Redigerer Vågsbunnen (Bergen)

{{koord|60|23|38.648|N|5|19|36.199|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:Bergens Kreditbank, 1876.jpg|miniatyr|Tidligere [[Bergens Kreditbank]]s bygning på Vågsallmenningen]]
'''Vågsbunnen''' er et [[strøk i Bergen]] i bydelen [[Bergenhus]], beliggende i området sør for [[Vågen (Bergen)|Vågen]]. Vågsbunnen avgrenses av [[Lille Øvregaten]], [[Vetrlidsallmenningen]], [[Torget (Bergen)|Torget]], Vågsallmenningen, Allehelgens gate, Nygaten, og Kong Oscars gate tilbake til Lille Øvregaten. Strøket grenser til [[Bryggen]] og [[Strandsiden (Bergen)|Strandsiden]] i nord, [[Fjellet (Bergen)|Fjellet]] i øst, [[Marken (Bergen)|Marken]] i sør og [[Sentrum (Bergen)|Sentrum]] i vest.
[[Fil:Bryggen, Bergen, Norway - panoramio (9).jpg|miniatyr|Statuen av [[Ludvig Holberg]] på [[Vågsallmenningen]]. Kanalen Dybesund gikk innover dels i retning Korskirken.<ref name="Koren">{{ Kilde bok | forfatter = Koren-Wiberg, Christian  | utgivelsesår = 1921 | tittel = Bergensk kulturhistorie | utgivelsessted = Bergen | forlag = Grieg | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100306141 | side = }}</ref>]]
Deler av området var i [[middelalderen]] en grunn forlengelse av Vågen. Ved [[Hollendergaten (Bergen)|Hollendergaten]] stakk det ut et lite nes der [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]]s ble reist. Opprinnelig kunne mindre båter gå helt til Domkirken og gående måtte rundt viken for å komme fra Bryggen til Strandsiden. Det grunne området ble fylt ut inntil hele Vågsbunnen var tørt land.

== Historie ==
[[Fil:8634 Parti af Torvet i Bergen - no-nb digifoto 20160404 00029 bldsa L KK0274 (cropped).jpg|miniatyr|Torget ble flyttet fra [[Nikolaikirkeallmenningen (Bergen)|Nikolaikirkeallmenningen]] (på [[Bryggen]]) til Vågsbunnen rundt år 1500. Gateløpet fra Torget mot [[Kjøttbasaren]] ble åpnet i 1702; Zachariasbryggen (til venstre) er den ytre del av sjøgårdene som ble stående igjen.{{byline|[[Knud Knudsen (fotograf)|Knud Knudsen]], ca. 1890}}]]
[[Fil:Bergen, Norway - panoramio (58).jpg|miniatyr|Vågsbunnen med [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] sett fra [[Fløyen]].]]
I tidlig middelalder strakk Vågen seg til [[Bergen domkirke|Domkirken]] og den moderne Domkirkegaten (kalt Broen; [[Christoffer Valkendorf]] anla i 1558 en steinbro eller sørget for å brolegge til erstatning for en plankebro). Korskirken ble reist på et lite nes som stakk ut i Vågen. Området fra Korskirken og innover, selve Vågsbunnen, var grunt og tildels myrlendt. Kongen anså Vågsbunnen som sin eiendom. Området ble etterhvert fylt ut og bebygget til og med [[Torget (Bergen)|Torget]] som fra rundt 1600 dannet en ny tverrforbindelse mellom Bryggen og Strandsiden.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748057|tittel=berømmelige handelsstad Bergen gjennom tidene|forfatter=Lorentzen, Bernt|isbn=8271290134|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1976}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030810001|tittel=Kongssete og kjøpstad|forfatter=Helle, Knut|forlag=Alma mater|isbn=8241901879|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1995}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100308015|tittel=Øvregatens krønike|forfatter=Kloster, Robert|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1957}}</ref>

I [[Sverres saga|Sverresagaen]] nevnes Vågsbunnen (Vagsbotnin) rundt år 1200.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010707537|tittel=Gård og grunn i Bergen i middelalderen|forfatter=Lorentzen, Bernt|forlag=John Griegs boktrykkeri|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1952}}</ref> Vågsbunnen var navnet på en av de fire fjerdingene byen var delt i etter byloven av 1276, i senmiddelalder og på 1500-tallet. Lensregnskapene fra 1520-årene nevner fjerdingene ved navn: Bryggen, [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]], Vågsbunnen (Korskirkens kvarter) og [[Strandsiden (Bergen)|Stranden]]. Byloven av 1276 fastsatte at 12 tingmenn fra hver fjerding skulle møte i bylagtinget. Byting hadde nest øverste dømmende myndighet (etter kongen), dersom dommen ikke var enstemmig kunne den ankes til bylagtinget. Bylagtinget hadde lovgivende myndighet.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Hartvedt, Gunnar Hagen  | utgivelsesår = 1994 | tittel = Bergen byleksikon | isbn = 8257304859 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031306105 | side = }}</ref> Her skal det ha vært bebygget med bygårder allerede før bybrannen i [[1248]]. I [[1330]] inngikk tyske [[skomaker]]e en avtale med kongen om leie av Vågsbunnen gård. Det er kjent at skomakere gjennom [[middelalderen]] holdt til i visse områder av Vågsbunnen, og fra slutten av 1400-tallet holdt blant andre hollendere<ref>{{Kilde bok | forfatter1 = Sivertsen, Aage Georg | forfatter2 = Eivind Simonsen | utgivelsesår = 1997 | tittel = Bergen under lupen: en historisk reise | isbn = 8279100008 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Sofista forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042103032 | side = }}</ref> til her med utsalgsboder. Byloven av [[1276]] regulerte området for småhandel. Gatene i Vågsbunnen følger i stor grad de middelalderske gateløpene.

Deler av området var i [[middelalderen]] en grunn forlengelse av Vågen og denne viken gikk over i myr. Ved [[Hollendergaten (Bergen)|Hollendergaten]] stakk det ut et lite nes med [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]]<nowiki/>s tomt. Byggearealet ble utvidet da den indre del av Vågen ble fylt opp med blant annet søppel og bygningsrester. Særlig skomakerne tømte store mengder barkeavfal fra [[garving]]en. Det pågikk også planmessig utfylling for å vinne land. Opprinnelig kunne mindre båter gå helt til Domkirken hvor det i muren er påvist fortøyningsringer. Ved Kong Oscars gate 45 er det funnet rester etter et naust. Tidlig på 1600-tallet var det fortsatt en kanal, ''Dybesund'', som gikk inn mellom bebyggelsen omtrent der statuen av Ludvig Holberg står på [[Vågsallmenningen]] (på den tiden ble [[Torgallmenningen]] kalt Vågsallmenningen).<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Koren-Wiberg, Christian  | utgivelsesår = 1908 | tittel = Bidrag til Bergens kulturhistorie | utgivelsessted = Bergen | forlag = Grieg | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062306063 | side = 18}}</ref><ref name=":0" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Solberg, Per  | utgivelsesår = 1983 | tittel = Vågen: Bergen havn 1070-1800 : [utstillingkatalog] : Bryggens museum | isbn = 8290289111 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Museet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102108044 | side = }}</ref> På 1630-tallet ble det argumentert for å mudre opp Dybesund slik at gårdene lenger inne (særlig Bollergaarden) igjen fikk sjøforbindelse. Før Dybesund ble oppfylt lå Torget trolig omtrent der [[Norges Bank (Bergen)|gamle Norges Banks bygg]] ligger. Rundt 1660 ble Dybesund fylt opp og Torget ble da utvidet og flyttet utover (nordover).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Bergen byplans historie - visjon og virkelighet: et seminarinnlegg om byutvikling i eldre og nyere tid | isbn = 8275740002 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Foreningen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112300001 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Fossen, Anders Bjarne  | utgivelsesår = 1985 | tittel = Fra båtstø til storhavn 1070-1900: utgitt av Bergen Havnevesen i anledning 250-års jubileet 1735-1985 | isbn = 8299133300 | utgivelsessted = Bergen | forlag = [Havnevesenet] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062748181 | side = 41}}</ref> [[Christian Koren Wiberg|Christian Koren-Wiberg]] antok at Dybesund ble fylt opp kort etter brannen i 1623.<ref name=":1" /> Byleksikonet oppgir at Dybesund ble gjenfylt i 1646.<ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Hartvedt, Gunnar Hagen  | utgivelsesår = 1999 | tittel = Bergen byleksikon | isbn = 8257310360 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084 | side = }}</ref> 

I middelalderen måtte man gå gjennom Bryggesporen/Skræddergaten og sørover i Vågsbunnen for å komme fra Bryggen til Stranden. På 1600-tallet etter utfylling av Dybesund og anlegg av Hollendergaten ble det mulig å gå nord for Korskirken. Etter brannen i 1702 og regulering ble forbindelsen mellom Torget og Vetrlidsallmenningen åpnet ved at en ny gate skar gjennom de tidligere lange sjøgårdene som stakk ut i Vågen. Den ytre delen av disse sjøgårdene ble stående igjen som Zachariasbryggen.<ref name="Koren" /> Da det ble opprettet forbindelse mellom Bryggen og Stranden over Torget mistet Hollendergaten noe av sin status som byens fineste boligstrøk. Byens fornemme familier slo seg etterhvert ned på vestsiden av Vågen (Strandsiden).<ref name=":2" />

I middelalderen var det tre gårder i Vågsbunnen og disse var utformet omtrent som gårdene på [[Bryggen i Bergen|Bryggen]]. De strakte seg fra omtrent [[Torget (Bergen)|Torvet]] innover mot Korskirken. Gårdene sto på pæler fordi en arm av Vågen omgitt av våtmarker/myrer strakk seg helt til [[Domkirken]] («Olavskirken i Vågsbunnen»). Denne armen av Vågen ble etterhvert oppfylt av avfall (blant annet ruiner av Allehelgenskirken<ref name=":0" />) og på 1500-tallet ble Torvet anlagt på fyllingen. For å komme til den andre siden av Vågen måtte man fortsatt gå gjennom Hollendergaten og bak de lange gårdene. Det åpne Torvet kom etter bybrannen i 1702. [[Zachariasbryggen]] var opprinnelig den vestligste av gårdene i Vågsbunnen. Domkirken ble reist på 1100-tallet innerst i Vågsbunnen ved den innerste enden av Vågen: Kongsgården [[Ålrekstad]] hadde kanskje skipene liggende der på 1000-tallet og senere. [[Kong Sverre]]s [[birkebeinere]] rømte til kirken da kong Magnus' styrker inntok Bergen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Strand, Odd  | utgivelsesår = 1976 | tittel = Det gamle Bergen: institusjoner og bygninger | isbn = 8271310100 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Bergens tidende | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016080908129 | side = }}</ref> [[Fransiskaner]]e (også kjent som gråbrødre) slo seg i 1248 ned i Vågsbunnen nær den nedbrente Domkirken som munkene sørget for å gjenreise. Klosterbygget brant i 1464.<ref name=":0" /> St. Agathe-kirken lå trolig i Vågsbunnen nær Allehelgenskirken og er kjent i skriftlig kilde fra 1320 og nevnt av [[Absalon]] Beyer i 1570. Mikaelskirken var av stein og lå omtrent mellom Hollendergaten og Torget. Den var sognekirke for de tyske skomakerne. Mikaelskirken brant i 1393 og på nytt i 1413, deretter ikke gjenreist.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1422283|tittel=Mikaelskirken i Vågsbunnen {{!}} Bergen byleksikon|besøksdato=2021-09-03|verk=www.bergenbyarkiv.no}}</ref><ref name=":0" />

Den daværende østlige bydelen fra Sandbru til Vågsbunnen brant helt ned 11. juni 1248. Katarinahospitalet brant i 1248 og ble gjenreist i Vågsbunnen på tomten senere tilhørende Kong Oscars gate 42 (sammen med Katarinakirken). [[Katarinahospitalet]] var opprinnelig omtalt som institusjon for spedalske, senere for 20 fattige kvinner. Det var trolig det første sykehuset i byen Bergen. Etterhvert tok hospitalet mot fattige tyske innbyggere og ble drevet med støtte fra Mariakirken og innsamlinger i regi av hanseatene. Hospitalet brant i 1702 og ble gjenreist på murene. Hospitalet ble nedlagt i 1771 og bygget overtatt av Den almindelige friskole (en av byens folkeskoler for fattige). Hospitalsbygget ble revet i 1884. Vågsbunnen ble omfattet av den store brannen palmesøndag 1623. Før om lag år 1200 besto gatene i Bergen av gangstier dekket av tresviller, senere ble det anlagt langgater og [[allmenning]]er. i Vågsbunnen fulgte gatene utfyllingen i Vågen ofte med krokete løp. Sutarstredet (Skostredet) endret løp når standlinjen ble forskjøvet. I 1330 fikk 44 tyskere monopol på skoproduksjon ved at kongen leide ut sin egen gård i Vågsbunnen.<ref name=":0" />

[[Torget (Bergen)|Fisketorget]], [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]], [[Tanks videregående skole]], [[Danielsen videregående skole]] og [[Hordaland politidistrikt|Hordaland politikammer]] ligger i området, mens [[Domkirken i Bergen|Domkirken]], [[Bergen katedralskole]] og [[Fløibanen]]s nedre stasjon alle ligger like over grensen til strøket [[Fjellet (Bergen)|Fjellet]]. På Vågsallmenningen står statuen av [[Ludvig Holberg]], og ved Torget står statuen av [[Shetlands-Larsen]].

Strøket omfattes av [[grunnkrets]]en Torget, som hadde 654 innbyggere 1. januar [[2014]] og et [[areal]] på 0,08&nbsp;km². I tillegg omfatter strøket mindre deler av grunnkretsene Marken og Vetrlidsallmenningen.

== Geografi ==
[[Fil:DOMKIRKEN I BERGEN - an10071205040003 (cropped).jpg|miniatyr|[[Bergen domkirke]] med muren rundt. [[Akvarell]] av [[Peter Andreas Blix]], 1882. Ved Domkrigen er det påvist fortøyningsringer da den innerste delen av Vågen gikk dit i Middelalderen.]]
Vågsbunnen var en langgrunn vik som innerst endte i et [[myr]]område. I stedet for ankring ble skipene landsatt ved [[flo]] sjø, og lasting og lossing foregikk når det [[fjære]]t. I [[1184]] hadde ett av [[Magnus Erlingsson]]s skip «fjæret oppe» i Bergen, slik at det først kunne forlate byen om natten. Det er tungt å gå i fuktig fjæresand, og sjauerne må ha vært lettet da en stor del av området ble strødd med småstein. Denne «brolegningen» gjorde sjauing i Vågsbunnen enklere.<ref>Per Solberg m.fl.: ''Vågen'' (s. 4) [[Bryggens museum]], ISBN 82-90289-11-1</ref> Gjennom Vågsbunnen rant [[bekk]]en Hugaå, nevnt i byvedtektene av [[1282]] som forbød [[skomaker]]e «å bære [[bark]]» i Hugaå, slik at «[[avfall]] og skitt fra gårdene ikke bæres utfor [[brygge]]ne».<ref>http://www.hist.uib.no/grunnfag/kjelder/1282_vedtekter.htm</ref>

I [[1746]] fortelles at tidligere kunne småbåter ro helt inn til [[Bergen domkirke|Domkirkemuren]] og fortøye i ringene der. [[Våtmarksområde]]t var gradvis blitt fylt igjen ved naturlig tilslamming og ulovlig [[søppel]]tømming, ikke minst fra skomakerne som kvittet seg med store mengder barkavfall fra [[garving]]en. Skikkelige brygger kom først etter bybrannen i [[1702]], da området ble regulert. Kaifronten ble flyttet utover rundt [[1730]], da Triangelbryggen ble anlagt. Ved [[Christian 6.]]s besøk i [[1733]] ble det anlagt en honnørbrygge i form av en utstikkerkai. Triangelen ble fiskebrygge, der handelen foregikk fra fiskebåtene. I dag er det tre flaggstenger, voktet av hver sin [[løve]], som [[symbol]]iserer den forsvundne Triangelbryggen.<ref>Per Solberg m.fl.: ''Vågen'' (s. 12)</ref>

==Viktige gater==
*[[Torget (Bergen)]]
*[[Vetrlidsallmenningen]]
*[[Vågsallmenningen (Bergen)]]
*[[Lille Øvregaten|Lille Øvregaten (Bergen)]]
*[[Kong Oscars gate (Bergen)]]
*[[Hamburgersmauet (Bergen)]]
*[[Hollendergaten (Bergen)]]
*[[Korskirkesmauet (Bergen)]]
*[[Korskirkeallmenningen (Bergen)]]
*[[Sparebankgaten (Bergen)]]
*[[Bankgaten (Bergen)]]
*[[Skostredet (Bergen)]]
*[[Østre Skostredet (Bergen)]]
*[[Vestre Skostredet (Bergen)]]
*[[Domkirkegaten (Bergen)]]
*[[Halfdan Kjerulfs gate (Bergen)]]
*[[Allehelgensgate (Bergen)]]

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14353250?s=Vågsbunnen Bergen byleksikon på nett, om Vågsbunnen]
[[Fil:Boligområder Bergen.png|alt=|miniatyr|venstre|Strøk og boligområder i [[Bergen]] kommune]]
{{Strøk i Bergen}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Strøk i Bergen]]
[[Kategori:Bergenhus]]