Redigerer Völkischbevegelsen

[[Fil:Die Zeitschrift der Völkischen Bewegung, 1919.jpg|mini|Tidsskrifter og publikasjoner som ''Deutschlands Erneuerung'' («Tysklands fornyelse»), her i en utgave fra 1919, representerte den [[nasjonalistisk]]e, «[[folketyskere|folketyske]]» völkisch-bevegelsen. Forlaget J. F. Lehmann i München støttet fra 1929 også [[Hitler]]s [[NSDAP|nazistparti]].{{byline|Historisches Lexikon Bayerns}}]]
[[File:242-HF-0763 001 Völkischer Beobachter Dezember 16 1932 SS Mann Schutzstaffel Uniform Arbeitswechsel statt Steuergutscheine NSDAP Nazi propaganda NARA id 162123112 Unrestricted No known copyright.jpg|thumb|upright|Avisa ''[[Völkischer Beobachter]]'' («tysknasjonal observatør») var [[NSDAP|nazistenes]] partiorgan 1920–1945. Reklamebildet viser et partimedlem i SS-uniform 1932, like før [[Machtergreifung|Hitlers maktovertakelse]].]]
<!--[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-00006, Ausstellung PK Belgien.jpg|mini|''Politische Aktivierung der völkischen Gruppen'' som propagandaoverskrift i det tyskokkuperte Belgia under andre verdenskrig {{byline|1941/42, [[Bundersarchiv]]}}]]-->
'''Völkisch-bevegelsen''' (på [[tysk]] ''Die völkische Bewegung'', «den tysk-folkelige bevegelse») er et samlebegrep for ulike tyske, [[nasjonalistisk]]e, [[rasistisk]]e og [[populistisk]]e grupperinger og idéstrømninger i årene før og etter [[første verdenskrig]]. Tilhengerne av bevegelsen hevdet at «[[folketyskere|folketyskerne]]» hadde et historisk «folkefellesskap» (''[[Volksgemeinschaft]]''), var overlegne andre [[etnisitet|etniske grupper]] og måtte forenes som folk.<ref>Rudolf G. Ardelt, ''Zwischen Demokratie und Faschismus: Deutschnationales Gedankengut in Österreich, 1919-1930'' (Wien og Salzburg) 1972</ref>

Völkisch-bevegelsen omfattet ultranasjonalistiske, [[antisemittiske]] og [[antikommunistisk]]e foreninger, partier, publikasjoner, grupper og enkeltpersoner. Fra siste fjerdedel av 1800-tallet fikk  de stadig større innflytelse i [[Det tyske keiserriket]] og [[Østerrike-Ungarn]] og siden i [[Weimar-republikken]]. Deres politiske og religiøse ideer påvirket også raseideologien og landbrukspolitikken i [[det nasjonalsosialistiske Tyskland]] og nazistenes [[Lebensraum]]-erobringer under [[andre verdenskrig]]. 

Völkisch-tilhengerne fremhevet både tyske, [[nasjonalromantisk]]e kulturtradisjoner og [[nasjonalkonservativ]]e og tildels [[esoterisk]]e forestillinger om «ætt og jord» (''[[Blut und Boden]]''), «etnisk renhet», [[rasehygiene]], «[[germanerne]]» og «[[den nordiske rase]]n» som «sunne» [[folkegruppe]]r, og forfallet i moderne industrisamfunn. 

Betegnelsen kan også vise til tyske nasjonalistmiljøer etter [[andre verdenskrig]], høyreradikale grupper som bygger på [[Nyhedendom|nyhedensk]] tankegods. 

Ordet ''völkisch'' (uttales «følkisj») regnes i dag som et historisk og rasistisk begrep. Adjektivet er avledet av ''Volk'' (flertall ''Völker''), «[[folk]], [[folkeslag]]», og det gamle ''volckisch''<ref>[https://www.duden.de/rechtschreibung/voelkisch Oppslagsodet «völklisch» i ''Duden'', tysk ordbok på nett]</ref> og kan oversettes med «[[etnisitet|etnisk]], folkelig,<ref>[https://naob.no/ordbok/folkelig Oppslagsordet «folkelig» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> nasjonal, tysk-folkelig, tysk-nasjonalistisk» og liknende.

== Kjennetegn ==

Det som forente grupperingene innen völkisch-bevegelsen, var den tysknasjonale, [[Rasisme|rasistiske]] tenkningen preget av jødehat. Völkisch-bevegelsen hadde ingen nasjonal overbygning, men opererte og øvet en viss innflytelse gjennom etablerte partier og informasjonsvirksomhet. Bevegelsen hadde bred folkelig støtte.<ref name="Emberland-Roughthvedt">[[Terje Emberland|Emberland, Terje]] og Roughthvedt, Bernt: ''Det ariske idol'', side 193. Aschehoug, 2004. ISBN 82-03-22964-6</ref>

Sentralt i völkisch-tenkningen var å søke åndelig fornyelse av det tyske folk, i og utenfor Det tyske rikets grenser, ved å vende tilbake til de tyske kulturelle og rasemessige røttene. [[Rasehygiene]] ble et viktig virkemiddel utfra rasebiologiske ideer om den germanske rasens overlegenhet, men også fra forestillingen om at rasen hele tiden var truet. Bevegelsen vektla germansk og [[norrøn mytologi]] i den gamle ''[[Edda]]'' og romantiske og kulturelle uttrykksformer som kunsthåndverk, «[[norrøn]]» [[arkitektur]] og annet. Slik framsto bevegelsen både som en «tilbake-til-[[landsbygd]]a» og en anti-[[Urbanitet|urban]] [[Populisme|populistisk]] bevegelse. 

Völkisch-tenkningen forkastet det [[Kristendommen|kristne]] menneskesynet, og henvendte seg til de tidligere, [[Hedenskap|hedenske]] gudene, dog ofte uttrykt som «germansk-kristendom». Dette kom videre til uttrykk gjennom dyrkingen av naturen og et ønske om å leve i nær kontakt med «Det tyske jordmonn».

Bevegelsen utviklet etter hvert et kombinasjon av [[Den esoteriske tradisjon|esoteriske]] aspekter og [[Folkeminne|folkloristiske]] [[Okkultisme|okkulte]] elementer med forestillinger om [[rasisme|rasistisk]] overlegenhet. Begreper som ættetenking og etnisk renhet stod sentralt, og sammenhengen mellom ætt og jord, i betydningen at de naturgitte forutsetningene de ulike folkegruppene har levd under i århundrer har påvirket dem og gitt dem ulike karakteregenskaper. Historien ble sett på som en evig strid mellom [[etnisk]]e grupper og denne kampen måtte vinnes om ikke egen folkegruppe skulle gå til grunne. De så [[jøde]]r, [[frimureri|frimurere]], [[katolikk]]er og [[kommunist]]er som krefter som ødela [[germanere|germaner]]ne og søkte derfor å bekjempe dem.

== Sentrale aktører ==
[[Fil:Erich Ludendorff.jpg|thumb|Generalfeltmarskalk [[Erich Ludendorff]] (1865–1937) var en sentral aktør i völkisch-bevegelsen etter [[første verdenskrig]]. Fra 1924 til 1928 var han medlem av [[Den tyske riksdagen|riksdagen]] for det tysk-folkelige frihetsparti (''[[Deutschvölkische Freiheitspartei]]'').]]
[[File:Bundesarchiv Bild 102-00394, Berlin, Wahlpropaganda zur Reichstagswahl.jpg|thumb|Lastebil med [[propaganda]]materiell for ''Deutschvölkische Freiheitspartei'' foran [[Brandenburger Tor]] i Berlin under [[Valget i Tyskland 1924 (mai)|den tyske valgkampen i mai 1924]].]]
Blant de viktige völkisch-grupperingene var [[Thuleselskapet]] i München, et hemmelig, høyreekstremt selskap stiftet i 1918.

Blant bevegelsens aktører var generalfeltmarskalken [[Erich Ludendorff]] (1865–1937)<ref name=Emberland-Roughthvedt/> som utga boken ''Vernichtung der Freimaurerei durch Enthüllung ihrer Geheimnisse'' i 1927 (utgitt på norsk av [[Eugen Nielsen]] i 1928 som ''Frimureriets avsløring''),<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ludendorff, Erich | utgivelsesår = 1928 | tittel = Frimureriets avsløring | utgivelsessted = Oslo | forlag = Antiforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091508048 | side = }}</ref> der han utviklet «[[dolkestøtslegenden]]», en [[konspirasjonsteori]] hvor Tysklands nederlag i første verdenskrig tilskrives [[jødene]]s, [[frimureri|frimurerne]]s, [[Den katolske kirke|de katolske prestene]]s og [[Okkultisme|okkultistene]]s renkespill. Hans andre kone, nervelegen [[Mathilde von Kremnitz]] (1877-1966), utgav i 1921 boken ''Triumph des Unsterblichkeitswillens'' («Udødelighetsviljens triumf»), hvor hun hevdet at alle mennesker av germansk rase har mulighet for «selvfrelse». Hun benektet en personlig gud, men mente det fantes en guddomskraft som først når frem til selvbevissthet i nordiske mennesker. Menneskeheten inndeltes i lys- og skyggeraser, hvor særlig jødene skulle være onde, blant annet ved sine forsøk på å holde den germanske lysrasen nede i uvitenhet. [[Kristendommen]] ses som et bevisst jødisk forsøk på å hindre germanernes selvforståelse.<ref>[[Terje Emberland]]: ''Religion og rase'', Humanistforlaget, Oslo 2003.</ref>

Andre sentrale tilhengere og tenkere rundt bevegelsen var den antisemittiske bibelforskeren [[Paul de Lagarde]] (1828–1891) og den østerrikske raseideologen [[Jörg Lanz von Liebenfels]] (1874–1954).<ref>vgl. Uwe Puschner, Walter Schmitz, Justus H. Ulbricht (Hrsg.): ''Handbuch zur «Völkischen Bewegung» 1871–1918''. Saur, München 1999, ISBN 3-598-11421-4</ref>

== Forholdet til nasjonalsosialismen ==
''Völkisch''-bevegelsen opptrådte som en forløper for og gikk inn som en del av tankegodset til [[nasjonalsosialisme]]n, blant annet gjennom [[Thuleselskapet]], et høyreradikalt hemmelig selskap som ble dannet i 1918, og deres avis ''[[Völkischer Beobachter]]'' («nasjonal observatør») som fra 1920 til 1945 ble talerør for nazipartiet [[NSDAP]]. 

Under [[Rikspartidagene i 1927]] i Nürnberg  hevdet nazipartiets propagandaleder [[Joseph Goebbels]] i sin tale at dersom völkisch-bevegelsen hadde forstått sin posisjon og evnet å få folk ut i gatene, hadde de kunnet ta makten [[9. november]] [[1918]],<ref>{{Kilde www |url=http://www.calvin.edu/academic/cas/gpa/rpt27c1.htm |tittel=Goebbels' tale (oversatt til engelsk) |besøksdato=2009-03-29 |arkiv-dato=2014-08-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140812170100/http://www.calvin.edu/academic/cas/gpa/rpt27c1.htm |url-status=yes }}</ref> i forbindelse med [[Vilhelm II av Tyskland|keiser Wilhelms]] [[abdikasjon]] og den etterfølgende uro. [[Hitler]] skrev i ''[[Mein Kampf]]'' at «de sentrale ideene i den nasjonalsosialistiske bevegelse er ''völkisch'', og ''völkisch''-ideer er nasjonalsosialistiske». Den nasjonalsosialistiske raseteorien bygde på begrepsbruk fra ''völkisch''-bevegelsen, som da [[Eugen Fischer]] overtok som nasjonalsosialistisk [[rektor]] ved [[Humboldt-Universität zu Berlin|Humboldt-universitetet]] i Berlin i 1933, og innsettelsestalen hans 29. juli hadde tittelen «Forståelsen av den ''völkische'' (nazi)staten i biologiens perspektiv».<ref>[https://www.science.org/doi/abs/10.1126/science.104.2704.399.b Franz Weidenreich i ''Science'' New Series, '''104''' No. 2704 (oktober 1946:399): «The conception of the ''völkisch'' state in the view of biology.»]</ref>

== Etter andre verdenskrig ==
Også etter andre verdenskrig har det vært enkelte tilløp til ''völkisch''-grupper, og da særlig basert på [[åsatru]] og andre [[Nyhedendom|nyhedenske]] elementer. I [[1951]] ble ''Artgemeinschaft Germanische Glaubens-Gemeinschaft'' stiftet som en tysk nyhedensk og [[nynazisme|nynazistisk]] organisasjon.<ref>Ryan, Nick: ''Into a World of Hate: A Journey Among the Extreme Right'', Routledge 2004 ISBN 041594922X</ref> I 1983 ble den slått sammen med grupperingen ''Nordungen'' som ble stiftet i [[1924]]. Artgemeinschaft (som kan oversettes med «artsfellesskap») blander [[Høyreekstremisme|høyreekstrem]] ideologi med [[norrøn]] og [[Teutonere|teutonsk]] religiøse elementer som åsatru, men også [[ateisme]].<ref>[http://www.im.nrw.de/sch/738.htm Innenriksdepartementet i Nordrhein-Westfahlen (tysk)]  {{Wayback|url=http://www.im.nrw.de/sch/738.htm |date=20100719175400 }}</ref> Utover på 1960-tallet ble det også tilført [[Teosofi|teosofiske]] og såkalt  [[Ariosofi|ariosofiske]] elementer. Gruppen er sterkt [[Xenofobi|fremmedfiendtlig]] og [[Antisemittisme|antisemittisk]].

''Völkische'' elementer finnes også innen andre nyhedenske grupperinger som ''Allgermanische Heidnische Front'' («Den allgermanske hedenske front») fra 1998, til dels etter modell av ''[[Norsk Hedensk Front]]'' fra 1993 med kontakter til blant andre ''[[Black metal]]''-miljøer. Det hevdes av ''[[Magasinet Monitor]]'' at også [[Varg Vikernes]] har vært en del av dette miljøet og har skrevet artikler for ''Allgermanische Heidnische Front''s magasin, noe han imidlertid benekter selv.<ref>[http://www.dagbladet.no/2009/07/04/magasinet/innenriks/kriminalomsorg/kirkebrann/drapsdom/7051663/ «Greven angrer ingenting», ''Dagbladet magasinet'' 4. juli 2009]</ref>

==Se også==
* [[Volksgemeinschaft]]
* [[Folketyskere]]
* [[Deutschvölkische Freiheitspartei]] (DvP), antisemittisk nasjonalistparti 1914–1918
* [[Thuleselskapet]] (''Thule-Gesellschaft''), høyreradikalt hemmelig selskap 1917–1937
* [[Ariosofi]], halvreligiøs strømning inspirert av teosofi, okkultisme og esoterisme som hevdet «den ariske rasens» overlegenhet 
* ''[[Blut und Boden]]'', «blod og jord», nazistisk forestilling om germanske folk felles arv og rett til ''Lebensraum''
* ''[[Völkischer Beobachter]]'', nazistenes partiavis 1920–1945
* [[Paganisme]]
* [[Odinisme]]

== Fotnoter ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.dagbladet.no/2009/05/07/magasinet/litteratur/historie/5961478/ «Slik ble vi germanersvermere», Dagbladet: Magasinet på nett, publisert 7. mai 2009]
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Vølkisch-bevegelsen}}
[[Kategori:Nasjonalsosialistisk kultur]]
[[Kategori:Nasjonalisme]]
[[Kategori:Weimarrepublikken]]
[[Kategori:Esoterisme]]
[[Kategori:Rasisme]]