Redigerer Værmerke

{{se også|Værtegn}}
'''Værmerke''' er varsel av været knyttet til mer eller mindre sikre tegn i naturen. Utsagnene om hvordan været vil bli er basert på akkumulert folklig erfaring. og på rene iakttakelser. Utsagnene uttrykkes gjerne i en form det er lett å huske, for eksempel ved at de går på rim. Ofte opereres det også med årsakssammenhenger mellom vidt forskjellige fenomener, som strengt tatt ikke har noe med hverandre å gjøre.

==Geografiske forskjeller==
Likelydende utsagn kan ha stikk motsatt fortegn fra det ene sted til det annet. Noen steder heter det at hvis [[hundedagene]] går inn med regn, skal det regne i 40 dager. Andre steder at det vil føre til pent vær: «Går hundedagene inn med [[vete]] går de ut med hete». «Austa glette gir våt hette, vesta klare vil lenge vare» gjelder eksempelvis bare for områder som har skjerming mot vest og ligger åpent mot øst.

==Værmerker etter dyr==
De fleste dyr er mer vare for været enn hva mennesker er, og registrerer og endrer adferd etter trykkforandringer i lufta. Hvis hestene stikker hodene sammen, sauene trekker ned fra fjellet, eller svalene flyr lavt, varsler det regn. Her høster mennesket nyttig informasjon ved å ha observert hvordan dyrene reagerer. Slikt ble regnet som både gode og pålitelige varsler.

==Varsler etter naturen==
Regn og fuktighet skaper optiske opplevelser, som en ring rundt [[månen]], eller som det heter i et rim: Går sola ned i en sekk, står den opp i en bekk. Dvs. om sola går ned i mørke skyer, blir det regn morgenen etter. Statistisk sett holder det som oftest mål. Er det skyer i anmarsj om kvelden så er det selvfølgelig en stor mulighet for at ansamlingen av skyer vil vedvare, og at en våkner opp til nedbør dagen derpå.

==Varsler på spesielle merkedager==
Været på spesielle kalenderdager er gjerne knyttet til langtidsvarsler. Slik været er på [[første nyttårsdag]] gir en pekepinn om hvordan hele året vil arte seg. Foruten de ovennevnte hundedagene er også de dagene en snur [[primstav]]en fra vinter- til sommerside og vice versa (14. april og 14. oktober), [[mikkelsmess]] (29. september) og [[mortensgås]] (11. november), [[merkedag]]er som en mente var bestemmende for været i lang tid fremover. 

==Arrangerte spådommer==
Spesielt i [[romjul]]a var det vanlig å ta merker av ulike gjenstander. En skikk var å ta inn et [[rogn]]ebærtre og tolke vær og årsvekst av om det skyter knopper eller ikke.

Konkrete forløp knyttet til været har en tendens til å gjenta seg, og dette var jo de mest sikre målingene en kunne oppdrive før de [[meteorologi]]ske måleinstrumentene ble oppfunnet. For øvrig er det knyttet atskillig ønsketenkning til værmerkene, og de ble derfor gjerne også manipulert til å gi det beste resultat, slik at vardelet ikke ble en modell av, men en modell for hvordan fremtiden skulle arte seg.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sjangre]]
[[Kategori:Folkediktning]]
[[Kategori:Folkeminne]]
[[Kategori:Vær]]