Redigerer Værtegn

{{Se også|Værmerke}}
'''Værtegn''' var de tegn og varsler våre forfedre benyttet for å forutsi [[vær (meteorologi)|været]] med før [[meteorologi]] og radio[[værmelding]] tok over.

«Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det» heter det seg. Både sjø-og landbaserte næringer er nødt til å forholde seg til været. En langvarig [[regn]]byge eller en uventet [[storm]] kan ødelegge mye.

Ved hjelp av [[almanakk]]en og naturtegn var det mulig å ha en viss anelse om været de nærmeste dagene. [[Almanakk for Norge]] inneholdt forutsigelser om været, siste gang i 1863-utgaven.<ref>{{kilde www |url=http://www.dnva.no/binfil/download.php?tid=64592 |tittel=Almanakken og været |forfatter=[[Kaare Aksnes]] |dato=20. februar 2013 |besøksdato=17. desember 2015 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151222142228/http://www.dnva.no/binfil/download.php?tid=64592 |arkivdato=2015-12-22 |url-status=død }}</ref> Noen bruker fortsatt tegnene til å komme med svært lange spådommer, gjerne om sommerværet eller strenge vintre.

Værtegn i norsk tradisjon knyttet til [[primstav]]en:
* Været på formiddagen 7. januar ([[Eldbjørgdagen]]) eller 11. januar ([[Brettemesse]]) varslet været for mars, mens været på ettermiddagen samme dag varslet været for april.
* Været 9. mars ([[De førti ridderne]]) skulle holde seg i de førti påfølgende dagene.
* Været 8. juni ([[Medardus]]) skulle holde seg de fire følgenede ukene.

[[Sky]]formasjoner og farge på himmelen ga indikasjoner, spesielt sammenholdt med småfugl som [[svale]]r, som aldri fløy høyt før en regnskur av betydning.

Samlet større [[måke]]flokker seg inn over land, var det sannsynlig at været på havet var eller ville bli ille. Tunge havdønninger kunne både fortelle om vær som hadde vært og vær som var underveis.

==Referanser==
<references />

== Litteratur ==
* Ørnulf Hodne: Folkelige værvarsler - 1900 værtegn fra hele landet. 2014.

[[Kategori:Tradisjoner]]
[[Kategori:Landbruk]]
[[Kategori:Sjøfart]]
[[Kategori:Fiske]]
[[Kategori:Vær]]