Redigerer Utvidet vaksinasjonsprogram

'''Det utvidede immuniseringsprogrammet''' (engelsk: '''Expanded Program on Immunization (EPI)''', også kalt '''Det utvidedee vaksinasjonsprogrammet''') ble opprettet av [[Verdens helseorganisasjon]] i 1974 for å gjøre [[vaksine]]r tilgjengelig for alle barn i hele verden.

== Historikk ==
I mai 1974 skapte [[Verdens helseorganisasjon]] (WHO)  det utvidede programmet for immunisering (EPI). Programmets mål er å vaksinere barn over hele verden.

Ti år senere (1984) ble det etablert en standardisert [[Barnevaksinasjonsprogrammet|vaksinasjonsplan]] for EPI-vaksinene: [[BCG-vaksine|Bacillus Calmette-Guérin]] (BCG), [[DTP-vaksine|difteri-tetanus-kikhoste]] (DTP), oral [[Poliovaksine|polio]] og [[meslinger]]. Etter hvert som man fikk økt kunnskap om de immunologiske sykdomsfaktorene, ble nye vaksiner utviklet og lagt til i EPI-programmets liste over anbefalte vaksiner: Hepatitt B, [[gulfeber]] i land som er endemisk for sykdommen, og [[Haemophilus influenzae]] meningitt (Hib) konjugert vaksine i land med høy sykdomsbyrde.<ref name="disease">[http://www.dcp2.org/pubs/DCP Jamison D, Breman J, Measham A, Alleyne G, Claeson M, Evans D, Jha P, Mills A, Musgrove P. ''Disease Control Priorities in Developing Countries'', Second Edition. 2006, The World Bank Group] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20130123153101/http://www.dcp2.org/pubs/DCP|date=January 23, 2013}}.</ref>

I 1999 ble [[GAVI-stiftelsen|Global Alliance for Vaccines and Immunization]] (GAVI) opprettet. Vaksinealliansens fremste formål er å redde liv og beskytte folks helse ved å øke rettferdig og bærekraftig bruk av vaksiner, samt ved å utvide rekkevidden til EPI. GAVI skapte et stort samarbeid, som inkluderte flere av FNs institusjoner (WHO, [[UNICEF]], [[Verdensbanken]] ), folkehelseinstitutter, giver- og implementeringsland, [[Bill & Melinda Gates Foundation|Bill og Melinda Gates Foundation]] og [[Rockefeller-stiftelsen|The Rockefeller Foundation]], vaksineindustrien, [[Ikke-statlig organisasjon|ikke- statlige organisasjoner]] (NGOer) og mange flere. Opprettelsen av GAVI har bidratt til å fornye interessen og opprettholde viktigheten av vaksinasjoner i kampen mot verdens store byrde av smittsomme sykdommer.<ref>{{Kilde www|url=http://www.gavialliance.org/|tittel=The GAVI Alliance|besøksdato=2022-03-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140820234029/http://www.gavialliance.org/|arkivdato=2014-08-20|url-status=dead}}</ref>

== Programmets mål ==
* å sikre full vaksinasjon av barn under ett år i hvert distrikt,
* å utrydde [[poliomyelitt]] globalt,
* å redusere [[stivkrampe]] hos mor og [[Spedbarn|nyfødt]] til en [[Insidens|forekomst]] på mindre enn ett tilfelle per 1000 fødsler innen 2005,
* å halvere antallet [[Meslinger|mesling]]-relaterte dødsfall som skjedde i 1999, og
* å utvide alle nye vaksiner og forebyggende helsetiltak til barn i alle distrikter i verden.

Flere milepæler ble satt opp i tillegg for å for å nå EPI-målene:

* alle land skal ha rutinemessig vaksinasjonsdekning på 90 % av barnebefolkningen innen 2010
* vaksine Hepatitt B skal introduseres i 80 % av alle land innen 2007 
* 50 % av de fattigste landene har Hib-vaksine innen 2005.<ref name="chapter55">Hadler S, Cochi S, Bilous J, Cutts F. “Vaccination Programs in Developing Countries.” Chapter 55: ''Vaccines'', 4th ed. 2004, Elsevier.</ref>

== Implementering ==
Myndighetene i FNs medlemsland oppretter og implementerer retningslinjer for vaksinasjonsprogrammer etter retningslinjene som er fastsatt av EPI. Det å sette opp et vaksinasjonsprogram innebærer flere faktorer og komplekse komponenter, inkludert et pålitelig "cold chain system" (det vil si at vaksinene oppbevares og transporteres på korrekt måte i korrekt temperatur før de blir administrert <ref>{{Kilde www|url=https://www.unicef.org/supply/what-cold-chain|tittel=What is a cold chain?|besøksdato=2024-09-19|forfattere=UNICEF|dato=u.d.|forlag=UNICEF}}</ref>), transport for levering av vaksinene, vedlikehold av vaksinelagre, opplæring og overvåking av helsearbeidere, utdanningsprogrammer for å informere publikum, samt dokumentering og registrering av hvilket barn som får hvilke vaksiner.

Vaksinasjonsprogrammer ser annerledes ut i forskjellige regioner fordi de er basert på regionens nivå av helseinfrastruktur.

Noen områder vil ha faste steder for vaksinasjon: helsetjenester som sykehus eller lokale helsestasjoner som inkluderer vaksinasjon sammen med andre helsetjenester. Men i områder hvor det er få organiserte helseinstitusjoner kan vaksiner distribueres og gis til småbyer og landsbyer med hjelp av et mobilt team med trent helsepersonell. Disse mobile tjenestene er gjerne planlagt gjennom året. Men i land med et særlig underutviklet helsesystem hvor det er mangel på både infrastruktur og kommunikasjon kan disse planlagte vaksineringene bli kansellert, noe som fører til forsinket eller helt fraværende vaksinasjon.<ref name="disease"/><ref name="chapter55"/>

Ekstra strategier kan bli nødvendig i fattige områder hvor det er lite opptak av vaksinasjonsprogrammer. Helsearbeidere kan for eksempel gå dør-til-dør for å øke opptak i vanskelig tilgjengelige grupper. Til slutt blir periodiske massevaksinasjonskampanjer på nasjonalt nivå i økende grad inkludert i programmene.<ref name="chapter55"/>

== Evaluering ==
Vaksinasjonsprogrammer overvåkes ved hjelp av to metoder: en administrativ metode og gjennom samfunnsbaserte undersøkelser. Den administrative metoden bruker immuniseringsdata fra offentlige, private og NGO-klinikker. Baksiden med denne metoden er at den blir begrenset basert på tilgjengeligheten og nøyaktigheten til rapporter fra disse fasilitetene. Metoden passer bra i områder der vaksinasjonene leveres direkte fra offentlige myndigheter eller hvor myndighetene leverer vaksiner til klinikkene. I land uten tilstrekkelig infrastruktur benytter man seg av samfunnsbaserte spørreundersøkelser for å estimere vaksinasjonsdekningen.<ref name="chapter55"/>

Samfunnsbaserte undersøkelser utføres ved å bruke en modifisert [[Klyngeutvalg|klyngeprøveundersøkelsesmetode]] utviklet av Verdens helseorganisasjon. Vaksinasjonsdekningen blir evaluert ved hjelp av en to-trinns prøvetakingstilnærming der 30 klynger og syv barn i hver klynge velges. Helsepersonell med ingen eller begrenset bakgrunn innen statistikk og utvalg kan gjennomføre datainnsamling med minimal opplæring.<ref name="chapter55"/><ref>“A simplified general method for cluster-sample surveys of health in developing countries.” ''World Health Statistics Quarterly''. 1991; 44(3):98-106.</ref> En slik måte å samle data på gjør det mulig å få informasjon fra områder der det ellers ikke finnes noen pålitelig datakilde. Metoden kan også brukes for å validere eller støtte opp under rapportert vaksinasjonsdekning fra for eksempel administrative rapporter. Samfunnsbaserte undersøkelser forventes å estimere vaksinasjonsdekningen innen 10 prosent.<ref name="chapter55" />

Selv om undersøkelser eller spørreskjemaer ofte anses som unøyaktige på grunn av egenrapportering, kan de gi supplerende og mer detaljert informasjon enn administrative rapporter alene.

Dersom man har tilgang på hjemmebaserte journaler, kan datoer for vaksinasjon kan gjennomgås og vaksinasjonsstatus bestemmes  for å avgjøre om vaksinene ble gitt i en ideell alder og med passende intervaller. Dersom det mangler vaksinering kan disse identifiseres og re-kvalifiseres. Det er også viktig at systemene som brukes for å levere vaksinene identifiseres i tillegg til klinikkene som administrerer vaksinasjonene.<ref name="chapter55"/>

== Resultater ==
Før EPI ble iverksatt ble barnevaksinasjonsdekningen for tuberkulose, difteri, kikhoste, stivkrampe, polio og meslinger anslått til å være mindre enn 5 %. Denne dekningen har nå{{Når}} økt til 87 % for [[BCG-vaksine]]n, 84 % for [[DTP-vaksine]]n (3. dose), 83 % for meslingevaksinen (2. dose) og 85 % for poliovaksinen (3. dose).<ref>{{Kilde www|url=https://immunizationdata.who.int/|tittel=WHO Immunization Data portal - Global|besøksdato=2024-09-16|språk=en|verk=Immunization Data}}</ref> Den har også blitt utvidet til å inkludere vaksinasjoner mot hepatitt B, Haemophilus influenzae type B, [[røde hunder]], stivkrampe og gulfeber. Man kan tydelig se effekten av økt vaksinasjon fra  den synkende forekomsten av flere sykdommer. Mellom 1999 og 2005 ble antall dødsfall fra meslinger redusert med 60 % på verdensbasis. Man hadde som mål å utrydde polio innen 2005. Selv om dette målet ikke har blitt nådd er forekomsten betydelig redusert og det 12 rapporterte tilfeller med polio i 2023, sammenlignet med 7141 tilfeller i 1999.<ref name="unicef">{{Kilde www|url=http://www.unicef.org/immunization/index_coverage.html|tittel=UNICEF. "Expanding Immunization Coverage"|besøksdato=2008-04-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151220212852/http://www.unicef.org/immunization/index_coverage.html|arkivdato=2015-12-20|url-status=dead}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.who.int/data/gho/data/indicators/indicator-details/GHO/poliomyelitis---number-of-reported-cases|tittel=Poliomyelitis - number of reported cases|besøksdato=2024-09-16|språk=en|verk=www.who.int}}</ref>
== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==

* [https://web.archive.org/web/20131025022751/http://www.who.int/immunization_monitoring/Global_Immunization_Data_v2.pdf Global vaksinasjonsdekning]
* [https://web.archive.org/web/20050707084438/http://www.who.int/immunization_monitoring/routine/immunization_coverage/en/index4.html WHO UNICEF anslår dekning]

{{STANDARDSORTERING:utvidede vaksinasjonsprogrammet, Det}}
[[Kategori:Vaksinasjon]]
[[Kategori:FN]]
[[Kategori:Globale utfordringer]]
[[Kategori:Internasjonale relasjoner i 1974]]
[[Kategori:Internasjonale relasjoner i 1984]]
[[Kategori:Internasjonale relasjoner i 1999]]