Redigerer Vågstranda

[[File:Straumsvegen Vågstranda.jpg|thumb|Østover på Straumsvegen i Vågstranda, med [[Skarbukta|Vågen]] til venstre i bilde.]]
'''Vågstranda''' er ei bygd lengst øst i [[Vestnes]] kommune i [[Møre og Romsdal]] med i underkant av 500 innbyggere, samt navnet på et [[kirkesogn]] med [[Vågstranda kirke]] i [[Grytten]] prestegjeld i [[Møre bispedømme]]. Området ble overført fra Rauma til Vestnes kommune 1. januar 2021. Vedtaket i [[Kommunaldepartementet]] sommeren 2019 omfatter grunnkretsene Hjelvik og Våge med i alt 442 innbyggere (i 2019).<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endrer-grensen-mellom-kommunene-rauma-og-vestnes/id2661196/|tittel=Endrer grensen mellom kommunene Rauma og Vestnes|besøksdato=2019-08-13|forfattere=|dato=2019-06-20|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=|sitat=Kommunal- og moderniseringsdepartementet har vedtatt at grensen mellom Rauma og Vestnes kommuner blir justert slik at området Vågstranda blir flyttet fra Rauma til Vestnes kommune. Endringen vil skje fra 1. januar 2021. Initiativet til å utrede grensejustering ble fremmet av Vågstranda Vel i 2016. Saken ble deretter liggende i ro hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal i påvente av utredninger av grensejusteringer som berørte nye kommuner fra 2020.}}
</ref>

Vågstranda har eget oppvekstsenter ([[barnehage]] og [[barneskole]]), [[Vågstranda kirke|kirke]] og dagligvarebutikk med post. Bygda har ellers mange turmuligheter, fra fjord til fjell.

Vågstranda har [[Norden]]s største [[brakkvann]]spoll<ref name="andalsnes-avis" /> der ble det drevet oppdrett av [[østers]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/storsatsing-pa-osters-1.264344|tittel=Storsatsing på østers|besøksdato=2019-08-12|forfattere=|dato=2006-01-26|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Anlegget på Vågstranda er Nord-Europas største, og østersen eksporteres til flere europeiske land.}}</ref><ref name="andalsnes-avis">{{Kilde www|url=https://www.andalsnes-avis.no/nyheter/article337180.ece|tittel=Har ny driver på gang|besøksdato=2021-07-29|dato=2011-05-09|fornavn=Øystein|etternavn=Talberg|språk=nb|verk=andalsnes-avis.no|arkiv-dato=2021-07-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210729060132/https://www.andalsnes-avis.no/nyheter/article337180.ece|url-status=yes}}</ref> og [[ål]]. Østers vokste naturlig i pollen og i 1906 begynte oppdrett. Den grunne pollen er trolig et av Norges beste steder for oppdrett av østers på grunn av temperaturforholdene som fører til vekst av alge som østers lever. Opp til 20 millioner yngel kan klekkes årlig. Produksjonen var på 10 til 100 tonn årlig. Ål gikk inn i pollen på jakt etter østers og det ble en periode drevet fangst og røyking av ål. Bygda har også [[fiskeoppdrett]]sanlegg, det første anlegget kom i gang i 1963.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bruaset, Oddgeir | utgivelsesår = 1997 | tittel = Romsdal: folket og landskapet | isbn = 8252149391 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081404097 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Ei Bok om Rauma | utgivelsessted = Åndalsnes | forlag = Rauma kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110504096 | side = }}</ref> Vågstranda har utsikt til øya [[Sekken]].

I 1915 satte grunneierne på Vågstranda opp et vannkraftverk i Reistadelva og bygda fikk elektrisk lys samme høst.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1968 | tittel = Rauma kommunale kraftverk (Grytten komm. elektrisitetsverk): 50 år 1918-1968 | utgivelsessted = Åndalsnes | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017061608059 | side = }}</ref>

I 1973 satte [[Glamox]] under ledelse av [[Birger Hatlebakk]] en fabrikk i drift på Vågstranda.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Harnes, Per Arnt (1956-) | utgivelsesår = 1997 | tittel = Mye lys og varme: Glamox 50 år : 1947-1997 | isbn = 8290393849 | utgivelsessted = Molde | forlag = Glamox | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010122006051 | side = }}</ref>

Stedet har trolig gammel bosetning. Det er flere røyser langs sjøen og bautastein på Nedre Våge.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Amdam, Per  | utgivelsesår = 1950 | tittel = Kjenner du Romsdal?: (En veileder) | utgivelsessted = Molde | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032120027 | side = }}</ref>

På 1940-tallet var sammenhengende vei mellom Vågstranda og Veblungsnes ferdig, slik at det ble ferjefri [[E136|veiforbindelse]] Ålesund-Åndalsnes-Oslo.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Eit Hus for Han og folket: Eid kyrkje 1797-1997 | isbn = 8290393865 | utgivelsessted = [Rauma] | forlag = Eid sokneråd | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090108157 | side = }}</ref> [[Voll (Møre og Romsdal)|Voll]] fikk da for første gang veiforbindelse til nabobygdene. [[Ferjesambandet Våge–Norvik]] ble lagt ned i 1945. Vågstranda var del av [[Veøy]] kommune til 1964. Da det ble sammenhengende vei på sørsida Romsdalsfjorden falt grunnlaget for båt- og ferjetransport over Romsdalsfjorden til resten av Veøy kommune bort. Vågstranda og Holm sogn gikk i 1964 sammen med Voll, Grytten, Hen og Eid inn i Rauma kommune.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Om samferdsel i Møre og Romsdal: Møre og Romsdal fylkesbåtar 1920-1995 | isbn = 8279550208 | utgivelsessted = [Molde] | forlag = Møre og Romsdal fylkesbåtar | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101304018 | side = }}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Møre bispedømme]]
[[Kategori:Akvakultur]]