Redigerer Utryddelse

[[Fil:Alca impennis 3.jpg|miniatyr|[[Geirfugl]]en ble trolig [[jakt]]et til utryddelse av våre [[forfedre]]. Den siste sikre observasjonen skjedde på [[De store banker|Newfoundlandsbankene]] i 1852.<ref name="Petersen (1979"/><ref name="Halliday (1979)"/>]]
'''Utryddelse''', '''utdøing''' eller '''utdøen''' er uttrykk som definerer utrenskning av hele [[art]]er av [[dyr]], [[plante]]r og/eller [[menneske]]r. Den [[geologi]]ske jordhistorien viser at de aller fleste arter på kloden vår har dødd ut. Utdøing er dessuten en naturlig prosess når nye livsformer oppstår, og gamle forsvinner, i det nye former besetter nye [[økologi]]sk nisjer. I dag forsvinner imidlertid klodens arter (betydelig) raskere enn hva som regnes som naturlig.

I verdenssammenheng blir artens status med hensyn til utryddelse overvåket av [[IUCN]], som utgir og oppdaterer [[IUCNs rødliste]] kontinuerlig. I tillegg har [[Evolutionarily Distinct and Globally Endangered]] fokusert spesielt på [[truede arter]] av dyr som representerer en unik og betydelig del av artenes [[evolusjonær utviklingsbiologi|evolusjonære historie]].

I 2016 hevdet Ivar Myklebust (direktør i [[Artsdatabanken]]) og Hans K. Stenøien (professor ved [[NTNU-Vitenskapsmuseet]]) at, ''verdens arter utryddes 1000 ganger raskere enn det som er naturlig'', og at, ''dette kan ha dramatiske konsekvenser for naturens evne til å forsyne menneskeheten med livsnødvendige goder og tjenester'', i en kronikk på [[forskning.no]].<ref name="Myklebust & Stenøien (2016)"/>

I en banebrytende ny studie, publisert i den renommerte vitenskapelige journalen [[Proceedings of the National Academy of Sciences|PNAS]], hevder forskerne, at klodens [[biomasse]] har blitt forrykket, herunder at menneskeheten har ødelagt 83 prosent av alt liv, til tross for at verdens 7,6 milliarder mennesker kun utgjør 0,01 prosent av alt liv på planeten vår. Studien viser også, at 60 prosent av alle [[pattedyr]] på kloden er [[husdyr]], for det meste [[storfe]] og [[gris]]. Menneskene utgjør selv cirka 36 prosent, mens [[ville dyr]] kun utgjør cirka fire prosent. Selv [[tamfugl]]er (som [[tamhøns]] og [[tamgjess]] med flere) er mer tallrike enn ville fugler.<ref name="Bar-On, Phillips & Milo (2018)"/>

== Utryddelser i senere tid ==
Man regner med at menneskelig aktivitet har ført til utdøing av mer enn 800 arter de siste 500 årene. Tradisjonelt har isolerte arter på øyer og øygrupper vært mest utsatt, men i de to siste tiårene har imidlertid kontinentale arter vært like utsatte, og [[vandredue|vandreduens]] utryddelse er også et bevis for at selv svært tallrike arter raskt kan forsvinne. Fra et anslått antall på 5–8 milliarder før [[innvandring]]en til [[Amerika]] tok til, tok det kun et par [[århundre]]r til den siste ville dua ble skutt i år 1900.<ref name="Blockstein & Tordoff (1985)"/> Arten døde imidlertid ut med dua «Martha», som levde i fangenskap i [[Cincinnati Zoo]], [[Ohio]], og døde der i 1914.<ref name="Wilcove (1989)"/>

Tilsvarende scenarier har gjentatt seg over hele kloden, om enn ikke i samme skala. Blant større dyr og på våre breddegrader gikk [[geirfugl]]en tapt på grunn av jakt. Den siste [[pungulv|tasmanske tigeren]] døde ut i fangenskap i [[Hobart Zoo]] på [[Tasmania]] den [[7. september]] i [[1936]]. [[Dronte]]n på [[Mauritius]] døde ut rundt år 1681, kun cirka 175 år etter at den først ble oppdaget. Både [[kaspitiger]] og [[javatiger]] ble utryddet tidlig på 1970-tallet. [[Stellersjøku]] ble oppdaget av en russisk ekspedisjon i 1741, men forsvant igjen (for godt) i løpet av kun {{nowrap|27 år}}. [[Bubal]] var ei nordafrikansk [[antilope]] som ble jaktet til utryddelse av europeiske [[jeger]]e midt på 1900-tallet.

Et oppslag i [[HBW Alive]], verdens største [[ornitologi]]sk [[encyklopedi]], viser at 157 arter av fugler har blitt utryddet i moderne tid, og blant disse var det 24 arter med [[riksefugler]] (Rallidae), 17 arter med [[duer]] (Columbidae), 17 arter med [[finker]] (Fringillidae), og 15 arter med [[parakitter]] (Psittacidae).

== Masseutryddelse ==
[[Fil:Dinosauria montage 2.jpg|miniatyr|[[Dinosaur]]enes utryddelse fulgte trolig etter et enormt [[asteroide]]nedslag på [[Yukatanhalvøya]] for omkring {{nowrap|65 millioner}} år siden.]]
Ofte vil utryddelse ramme mange arter eller grupper av arter samtidig, gjerne som et resultat av ekstreme miljøforandringer, som [[vulkansk aktivitet]], [[havnivå]]forandringer og lignende. Det er funnet beviser for fem store [[masseutryddelse]]r i klodens fortid, men mest kjent er nok den siste dem; [[dinosaur]]enes masseutryddelse for omkring {{nowrap|65 millioner}} år siden, ved utgangen av [[Kritt (geologi)|krittiden]]. Den fulgte trolig etter et enormt [[asteroide]]nedslag ved [[Chicxulub]] ([[Chicxulubkrateret]]), nær byen [[Progreso (Mexico)|Progreso]] i [[Mexico]].<ref name="Schulte ''et al.'' (2010)"/> En rekke mindre masseutryddelser er også kjent.

Noen er av den mening, at kloden vår i øyeblikket gjennomgår den 6. store masseutryddelsen, og denne gang er den menneskeskapt.<ref name="NatGeo (udatert)"/><ref name="Ehrlich (2017)"/><ref name="Tilman ''et al.'' (2017)"/>. Og det er etter hvert mange vitenskapelige studier som støtter disse uttalelsene, ikke minst den banebrytende studien til Bar-On, Phillips & Milo (2018).<ref name="Bar-On, Phillips & Milo (2018)"/>

== Lokalutryddelse ==
Utryddelse kan også skje på lokalplanet, når en art ikke lenger er å finne i områder den naturlig har tilhørt. Årsakene til dette kan være mange, som at [[habitat]]et drastisk endrer karakter. Dette skjer blant annet når store områder blir [[avskoging|avskoget]], etter [[nybrott]] for [[landbruk]]s- eller bosettingsformål, og etter [[drenering]] av [[våtmark]]sområder. [[Fragmentering]] er også en viktig årsak til utryddelse, noe som gjerne følger av avskoging, nybrott og drenering.

I henhold til Henriksen & Hilmo (2015) er 114 arter antatt å ha dødd ut fra [[Norge]] siden år 1800, og har blitt plassert på [[Norsk rødliste for arter]] under kategorien ''[[Norsk rødliste for arter|regionalt utdødd]]''.<ref name="Henriksen & Hilmo (2015)"/>

== Pseudoutryddelse ==
Planter og dyr kan også endres i henhold til [[evolusjonsteorien]] som ble fremsatt av [[Charles Darwin]], slik at de ikke lenger likner den originale arten de utviklet seg fra. Da får de et nytt artsnavn, og den gamle arten anses som utdødd. Et eksempel er ''[[Homo erectus]]'', en vidt utbredt tidligere art av mennesker som har gitt opphav til det [[Homo sapiens|moderne mennesket]]. ''H. erectus'' er derved ikke utdødd i streng forstand (siden etterkommerne fortsatt eksisterer). En slik utryddelse kalles en '''pseudoutryddelse''' eller '''pseudoutdøen'''.<ref name="Allaby (2014)"/>

==Se også==
* [[Truet dyreart]]
* [[IUCNs rødliste]]
* [[Evolutionarily Distinct and Globally Endangered]] (EDGE)
* [[Masseutryddelse]]
* [[Ragnarok]]
* [[Armageddon]]
* [[Dommedag]]
* [[Den ytterste dag]]
* [[Endetid]]

==Referanser==
<references>
<ref name="Allaby (2014)">{{cite book|last1=Allaby|first1=Michael|title=A Dictionary of Zoology|url=https://archive.org/details/dictionaryofzool0000unse_e8q9|date=2014|publisher=Oxford University Press|isbn=9780199684274|edition=4th}}</ref>

<ref name="Bar-On, Phillips & Milo (2018)">Bar-On, Y. M., Phillips, R., & Milo, R. (2018). The biomass distribution on Earth. ''Proceedings of the National Academy of Sciences'', 201711842. https://doi.org/10.1073/pnas.1711842115</ref>

<ref name="Blockstein & Tordoff (1985)">Blockstein, D.E. & Tordoff, H.B. (1985) Gone forever: a contemporary look at the extinction of the Passenger Pigeon. Amer. Birds 39(5): 845–851.</ref>

<ref name="Ehrlich (2017)">Paul R Ehrlich (2017) [https://www.theguardian.com/commentisfree/2017/jul/11/sixth-mass-extinction-habitats-destroy-population You don’t need a scientist to know what’s causing the sixth mass extinction]. The Guardian, 11 Jul 2017. Besøkt 2018-07-08</ref>

<ref name="Halliday (1979)">{{Kilde artikkel|forfatter=Halliday, T.R.|utgivelsesår=1979|tittel=The Great Auk|publikasjon=Oceans|nummer=12|side=27–31|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="Henriksen & Hilmo (2015)">Henriksen S og Hilmo O (2015) Utdødde arter i Norge. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken <http://www.artsdatabanken.no/Rodliste/UtdoddeArter {{Wayback|url=http://www.artsdatabanken.no/Rodliste/UtdoddeArter |date=20180708221056 }}>. Nedlastet 2018-07-08.</ref>

<ref name="Myklebust & Stenøien (2016)">Ivar Myklebust og  Hans K. Stenøien (August 12. 2016) [https://forskning.no/biologisk-mangfold-kronikk-naturressursforvaltning/kronikk-verdens-arter-utryddes-1000-ganger-raskere-enn-det-som-er-naturlig/1167296 Kronikk: Verdens arter utryddes 1000 ganger raskere enn det som er naturlig]. forskning.no. Besøkt 2018-07-08</ref>

<ref name="NatGeo (udatert)">NatGeo (udatert) [https://www.nationalgeographic.com/science/prehistoric-world/mass-extinction/ Mass Extinctions]. National Geographic, besøkt 2018-07-08</ref>

<ref name="Petersen (1979">{{Kilde artikkel|forfatter=Petersen, Ævar|utgivelsesår=1995|tittel=Brot úr sögu geirfuglsins|publikasjon=Náttúrufræðingurinn|bind=65|nummer=1–2|side=53–66|språk=islandsk|issn=0369-5921|url=http://timarit.is/view_page_init.jsp?pageId=4259075&issId=290303&lang=4}}</ref>

<ref name="Schulte ''et al.'' (2010)">{{Cite journal| last = Schulte | first = Peter | coauthors = Alegret, Laia; Arenillas, Ignacio; Arz, Jose A.; Barton, Penny J.; Bown, Paul R.; Bralower, Timothy J.; Christeson, Gail L.; Claeys, Philippe;  Cockell, Charles S.; Collins, Gareth S.; Deutsch, Alexander; Goldin, Tamara J.; Goto, Kazuhisa; Grajales-Nishimura, José M.; Grieve, Richard A. F.; Gulick, Sean P. S.; Johnson, Kirk R.; Kiessling, Wolfgang; Koeberl, Christian; Kring, David A.; MacLeod, Kenneth G.; Matsui, Takafumi; Melosh, Jay; Montanari, Alessandro; Morgan, Joanna V.;  Neal,Clive R.; Nichols, Douglas J.; Norris, Richard D.; Pierazzo, Elisabetta ; Ravizza, Greg; Rebolledo-Vieyra, Mario; Uwe Reimold, Wolf; Robin, Eric ; Salge, Tobias; Speijer, Robert P.; Sweet, Arthur R.; Urrutia-Fucugauchi, Jaime; Vajda, Vivi; Whalen, Michael T.; Willumsen, Pi S.| title = The Chicxulub Asteroid Impact and Mass Extinction at the Cretaceous- Paleogene Boundary | journal = [[Science (journal)|Science]] | volume = '''327''' | issue = 5970 | pages = 1214–1218 | date = 5. mars 2010 | url = http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/327/5970/1214 | doi = 10.1126/science.1177265  | accessdate = 2010-03-08 | pmid = 20203042}}</ref>

<ref name="Tilman ''et al.'' (2017)">Tilman, D., Clark, M., Williams, D. R., Kimmel, K., Polasky, S., & Packer, C. (2017). Future threats to biodiversity and pathways to their prevention. ''Nature'', '''546'''(7656), 73. doi:[https://doi.org/10.1038/nature22900 10.1038/nature22900]</ref>

<ref name="Wilcove (1989)">Wilcove, D. (1989) In memory of Martha and her kind. ''Audubon'' '''91''': 52–55.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Menneskelig innvirkning på naturmiljøet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Organismer]]
[[Kategori:Geologi]]