Redigerer Vagantviser

{{kildeløs}}
'''Vagantviser''' er [[dikt]] og [[sang]]er som ble dikta av [[middelalderen]]s omstreifende [[vagant]]er, det vil si studenter som vandra mellom de ulike europeiske universitetene. Det var særlig på [[tysk]]språklig område at vagantvisene hadde sin blomstringstid på [[1100-tallet|1100-]] og [[1200-tallet]]. I stil og stemning spenner de fra det høystemt [[poesi|poetiske]] til burleske og folkelige tekster. Piker, vin og [[Spillterning|terningspill]] er gjennomgangsmotiver i vagantdiktninga.

De fleste bevarte tekstene er på [[latin]], men det er også bevart mange tekster på folkespråket. De fleste tekstene har ukjent forfatter. Det store navnet i vagantdiktninga er [[Arkipoeta]] («erkepoeten»), som en kjenner ti dikt av. Bak [[pseudonym]]et skjuler det seg en person som har studert i blant annet [[Pavia]] og [[Salerno]], og som i en periode har oppholdt seg i nærheten av [[Fredrik Barbarossa]]s [[hoff]].

Den største enkeltsamlinga av vagantviser er ''[[Carmina Burana]]'', som er blitt vidt kjent etter at [[Carl Orff]] satte musikk til noen av tekstene. 

Vagantviser nådde også norsk område i middelalderen. Under utgravningene på [[Bryggen]] i [[Bergen]] ble det funnet en [[runepinne]] med bruddstykker av to latinske vagantstrofer. Den ene lyder slik i [[Sigmund Skard]]s gjendiktning: «Ei har fanga hjarta mitt / der i draum eg vankar / leikar i mi lengting blidt / fyller mine tankar / Sola stig i veldet sitt / heitt mitt hjarta bankar.»

==Se også==
*[[Trubadur]]
*[[Minnesang]]
*[[Folkeviser]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Poesi fra middelalderen]]
[[Kategori:Lyriske sjangre]]
[[Kategori:Visesang]]