Redigerer Vágar i Hålogaland

{{Referanseløs}}
{{infoboks geografi}}
[[File:Vágar.jpg|thumb|På grunn av tykke kulturlag med rik jord fra da det var by her, vokser det godt på stedet Vágar stod]]
'''Vágar''' eller Vågar (nåværende ''[[Vågan]]'', norrønt ''Vágar'', flertall av ''Vágr'', betyr ''våg, vik'') ligger i [[Kabelvåg]] i [[Vågan]] kommune, ikke langt fra fjellet [[Vågakallen]] (942 meter) og var tidlig et kraftsentrum i [[Hålogaland]]. Vágar var det første organisert bydannelsen, [[kaupang]], nord for Trondheim. Storhetstiden for Vágar er knyttet til tidsrommet 1000–1400.

Beliggenheten i [[Storvågan]] i Kabelvåg er perfekt med en trang åpning ut mot Lofothavet. [[Lofotmuseet]] har i dag sine bygninger og lokaliteter i Storvågan. Åpningen ga god beskyttelse i havna, men innseiling kunne være farefull. Det er også to andre våger som hører til det som ble kalt Vågar; Kabelvåg og Kirkevågen. I Kirkevågen ligger i dag Lofotkatedralen ([[Vågan kirke]]).

==Vågastemne==
I Vágar satte fiskerne og handelsmenn hverandre i stemne, «Vågastemnet», hvert år fra forsommeren etter at fiskerne hadde vært på lofotfiske om vinteren til de kom tilbake for ta [[tørrfisk]]en ned og selge den. Her møttes håløyger, nordmenn sørfra, utlendinger, kongens menn, nord-norske stormenn, kirkens representanter og andre. I motsetningen til andre kaupanger var nok Vågar hovedsakelig en sesongby. På det meste bodde kun et hundretalls mennesker fast hele året, lite i sør-norsk målestokk, men ved midtsommer ble antallet mer enn tidoblet.

== Vågafisket ==
Vågars beliggenhet og gode havneforhold har vært spesielt gunstig i forhold til eventyrlig rike fiskefeltet [[Hølla]], et havstykke mellom Kabelvåg og Skrova. [[Vågafisket]] ([[Lofotfisket]]) oppsto rundt år 1000 da tørrfiskhandelen ekspanderte i stor målestokk. Tørrfisken ble distribuert til europeiske storbyer og fikk svært stor økonomisk betydning. Rundt år 1300 utgjorde tørrfiskhandelen 80&nbsp;% av all norsk eksport. Den store økonomiske betydningen påkalte naturligvis både interessen til det nye kongemakten og kirken. For begge parter hadde skattleggingen ([[tiende]]) av Vågafisket stor betydning.

[[Tørrfisk]] er fersk fisk hvor alt vann er tørket ut. Tørkingen er en konserveringsmetode uten salt som var svært velegnet å gjøre i Nord-Norge på grunn av de ideelle klimatiske forhold.

Sannsynligvis var organisert skreifiske gjeldende både lokalt for regionen og som eksport i flere hundre år tidligere. Sagaene nevner en handel mellom Hålogaland og [[Uppsala]] i [[Sverige]] allerede på 600-tallet. Den sene dateringen til år 1000, som har rådet hos norske historikere går tilbake til tradisjonen fra og med historikeren [[Halvdan Koht]], som ikke aksepterte sagalitteratur som legitim skriftlig kilde.

[[Svartedauen]], som rammet Nord-Norge spesielt hardt, var også vendepunktet for Vágar, som ble redusert til å være ett fiskevær blant mange andre.

== Tingsted på Brurberget ==
Vágar hadde eget ting ved Brurberget like øst for Storvågan, hvor frie menn møtte, ga lover, og avsa dom. Brurberget er i dag et boligfelt og veinavn i Kabelvåg. Selve knausen hvor tinget ble avholdt er ubebygd. Stedsnavn tyder på et før-kristent hov i område.

==Vågaboka==
Det var en egen lovbok i bruk, ‘Vågabok’, som var rådende helt fram til år [[1282]] da den ble opphevet og erstattet med den [[landsloven]] [[Magnus Lagabøte]] på 1270-tallet hadde fått vedtatt på de andre [[ting (forsamling)|ting]]ene. Det er uvisst om Vågaboka bare gjaldt for Vågan og Vågafisket eller om det var en lov for hele Hålogaland.

==Mobiliseringssted for leidangen==
Vágar var også mobiliseringsstedet for den håløygske [[leidang]]en. Det har også vært spekulert om jarleættens opprinnelse var tilknyttet dette håløygske maktsentret før utflytting til Trøndelag omkring år 800.

== Utgravninger ==
Det historiske Vágar ble påvist i 1975, mens arkeologiske utgravningene pågikk fra 1990 til 1999, ledet av Universitetet i Tromsø.

Man har påvist et 20&nbsp;000 m² stort svartjordsområde som gikk helt ned til sjøen med opptil to meter tykke kulturlag. Hustuftene viser at husene lå systematisk i rekker. Det er ikke påvist brygger, men båtene kunne lett dras på land fra begge sider. Kun ca. 2&nbsp;% er hittil blitt utgravd, men likevel er det gjort mer enn 100&nbsp;000 enkeltfunn. Det aller meste blir oppbevart i [[Tromsø Museum]].

En skriftlig kilde fra middelalderen finnes i ''[[Grettes saga]]'' som forteller om den fredløse Grette Åsmundsson som en gang i [[1012]] og [[1013]] reiser til [[Lofoten]] og blant annet besøker Vágar.

== Litteratur ==
* Grepstand, Thorheim (red.): ''Fotefar mot nord. Kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen'', Oslo 2003

== Eksterne lenker ==
* nrk.no [http://www.nrk.no/nordland/her-la-norges-viktigste-by-1.11054277 Her lå Norges viktigste by] 31.05.2013
* [https://web.archive.org/web/20050904070153/http://home.online.no/~hbbrun/ Kabelvågs historie]
* [https://web.archive.org/web/20090101101908/http://www.uib.no/bmu/publ/onsdagskvelder/bind7/del4.html Vågan – Nord-Norges første by?]
* [https://web.archive.org/web/20051003203905/http://www.imv.uit.no/ommuseet/enheter/ark/ Middelalderhavnen i Vågan, Universitetet i Tromsø/Tromsø museum]
* [https://web.archive.org/web/20091220080817/http://uit.no/arkeologi/1191/38 Arkeologisk forskning i Kabelvåg]
* [https://web.archive.org/web/20080828231431/http://www.vagan.historielag.org/cms Vågan historielag]
* turliv.no - informasjon og bilder fra [http://turliv.no/lofoten/kabelvag.html havna i Kabelvåg] og [http://turliv.no/lofoten/nyvagar.html Nyvågar] 
* [http://www.lofotmuseet.no Lofotmuseet]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kulturminner i Vågan]]
[[Kategori:Norrøn tid i Norge]]
[[Kategori:Historisk næringsliv i Norge]]
[[Kategori:Arkeologiske steder i Norge]]
[[Kategori:Handelssteder]]