Redigerer Utstein kloster

{{Infoboks bygning}}
[[Fil:Utstein_kloster_01.jpg|thumb|300px|Utstein kloster. Maleri.{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
'''Utstein kloster''' er et [[kloster]] på [[Klosterøy]] i [[Stavanger]] kommune nord for byen i [[Rogaland]] fylke. Klosterøy ligger nordvest for [[Mosterøy]]. Klosteret var tilknyttet [[augustinerkorherrene]], og kirken var viet til [[St. Laurentius]] og underlagt [[Stavanger bispedømme|biskopen i Stavanger]]. Klosteret ble bygd fra 1260-årene, men det er mulig at noen bygningsdeler er eldre og skriver seg fra et tidligere kongsgårdanlegg. Kirken er enestående i sitt slag i Norge, med tårnet plassert midt mellom kor og skip

Utstein kloster er landets eneste bevarte klosteranlegg fra [[middelalderen]], med både kirken og nedre etasje av øst- og sørfløyen stående og i bruk. Klosteret ligger dominerende, som et lukket kompleks rundt en kvadratisk klostergård i et åpent landskap, og med vid sikt.

På det meste bodde her ikke mer enn 10 – 12 brødre, men med mange flere tjenestefolk som stod for gårdstell, husbygging og matlaging. Klosteret hadde betydelige jordeiendommer og kunne brødfø omtrent 250 mennesker årlig.

Klosteret er hovedsakelig bygd i stein og med portaler og vinduer i [[kleberstein]].  Klebersteinen ble trolig hentet ut lokalt fra [[Ertenstein]] på [[Rennesøy]], og fra [[Åmøy]].

== Historie ==
Tradisjonelt er opprettelsen av Utstein kloster knyttet til [[Magnus Lagabøte]]. Han fikk [[Rygjafylke]]t i len i [[1257]] og skal i årene etter i stor grad ha holdt til i Stavanger. En har ment at han i denne perioden også startet bygging av en ny kongsgård på Utstein. Etter at faren, [[Håkon Håkonsson]], døde i 1263, ble Magnus konge. Han hadde da ikke lenger bruk for Utstein, og lot [[Olavsklosteret i Stavanger]] overta stedet med den påbegynte [[kongsgård]]en. Imidlertid nevnes ikke dette forhold i Magnus Lagabøtes [[testamente]]. Ifølge denne oppfatninga er klosteret på Utstein blitt til omkring midten av 1260-åra som en videreføring av Olavsklosteret. 

I en bok om Utstein fra [[2005]] presenterer [[historiker]]en [[Eldbjørg Haug]] synspunkter som bryter med den tradisjonelle dateringen av klosteret. Hun argumenterer for at Olavsklosteret i Stavanger trolig var et [[benediktinerkloster]], som i så fall ikke kan ha vært noen forløper til Utstein. I stedet finner Haug det sannsynlig at klosteret på Utstein ble grunnlagt samtidig med Halsnøy kloster i forbindelse med kongekroningen av Magnus Erlingsson i [[Bergen]] i [[1164]]. Grunnleggeren av begge klostrene, som fikk store jordegodsdonasjoner ved stiftelsen, mente hun var Magnus' far, [[lendmann]]en [[Erling Ormsson Skakke]] fra Stødle i [[Etne]] som var gift med [[Kristin Sigurdsdatter]], datter til [[Sigurd Jorsalfare]]. Denne omdateringen av Utstein kloster blir støttet blant annet av en [[døpefont]] fra 1100-tallet som fremdeles finnes i klosterkirken. Dessuten hadde [[Augustinerkorherrene|augustinerkorherreordenen]] sin blomstringstid omkring midten av 1100-tallet, da de andre norske klostrene i denne ordenen ble grunnlagt. 

At Utstein kloster var en videreføring av Olavsklosteret i Stavanger, begrunnes med at to brødre fra konventet på Utstein kloster forrettet i Olavskirken i Stavanger, og at Utstein kloster overtok eller hadde disposisjonsrett over Olavskirkens eiendommer. [[Augustinerkorherrene]] levde etter et sett leveregler satt opp av biskop [[Augustin av Hippo]], og som hadde [[apostlene]] som ideal.

Klosteret har vært befestet. Det ble brannherjet to ganger på 1500-tallet. Det første angrepet fant sted ca. [[1515]], da biskop [[Hoskold Hoskoldsson|Hoskold]] av Stavanger angrep klosteret. Etter [[reformasjonen]] ble det i [[1539]] stormet og brent ned av [[Christoffer Trondsen|Christoffer Rustung]].

Klosteret opphørte ved innføringen av reformasjonen i Norge ([[1536]]/37), da den katolske kirkens eiendommer ble inndratt og lagt til kronen. Siden kom klosteret på flere hender. I [[1537]] fikk [[Trond Ivarson]] klosteret som len. Han var forpliktet til å ta vare på brødrene, men hva som siden skjedde med klosterfolket, forteller ikke kildene noe om. Antagelig var mange av dem eldre mennesker.

[[Erik Urne]] ([[1601]]&ndash;[[1630]]) fikk innredet klosterets kirke til [[sognekirke]]. Her bidro flere av de store kunstnerne man regner inn under [[stavangerrenessansen]], blant andre [[Lauritz Snekker]] som stod for [[altertavle]]ns utforming, og [[Gottfried Hendtzschel]] som malte denne.

Anlegget sto ubebodd i lengre tid og forfalt. Familien Frimann overtok klostergodset i 1700. Karen Frimann og Magrethe de Fine eide gården sammen fra 1707. de Fine kjøpte klosterkirken i 1724. Da hun døde gikk kirken og hennes eierdel til Karen Frimann og Johan Garmann. Da [[Christopher Garmann]] ([[1720]]-79) flyttet hit i [[1750]], ble bygningene satt i stand og sterkt forandret. Christopher Garmann var sterkt opptatt av saueavl. Utstein Gard hadde da 120 smaler, men Garmann interesserte seg også for [[import]] av finullet engelsk sau og skrev en [[avhandling]] om tiltak til saueavlens forbedring. Spesielt anbefalte han sauehold på øyene, der det ikke er [[Predasjon|rovdyr]], mens [[kystklima]]et er mildt, med [[vegetasjon]] egnet for sauefôr. I tillegg mente Garmann at [[salt]]innholdet i [[tang]]en virket sykdomsforebyggende for sauene. Garmann forsynte sauebønder i [[Stavanger amt]] og [[Bergen stift]] med avlsdyr, og regnes som den første i Norge som la om til helårsbeitende besetning.<ref>{{Kilde www |url=http://klostergarden.no/om-klostergarden/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-11-03 |arkiv-dato=2019-07-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190720151146/http://klostergarden.no/om-klostergarden/ |url-status=død }}</ref> Garmanns andre kone, Cecilie Widding Garmann ([[1734]]-59), døde i [[barsel]] i [[1759]] og ble gravlagt ved klosterkirkens vestvegg. Enkemannen skal ha lovet aldri å gifte seg igjen, men 20 år senere gjorde han det likevel. Under [[bryllup]]et i [[Stavanger domkirke]] mente Garmann å se Cecilie. Han falt i [[koma]] og døde en uke senere. I dag hevdes Cecilie å være klosterets [[spøkelse]], kalt «Den hvite dame».<ref>https://kulturminnefondet.no/prosjekt/klostergarden-pa-utstein/</ref>

Eilert Gerhard Schanche (1859-1933) var adoptivsønnen til Børre Garmann (1817-1892) som hadde drevet gården fra 1849, og han tok over garden i 1885. Han var barnebarn av fasteren til Børre. Koret i kirken ble overført til staten i [[1899]]. Omkring [[1900]] ble kirkens kor og [[tårn]] restaurert. Frem til [[1930-tallet]] var klosterbygningene [[våningshus]]. Det øvrige anlegget ble satt i stand på [[1950-tallet]] og [[1960-tallet]].

Klosteret eies i dag av MUST, Museum Stavanger AS. Det drives som museum, kurs- og konferansested, selskapslokale og til konserter. Store deler av anlegget er åpent for publikum i museets åpningstider.

== Anlegget ==
[[Fil:Utstein_kloster_04B.jpg|thumb|Utstein kloster.{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
Klosterbygningene, som dannet sentrum i det store Utsteingodset, har vært holdt i hevd opp gjennom årene, foretatt ombygninger og gjort andre endringer. 

Flere omganger med undersøkelser og restaureringsarbeider 1900-tallet har brakt frem igjen middelalderbygningene, slik at anlegget nå gir oss et bilde nær det opprinnelige. Likevel kan middelalderanlegget være vanskelig å tolke i detalj, da vi ikke vet hvor mye som sto av kongsgårdsanlegget da augustinerkorherrenene overtok bygningene. Fremdeles bærer klosteret preg av senere tiders endringer, men med bakgrunn i arkitekt [[Gerhard Fischer]]s [[bygningsarkeologi]]ske undersøkelser kan vi nevne følgende deler som er fra [[middelalderen]]:

== Kirken ==
[[File:Døpefont.jpg|thumb|Den øverste delen av døpefonten av kleberstein i klosterkirken på Utstein kloster er fra midten av 1100-tallet. På hver side er det hogd inn to palmetter (dvergpalme) stilt ved siden av hverandre. På den ene siden er det spor etter en trebåndsfletting.{{Byline|Jørg Eirik Waula}}]]
'''[[Utstein klosterkyrkje|Kirken]]''' er rektangulær og er innvendig ca. 37x7m. Den er delt i to av et [[tårn]], som er plassert på midten, noe som gjør den enestående i norsk sammenheng. Skipet og koret har dermed omtrent samme lengde og bredde. I området ved tårnet, under gulvene, er det påvist murer etter en eldre rektangulær bygning (utvendig ca. 7x13m), som av Gerhard Fischer tolkes som en tidligere kirke knyttet til kongsgården.

I skipet er det en portal i vest, to vinduer i nord og ett i syd, som sitter så høyt at det lå over korgangen på utsiden. Gjennom den høye bueåpningen kommer en inn i tårnet, som har adkomst fra klostergården i syd. I denne porten går det en vindeltrapp opp i tårnet, og her finner en også to små kamre over hverandre.

Over den store spissbuede åpningen inn til koret er det en rundbuet åpning med brystning mot koret – et slags galleri i vest som gjør det naturlig å tenke på en kongsgårdskirke med vestverk i tårnet, hvor kongen hadde sin plass. Men til nå mangler sikre arkeologiske holdepunkter for en slik teori. På hver side av koråpningen inne i koret er det [[nisje]]r – kanskje sitteplass for [[abbed]] og [[prior]]. Vi har ingen beviser for at klosteret hadde både abbed og prior. Ellers ser en i koret tre vinduer i nord, ett i syd, foruten det store østvinduet. En døråpning leder ut mot syd til østfløyen, med adkomst til sovesalen i overetasjen.

== Klosteranlegget ==
'''Østfløyen''', som ligger inntil koret, har kjellere og over dem en førsteetasje med en rekke rom. Disse tolkes som et trapperom nærmest kirken, deretter [[konventsal]]en, en passasje og [[bibliotek]]et. Passasjen ledet fra klostergården ut til kirkegården østenfor, her avgrenset av en mur i syd og hjørnetårnet i øst. Trolig skriver østfløyen seg fra kongsgårdstiden, men den er senere ombygget for å tjene klosterformålet. Et privatbygg er bevart og sto i forbindelse med sovesalen ([[dormitoriet|dormitorium]]) i overetasjen.

'''Sørfløyen''' har også kjellere og over dem den store matsalen ([[refektoriet]]) med kjøkken ved siden av. Det praktfulle hvelvede matsalen hadde opprinnelig bare inngang fra klostergangen og serveringsluke mot kjøkkenet, der det nå er en døråpning. I inngangen fra klostergården fører en smal gang østover i muren og gjør det mulig å se inn i matsalen gjennom en liten [[glugge]]. I kjøkkenets vestvegg er serveringsluken inn til legbrødrenes matsal i vestfløyen (nåværende spisesal) bevart. Den opprinnelige vestfløyen er revet, men her er det nå reist et lavt bygg som lukker anlegget og gir en opplevelse av selve gardsrommet. Spor i veggene og påviste murer forteller at det har vært bueganger rundt hele klostergården.

Kirkegården utenfor klosteret er avgrenset med murer ved kirken og øst for bygningene. Noe vest for vestfløyen ligger en ruin etter et stort firkantet bygg som må ha inngått i anlegget. Spor etter bygningsrester i dette området tyder på at det har ligget flere bygninger her. Inntil vestfløyen er det påvist levninger etter et [[utedo]] ([[privet]]) og et rom som kan være brukt som smie.

'''Restaureringsarbeider''' som ble foretatt i 1900-1903 ved [[Johan Meyer]] og [[Einar Halleland]] konsentrerte seg om kirken. I 1937 fikk [[Gerhard Fischer]] i oppdrag å undersøke hele anlegget og utarbeide restaureringsplaner for det. I 1965 var oppdraget fullført og klosteret kunne tas i bruk som et lite konferansesenter.

== Bildegalleri ==
<gallery>
File:Utstein kloster, Rogaland - Riksantikvaren-T234 01 0267.jpg|Utstein kloster i Mosterøy, Rogaland. Kirken sett fra sørøst. Før restaureringen i 1868.{{Byline|ukjent/Riksantikvaren}}
File:Utstein kloster, Rogaland - Riksantikvaren-T234 01 0270.jpg|Utstein kloster i Mosterøy, Rogaland.{{Byline|Christian Christensen Thomhav}}
Fil:Utstein_kloster_14.jpg|Koret i kirken.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:Utstein_kloster_09.jpg|Prekestolen. Bildene av Matteus og Markus (og Johannes og Lukas) er antatt utført omkring 1620 av Gotfried Hendtzchel etter samtidige hollandske stikk.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil: Utstein_kloster_07.jpg|Klostergården, kirken til venstre, østfløy med adgang til boligrommene i 2. et. Spor i kirkeveggen som viser rester etter buegang.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:Utstein_kloster01 (2).jpg|Stue, østfløyen. Rekonstruksjon. {{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:Utstein_kloster_05.jpg|Stue, østfløyen. Vindu mot klostergården. Rekonstruksjon.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:Utstein_kloster_11_Cecilie_Garmann.jpg|Portrett av Cecilie Garmann (malt kopi).{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:Utstein_kloster_12_Christopher_Garmann.jpg|Portrett av Christopher Garmann (malt kopi).{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:Utstein_kloster_08.jpg|Klostergården, sydfløyen mot refektoriet.{{Byline|Frode Inge Helland}}
</gallery>

== Se også ==
* [[Katolske klostre i Norge]]
* [[Norske middelalderkirker i stein]]
* [[Klostergarden (Utstein)|Klostergarden]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Eide, Ole Egil. «Om Utsteinklosterets bygningshistorie.» Collegium Medievale 19 (2006): 164-176.
* Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri, ''Middelalder i Stein'' bind 1 i serien '''Kirker i Norge''', Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3
* Ekroll, Øystein og Haug, Eldbjørg, «Om Utstein klosters bygningshistorie.» Collegium Medievale 20 (2007), s. 169-180.
* Fischer, G.: (1965) ''Utstein kloster. Kongsgård – kloster – herregård.'' Stavanger.
* Haug, Eldbjørg (red): ''Utstein kloster- og Klosterøys historie.'' Stiftelsen Utstein Kloster 2005 ISBN 82-303-0536-6.
* Haug, Eldbjørg. «Den første abbeden på Utstein og Arnbjørn av Heimnes.» I: Ætt og heim: Lokalhistorisk årbok for Rogaland, s. 7-22: Rogaland historie- og ættesogelag, 2006.
* Haug, Eldbjørg. «Challenges in the Research of Norwegian Monastic History.» American Benedictine Review 59, nr. 1 (2008): 64-96.
* Lexow, J. H.: (1987) ''Utstein kloster i middelalderen.'' I: FNFB. Årbok 1987. s.155-168

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.utstein-kloster.no/ Stiftelsen Utstein Kloster] {{Wayback|url=http://www.utstein-kloster.no/ |date=20130517182559 }}
* [http://www.katolsk.no/artikler/middelalderkloster/kap_15.htm Katolsk.no: Utstein kloster]
* [https://web.archive.org/web/20110414045531/http://www.miljostatus.no/Tema/Kulturminner/Kulturmiljoer/Fredete-kulturmiljoer/Utstein/ Miljøstatus i Norge: Utstein kloster]
* [http://www.rennesoy.gs.rl.no/utstein/index.html Karin Imsland og Gunvor Torsen: Utstein kloster] {{Wayback|url=http://www.rennesoy.gs.rl.no/utstein/index.html |date=20160304131314 }} 
* [https://web.archive.org/web/20061020152244/http://www.forskning.no/Artikler/2004/august/1087377459.86 Forskning.no: Klosterøyas historie]
* [https://web.archive.org/web/20160305011927/http://www.museumstavanger.no/Portals/48/Biblioteket/Aarbokartikler%201960-1969/1961%20Utstein%20kloster%20etter%20reformasjonen.pdf Stavanger Museums Årbok 1961: Jan Hendrich Lexow, Utstein kloster etter reformasjonen]
* {{Kulturminne|5167}}

{{Kirke arkitektur}}
{{Kulturmiljø}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fredede kulturmiljøer]]
[[Kategori:Katolske klostre]]
[[Kategori:Augustinerkorherrenes klostre]]
[[Kategori:Klostre i Norge før reformasjonen]]
[[Kategori:Herregårder i Norge]]
[[Kategori:Ryfylke]]
[[Kategori:Kulturminner i Stavanger]]
[[Kategori:Olavsrosa]]
[[Kategori:Gerhard Fischer]]
[[Kategori:Johan Meyer]]
[[Kategori:Klosterruiner i Norge]]
[[Kategori:Religion i Rogaland]]
[[Kategori:Byggverk i Stavanger]]