Redigerer Våpenteknologi under første verdenskrig

'''Våpenteknologien under første verdenskrig''' reflekterer en utvikling mot [[industrielle revolusjon|industrialismen]] og utnyttelse av [[masseproduksjon]]en som førte til en helt ny form for krigføring. Denne utviklingen begynte allerede 50 år tidligere under [[den amerikanske borgerkrigen]], og fortsatte gjennom mange mindre konflikter. Underveis ble nye våpen prøvd ut, og krigen ble etter hvert i større grad et eksempel på [[moderne krigføring]]. 
[[Fil:7.7 cm FK 16 CMHM Brantford 1.JPG|thumb|7.7 cm FK 16 som ble utviklet og brukt av Tyskland i første verdenskrig, var et tidlig eksempel på artillerikanon.]]

== Standard infanteriutstyr etter land ==
=== Amerikansk utstyr ===
Den amerikanske standardriflen var den butte [[Springfield M1903]] i kamret for [[.30-06 Springfield]]. Uniformen hadde mange særtrekk, for eksempel ammunisjonsposene av bomull i lyse farger. Hver pose inneholdt to patronknipper med fem [[patron (ammunisjon)|patroner]] hver.

=== Italiensk utstyr  ===  
De fleste uniformene var blågrønne. Uniformene ble også fremstilt med en varm, høyhalset genser for krig i fjellområder. [[Carcano M91]] [[karabin]]en var standardgevær i den italienske hæren. Den har en [[Bajonett (våpen)|bajonett]] som kunne foldes tilbake langs løpet når den ikke var i bruk. Bersaglieri-hatt: [[Bersaglieri]] var en eliteregiment av [[skarpskytter]]e. Deres vanlige transportmiddel var [[sykkel]].

=== Tysk utstyr ===
Standardriflen til tyskerne var [[Gewehr 98|Karabiner m98]] (mod 1898) i kamret for [[7,92 x 57 mm Mauser]]. Uniformen var utstyrt med [[pigghjelm]] og dekke, eller foret lue, ammunisjonspose, en lang bajonett, støvler, ryggsekk og vannflaske ([[feltflaske]]).

=== Britisk utstyr === 
Britene brukte [[Khaki|khakiuniformer]]. Bruk av stålhjelmer i [[1916]] var en stor forbedring. De hadde [[Lee-Enfield]]-rifle som standardgevær, denne riflen var den med størst [[ammunisjon]]skapasitet i både første og [[andre verdenskrig]] (10 [[.303 British]]-patroner).

== Maskingevær ==
[[Fil:Vickers machine gun crew with gas masks.jpg|thumb|Soldater med gassmasker betjener et Vickers maskingevær]]
Den første prototypen på et [[maskingevær]] ble laget allerede i [[1884]]. Det ble fra omkring 1895 tatt i bruk i flere [[Storbritannia|britiske]] kolonier, men maskingeværet kom først riktig inn i de europeiske styrkene sent fordi det hadde et dårlig rykte, ettersom det ofte gikk i stykker i kampens hete. Men frem til [[første verdenskrig]] ble det utviklet nye og forbedrede modeller, bl.a. [[Vickers MG|Vickers maskingevær]]et, som var mer pålitelig. Det kunne avfyre {{formatnum:450}} til {{formatnum:600}} skudd i minuttet, noe som var revolusjonerende innenfor skytevåpen, da dette svarer til den ildkraften 30 til 50 soldater med alminnelige geværer kunne yte. Man skulle imidlertid være to eller flere til å betjene et maskingevær, da man både skulle avfyre det og holde det forsynt med ammunisjon. Maskingeværet var meget effektivt i å stoppe fiendtlige angrep og fungerte utmerket som et defensivt våpen, men var så tungt at det var vanskelig å bruke i angrep og fremrykning. Dette gjorde våpenet til en av de viktigste faktorene for den stillestående [[skyttergravskrig]]en som fant sted spesielt på [[Vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]] i første verdenskrig.

== Fly ==
[[Fil:Fokker Dr1 on the ground.jpg|thumb|left|En [[Fokker Dr.I]], som tilhørte [[Manfred von Richthofen]] ([[Den røde baron|«Den Røde Baron»]]), var en flytype som ble utviklet under første verdenskrig]]
[[Flygemaskin]]er ble oppfunnet i [[1903]] av [[brødrene Wright]], og da krigen brøt ut i [[1914]], var flygemaskinen kun 11 år gammel. Ved verdenskrigens utbrudd var flyene langsomme og kunne ikke fly særlig høyt. I starten av krigen brukte man dem som ubevæpnede [[observasjonsfly]], men da observasjonsflyene begynte å skyte på hverandre utviklet det seg en helt ny kampscene – [[luftkrig]]en. Man hadde [[jagerfly]], som ble brukt til å skyte fiendens fly ned og man hadde [[bombefly]], som bombet de stillingene som man ikke kunne nå med [[artilleri]]. En viktig oppfinnelse for de tyske jagerflyene var at man kunne ha maskingevær bak propellen, og få den til å kunne avfyre når prosjektilet ikke ville ramme propellen.

Da krigen på bakken utviklet seg til å bli en stillestående skyttergravskrig, hvor ingen av partene kunne rykke frem uten at det kostet flere tusen soldater livet, fikk luftkrigen større fokus. Flyene ble verdsatt for deres evne til å innsamle etterretninger om fiendens posisjoner og bombe fiendens forsyninger bak skyttergravene. Større fly med en pilot og en observatør ble brukt til [[rekognosering]] om fiendens posisjoner og bombe deres forsyningslagre. Fordi disse flyene var store og langsomme, ble de etter hvert ofre for fiendtlige jagerfly. Som et resultat av dette begynte begge sider å bruke jagerfly for både å angripe fiendtlige observatørfly og forsvare sine egne.

[[Tysklands historie (1871–1918)|Tyskland]] utviklet de såkalte [[Zeppeliner]]ne, som var et slags [[luftskip]] som ble brukt til leilighetsvise bombetokter mot militære mål og britiske byer som [[London]], dog med en begrenset effekt. Senere i krigen begynte Tyskland å angripe engelske byer med langdistanse [[bombefly]]. I likhet med angrepene med Zeppelinerne hadde disse bombingene i [[England]] liten effekt, men de demoraliserte britene og viste at britene ikke kunne være helt sikre mot krigens redsler hjemme i eget land, selv om kamper på land ikke fant sted. Samtidig betød luftangrepene også at det britiske luftvåpenet ble nødt til å beholde atskillige [[skvadron]]er med jagerfly hjemme i England for å forsvare seg mot luftangrepene, noe som igjen forminsket den britiske ekspedisjonsstyrkens antall av fly, utstyr og personell til rådighet på vestfronten.

Bemannede observasjonsballonger som fløy høyt over skyttergravene ble benyttet som statiske rekognoseringsposter ved frontlinjen, som kunne rapportere om fiendtlige troppers posisjoner og dirigere artilleriet til å ramme dem. Ballongene hadde normalt en besetning på to, som hver var utstyrt med en [[fallskjerm]] som kunne benyttes dersom et fiendtlig fly skjøt på de brannfarlige ballongene. På den måten kunne besetningen hoppe ut og redde livet. På dette tidspunktet var fallskjermene for tunge til at de kunne brukes av piloter i flyene, og mindre og lettere versjoner ble ikke utviklet før mot slutten av krigen (briterne fryktet at fallskjermene ville svekke pilotens [[moral]] og oppmuntre til feighet ved å gi dem muligheten til å forlate flyet). Da observasjonsballongene var anerkjente som observasjonsposter, ble de til et viktig mål for fiendtlige fly. For å forsvare seg imot disse angrepene, ble det satt opp store konsentrasjoner av anti-luftskyts omkring observasjonsballongene, og man sørget for at jagerflyene ofte patruljerte nær dem. 

Da luftrekognosering gjorde det vanskeligere å hemmeligholde store troppeforflytninger ved fronten, og dermed også gjorde det vanskeligere å gjennomføre store overraskelsesangrep, kan dette til en viss grad ses på som en årsak til den stillestående skyttergravskrigen. På grunn av mangler og svakheter som følge av den tidlige utviklingen, fikk flyene likevel ikke altfor stor betydning for krigen og dens utfall.

;Se også:
[[:Kategori:Fly fra første verdenskrig]] for en liste over flytyper i bruk under første verdenskrig

== Stridsvogner ==
[[Fil:FT-17-argonne-1918.gif|thumb|Amerikanske soldater transporteres på [[Renault FT-17]], september 1918]]
{{utdypende|Stridsvogner under første verdenskrig}}
[[Stridsvogn]]en ble utviklet av britene og [[Frankrike|franskmennene]] i henholdsvis [[1915]] og [[1916]], med et håp om at den kunne sette en stopper for skyttergravskrigen. Den skulle kunne trenge frem uten å ta skade av fiendens maskingeværer. Men de første stridsvognene led under tekniske vanskeligheter. Problemene ble etter hvert løst, men stridsvognene var langsomme i det ujevne terrenget og deres rekkevidde var begrenset. Artilleriet kunne ramme dem og man utviklet andre måter å stoppe dem på, f.eks. med [[Granat (ammunisjon)|granat]]er og [[flammekaster]]e. Stridsvognene fikk aldri den avgjørende betydningen som [[ententemaktene]] hadde håpet på. Selv om stridsvognene mot slutten av krigen var et viktig våpen spesielt for ententemaktene, var det ikke de som ble avgjørende for krigens utfall. Tyskland hadde relativt få stridsvogner.

;Se også:
[[:Kategori:Stridsvogner fra første verdenskrig]] for en liste over stridsvogner i bruk under første verdenskrig

== Giftgass ==
{{utdypende|Giftgass i første verdenskrig}}
[[Fil:Australian infantry small box respirators Ypres 1917.jpg|thumb|left|Australske soldater med gassmasker nær [[Ieper]], [[1917]].]]
Selv om man i [[1899]] og i [[1907]] på [[Haag]]-konferansen hadde forbudt anvendelsen av [[giftgass]], ble det likevel benyttet under første verdenskrig. Tyskland tok det i bruk i 1915 i håp om at det kunne bryte med den stillestående skyttergravskrigen. De allierte fulgte hurtig opp og begynte på samme måte å bruke giftgass. I starten hadde man flasker med giftgass som man åpnet ved fronten og lot drive over i fiendens leir. Dette krevde imidlertid at man hadde vinden med seg, og en rask endring i vindretningen kunne få katastrofale følger. Derfor utviklet man gassgranater, som man kunne skyte over i fiendens leir. Man utviklet raskt gassmasker til å forsvare seg mot angrepene, slik at tapene ved gassangrep ikke skulle bli spesielt store. Det nedsatte dog soldatenes kampevne at de skulle bære rundt på sine masker. Giftgassen hadde en spesiell psykologisk effekt, da man aldri kunne være sikker på hvorfra og når gassen kom og om gassmasken i det hele tatt virket som den skulle eller ikke.

== Skyttergraver ==
[[Fil:Aerial view Loos-Hulluch trench system July 1917.jpg|thumb|Luftkart over fronten ved Loos og Hulluch i Nord-Frankrike, sommeren 1917. Tyske skyttergraver til høyre og i bunnen og britiske øverst til venstre.]]
{{hovedartikkel|Skyttergravskrig}}
De første skyttergravene var primitive, de var begynt som skytterhuller, som etter hvert ble forbundet. De var ikke særlig dype og manglet ofte avstivning av sidene, og var av den grunn meget sårbare overfor regn, men etter hvert forsøkte man å lage avløp for vannet. Man fant ut av å forsterke skyttergravene med sandsekker og treverk, de ble gravd dypere og man forsøkte å lage avløp for vannet. Man formet dem i et zig-zag-mønster, slik at et maskingevær i enden av skyttergraven ikke kunne ramme lengre enn til neste hjørne (maskingeværer på kryss og tvers), noe som gjorde skyttergravene vanskeligere å innta. Man utbygget skyttergravene til 3-4 skyttergravslinjer bak hverandre; inntok fienden en, var det altså som regel 2-3 lenger bak, noe som også gjorde fremrykningen vanskelig.

== Artilleri ==
[[Artilleri]]et gjennomgikk en kjempeutvikling under første verdenskrig. Mange teknologiske fremskritt innenfor artilleriet gjorde det til noe av det viktigste og mest utfallsbestemmende under krigen. Man utviklet hurtigtskytende, langtrekkende og relativt presise kanoner. Man oppfant forskjellige ammunisjonstyper, som ikke bare var kraftigere enn tidligere, mens som også var mer effektive. Man oppfant også granater som sprengte en masse stålkuler, som var livsfarlige fragmenter. Samtidig satte også gassgranater sitt preg på krigføringen.

Sammen med maskingeværet var artilleriet en av verdenskrigens viktigste våpenarter og de som kostet flest mennesker livet. Artilleriet var også det eneste våpenet i tillegg til gass- og håndgranater som kunne falle ned i skyttergravene. Man var i stand til å avfyre ut fra informasjon som ble sendt fra observatører ved fronten, til artilleriet som stod lenger bak. Det ble også stilt nye krav til kommunikasjon. I tillegg var man nå i stand til å korrigere skuddene for vind og vær, slik at man kunne få optimal presisjon. Av den grunn ble [[ballistikk]] et viktig «hjelpemiddel» i krigføringen.

== Flammekastere ==
[[Fil:German stormtroops training Sedan May 1917 3.jpg|thumb|Tyske stormtropper med flammekastere, 1917.]]
Den keiserlige tyske hæren anvendte [[flammekaster]]e (''Flammenwerfer'') på vestfronten i et forsøk på å skremme [[ententemaktene]]s soldater opp av skyttergravene. De ble anvendt første gang i 1915, men de var tunge og uhåndterlige. Det skulle en soldat til for å bære brennstofftanken og en annen til for å styre flammen. Flammekasterenheter var ytterst synlige og sårbare overfor håndvåpen. Ulikt [[Hollywood]]s stereotypi eksploderte brennstofftanken sjeldent ved beskytning. Derimot kunne det hende at en nedskutt flammeskytter kunne snurre rundt i fallet og ramme sine medsoldater ved et uhell.<ref>Side 22 i kapitlet ''Rædslerne på Vestfronten'' i ''Det Store Opgør – Verdenskrigen 1914-18'', oversatt av Stig Jensen, 1967, Forlaget Skrifola, intet ISBN</ref>

==Krigføring på havet==
{{utdypende|Første verdenskrig til sjøs}}
I [[1903]] begynte det å gå opp for Storbritannia at Tysklands flåteopprustning kunne true britiske interesser i hele verden, og som en følge av dette vedtok Storbritannia å bygge opp og konsentrere en stor flåte i [[Nordsjøen]] med base i [[Skottland]]. Denne flåten ble ytterligere styrket ved britiske avtaler med Frankrike, [[Japan]] og USA, der Storbritannia kunne trekke sin flåte tilbake til Nordsjøen. Den tyske flåteopprustningen hadde utgangspunkt i den såkalte «risikoteorien», som betød at Tysklands flåte skulle kunne utfordre kun den britiske nordsjøflåten. Det var ikke tatt med i teorien at britene trakk tilbake sine flåtestyrker fra [[Stillehavet]], [[Karibia]] og [[Middelhavet]]. Resultatet var at den tyske flåtens manøvre ble etter [[Jyllandsslaget]] begrenset til [[Østersjøen]].

Tyskland hadde også stor suksess ved sin [[ubåt]]-krigføring, første verdenskrig regnes som gjennombruddet for disse.

Se [[:Kategori:Skip fra første verdenskrig]] for en liste over skip som var involvert i første verdenskrig.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.eurobeast.dk/verdenskrig/tekno.htm Første verdenskrig – teknologi (dansk)]

{{Første verdenskrig oversikt}}
{{portal|Første verdenskrig}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Våpen fra første verdenskrig]]