Redigerer
Vágar i Hålogaland
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Referanseløs}} {{infoboks geografi}} [[File:Vágar.jpg|thumb|På grunn av tykke kulturlag med rik jord fra da det var by her, vokser det godt på stedet Vágar stod]] '''Vágar''' eller Vågar (nåværende ''[[Vågan]]'', norrønt ''Vágar'', flertall av ''Vágr'', betyr ''våg, vik'') ligger i [[Kabelvåg]] i [[Vågan]] kommune, ikke langt fra fjellet [[Vågakallen]] (942 meter) og var tidlig et kraftsentrum i [[Hålogaland]]. Vágar var det første organisert bydannelsen, [[kaupang]], nord for Trondheim. Storhetstiden for Vágar er knyttet til tidsrommet 1000–1400. Beliggenheten i [[Storvågan]] i Kabelvåg er perfekt med en trang åpning ut mot Lofothavet. [[Lofotmuseet]] har i dag sine bygninger og lokaliteter i Storvågan. Åpningen ga god beskyttelse i havna, men innseiling kunne være farefull. Det er også to andre våger som hører til det som ble kalt Vågar; Kabelvåg og Kirkevågen. I Kirkevågen ligger i dag Lofotkatedralen ([[Vågan kirke]]). ==Vågastemne== I Vágar satte fiskerne og handelsmenn hverandre i stemne, «Vågastemnet», hvert år fra forsommeren etter at fiskerne hadde vært på lofotfiske om vinteren til de kom tilbake for ta [[tørrfisk]]en ned og selge den. Her møttes håløyger, nordmenn sørfra, utlendinger, kongens menn, nord-norske stormenn, kirkens representanter og andre. I motsetningen til andre kaupanger var nok Vågar hovedsakelig en sesongby. På det meste bodde kun et hundretalls mennesker fast hele året, lite i sør-norsk målestokk, men ved midtsommer ble antallet mer enn tidoblet. == Vågafisket == Vågars beliggenhet og gode havneforhold har vært spesielt gunstig i forhold til eventyrlig rike fiskefeltet [[Hølla]], et havstykke mellom Kabelvåg og Skrova. [[Vågafisket]] ([[Lofotfisket]]) oppsto rundt år 1000 da tørrfiskhandelen ekspanderte i stor målestokk. Tørrfisken ble distribuert til europeiske storbyer og fikk svært stor økonomisk betydning. Rundt år 1300 utgjorde tørrfiskhandelen 80 % av all norsk eksport. Den store økonomiske betydningen påkalte naturligvis både interessen til det nye kongemakten og kirken. For begge parter hadde skattleggingen ([[tiende]]) av Vågafisket stor betydning. [[Tørrfisk]] er fersk fisk hvor alt vann er tørket ut. Tørkingen er en konserveringsmetode uten salt som var svært velegnet å gjøre i Nord-Norge på grunn av de ideelle klimatiske forhold. Sannsynligvis var organisert skreifiske gjeldende både lokalt for regionen og som eksport i flere hundre år tidligere. Sagaene nevner en handel mellom Hålogaland og [[Uppsala]] i [[Sverige]] allerede på 600-tallet. Den sene dateringen til år 1000, som har rådet hos norske historikere går tilbake til tradisjonen fra og med historikeren [[Halvdan Koht]], som ikke aksepterte sagalitteratur som legitim skriftlig kilde. [[Svartedauen]], som rammet Nord-Norge spesielt hardt, var også vendepunktet for Vágar, som ble redusert til å være ett fiskevær blant mange andre. == Tingsted på Brurberget == Vágar hadde eget ting ved Brurberget like øst for Storvågan, hvor frie menn møtte, ga lover, og avsa dom. Brurberget er i dag et boligfelt og veinavn i Kabelvåg. Selve knausen hvor tinget ble avholdt er ubebygd. Stedsnavn tyder på et før-kristent hov i område. ==Vågaboka== Det var en egen lovbok i bruk, ‘Vågabok’, som var rådende helt fram til år [[1282]] da den ble opphevet og erstattet med den [[landsloven]] [[Magnus Lagabøte]] på 1270-tallet hadde fått vedtatt på de andre [[ting (forsamling)|ting]]ene. Det er uvisst om Vågaboka bare gjaldt for Vågan og Vågafisket eller om det var en lov for hele Hålogaland. ==Mobiliseringssted for leidangen== Vágar var også mobiliseringsstedet for den håløygske [[leidang]]en. Det har også vært spekulert om jarleættens opprinnelse var tilknyttet dette håløygske maktsentret før utflytting til Trøndelag omkring år 800. == Utgravninger == Det historiske Vágar ble påvist i 1975, mens arkeologiske utgravningene pågikk fra 1990 til 1999, ledet av Universitetet i Tromsø. Man har påvist et 20 000 m² stort svartjordsområde som gikk helt ned til sjøen med opptil to meter tykke kulturlag. Hustuftene viser at husene lå systematisk i rekker. Det er ikke påvist brygger, men båtene kunne lett dras på land fra begge sider. Kun ca. 2 % er hittil blitt utgravd, men likevel er det gjort mer enn 100 000 enkeltfunn. Det aller meste blir oppbevart i [[Tromsø Museum]]. En skriftlig kilde fra middelalderen finnes i ''[[Grettes saga]]'' som forteller om den fredløse Grette Åsmundsson som en gang i [[1012]] og [[1013]] reiser til [[Lofoten]] og blant annet besøker Vágar. == Litteratur == * Grepstand, Thorheim (red.): ''Fotefar mot nord. Kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen'', Oslo 2003 == Eksterne lenker == * nrk.no [http://www.nrk.no/nordland/her-la-norges-viktigste-by-1.11054277 Her lå Norges viktigste by] 31.05.2013 * [https://web.archive.org/web/20050904070153/http://home.online.no/~hbbrun/ Kabelvågs historie] * [https://web.archive.org/web/20090101101908/http://www.uib.no/bmu/publ/onsdagskvelder/bind7/del4.html Vågan – Nord-Norges første by?] * [https://web.archive.org/web/20051003203905/http://www.imv.uit.no/ommuseet/enheter/ark/ Middelalderhavnen i Vågan, Universitetet i Tromsø/Tromsø museum] * [https://web.archive.org/web/20091220080817/http://uit.no/arkeologi/1191/38 Arkeologisk forskning i Kabelvåg] * [https://web.archive.org/web/20080828231431/http://www.vagan.historielag.org/cms Vågan historielag] * turliv.no - informasjon og bilder fra [http://turliv.no/lofoten/kabelvag.html havna i Kabelvåg] og [http://turliv.no/lofoten/nyvagar.html Nyvågar] * [http://www.lofotmuseet.no Lofotmuseet] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kulturminner i Vågan]] [[Kategori:Norrøn tid i Norge]] [[Kategori:Historisk næringsliv i Norge]] [[Kategori:Arkeologiske steder i Norge]] [[Kategori:Handelssteder]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon