Redigerer Vadheim

{{Infoboks tettsted
| navn = Vadheim
| bilde = Vadheim Sentrum September 2020.jpg
| bildetekst =Vadheim sentrum september 2020.
| fylke = [[Vestland]]
| postnummer = 6996 Vadheim
| preposisjon = i
}}

'''Vadheim''' er et [[Industrisamfunn|industri]]- og [[strandsted]] i [[Ytre Sogn]]. Stedet ligger i bunnen av den 5 kilometer lange [[Vadheimsfjorden]] i [[Høyanger kommune]] i [[Vestland fylke|Vestland]]. [[Fylkesvei 55]] ender i Vadheim og møter [[Europaveg 39|E39]].

==Namnet==
Namnet kommer fra ordene vadestad og heim. Den lokale uttalen av Vadheim er «Vaim».<ref>Elof Hellquist (1922). «fjord». Svensk etymologisk ordbok. s. 139.</ref>

==Historie==
===Bondesamfunn===
Frem til omkring år 1900 har de fleste innbyggerene i bygda vert knyttet til jordbruket.

Fra gammelt av har Bergen vært et viktig handelssted for bøndene i Vadheim. De viktigste salgsprodukta var ved, smør og livdyr (ofte hester) og blei som regel transportert med [[jekt]]er.<ref>Grønlien, Brynjulv | Hjetland, Olai | A.S. Vadheim privatbank med avdeling Høyanger privatbank 50 år : 1910-1960</ref>
===Turisme===
Vegen fra Vadheim oppover Ytredalen mot Sunnfjord har vert en viktig ferdselsvei i uminnelige tider. Hovedveien fra Vadheim nordover mot [[Sunnfjord]] var ferdigbygget i 1895. Den sentrale plasseringen til Vadheim førte til at Vadheim erfarte turistferdsel til Sunnfjord og [[Nordfjord]]. Særlig på grunn av veien videre til [[Førde i Sunnfjord|Førde]] og [[Jølster kommune|Jølster]].<ref>Ese, Krstin. 2007. På god veg. Veghistorie i Sogn og Fjordane.
Leirnes, Leif., red. 1978. Bygdebok for Kyrkjebø og Lavik – Band III Bygdesoga. Høyanger</ref>

I 1882 blei Vadheim Turisthotell bygget og skyssing av turister ble en viktig tilleggsinntekt for bøndene i Vadheim. 
===Industrialisering===
[[File:Vadheim Hotell, 1880-1890 - Fotograf Axel Lindahl.jpg|thumb|alt=Public domain mark (CC PDM)|Vadheim Hotell ca 1880-1890]]
De høye fjellene rundt Vadheim har gitt muligheter for utviklingen av kraftintensiv industri. Allerede i 1895 ble det innstallert en likestrømsgenerator i Vadheim, trolig den første i fylket.

I 1906 kjøpte Engelskmannen Edgar Ashcroft fallrettene til kraftverket og skipa Vadheim Elektrochemiske Fabriker i 1907. Virksomheten produserte en rekke [[Kjemisk industri|elektrokjemiske produkt]] frem til nedleggingen av fabrikken i 2007. Industrisatsingen resulterte i at Vadheim ble et industrisamfunn.

===Andre verdenskrig===
Under [[Andre verdenskrig]] bygget den tyske okkupasjonsmakten flere mindre forsvarsanlegg i Vadheim. Stedet var et samferdselsknutepunkt som det var viktig å ha kontroll på. I Vadheim står flere skytestillinger og bunkerser igjen etter krigen.<ref>{{kjelde www|forfattar=Ljotebø, Gaute|tittel= Bunkers, Vadheim |utgjevar= kulturminnesok.no|henta=17. juli 2023 |url=
https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=vadheim&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=61.21105065797907,5.821153163778945,61.2084722978651,5.82677507387416&zoom=18&id=152ab878-c209-11eb-a3a5-005056bf50a4}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Askheim|first=Svein|date=2023-01-25|title=Vadheim|url=https://snl.no/Vadheim|journal=Store norske leksikon|language=no}}</ref>

[[File:Bunkers i Vadheim.jpg|thumb|Bunkers i Vadheim]]

==Samferdsel==

Vadheim har fra gammelt av vært et viktig knutepunkt i Ytre Sogn. Ferdselsveien mellom Vadheim og Sande er nemnt allerede på [[1300-talet]]. I 1785 ble veien opp Ytredalen klassifisert som ridevei. Fra rundt 1800 ble det bygd ut kjørevei (kjerrevei) på strekningen. Etter dette ble vegen etter hvert en del av han «[[Den trondhjemske postvei|Den trondhjemske postveg]]».

Da steinbroen kom i Ytredalen på begjynnelsen av 1800-talet, ble den en del av en ny kjørevei.
I 1837 var veien klassifisert som hovedvei, og rundt 1850 var han «en av Amtets mest befarne Veie». I 1910 kom de første bilene i drift fra Vadheim og nordover til Førde og [[Sandane]]. Gjennomfarten av folk økte betraktelig etter at båten «Alden» ble sett inn i rute i [[Sogn]] i 1888.<ref>{{Citation|title=Stoggar produksjonen - sel krafta|url=https://www.firda.no/1-51-2484020|website=Firda|date=2006-12-22|accessdate=2023-07-18|language=no}}</ref>
[[File:Gamle Ytredal bru sett frå e39 på vestsida av ytredalselva.jpg|thumb|Gamle Ytredal Bru sett frå E39]]

==Politikk==
Historisk sett har [[Arbeidarpartiet|Arbeiderpartiet]] og [[Senterpartiet]] hatt stor oppslutning i Vadheim.<ref>{{Citation|title=Valgresultat for Vadheim|url=https://www.nrk.no/valg/2021/resultat/geografi/14/4638/0003/|website=NRK|accessdate=2023-07-18|language=nb-NO}}</ref>
Valgoppslutninga for [[Stortingsvalget 2021|Stortingsvalget]] i 2021 og [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2019|Kommunevalget]] i 2019 låg høvesvis på 79,7 % og 64 %.<ref>{{Citation|title=Valgresultat for Vadheim – Valg 2019|url=https://www.nrk.no/valg/2019/resultat/nb/sted/46380003|website=NRK|accessdate=2023-07-18|language=nb}}</ref>

{| class="wikitable"
|+ Partioppslutning Kommunevalg 2019
|-
! Parti !! Oppslutning
|-
|Senterpartiet || 37,4 %
|-
| Arbeidarpartiet || 35 %
|-
| Raudt|| 13,5 %
|-
| Høgre || 8,6 %
|-
|SV || 5,5 %
|}

{| class="wikitable"

|+ Partioppslutning Stortingsvalg 2021
|-
! Parti !! Oppslutning
|-
|Arbeidarpartiet || 38,6 %
|-
| Senterpartiet || 24,1 %
|-
| Høgre || 11 %
|-
| Raudt || 9,7 %
|-
|Framstegspartiet || 8,3 %
|-
|SV || 6,2 %
|-
|MDG || 0,7 %
|-
|INP || 0,7 %
|-
|PP || 0,7 %
|}

==Kjente personer fra Vadheim==
* [[Even Hovland]], fotballspiller
* [[Stine Hovland]], fotballspiller
* [[Vegar Gjermundstad]], fotballspiller

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bosetninger i Høyanger]]
[[Kategori:Bygder og grender i Vestland]]
[[Kategori:Tidligere tettsteder i Vestland]]