnix coturnix'' for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/9058</ref>

<ref name="BirdLife (2018)">BirdLife International. 2018. ''Coturnix coturnix''. The IUCN Red List of Threatened Species 2018: e.T22678944A131904485. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22678944A131904485.en. Accessed on 03 June 2022.</ref>

<ref name="Gill, Donsker & Rasmussen (2022)">Gill F, D Donsker & P Rasmussen  (Eds). 2022. IOC World Bird List (v12.1). doi: https://doi.org/10.14344/IOC.ML.12.1.</ref>

<ref name="McGowan, Kirwan, de Juana & Boesman (2020)">McGowan, P. J. K., G. M. Kirwan, E. de Juana, and P. F. D. Boesman (2020). Common Quail (''Coturnix coturnix''), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.comqua1.01</ref>

<ref name="Puigcerver, Rodriguez-Teijeiro & Gallego (2001)">Puigcerver, M., Rodriguez-Teijeiro, J.D. and Gallego, S. (2001). The problem of the subspecies in Coturnix coturnix quail. Proceedings of the Perdix VII International Symposium on Partridges, Quails and Pheasants, Dourdan, France, 9–13 Oct. 1995. ''Game Wildl. Sci.'' '''18'''(3&4): 561–572.</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. ''[http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]''. Norsk Ornitologisk Forening. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)">Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2020)">Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/</ref>

<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)">Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Pheasants, Grouse, and Allies (Phasianidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.phasia1.01</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hønsefugler]]
[[Kategori:Fugler på norsk rødliste]]
[[Kategori:Europas fugler]]
[[Kategori:Asias fugler]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758]]