Redigerer Utsirahøyden

[[Fil:Utsira Formation 01.png|thumb|260px|Kart som viser Utsiraformasjonen med dens olje- og gassfelt, en undersjøisk høyderygg mellom [[Vikinggraben]] i vest og [[Norskerenna]] i øst.]]
{{koord|58|38|N|2|54|E|dim:100km|vis=tittel}}
'''Utsirahøyden''', også kjent som '''''Utsiraformasjonen''''', er en [[geologi]]sk høydeformasjon på havbunnen i [[Nordsjøen]], 200&nbsp;km vest for [[Rogaland]]. Den danner østre forhøyning rundt sørlige del av [[Vikinggraben]], mens [[Shetlandplattformen]] utgjør den vestre høyden 60&nbsp;km lengre vest. Øst for Utsirahøyden følger den brede [[Norskerenna]] inn mot kysten. I [[perm (geologi)|perm]]-tiden var Utsirahøyden en landfast fjellrygg av grunnfjell.

Utsiraformasjonen er omtrent 200&nbsp;km lang (nord-sør) og 50&nbsp;km bred (øst-vest). Geologisk er kjernen kaledonsk grunnfjell mens dette etter permperioden er overlagt med sedimenter fra avrenning fra [[Baltica]]-kontinentet. Nederst består den av [[grunnfjell]], deretter [[sandstein]] fra ''[[trias]]'' og ''[[Jura (geologi)|jura]]'', [[kalkstein]] fra ''[[Kritt (geologi)|kritt]]'', og øverst [[skifer]] fra ''[[eocen]]''. Den inneholder [[råolje|olje]] og [[naturgass|gass]], med blant annet fra nord [[Heimdalfeltet]] (gass), [[Jotunfeltet]], [[Ringhornefeltet]], [[Balderfeltet]], [[Granefeltet]] og [[Sleipnerfeltet]] (gass).

Utsiraformasjonen består av store mengder porøs sandstein og skifer, og brukes til å lagre [[karbondioksid|CO<sub>2</sub>]] fra Sleipnerfeltet; 19 millioner [[tonn]] fra 1996 til 2024.<ref>{{cite web |last1=Dickson |first1=Daniel |title=Norway’s Sleipner: Where CO2 has been buried in the rock since 1996 |url=https://group.vattenfall.com/press-and-media/newsroom/2024/norways-sleipner-where-co2-has-been-buried-in-the-rock-since-1996 |website=Vattenfall |language=en |date=26. februar 2024}}</ref> Utsiraformasjonen kan i framtiden komme til å tjene som reservoar for lagring av CO<sub>2</sub> i havbunnen, under et regime med CO-fangst og deponering. Formasjonen har potensial for å romme store deler av Europas CO<sub>2</sub>-utslipp, i alt kan trolig mer enn 40 milliarder tonn CO<sub>2</sub> lagres i formasjonen.<ref>[http://www.dagbladet.no/2009/11/21/nyheter/miljo/co2/milj/innenriks/9144009/ ''Dagbladet''] – «All CO2 fra hele EU kan lagres i Nordsjøen», 22.november 2009 (NTB).</ref>

I 2010 ble oljefeltet [[Johan Sverdrup-feltet|Johan Sverdrup]] oppdaget på Utsirahøyden. Det kan være det nest største feltet på den norske kontinentalsokkelen, etter [[Ekofisk]]. Feltet har tidligere vært kalt Avaldsnesfeltet og Aldous. Produksjonen kom igang i 2019 og forventes å kunne øke oljeproduksjonen i Nordsjøen betraktelig.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==

* [https://snl.no/Utsirah%C3%B8yden «Utsirahøyden»], fra ''[[Store norske leksikon]]''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordsjøen]]
[[Kategori:Norges historie]]
[[Kategori:Norges geologi]]