Redigerer Vaid

{{Taksoboks
| bilde=Isatis tinctoria Sturm28.jpg
| bildetekst=
| norsknavn= vaid<ref name="adb_taxon_101244" />
| vitenskapsnavn=
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[planter]]
| unranked_classis = [[blomsterplanter]]
| unranked_subclassis = [[egentlige tofrøbladete planter]]
| ordo = [[korsblomstordenen]]
| familia = [[korsblomstfamilien]]
| tribus = [[Isatideae]]
| genus = [[vaidslekta]]
| rødlistestatusno = {{Rødliste|NT|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=tørre steder
| utbredelse=opprinnelig fra Sørøst-Europa, forvillet andre steder}}
[[File:Isatis tinctoria MHNT.BOT.2011.3.12.jpg|thumb|''Isatis tinctoria'']]

'''Vaid''' (''Isatis tinctoria'') er en toårig urt i [[korsblomstfamilien]]. Planten blir brukt til å farge ull, lin og silke blått.

== Beskrivelse ==
Første år dannes en bladrosett med ca. 30 cm lange hårete blad. Andre året kommer blomsterstanden, som kan bli opptil 2 m høg. Blomstene er gule og likner på rapsblomster.

== Utbredelse ==
Planta kommer opprinnelig fra Sørøst-Europa, men finnes i dag forvillet i de fleste tempererte og noen subtropiske områder. Den foretrekker tørre voksesteder på kulturjord, brakkmark og havstrender.

== Bruk ==
[[Fil:Isatis tinctoria2.jpg|thumb|left]]
Bladene inneholder det fargeløse [[glykosid]]et [[indikan]]. Dette spaltes ved hjelp av [[enzym]]er til [[sukker]] og [[indoksyl]], som ved gjæring oksideres til [[indigo]].

Vaid har vært brukt som [[plantefarger|fargeplante]] helt siden antikken. Den eldste skriftlige nedtegnelsen om farging ved vaid stammer fra [[Cæsar]]. Han beretter om et folkeslag på [[De britiske øyer]] som farga huden blå med vaid. Derved fikk de et spesielt vilt og skremmende utseende. Romerne kalte folket for [[piktere]].

Fra middelalderen var [[Thüringen]] i Tyskland særlig kjent for farging med vaid. Fram til 1500-tallet var vaiden spesielt viktig for blåfarging av [[lerret]]. Da kom «ekte indigo» fra tropene på markedet, framstilt av erteplanten ''[[Indigofera tinctoria]]'', og utkonkurrerte den hjemlige produksjonen. Etter at det lyktes å framstille indigo syntetisk i 1880, er så å si all naturlig indigo forsvunnet fra markedet.

Vaid inneholder stoff som hemmer soppvekst, og har derfor vært brukt til [[impregnering]] av [[treverk]]. Av røttene framstilles i Tyskland en [[bitterlikør]], Waidbitterlikör. 

I [[tradisjonell kinesisk medisin]] er vaid en viktig legeurt. Av røttene framstilles et middel som brukes både mot [[influensa]], [[meslinger]], [[kusma]] og [[hepatitt]]. Under de siste [[SARS]]-epidemiene i Kina var Banlangen sterkt etterspurt, og ble ganske raskt utsolgt.

I [[Tyskland]] er det i seinere år på nytt oppstått etterspørsel etter vaid, både som fargeplante og til antikvarisk restaurering av kirker og andre historiske bygninger.

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_101244">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/101244
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-02-25
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-02-25
 }}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/9778
 | tittel = Karplanter. Vurdering av vaid ''Isatis tinctoria'' som NT for Norge
 | besøksdato = 2023-03-30
 | forfattere = Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| forfatter=B. Mossberg og L. Stenberg
| utgivelsesår=2016
| tittel=Gyldendals store nordiske flora
| side=211
| forlag=Gyldendal
| isbn=978-82-05-42485-2}}
* {{Kilde www
| url=https://denvirtuellafloran.se/flora/di/brassica/isati/isattin.html
| tittel=Vejde
| besøksdato=2021-10-25
| utgiver=Den virtuella floran
| arkiv-dato=2022-07-12
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220712215825/https://denvirtuellafloran.se/flora/di/brassica/isati/isattin.html
| url-status=yes
}}
* {{Kilde www
| url=http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=2&taxon_id=200009571
| tittel=''Isatis tinctoria''
| besøksdato=2021-10-25
| utgiver=Flora of China}}
* {{Kilde www
| url=http://www.plantsoftheworldonline.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:285873-1
| tittel=''Isatis tinctoria'' 
| besøksdato=2021-10-25
| verk=Plants of the World Online
| utgiver=Kew Science}}

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.museumsnett.no/naturmuseum/tusenaarshagen/isatis_tinctoria.shtml Tusenårshagen]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gule blomster]]
[[Kategori:Fargeplanter]]
[[Kategori:Korsblomstfamilien]]
[[Kategori:Tradisjonell kinesisk medisin]]