Redigerer Vaduz

{{Infoboks geografi
| status = [[Liechtensteins kommuner|Kommune]] (''Gemeinde'') og hovedstad
}}
[[Fil:Vaduz 3D version 1.jpg|thumb]]
'''Vaduz''' ([[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]]: [{{IPA|faˈdʊʦ}}] eller [{{IPA|faˈduːʦ}}]) er [[hovedstad]]en i fyrstedømmet [[Liechtenstein]] i [[Sentral-Europa]] og residens for Liechtensteins [[fyrste]]. Vaduz er imidlertid ikke Liechtensteins største by; nabobyen [[Schaan]] har flere innbyggere.

Byen, med sine {{Wikidata-norsk|egenskap|P1082}} innbyggere per {{Wikidata-norsk|kvalifikator|P1082|P585}},{{Wikidata-norsk|referanser|P1082}} ligger ved [[Rhinen]] og er kjent for sine kunstmuseer og som finansielt sentrum. Vaduz og dets oppland er preget av generell velstand siden mye av landets rikdom er sentralisert rundt hovedstaden. I 2006 var 8&nbsp;500 sysselsatt i byen, hvis finanssektor utgjør den største enkeltstående bransje.

Over halvparten av byens befolkning kommer opprinnelig ikke fra Liechtenstein, men består derimot av en blanding av innvandrere fra [[Sentral-Europa|sentraleuropeiske]] land samt fra det sydøstlige Europa og [[Tyrkia]]. Den dominerende religionen er [[katolisisme]]n, og byen er hovedsete for [[Vaduz erkebispedømme]]. [[Fortschrittliche Bürgerpartei]] har siden januar [[2007]] sittet ved makten i byen i den tolv-manns store kommunalforsamlingen. Fyrstesetet er plassert i Vaduz med residensslottet [[Schloss Vaduz]].

Med omkringliggende områder samt fem [[Enklave og eksklave|eksklave]]r fungerer Vaduz også som én av de elleve [[liechtensteins kommuner|kommunene i Liechtenstein]], og siden Vaduz er kommunens eneste by, skjelnes det sjelden mellom byen og kommunen.

== Etymologi ==
Det er to teorier om hvor navnet ''Vaduz'' kommer fra: enten stammer det fra [[romanske språk|romansk]] ''avadutg'' «vannledning», som kommer fra [[latin]] ''aquaeductus'', eller så stammer det fra ''valdutsch'', som også kommer fra latin ''vallis'', som betyr «dal» og det [[gammelhøytysk]]e ''diutisk'', som betyr «tysk», altså en «tysk dal».

== Historie ==
[[Fil:Vaduz2005.JPG|thumb|left|Arkitektur i Vaduz]]
Vaduz ble omtalt for første gang i skriftlige kilder i [[1150]]. Siden midten av det [[14. århundre]] var [[Schloss Vaduz|slottet i Vaduz]] sete for greven av Vaduz. I [[1712]] ble grevskapet kjøpt av den [[Østerrike|østerrikske]] [[Huset Liechtenstein|fyrstefamilie Liechtenstein]], og i [[1719]] ble grevskapet Vaduz og [[herskapet Schellenberg]] slått sammen til ett fyrstedømme under navnet Liechtenstein. I [[1723]] ble [[liechtensteinischer Landtag|parlamentet]] lagt i Vaduz.
[[Bilde:Schlossvaduz.jpg|miniatyr|[[Schloss Vaduz]]]]
Slottet i Vaduz, som kan ses fra det meste av byen, er i dag offisiell residens for fyrsten. Slottets presise oppføringsår er ukjent. Hovedtårnet og bygningene på østsiden er de eldste og stammer fra det [[12. århundre]]. Kapellet ''St. Anna'' formodes å være bygget under [[senmiddelalderen]]. Under [[Den schwabiske krig]]en i [[1499]] brente [[sveits]]erne slottet ned. Vestsiden av slottet ble bygget ut under første halvdel av [[17. århundre|1600-tallet]]. Siden [[1712]] har slottet vært i fyrstefamilien Liechtensteins besittelse, men først i [[1939]] ble Vaduz hjemsted for fyrstefamilien.<ref>Avsnittet om Vaduz' historie før 1800 er basert på Vaduz Kommunes hjemmeside {{Kilde www |url=http://www.vaduz.li/content.aspx?auswahl=988&mid=988 |utgiver=www.vaduz.li |tittel=GESCHICHTE |språk=tysk |besøksdato=2008-05-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121102233153/http://www.vaduz.li/content.aspx?auswahl=988&mid=988 |arkivdato=2012-11-02 |url-status=død }}</ref>

I [[1818]] fikk Liechtenstein en [[Enevelde|eneveldig]] forfatning, hvor [[Johann I Josef av Liechtenstein|Fyrst Johann I. Josef]] innførte en stenderlanddag, hvor geistlige og kommunale ledere ble innkalt én gang i året av fyrsten. [[Stenderforsamling]]en fikk da finne sted i ''Verweserhaus'', hvor fyrstens administrative stedfortreder hadde residens. I parlamentarisk øyemed fikk Vaduz først betydning fra [[1862]], da Liechtenstein fikk sin første forfatning, og det ble innført et parlament (landdagen) med 15 indirekte valgte representanter. Det ble oppført en ny parlamentsbygning, hvor parlamentet holdt til fra [[1868]]–[[1905]], hvoretter det flyttet inn i den nåværende regjeringsbygningen.

Omkring [[1900]] hadde Vaduz fortsatt kun knapt 1000 innbyggere, og kun halvparten bodde i selve bykjernen; resten på gårder omkring byen. I 1901 ble broen over Rhinen fra Vaduz til den sveitsiske by [[Sevelen]] bygd, og samme år ble Vaduz forbundet med [[Buchs]] i Sveits med den første telefonledningen.

I det 20. århundre opplevde Vaduz imidlertid en relativt stor befolkningsvekst. Tiden etter [[første verdenskrig]] førte til omveltninger i samfunnet. Liechtenstein var tett forbundet med [[Østerrike-Ungarn]], men med dette rikets kollaps oppstod problemer med å skaffe fornødne råstoffer til fabrikkene, hvilket også rammet Vaduz hardt. I [[1920]] ble den første [[fagforbund|fagforeningen]] dannet i Vaduz, og i [[1921]] fikk Liechtenstein en ny forfatning som gjorde landet til et [[konstitusjonelt monarki]], og parlamentet ble direkte valgt. Fyrsten bodde på det tidspunktet i [[Østerrike]] på familiens slott utenfor [[Wien]]. Slottet i Vaduz var ved århundreskiftet sterkt forfallent og gjennomgikk fra [[1904]] og 10 år fremover en gjennomgripende renovering. I en lang årrekke etterpå tjente slottet som museumslokaler for det nåværende Nasjonalmuseet (Landesmuseum). Først i [[1938]] flyttet fyrsten sitt faste sete til slottet i Vaduz.

Med reformene gjennom den nye forfatningen var Vaduz som sete for landets regjering et naturlig midtpunkt for begivenhetene. Her ble de første partiene grunnlagt i disse år. Den nye tollunionen med Sveits i [[1923]] skapte imidlertid ikke de nødvendige arbeidsplassene, og i et forsøk på å gå andre veier ga regjeringen konsesjon til lotteri- og kasinovirksomhet i Vaduz. Ingen av delene var noen stor suksess, men den medfølgende nye selskapslovgivningen dannet grunnlaget for et økonomisk oppsving, særlig ved at finansielle virksomheter etablerte seg i Vaduz takket være gunstig lovgivning. 

I perioden 1921 til [[1930]] vokste befolkningstallet med 60&nbsp;% til 1632 innbyggere. I [[1932]]–[[1933|33]] ble det nåværende rådhuset bygd, og den 21. mai 1932 viste Vaduz Kino sin første film. Det nye rådhuset ga anledning til at byen fikk sitt første byvåpen, som ble utformet etter skisser av [[Egon Rheinberg]]. Byvåpenet ble offisielt gitt til byen av fyrst [[Franz I av Liechtenstein|Franz I.]] den [[31. juli]] [[1932]] (byvåpenet ble fornyet i [[1978]] etter tegninger av Louis Jäger). 

Opp gjennom 1950- og 60-årene opplevde Vaduz en fornyet utvikling. I 1956 passerte innbyggertallet 3&nbsp;000, og stigende økonomisk velstand første til behov for stigende investeringer i byens infrastruktur. I 1962 besluttet Liechtensteins landdag en lov som ga støtte til at bøndene kunne flytte gårdene fra sentrum av byen til landsonen i byens periferi.

En forfatningsendring i [[1976]] ga kommunene rett til å gi kvinnene stemmerett, og etter en folkeavstemning fikk kvinnene i Vaduz som de første i landet stemme- og valgrett i september 1976 – åtte år før den kvinnelige stemmeretten ble innført på landsplan. Først i [[1983]] ble Emma Broge innvalgt som det første kvinnelige kommunalbestyrelsesmedlemmet i Vaduz – fra 1987 også som viseborgermester.

Den [[8. september]] [[1985]] besøkte [[pave Johannes Paul II]] Vaduz, og to år etter opphøyde paven fyrstedømmet til et selvstendig erkebispedømme under navnet [[Vaduz erkebispedømme]] og løsrev dermed Liechtenstein fra dets tidligere tilknytning til [[Chur bispedømme|bispedømmet Chur]] i Sveits.<ref>Avsnittet om Vaduz' historie etter 1800 er hovedsakelig basert på: {{Kilde www|url=http://europa.gmgnet.li/gemeindevaduz/pluginContent/dokumente/VD18_633416192308181250.pdf|tittel=Vaduz Direkt, nr. 18|dato=desember 1999|språk=tysk|format=pdf|besøksdato=2008-05-27|arkiv-dato=2016-03-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305140429/http://europa.gmgnet.li/gemeindevaduz/pluginContent/dokumente/VD18_633416192308181250.pdf|url-status=død}}, artiklene: Wohlwend, W.B.: ''Bewegte Vergangenheit'' og Wohlwend, W.B.: ''Zwölf Bürgermeister in hundert Jahren''</ref>

== Geografi ==
[[Fil:Liechtenstein-Vaduz.svg|thumb|Vaduz og dens fem eksklaver]]
Vaduz ligger i Rhindalen, som skiller [[Vest-Alpene]] og [[Øst-Alpene]]. Byen ligger ved foten av den nord-sørliggende fjellkjeden ''[[Drei Schwestern]]'' (''norsk'': Tre søstre), som er en del av fjellkjeden [[Rätikon]]s vestlige rand. De tre fjelltoppene i ''Drei Schwestern'', som er mellom 2&nbsp;048 og 2&nbsp;053 [[Meter over havet|moh.]], ligger i kjedens nordligste del på grensen til [[Østerrike]]. Vaduz ligger øst for [[Rhinen]] og to km fra grensen til [[Sveits]]. På vestsiden av Rhinen på sveitsisk territorium reiser fjellkjeden [[Glarner-Alpene]] seg i vestlig retning. Vaduz er 17,3&nbsp;km² stor og ligger i en høyde på 455 moh., noe som er et av de laveste områdene i Liechtenstein. 

=== Klima ===
Vaduz er generelt preget av et mildt klima med en gjennomsnittstemperatur i gjennom året på 10,8&nbsp;°C. [[Fønvind]], som oppstår på [[Alpene]]s nordside, er i høy grad med på å gi det milde klimaet. Den opptrer hyppig om våren i Vaduz, når sydlig vind blåser opp gjennom Rhindalen. Fønvinden medfører typisk høye temperaturer og klart vær.<ref>{{Kilde www |utgiver=Bundesamt für Meteorologie und Klimatologie MeteoSchweiz |url=http://www.meteoschweiz.admin.ch/web/de/klima/klima_morgen/klimaausblick/klimaausblick_fruehling/foehn_fruehling.html |tittel=Föhnmaximum im Frühling |språk=tysk }}{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Det var blant annet fønvind, som gjorde at Vaduz den [[26. oktober]] [[2006]] satte rekord, da man i byen målte 28,8&nbsp;°C, hvilket er høstrekord for nordalpeområdet.<ref>{{Kilde www |utgiver=Bundesamt für Meteorologie und Klimatologie MeteoSchweiz |url=http://www.meteoschweiz.admin.ch/web/de/forschung/wissenswertes/besondere_ereignisse/tt-sept-okt.html |tittel=Höchste September / Oktober-Temperaturen seit Messbeginn |språk=tysk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070815173545/http://www.meteoschweiz.admin.ch/web/de/forschung/wissenswertes/besondere_ereignisse/tt-sept-okt.html |arkivdato=2007-08-15 }}</ref>

Antall dager hvor temperaturen når under frysepunktet er 88,6, hvor flesteparten er i desember, januar og februar.<ref>{{Kilde www |utgiver=Bundesamt für Meteorologie und Klimatologie MeteoSchweiz |url=http://www.meteoschweiz.admin.ch/web/de/klima/klima_schweiz/tabellen.Par.0008.DownloadFile.tmp/frosttage.pdf |tittel=Frosttage |språk=tysk |format=pdf }}{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Antallet heldagsfrostdager er kun 19,8. Motsatt er det 36,3 sommerdaget (mer enn 25 °C), som er konsentrert i månedene juli og august,<ref>{{Kilde www|utgiver=Bundesamt für Meteorologie und Klimatologie MeteoSchweiz|url=http://www.meteoschweiz.admin.ch/web/de/klima/klima_schweiz/tabellen.Par.0009.DownloadFile.tmp/sommertage.pdf|tittel=sommerdage|språk=tysk|format=pdf}}{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> mens
svært varme dager (mer enn 30 °C) er forholdsvis sjeldne, da det i gjennomsnitt kun forekommer 2,9 dager i året.<ref>{{Kilde www|utgiver=Bundesamt für Meteorologie und Klimatologie MeteoSchweiz|url=http://www.meteoschweiz.admin.ch/web/de/klima/klima_schweiz/tabellen.Par.0010.DownloadFile.tmp/hitzetage.pdf|tittel=Hededage|språk=tysk|format=pdf}}{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}}</ref>

;Utvalgte værdata<ref>{{Kilde www|tittel=Statistisches Jahrbuch 2007/2008, Fürstentum Liechtenstein; Amt für Volkswirtschaft, Abteilung Statistik, Vaduz; 1.2 Klima, Wettergeschehen |url=http://www.llv.li/pdf-llv-avw-statistik-statistisches_jahrbuch_2007_2008 |format=pdf |språk=tysk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081014020457/http://www.llv.li/pdf-llv-avw-statistik-statistisches_jahrbuch_2007_2008 |arkivdato=2008-10-14 }}</ref>
{| class="wikitable" style="float:center; text-align:right"
|-
! align="center" | &nbsp; || Jan || Feb || Mar || Apr || Mai || Jun || Jul || Aug || Sep || Okt || Nov || Des || År
|-
| align="left" | Temperatur (°C) || 0,9 || 2,62 || 6,7 || 9,7 || 14,7 || 17,4 || 19,0 || 18,8 || 14,8 || 10,9 || 5,2 || 1,6 || 10,8
|-
| align="left" | Nedbør (mm) || 35,7 || 45,3 || 58,7 || 63,9 || 87,3 || 118,2 || 134,0 || 141,8 || 99,69 || 68,9 || 66,3 || 52,2 || 972,0
|-
| align="left" | Solskinnstimer || 77,1 || 93,2 || 126,2 || 139,9 || 173,4 || 177,8 || 196,2 || 179,6 || 142,6 || 114,9 || 64,1 || 52,7 || 1.537,8
|-
|}
<sup>Gjennomsnitt målt i perioden 1990–2006</sup>

== Demografi ==
Ved utgangen av 2012 hadde Vaduz en folkemengde på {{formatnum:5229}} innbyggere.<ref name="AS2012">[http://www.llv.li/#/12588 Bevölkerungsstatistik 31. Dezember 2012], Amt für Statistik.</ref> I 2007/2008 var innbyggertallet {{formatnum:5233}},<ref name="s.55">{{Kilde www|tittel=Statistisches Jahrbuch 2007/2008, Fürstentum Liechtenstein; Amt für Volkswirtschaft, Abteilung Statistik, Vaduz, s. 55 |url=http://www.llv.li/pdf-llv-avw-statistik-statistisches_jahrbuch_2007_2008 |format=pdf |språk=tysk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081014020457/http://www.llv.li/pdf-llv-avw-statistik-statistisches_jahrbuch_2007_2008 |arkivdato=2008-10-14 }}</ref> hvorav ca. 43&nbsp;% er innvandrere. De fleste kommer fra [[Sveits]], [[Østerrike]], [[Tyskland]] og [[Italia]], men også [[Tyrkia]], [[Serbia]], [[Bosnia-Hercegovina]] samt [[Portugal]] og [[Spania]] er representert.

Folketallet har siden [[1980-årene|1980-tallet]] stagnert litt.
{| cellpadding="2" cellspacing="2" border="0" style="width: 60%;"
|- valign="top"
|
{| class="wikitable" style="text-align: center"
! Antall innbyggere || I tall ...<ref>{{Kilde www |url=http://www.vaduz.li/content.aspx?auswahl=991&mid=991 |tittel=Vaduz innbyggertall |besøksdato=2008-12-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110823214108/http://www.vaduz.li/content.aspx?auswahl=991&mid=991 |arkivdato=2011-08-23 |url-status=død }}</ref> || ... og prosent
|-
| Menn, født i Liechtenstein || 1436 || 27,4
|-
| Kvinner, født i Liechtenstein || 1551 || 29,6
|-
| Menn, innvandrere || 1099 || 21,0
|-
| Kvinner, innvandrere || 1147 || 21,9
|-
! Totalt || 5233 || 100
|}
|
{| class="wikitable sortable" style="text-align: center"
! År || Innbyggertall<ref name="s.55" /> || % av landets<br /> befolkning
|-
| 1930 || 1 632 || 16,4
|-
| 1941 || 2 007 || 18,1
|-
| 1950 || 2 735 || 19,9
|-
| 1960 || 3 398 || 20,4
|-
| 1970 || 3 921 || 18,4
|-
| 1980 || 4 606 || 18,3
|-
| 1990 || 4 897 || 16,9
|-
| 2000 || 4 927 || 15,0
|}
|
|}

== Samfunn ==
=== Politikk ===
[[Fil:3140 - Vaduz - Rathaus.JPG|thumb|Rådhuset.]]
Vaduz' kommunestyre består av borgermesteren samt tolv medlemmer. Borgermester har siden januar 2007 vært Ewald Ospelt fra [[Fortschrittliche Bürgerpartei]] (FBP). Kommunestyret velges ved direkte valg med en valgperiode på fire år. Borgermesteren velges separat. Ved inngangen til hver fireårs valgperiode nedsettes en rekke utvalg, hvorav noen er obligatoriske ifølge lovgivningen, mens andre fritt kan nedsettes av kommunestyret etter behov. Det er i øyeblikket 31 utvalg i kommunestyret.

Ved det siste kommunevalget i 2007 stemte 78,5&nbsp;% av de 2&nbsp;386 stemmeberettigede. Mandatfordelingen til det tolv mann store kommunestyret ble (ekskl. borgermesteren)<ref>{{Kilde www|tittel=Statistisches Jahrbuch 2007/2008, Fürstentum Liechtenstein; Amt für Volkswirtschaft, Abteilung Statistik, Vaduz; s. 419 |url=http://www.llv.li/pdf-llv-avw-statistik-statistisches_jahrbuch_2007_2008 |format=pdf |språk=tysk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081014020457/http://www.llv.li/pdf-llv-avw-statistik-statistisches_jahrbuch_2007_2008 |arkivdato=2008-10-14 }}</ref>

{| class="wikitable"
|-
| [[Fortschrittliche Bürgerpartei]] (FBP) || align="right" | 48,7&nbsp;% || Fem mandater
|-
| [[Vaterländische Union]] (VU) || align="right" | 42,0&nbsp;% ||  Seks mandater
|-
| [[Freie Liste]] (FL) || align="right" | 9,3&nbsp;% ||  Ett mandat
|}

=== Utdannelse ===
I Vaduz ligger det to ''[[Primarschule]]n'' (6-11-årige), PS Aeule og PS Ebenholz, i henholdsvis den sørlige og nordlige del av byen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.psvaduz.li/ |tittel=Primærskoler i Vaduz |besøksdato=2008-12-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080803173727/http://www.psvaduz.li/ |arkivdato=2008-08-03 |url-status=død }}</ref> For 11-15-åriger finnes én ''[[Realschule]]'' og én ''[[Oberschule]]''.<ref>[http://www.llv.li/amtsstellen/llv-sa-amtsgeschaefte-schulen.htm Skoleoversigt for Liechtenstein] {{Wayback|url=http://www.llv.li/amtsstellen/llv-sa-amtsgeschaefte-schulen.htm |date=20090101183849 }}</ref> I Vaduz ligger også [[Liechtensteinisches Gymnasium]]. Høyere utdannelse i Liechtenstein kan man ta ved [[Universität Liechtenstein]], som tilbyr en [[bachelor]]grad i [[arkitektur]], [[økonomi]], [[administrasjon]] og informasjonssystemer samt [[kandidat]]grad i arkitektur, økonomi, kommersiell [[informasjons- og kommunikasjonsteknologi|informasjonsteknologi]] og informasjonssystemer.<ref>[http://www.euroeducation.net/prof/liechco.htm Uddannelse i Liechtenstein]</ref>

Liechtensteins Musikkskole har sitt hovedsete i Vaduz. Størsteparten av undervisningen finner dog sted i [[Triesen]] og [[Eschen]]. Liechtensteins nasjonalbibliotek, som ble grunnlagt i [[1961]], ligger i Vaduz.<ref>[http://www.landesbibliothek.li/ landesbibliothek.li]</ref>

=== Helsestell ===
Helsesystemet i Vaduz består av omkring 20 leger fordelt ut på et antall enkeltpraksiser og legekontorer. I tillegg ligger Liechtensteins eneste [[sykehus]], [[Liechtensteinisches Landesspital]], i Vaduz. Sykehuset fungerer hovedsakelig som [[skadestue]] og har dessuten en fødeavdeling.<ref>[http://www.landesspital.li/ landesspital.li]</ref> Legeraten i Vaduz er 394 pr. 100&nbsp;000 innbyggere, noe som er noe høyere enn på landsbasis, hvor den er på 233.<ref name="s.303">Statistisches Jahrbuch 2007/2008, Fürstentum Liechtenstein; Amt für Volkswirtschaft, Abteilung Statistik, Vaduz; s. 303  [http://www.llv.li/pdf-llv-avw-statistik-statistisches_jahrbuch_2007_2008 online]  {{Wayback|url=http://www.llv.li/pdf-llv-avw-statistik-statistisches_jahrbuch_2007_2008 |date=20081014020457 }}</ref> Fem tannleger har sitt virke i Vaduz.<ref name="s.303" />

=== Religion og kirke ===
Ifølge Liechtensteins forfatning er det trosfrihet i landet, og den romerskkatolske kirke er landets kirke og står under statens beskyttelse. Den religiøse sammensetningen i Vaduz viser også en klar overvekt av [[katolisisme|katolikker]]. I [[1997]] ble [[Vaduz erkebispedømme|Erkebispedømmet Vaduz]] dannet, hvor [[Wolfgang Haas]] er [[erkebiskop]], med hovedsete i Vaduz og [[St. Florinskirche in Vaduz]]. Vaduz ble et selvstendig [[sogn]] i [[1873]].

[[Protestantisme]]n benytter seg av to kirker i Vaduz, hvorav [[den evangelisk-lutherske kirke|lutheranerne]] benytter [[Johanneskirche (Vaduz)|Johanneskirche]].

Den siste folketellingen i år 2000 viser følgende fordeling av religiøs tilhørighet for befolkningen bosatt i Vaduz:<ref>''Liechtensteinische Volkszählung 2000, Religion und Hauptsprache'', Band 2, Amt für Volkswirtschaft (AVW), Abteilung Statistik, 2000 [http://www.llv.li/pdf-llv-avw-statistik-religion_und_hauptsprache Online] {{Wayback|url=http://www.llv.li/pdf-llv-avw-statistik-religion_und_hauptsprache |date=20091028133349 }}.</ref>

{| class="wikitable"
|+Religion
|[[Den romersk-katolske kirke|Romersk-katolsk]]:
|75,1&nbsp;%
|-
|[[Protestantisme|Protestantisk]]:
|10,6&nbsp;%
|-
|[[Islam]]:
|&nbsp;&nbsp;4,8&nbsp;%
|-
|[[Jødedom|Jødisk]]:
|&nbsp;&nbsp;0,1&nbsp;%
|-
|Annen tro:
|&nbsp;&nbsp;1,7&nbsp;%
|-
|Ingen tro:
|&nbsp;&nbsp;3,5&nbsp;%
|-
|Ikke oppgitt
|&nbsp;&nbsp;4,2&nbsp;%
|}

=== Samferdsel ===
[[Fil:3202 - Vaduz - Äulestrasse.JPG|thumb|Busser sees i begge retninger på Äulestrasse.]]
Blant de større veiene som går gjennom Vaduz er hovedvei 28, som går fra den sveitsisk/italienske grensen ved [[Santa Maria Val Müstair]] til [[Schaan]], hvor den munner ut i hovedvei 16. Vaduz har også forbindelse til motorvei A13/[[Europavei 43|E43]], som går langsmed [[Rhinen]] på den sveitsiske siden av grensen, der avkjørslen til [[Sevelen]] ligger 2 km fra Vaduz. 

All '''busstrafikk''' i Liechtenstein blir kjørt av Liechtenstein Bus Anstalt (LBA). Selskapet er et datterselskap av sveitsiske ''[[PostAuto]]'' og har i alt 42 busser. Selskapet transporterer omkring 5 millioner passasjerer rundt i hele Liechtenstein hvert år.<ref>[http://www.lba.li/die-lba/organisation/kennzahlen.html Liechtenstein Bus, Kennzahlen] {{Wayback|url=http://www.lba.li/die-lba/organisation/kennzahlen.html |date=20100618185854 }}. Besøkt 09.05.2008</ref> Seks busslinjer forbinder Vaduz med resten av Liechtenstein:<ref>[https://web.archive.org/web/20110727180929/http://www.lba.li/fileadmin/user_upload/Bilder/linien/liniennetz_quer.pdf Liechtenstein Bus, Liniennetz], Besøkt 09.05.2008</ref>

* '''Linje 11''' (Trübbach (CH) – Vaduz – Schaan – Feldkirch (A)); halvtimesfrekvens alle dager.
* '''Linje 12''' (Sargans (CH) – Vadauz – Schaan); 20-minuttersfrekvens morgen, kveld og 11.30-13.30. Øvrig tid halvtimesfrekvens alle dager
* '''Linje 14''' (Vaduz – Schaan – Nendeln – Feldkirch (A)); kjører kun hverdager morgen og ettermiddag med halv-timesfrekvens
* '''Linje 21''' (Vaduz – Triesen – Malbun); halvtimesfrekvens alle dager
* '''Linje 24''' (Sevelen (CH) – Vaduz – Triesen); blandet halv- og heltimesfrekvens på hverdager
* '''Linje 36E''' (Sargans (CH) – Vaduz – Schaan – Gisingen); halvtimesfrekvens om morgenen i sørlig retning og om ettermiddagen i nordlig retning – kun hverdager 

Det er ingen '''jernbaneforbindelse''' til Vaduz, men nærmeste togstasjon ligger i Liechtensteins største by [[Schaan]] eller i [[Sevelen]] i Sveits, som forbindes med busslinje 24. Liechtensteins eneste toglinje, som drives av [[Österreichische Bundesbahnen]], går mellom [[Feldkirch (Østerrike)|Feldkirch]] i Østerrike og [[Buchs]] i Sveits.

Liechtenstein har ikke noen egen '''lufthavn''', men innbyggerne benytter stort sett [[Zürich lufthavn|flyplassen]] i [[Zürich]] i [[Sveits]]. Denne ligger ca. 120 km fra Vaduz.<ref>[http://www.vaduz.li/content.aspx?auswahl=1001&mid=1001 Vaduz Kommunes hjemmeside] {{Wayback|url=http://www.vaduz.li/content.aspx?auswahl=1001&mid=1001 |date=20120312125511 }}. Besøkt 09.05.2008</ref> I tillegg finnes det en flyplass ved [[Sankt Gallen|St. Gallen]] i [[Sveits]], som ligger ca. 70 km fra Vaduz, men denne har stort sett flyvninger til [[Wien]] i [[Østerrike]].<ref>[http://www.airport-stgallen.com/index.php?mabt=hme3&m1=c1&pic=c1&pict=c1&habt=mai_c1&news=no&ank=no&abf=no&kar=no&fla=no Airport, Skt. Gallen-Altenrhein: Flugplan] {{Wayback|url=http://www.airport-stgallen.com/index.php?mabt=hme3&m1=c1&pic=c1&pict=c1&habt=mai_c1&news=no&ank=no&abf=no&kar=no&fla=no |date=20070819062838 }}. Besøkt 09.05.2008</ref>
For flyvninger til Liechtenstein benyttes Friedrichshafen i Tyskland som ligger ca. 85 km fra Vaduz.

== Økonomi og næringsliv ==
[[Fil:Liechtenstein asv2022-10 img02 Vaduz Aussicht beim Schloss.jpg|thumb|Sentrum av Vaduz]]
I [[2006]] var det sysselsatt 8&nbsp;542 personer i 979 forskjellige virksomheter i Vaduz, noe som er langt mer enn byens egen befolkning på vel 5&nbsp;000.
Arbeidsplasser i finanssektoren, advokatvirksomhet og offentlig forvaltning utgjør halvparten av det totale antall arbeidsplasser i Vaduz, noe som gjør servicenæringen til den viktigste næringen. Finanssektoren er den største enkeltstående bransjen i Vaduz, og omkring hver femte arbeidsplass finnes her &ndash; det er i alt registrert 65 virksomheter innenfor denne sektoren i Vaduz.<ref>Statistisches Jahrbuch 2007/2008, Fürstentum Liechtenstein; Amt für Volkswirtschaft, Abteilung Statistik, Vaduz; 5.2 Industrie und Dienstleistungen [http://www.llv.li/pdf-llv-avw-statistik-statistisches_jahrbuch_2007_2008 online]  {{Wayback|url=http://www.llv.li/pdf-llv-avw-statistik-statistisches_jahrbuch_2007_2008 |date=20081014020457 }}</ref>

Siden Vaduz ligger i den flate Rhindalen utgjør landbruksproduksjonen også en del av næringslivet i Vaduz. Vaduz har godt over 400 hektar dyrket mark, hvorav mer enn halvparten er grønne engarealer. To tredjedeler av de 19 gårdene som ligger i Vaduz, driver primært med dyrehold. [[Vinifikasjon|Vinproduksjonen]] er betydelig, og det produseres omkring 40&nbsp;% av landets samlede vinproduksjon i kommunen.<ref>Statistisches Jahrbuch 2007/2008, Fürstentum Liechtenstein; Amt für Volkswirtschaft, Abteilung Statistik, Vaduz; 5.1 Land- und Forstwirtschaft [http://www.llv.li/pdf-llv-avw-statistik-statistisches_jahrbuch_2007_2008 online]  {{Wayback|url=http://www.llv.li/pdf-llv-avw-statistik-statistisches_jahrbuch_2007_2008 |date=20081014020457 }}</ref>

Turisme er også en viktig inntektskilde for byen, og en tredjedel av alle gjestedøgn i Liechtenstein er på hoteller i hovedstaden. Vaduz ligger dog under landsgjennomsnittet for oppholdenes lengde: I Vaduz er oppholdene i gjennomsnitt på 1,5 dager, mens de på landsplan er på 2,2 dager. Som de fleste andre byer i Liechtenstein opplever hotellene i Vaduz også en økning i belegget, som fra 2005 til 2007 har steget med 2&nbsp;% på tross av flere hoteller. Vaduz kommer inn på andreplass i forhold til antall overnattinger, bare landets største ferieregion [[Triesenberg]] har flere overnattinger enn Vaduz. Det er i alt ni hoteller i Vaduz, som tilsammen sysselsetter ca. 160 personer. Hovedparten av gjestene kommer fra [[Tyskland]], Sveits, [[England]], Østerrike og [[USA]].<ref>''Fremdenverkehrsstatistik'', Jahrensheft 2007, Amt für Volkswirtschaft [http://www.llv.li/pdf-llv-avw-statistik-fremdenverkehrsstatistik-jh2007e Online] {{Wayback|url=http://www.llv.li/pdf-llv-avw-statistik-fremdenverkehrsstatistik-jh2007e |date=20081107222312 }}</ref>

== Turisme og kultur ==
[[Fil:SchlossVaduz2.jpg|thumb|Schloss Vaduz.]]
[[Fil:Kunstmuseum Liechtenstein (Bühler).jpg|thumb|''Kunstmuseum Liechtenstein'' er det statlige museumet for internasjonal moderne og samtidskunst i Vaduz.]]
[[Fil:Haupttribüne mit Gebirge.JPG|thumb|[[Rheinpark Stadion]]]]
Mange eldre bygninger gjør Vaduz til et idyllisk turistmål. Blant annet [[Schloss Vaduz|Vaduz Slott]] fra [[12. århundre|1100-tallet]], som er hjem for fyrstefamilien, er et besøk verdt. Slottet er synlig fra nesten alle steder i Vaduz, og ligger på toppen av en bratt ås midt i byen.

Vaduz har en livlig turistindustri til tross for at det er en av svært få hovedsteder i verden uten flyplass eller jernbanestasjon. Den nærmeste jernbanestasjonen ligger i [[Sargans]] i [[Sveits]], cirka 7 km fra Vaduz. Vaduz har derimot et effektivt bussystem som har mange avganger til Sargans og [[Buchs]] (i Sveits). 

Man finner mobile turistkontorer i de sentrale områdene av byen gjennom turistsesongen, og byen har et livlig marked, hvor man kan kjøpe håndlagde souvenirer.

Hvert år i midten av juli blir det avholdt en [[filmfestival]] på rådhusplassen i Vaduz. Festivalen er et mindre arrangement med deltagelse av omkring 600 personer (ut over arrangørene).<ref>[http://www.filmfest.li/ filmfest.li (tysk)]</ref>

Vaduz har et rikt kulturliv. Det nasjonale kunstmuseum ([[Kunstmuseum Liechtenstein]]) er museum for moderne kunst og samtidskunst. Det er tegnet av de [[sveits]]iske [[arkitekt]]ene [[Meinrad Morger|Morger]], [[Heinrich Degelo|Degelo]] og [[Christian Kerez|Kerez]] og ble innviet i [[2000]]. Bygningen er oppført i farget [[betong]] og sort [[basalt]]sten.

Nasjonalmuseet viser en permanent samling av kultur- og naturhistorien til Liechtenstein i tillegg til noen spesielle utstillinger. Man finner også et frimerkemuseum og skimuseum i byen.

Liechtensteins mest kjente [[komponist]] er [[Josef Gabriel Rheinberger]], som ble født i Vaduz, men hadde det meste av sitt virke i [[Tyskland]].

=== Byvåpen ===
Vaduz' byvåpen er avledet fra [[Werdenberg]]enes våpen. Verdenberg-Sargans-grevenes våpen viste en sølvfane på rød bakgrunn. I [[1932]] fikk byen som den første kommunen i Liechtensten tildelt et våpen av fyrsten, hvilket i [[1978]] fikk sitt nåværende utseende.

=== Sport og fritid ===
Vaduz er den byen med størst sportsaktivitet i Liechtenstein, mye på grunn av de gode fasilitetene,<ref>[http://www.about-liechtenstein.co.uk/villages/vaduz/sport.html about-liechtenstein.co.uk (engelsk)] {{Wayback|url=http://www.about-liechtenstein.co.uk/villages/vaduz/sport.html |date=20090720132615 }}</ref> og byens størrelse tatt i betraktning tilbys mange idrettsmuligheter. Den største idrettsklubben i Vaduz er fotballaget [[FC Vaduz]], som spiller i det [[sveits]]iske seriesystemet &ndash; i den øverste divisjonen etter å ha rykket opp foran 2008/2009-sesongen. Laget har sin hjemmebane på [[Nasjonalarena|nasjonalstadion]]et [[Rheinpark Stadion]]. I tillegg er [[Squash (sport)|squash]] en yndet idrett og laget fra Vaduz har blitt sveitsiske mestre flere ganger, fra i [[2004]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.vaduz.li/CFDOCS/cmsout/admin/index.cfm?GroupID=25&MandID=1&meID=113& |tittel=vaduz.li (tysk) |besøksdato=2008-12-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071029195206/http://www.vaduz.li/cfdocs/cmsout/admin/index.cfm?GroupID=25&MandID=1&meID=113& |arkivdato=2007-10-29 |url-status=død }}</ref> En mindre suksessrik idrettsklubb er [[ishockey]]laget EHC Vaduz-Schellenberg, som spiller i en lavere østerriksk serie.<ref>[http://www.ehcvs.li/index.php?id=15 ehcvs.li (tysk)]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

I Vaduz ligger det også et badeland, som har åpent i perioden mai til september og som deles med Schaan, på den måten at forvaltningen blir foretatt skiftevis av borgermesteren i Vaduz og kommuneformannen i Schaan.<ref>{{Kilde www |url=http://www.vaduz.li/sport/schwimmbad.html |tittel=vaduz.li (tysk) |besøksdato=2008-12-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080327102328/http://www.vaduz.li/sport/schwimmbad.html |arkivdato=2008-03-27 |url-status=død }}</ref> Litt utenfor Vaduz finnes for øvrig [[skiidrett|skisportsfasiliteter]], og i Vaduz ligger i tillegg et [[Vaduz Skimuseum|skimuseum]].

Vaduz har ca. et halvt dusin offentlige [[lekeplass]]er, hvorav én også fungerer som familiepark og som base for andre aktiviteter som sport, fordi den ligger på et stort grønt område. Dessuten er det anlagt en del vandreruter i det fjell- og skogrike Vaduz-området. Hver torsdag arrangeres det vandreturer og enkelte søndager går det felles fjellturer.

For byens [[ungdom|unge]] finnes en såkalt ungdomskafé med både hverdagsaktiviteter og spesielle arrangementer.

== Kjente personer fra Vaduz ==
* [[Josef Gabriel Rheinberger]] (1839–1901), Komponist og musikkpedagog
* [[Wolfgang Haas]] (* 1948), første erkebiskop av [[Vaduz erkebispedømme|Vaduz]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.tourismus.li/ www.tourismus.li]
* [http://www.liechtenstein.li/ www.liechtenstein.li]
* [https://web.archive.org/web/20070218071613/http://www.rzuser.uni-heidelberg.de/~rebert/photos/Liechtenstein/index.html Photos Liechtenstein]
* {{Wiktionary|Vaduz}}

{{Liechtensteins kommuner}}
{{Hovedsteder i Europa}}

{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Liechtenstein]]
[[Kategori:Liechtensteins kommuner]]
[[Kategori:Vaduz| ]]
[[Kategori:Hovedsteder i Europa]]