Redigerer Vaksine

[[Fil:VaccineBySandraRugio.jpg|miniatyr|Vaksinering mot [[røde hunder]] i [[Brasil]] i 2008.]]
[[Fil:FHI plakat influensavaksine.pdf|mini|Plakat om vaksinasjon fra [[Folkehelseinstituttet]] i Norge]]
'''Vaksine''' (av [[Latinsk språk|latin]] ''vacca''; «ku», ''vaccinia''; «kukopper») er svake eller døde [[smitte]]stoffer eller [[toksin]]er som tilføres kroppen for å gjøre den [[Immunitet (medisin)|immun]] mot [[sykdom]]men det aktuelle smittestoffet bærer med seg. En vaksine fungerer som et [[antigen]] og fører til at kroppen begynner å danne [[antistoff]]er. Mens mange vaksiner gir livslang beskyttelse, er det andre som må gjentas, for eksempel vaksinen mot [[influensa]]viruset.

==Etymologi==
Ordet er avledet fra ''vaccina'' som var navnet på kukopper, som på sin side stammer fra [[latin]] ''vacca'' («Ku»). Den nye teknikken fra 1796 kalte man for «vaksinasjon», og dermed ble det beskyttende stoffet kalt «vaksine».

== Historie ==
[[Fil:The cow pock.jpg|miniatyr|Skepsisen mot den nye «mirakelkuren» var stor, her en karikatur fra [[1802]] som viser effekten av vaksinasjon med [[kukopper]].]]
Vaksinering er en gammel prosess, med opphav i [[Kina]], hvor man pustet inn et pulver fremstilt av vev fra mennesker som var døde av [[kopper (sykdom)|kopper]]. Denne prosedyren kalles [[inokulasjon]].<ref name="historie">[http://forskning.no/medisin-medisiner-medisinske-metoder-immunforsvaret-vaksiner-vitenskapshistorie/2008/02/vaksinens Vaksinens historie] forskning.no</ref> Metoden ble innført i Storbritannia av [[Mary Wortley Montagu]] (1689–1762). I [[Europa]] ble vaksinasjon mot kopper først gjort av [[Edward Jenner]], ved å sprøyte [[puss]] fra [[kukopper]] inn i kroppen. I 1979 ble kopper erklært utryddet av [[WHO]] og er i dag den eneste sykdommen i tillegg til [[kvegpest]] som menneskeheten så langt har klart å utrydde.

I 1877 kom vaksinen mot turberkulose. I 1880 utviklet [[Louis Pasteur]] en immuniserende kur mot [[miltbrann]] basert på sine oppdagelser om mikroorganismers rolle i smittespredning.<ref name="historie" /> Som en gest til Jenner valgte Pasteur å bruke den samme betegnelsen, og derfor er vaksine blitt en fellesbetegnelse for kunstig immunisering.
[[Fil:Eduard Jenner.jpg|miniatyr|160px|Edward Jenner]]

== Funksjon ==
Ved en vaksinasjon blir enten døde, svekkede eller deler av en [[sykdom]]sfremkallende [[mikroorganisme]] sprøytet inn i kroppen. [[Lymfocytt]]ene vil ta seg av dem, slik de gjør med alle ukjente mikroorganismer, og vil danne [[hukommelsesceller]] som vil gjenkjenne disse mikroorganismene, og fjerne dem raskere hvis kroppen blir utsatt for dem igjen.

Vaksineringen må skje før man blir [[smitte]]t. Hvis ikke, kan man benytte seg av såkalt [[Blodplasma|serum]]sbehandling, som vil si at man sprøyter inn [[antiserum]] fra en person som er vaksinert, eller som er immun, fordi personen har hatt sykdommen før. Dette har blant annet vært prøvd ut mot [[Ebola (virus)|ebola]], ved at smittede pasienter har fått overført blod fra pasienter som har overlevd sykdommen.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/utenriks/ebola/vil-behandle-ebola-pasienter-med-blod-fra-overlevende/a/23288831/ Vil behandle ebola-pasienter med blod fra overlevende] VG</ref>

Selv om de fleste vaksiner ikke gir 100 % beskyttelse, vil høy vaksinedekning være tilstrekkelig til å forhindre smittsomme sykdommer å spre seg i befolkningen. De få individer som ikke er vaksinerte, eller hvor vaksinen ikke har effekt, vil likevel ikke bli syke, fordi det ikke finnes tilstrekkelig med potensielle smittebærere. Dette kalles [[flokkimmunitet]].

Selv om kopper er den eneste sykdommen som regnes som utryddet på grunn av vaksiner, er det en lang rekke sykdommer som i praksis er eliminert i land hvor det er høy vaksinedekning. Særlig gjelder dette [[barnesykdom]]mer, og derfor er vaksinedekning en av de viktigste faktorene når det gjelder kampen mot [[spedbarnsdødelighet]]. I tillegg er vaksinasjon et viktig våpen i kampen mot [[antibiotikaresistens]], fordi vaksiner reduserer behovet for å antibiotika når færre blir syke.<ref>[http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2014/08/18/1603/anbefaler-vaksiner-for--hindre-antibiotikaresistens Anbefaler vaksiner for å hindre antibiotikaresistens] Dagens Næringsliv</ref>

Nyere forskning har vist at vaksiner ikke bare beskytter mot den sykdommen man spesifikt vaksinerer mot, men også kan gjøre immunforsvaret bedre rustet til å håndtere andre infeksjoner.<ref>[http://www.newscientist.com/article/dn24027-booster-shots-the-accidental-advantages-of-vaccines.html?full=true Booster shots: The accidental advantages of vaccines] NewScientist</ref>

== Praksis ==

I de fleste land har helsemyndighetene etablert vaksineprogrammer der barn vaksineres etter en forhåndsbestemt tidsplan. I utviklingsland land kan vaksinedekningen være mangelfull, enten ved at myndighetene ikke har et fullverdig vaksinasjonsprogram eller at distribusjon av vaksinene er forhindret av økonomiske eller politiske årsaker. Vaksinering er derfor en viktig del i mange vestlige lands bistandsprogram.<ref>[http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter-og-reportasjer/arkiv-nyheter-og-reportasjer/en-milliard-til-kampen-mot-polio En milliard til kampen mot polio] {{Wayback|url=http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter-og-reportasjer/arkiv-nyheter-og-reportasjer/en-milliard-til-kampen-mot-polio |date=20140910200242 }} Bistandsaktuelt</ref> Mange hjelpeorganisasjoner deltar også i vaksinasjonsarbeid i land hvor myndighetene ikke klarer å gjennomføre dette selv.
[[Fil:US Navy 060815-N-0411D-018 U.S. Army Veterinarian, Capt Gwynne Kinley of Cape Elizabeth, Maine, immunizes a goat with the help of U.S. Navy Operations Specialist 2nd Class Jessica Silva.jpg|miniatyr|200px|Vaksinasjon av en geit]]
I tillegg til vaksinasjonsprogram for barn kommer vaksiner mot sesonginfluensa som normalt tilbys risikogrupper og helsepersonell.<ref>[http://www.legemiddelverket.no/bruk_og_raad/Vaksiner/Sesonginfluensa/Sider/default.aspx Vaksine mot sesonginfluensa] {{Wayback|url=http://www.legemiddelverket.no/bruk_og_raad/Vaksiner/Sesonginfluensa/Sider/default.aspx |date=20140911002113 }} Statens legemiddelverk</ref> Mange tar også ekstra vaksiner før de reiser til land hvor det kan være stor utbredelse av sykdommer som ikke anses som en trussel i landet man bor i.

Vaksiner er også et viktig satsingsområde innen [[landbruk]] og [[havbruk]] for å hindre spredning av sykdommer og redusere bruk av antibiotika.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/nfd/aktuelt/nyheter/2014/Ma-samarbeide-for-a-mote-helsetrussel.html?id=765949 Må samarbeide for å møte helsetrussel] Nærings- og fiskeridepartementet</ref>

Norge har siden 1952 hatt vaksinering av barn gjennom [[barnevaksinasjonsprogrammet]].{{tr}}

== Risiko ==

Hensikten med vaksinasjon er å fremkalle en immunrespons som gjør at kroppen produserer antistoffer. Som regel benyttes enten døde eller svekkede mikroorganismer som ikke har potensial til å utløse sykdom. En lett reaksjon som feber eller slapphet er likevel vanlig, men alvorlige bivirkninger er meget sjeldne.<ref>[http://www.cdc.gov/vaccines/vac-gen/side-effects.htm Possible Side-effects from Vaccines] Centers for Disease Control and Prevention</ref> Vaksiner må gjennom store vitenskapelige tester før de kan implementeres i vaksineprogram, og det anvendes ikke vaksiner hvor risikoen for bivirkning av vaksinen kommer i nærheten av risikoen ved å bli smittet av sykdommen man vaksineres mot.

Et kjent tilfelle av bivirkning fra vaksine er svineinfluensavaksinen som man med stor sikkerhet har kunnet slå fast har utløst [[narkolepsi]] i sjeldne tilfeller.<ref>[http://www.vg.no/forbruker/helse/svineinfluensa/skal-granske-narkolepsitilfeller-etter-svineinfluensavaksine/a/23278943/ Skal granske narkolepsitilfeller etter svineinfluensavaksine] VG</ref>

== Tidslinje ==
[[Fil:Koekoppe-Indpodnings-Attest.jpg|miniatyr|Attest for koppervaksine fra 1827]]
* [[1796]] &ndash; Første vaksine (mot [[kopper (sykdom)|kopper]]).
* [[1879]] &ndash; Første vaksine mot [[kolera]].
* [[1881]] &ndash; Første vaksine mot [[miltbrann]].
* [[1882]] &ndash; Første vaksine mot [[rabies]].
* [[1890]] &ndash; Første vaksine mot [[stivkrampe]].
* [[1890]] &ndash; Første vaksine mot [[difteri]].
* [[1897]] &ndash; Første vaksine mot [[pest]].
* [[1926]] &ndash; Første vaksine mot [[kikhoste]].
* [[1927]] &ndash; Første vaksine mot [[tuberkulose]].
* [[1935]] &ndash; Første vaksine mot [[gulfeber]].
* [[1937]] &ndash; Første vaksine mot [[tyfoidfeber]].
* [[1945]] &ndash; Første vaksine mot [[influensa]].
* [[1952]] &ndash; Første vaksine mot [[poliomyelitt]].
* [[1954]] &ndash; Første vaksine mot [[japansk encefalitt]].
* [[1964]] &ndash; Første vaksine mot [[meslinger]].
* [[1967]] &ndash; Første vaksine mot [[kusma]].
* [[1970]] &ndash; Første vaksine mot [[røde hunder]].
* [[1974]] &ndash; Første vaksine mot [[vannkopper]].
* [[1976]] &ndash; Første vaksine mot [[Skogflåttencefalitt]]. (TBE-vaksine) <ref>[https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/skogflattencefalittvaksinasjon-tbe-/#skogflaattencefalittvaksine-tbevaksine Folkehelseinstituttet: Skogflåttencefalittvaksine] </ref>
* [[1977]] &ndash; Første vaksine mot [[lungebetennelse]].
* [[1978]] &ndash; Første vaksine mot [[hjernehinnebetennelse]].
* [[1981]] &ndash; Første vaksine mot [[hepatitt B]].
* [[1985]] &ndash; Første vaksine mot [[Hib]] (Haemophilus influenzae type b).
* [[1992]] &ndash; Første vaksine mot [[hepatitt A]].
* [[1998]] &ndash; Første vaksine mot [[Lymes sykdom]].
* [[2006]] &ndash; Første vaksine mot [[Humant papillomavirus]].
* [[2020]] &ndash; Første vaksine mot [[SARS-CoV-2]] («koronavirus»).

== Motstand mot vaksiner ==
{{utdypende|Vaksineskepsis}}
Det faktum at vaksiner årlig redder millioner av liv har ikke klart å forhindre motstand mot vaksinering.<ref>[http://forskning.no/forebyggende-helse-samfunnsmedisin-vaksiner/2009/05/ti-myter-om-vaksinasjoner Ti myter om vaksinasjoner] forskning.no</ref><ref>[http://mammanett.no/gravid/vaksine/mangel_pa_kunnskap_skaper_skepsis - Skepsis til vaksiner skyldes mangel på kunnskap] {{Wayback|url=http://mammanett.no/gravid/vaksine/mangel_pa_kunnskap_skaper_skepsis |date=20130813060221 }} Mammanett</ref> Det har de siste tiårene vært en økende spredning av antivitenskap og [[konspirasjonsteori]]er om at vaksinering er skadelig, og enkelte fremholder også påstander om at vaksinering er en planlagt befolkningskontroll. 

Den mest kjente talsmann for slike holdninger er [[Andrew Wakefield]] som ved å forfalske forskningsdata klarte å sette ut et rykte om at [[MMR-vaksine]] førte til [[autisme]]. Selv om denne svindelen er avslørt, fortsetter denne myten å spre seg.<ref>[http://morgenbladet.no/spaltister/2011/meslingevaksine_forer_ikke_til_autisme Meslingevaksine fører ikke til autisme] Morgenbladet</ref> I vestlige land har skepsisen til vaksiner ført til oppblomstring av sykdommer som tidligere nesten var utryddet grunnet høy vaksinedekning.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/n-av-fire-stoler-lite-pa-vaksine-anbefaling-7103530.html Én av fire skeptiske til vaksine-anbefaling] Aftenposten</ref><ref>[http://www.west-norway.no/index.php/nyheter-mainmenu/53-helse/847-kamp-mot-vaksineskepsis-etter-rekordhogt-utbrot-av-meslingar-i-eu Kamp mot vaksineskepsis etter rekordhøgt utbrot av meslingar i EU] Vest-Norges Brusselkontor</ref> I enkelte asiatiske land har konspirasjonsteorier om den vestlige verdens vaksineprogrammer gjort det svært vanskelig å gjennomføre massevaksinering, og helsearbeidere har blitt drept av ekstreme grupper som mener at vaksinering er en form for sterilisering.<ref>[http://www.dagbladet.no/2012/12/21/nyheter/polio/pakistan/utenriks/usa/24931367/ Sprer rykter om at muslimer steriliseres med poliovaksine] Dagbladet</ref> I Norge er det særlig blant innvandrere og antroposofer at skepsisen mot vaksiner holdes i hevd.<ref>[http://morgenbladet.no/spaltister/2011/meslingevaksine_forer_ikke_til_autisme Meslingevaksine fører ikke til autisme] Morgenbladet</ref><ref>[http://www.tb.no/nyheter/steinerbarn-uten-meslingvaksine-1.1476376 Steinerbarn uten meslingvaksine] {{Wayback|url=http://www.tb.no/nyheter/steinerbarn-uten-meslingvaksine-1.1476376 |date=20140202102947 }} Tønsbergs Blad</ref>

De amerikanske skuespillerne [[Jim Carrey]] og [[Jenny McCarthy]] har også gått ut offentlig med sin motstand mot vaksiner, og sistnevnte gir MMR-vaksinen skylden for sin sønns autisme.<ref>[http://www.seher.no/kjendis/ber-folk-slutte-%C3%A5-vaksinere-sine-barn-70026 Ber folk slutte å vaksinere sine barn] Se & Hør</ref>

En konsekvens av vaksineskepsis er at anvendelsen av [[kvikksølv]]forbindelsen tiomersal er tatt ut av barnevaksinasjonsprogrammene. Dette betyr i praksis at man bare kan distribuere enkeltdoser fordi man mangler konserveringsmiddel for flerdosedistribusjon. En slik begrensning har liten konsekvens i vestlige land, men er en betydelig logistikkutfordring i utviklingsland.<ref>[http://www.bistandsaktuelt.no/kommentar/arkiv-kommentarer/livsviktig-kvikks%C3%B8lv Livsviktig kvikksølv] {{Wayback|url=http://www.bistandsaktuelt.no/kommentar/arkiv-kommentarer/livsviktig-kvikks%C3%B8lv |date=20140910195951 }} Bistandsaktuelt</ref>

==Se også==
*[[Inokulasjon]]
*[[Barnevaksinasjonsprogrammet]]
*[[Covid-19-vaksiner]]

== Litteratur ==
* [[Bjarne Bjorvatn|Bjorvatn, Bjarne]]: ''Vaksiner - en forbannet velsignelse'', Portal forlag, 2015, ISBN 9788283140446

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20130108011150/http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233 Folkehelseinstituttet - temaside om vaksiner]
* [http://www.fhi.no/artikler/?id=77849 Folkehelseinstituttet - artikkel om barnevaksinasjonsdekningen i Norge]{{Død lenke|dato=januar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://tidsskriftet.no/tema/vaksinasjon Artikler om Vaksinasjon i Tidsskrift for Den norske legeforening]
* [http://forskning.no/medisin-medisiner-medisinske-metoder-immunforsvaret-vaksiner-vitenskapshistorie/2008/02/vaksinens Vaksinens historie] - artikkel fra forskning.no 30.1.04


{{helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Medisinsk terminologi]]
[[Kategori:Vaksiner| ]]