Redigerer Våpenhus

Et '''våpenhus''' eller '''forhall''' er et forrom til menighetsinngangen i en [[kirke]]. Betegnelsen «våpenhus» brukes bare i [[Skandinavia]] og [[Finland]] (finsk: ''asehuone''). På engelsk kalles det ''porch'' og på tysk ''Vorhalle'' («forhall»). Betegnelsen skriver seg trolig fra at rommet ble brukt som våpenlager ([[arsenal]]), og at kirken ofte ble brukt som tilfluktssted i urolige tider.<ref name="Nilsen" /> 
[[Fil:Leikanger kirke, 2016-2.jpg|thumb|[[Leikanger kirke (Leikanger)|Leikanger kirke]] i Sogn med våpenhus i brunt treverk mot vest.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane | isbn = 8291722145 | utgivelsessted = Førde | forlag = Selja forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091338044 | side =177 }}</ref>]]
[[File:OlausMagnus vapenhus tresnitt.png|thumb|[[Olaus Magnus]] fremstilling på 1500-tallet.]]
Det har vært antatt at ordet «våpenhus» skrev seg fra en skikk der menn i eldre tider la fra seg sine våpen i våpenhuset før de gikk inn i kirken.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | tittel = Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. Bind 19 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110606059 | side = 516-521 | artikkel = Vapenhus }}</ref><ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Gunnarsjaa, Arne  | utgivelsesår = 1999 | tittel = Arkitekturleksikon | isbn = 8279350071 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Abstrakt forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010011104070 | side =848 }}</ref> Dette nevnes først i [[Olaus Magnus]]' bok ''[[Historia de gentibus septentrionalibus]]'' («Historien om de nordiske folk») (1555).<ref>Bengt Nordahl. «[http://www.fridhem.nl/sob/07-1/Vapenhus.html Vapenhus, kyrktorn och kyrkbyggen]» ''Släkt och bygd''; nr 1, 2007</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.taylorfrancis.com/books/mono/10.4324/9781315090382/olaus-magnus-peter-fisher-humphrey-higgens-peter-foote-john-granlund|tittel=Olaus Magnus: Description of the Northern Peoples|etternavn=Fisher|fornavn=Peter|etternavn2=Higgens|fornavn2=Humphrey|etternavn3=Foote|fornavn3=Peter|etternavn4=Granlund|fornavn4=John|utgiver=Routledge|år=1998|kapittel=How it is safe to place arms in the church porch|doi=10.4324/9781315090382|sitat=WHEN the country dwellers in the North are about to enter their parish churches, they stack these weapons, particularly in times of peace, before the double doors or in the porch, and have no fear that they will be stolen while divine service is being held; then, when they are about to return to their own localities, they pick them up again. 1 For, by the law of their forbears, any who are discovered committing sacrilege are usually punished with an extremely severe penalty.}}</ref> I sekstende bok (kap. 21-22) gir Olaus Magnus en livlig skildring av våpenbruk i tidligere tider, der menn på vei til kirken hadde med seg [[armbrøst]] og [[øks]] til forsvar mot [[bjørner|bjørn]] og [[ulver|ulv]]; fremme ved kirken la de fra seg sine våpen, og inne i kirken var de trygge for ingen våget å stjele fra et hellig hus. Fremstillingen i tekst er illustrert med et [[tresnitt]] som viser våpen i et rom utenfor selve kirkerommet.<ref name="Nilsen" />

Olaus Magnus hadde trolig en romantisk forestilling om de gamle nordboere som et tappert og uredd folkeslag. Men svenske [[landskapslov]]<nowiki/>er inneholdt ikke noe forbud mot å ta med våpen inn i kirkerommet, og våpenhusene var ventelig for små, om alle skulle legge fra seg våpen der. I Norge var det til dels forbud mot våpen inne i kirken i [[kong Sverre]]s og erkebiskop [[Jon Raude]]s [[kristenretten|kristenrett]]. Anna Nilsén konkluderer med at Olaus Magnus overdrev i sine skildringer, og at det er uvisst i hvilken grad [[allmue]]n bar våpen til daglig.<ref name="Nilsen" /> De fleste våpenhus er bygd senere enn det opprinnelige kirkebygget, og flere er bygd like utenfor kvinnedøren. Det er tvilsomt at bønder vanligvis gikk rundt med våpen på seg.<ref>[https://www.kristeligt-dagblad.dk/kirke-tro/v%C3%A5benhuset-og-andre-myter Rasmus Agertoft: «Våbenhuset og andre myter»,] ''[[Kristeligt Dagblad]]'' 9. juli 2013</ref>[[Fil:Bø kyrkje (800x600).jpg|thumb| [[Bø kirke (Hyllestad)|Bø kirke]] i [[Hyllestad]] med våpenhus i tårnfoten.]]

== Kirker i Skandinavia og Finland ==
I de eldste kirkene i Sverige og [[Skåne]] var det dør eller portal rett inn i kirkerommet. Senere ble vanlig å sette et våpenhus foran inngangen.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110606059|tittel=Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. 19: Tylle-vidisse|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1975}}</ref> I [[Skandinavia]] og [[Finland]] har de fleste kirker fra senmiddelalderen (rundt 1400) av vært utstyrt med et tilbygg foran hovedinngangen, ofte på sørsiden eller i vestenden. Et stort antall våpenhus i Skandinavia ble oppført rundt 1500 fra siste halvdel av 1400-tallet. I Sverige er de fleste våpenhus på sørsiden og ha [[saltak]]. I kirker med tårn i vest (kjent i Norge og på [[Gotland]]) har tårnfoten ofte tjent som våpenhus, som i [[Bø kirke (Hyllestad)|Bø kirke i Hyllestad]]..<ref name="Nilsen" /><ref name=":3" /> 

[[Norske middelalderkirker i stein|Norske stenkirker]] har ikke bevarte våpenhus, men det antas å ha eksistert en del av stavkonstruksjon. I [[Jämtland]] under norsk styre var våpenhusene ofte [[lafteverk|laftede]]. Grunnplanet er ofte rektangulært med [[saltak]] over. I Sverige er våpenhusene ofte oppført i naturstein og i Danmark i [[tegl]]. Ifølge Håkon Christie ble mellometasjer i norske steinkirkers vesttårn brukt som lager for militært materiell, mens den øverste etasjen ble brukt til kirkeklokke. Tårnet ble trolig også brukt til utkikk ved vakthold. Det finnes beretninger om at innbyggerne har forskanset seg i kirker ved væpnet konflikt. Noen få våpenhus har trolig blitt brukt som kapell med et lite alter. Personer som gjorde bot fikk i en periode ikke komme inn i kirkerommet, men måte oppholde seg i våpenhuset under messen og noen steder ble det innrettet en liten åpning (vindu) mellom våpenhus og skip slik at de kunne følge messen.<ref name="Nilsen" /><ref name=":3">{{Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane | isbn = 8291722145 | utgivelsessted = Førde | forlag = Selja forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091338044 | side = }}</ref> 

[[Stange kirke]] har en gjenmuret sørportal fra middelalderen og moderne inngang gjennom våpenhus oppført på 1800-tallet ved vestportalen. [[Bø gamle kirke]] fra 1100-tallet har våpenhus reist på 1600-tallet. [[Kviteseid kirke]] har ikke  vestportal, bare portal i sør med våpenhus fra 1700 i form av en åpen sval. [[Dale kirke (Luster)|Dale kirke]] i Luster fikk våpenhus ved vestportalen på 1600-tallet. Tårnfoten i vestenden av [[Værnes kirke]] har ikke portal og er bare tilgjengelig fra skipet; tårnfoten har trolig fungert som ''[[baptisterium]]'' (dåpshus) og ikke som våpenhus.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Ekroll, Øystein  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Middelalder i stein | isbn = 8291399093 | utgivelsessted = Oslo | forlag = ARFO | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107545 | side = }}</ref> 

Stavkirkenes [[Svalgang|svalganger]] som flere steder har blitt utvidet med [[bislag]] som i [[Borgund stavkirke]] kan kanskje regnes som våpenhus. I kirker med vesttårn og inngang der fungerer tårnfoten som våpenhus. Stavbygde våpenhus fra middelalderens norske steinkirker er ikke bevart. I nyere tid var det i Norge en periode vanlig at kvinner skulle ledes inn i kirken av presten ved første kirkebesøk etter en fødsel. Disse «kirkegangskonene» ventet i våpenhuset som noen steder ble kalt «kjerringsvåli». I Finland og på [[Åland]] har det vært vanlig med våpenhus på sørveggen, også for kirker med tårn i vest, og våpenhusene ved middelalderkirkene er som regel en del nyere enn skipet.<ref name=":1" />
[[Fil:Aerentunakyrka01.jpg|thumb|Ärentuna kirke med våpenhus (tilføyd 1435) med hovedinngang på sørsiden, [[Uppsala kommune]].<ref name="Nilsen" /> ]]
[[Fil:FrösundaVapenhus1901.jpg|thumb|Våpenhus på sørsiden av Frösunda kirke (reist på 1400-tallet) i [[Vallentuna]].]]
==Etymologi==
Ordet «våpenhus» kommer trolig av [[Norrønt (språk)|norrønt]] ''vápnhús''<ref name=":0" /> eller fra et [[mellomtysk]] ord for våpenlager, ''Waffenhaus'' eller ''Wappenhaus'', og en alternativ tolkning er at navnet viser til et felles våpenlager i soknet.<ref>[https://www.svenskakyrkan.se/vapenhus Vapenhus]; svenskakyrkan.se</ref> I eldre svenske former kalt ''waknhus'' (på finsk brukes ordet ''vaakuna'' i heraldisk sammenheng), ''wapnhus'' eller ''wapen huss''.<ref name=":1" /> Betegnelsen er ikke funnet i norske middelalderske tekster.<ref name=":1" /> På moderne svensk kalles rommet for ''vapenhus''. På mellomtysk finnes betegnelsene ''Waffenhaus'' og ''Wappenhaus'' i betydning «[[arsenal]]» eller «våpenlager», og uten tilknytning til kirke.<ref name=":2" /><ref name="Nilsen" /> 

Anna Nilsén skriver at «arsenal» er den mest trolige betydning av ordet. Det er flere spor etter at kirkenes inngangsparti ble brukt som våpenlager i middelalderen. Trolig var dette våpenlageret felles for hele sognet. I Skandinavia var kirkene ofte de eneste murbygninger på landet, og skikket som tilfluktssted i urolige tider. I tyskspråklige områder kalles kirkers våpenhus for ''Vorhalle'' («forhall») og betegnelsen «våpenhus» er ikke kjent. På storgården Kvåle i [[Sogndal]] omtales i 1314 et ''vakna bud'' («våpenbod») som var reist ved siden av gårdens private kirke, og ble regnet opp blant gårdens nyttebygg. Våpenboden på gården Kvåle var trolig et våpenforråd eller arsenal.<ref name="Nilsen">Nilsén, A. (1984): ''Det medeltida vapenhuset: om benämningen och användningen'' (''The porch of the medieval church in Scandinavia and Finland. Term and function''). ''Fornvännen'', 79, 181-194.</ref><ref>{{Kilde www |url=https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/aae11e33-dba5-43af-854a-a6a24eba7886/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2022-10-10 |arkiv-dato=2021-06-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210614220636/https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/aae11e33-dba5-43af-854a-a6a24eba7886/ |url-status=yes }}</ref><ref name=":2">{{Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane | isbn = 8291722145 | utgivelsessted = Førde | forlag = Selja forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091338044 | side = 189}}</ref> I ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' heter det at noen av [[birkebeiner]]ne gjemte seg i ''skotet'' ved [[Nannestad kirke]], trolig et våpenhus foran en av portalene.<ref name=":1" />

Martin Wangsgaard Jürgensen<ref>[https://en.natmus.dk/experts/martin-wangsgaard-juergensen/ «Martin Wangsgaard Jürgensen»,] [[Nationalmuseet]]</ref> fremholder i sin avhandling og [[disputas]] om våpenhus som et oppbevaringssted for våpen er en myte; det er uklart hvordan navnet har oppstått.<ref>[https://www.kristeligt-dagblad.dk/danmark/historiker-vil-aflive-tre-misforstaaelser-om-middelalderkirken-forkerte-opfattelser-af Linda Corfitz Jensen: «Historiker vil aflive tre misforståelser om middelalderkirken», ''Kristeligt Dagblad'' 6.november 2019]</ref>

== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Kirke arkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bygningsdetaljer]]
[[Kategori:Kirkearkitektur]]