Redigerer Utelukkelsesloven

[[Fil:Henry Gascar - James, Duke of York (Later King James II) as Lord High Admiral.jpg|thumb|right|Portrett av [[Jakob II av England|hertugen av York]] som storadmiral av England. I 1673 gikk hertugen (som hadde konvertert til katolikk) av storadmiral, framfor å sverge den antikatolske eden som var påbudt av Testloven.]]
'''Utelukkelsesloven''' av 15. mai 1679 og den krise knyttet til den, var en politisk strid som pågikk fremtil [[1681]] i tiden til [[Karl II av England]]s styre. Loven aksentuerte en kriste som var begynt å oppstå i 1675. Utelukkelsesloven (''Exclusion Bill'') forsøkte å utelukke kongens bror og antatte arving, [[Jakob II av England|Jakob Stuart, hertug av York]], fra Englands trone av den grunn at han var åpenlys [[katolikk]]. «Hoffpartiet», [[Tory (historisk britisk parti)|toryene]] satte seg imot loven mens «jordbrukspartiet», som etter hvert ble kjent som [[Whig (historisk britisk parti)|whigene]], støttet den.

[[Fil:1stEarlOfShaftesbury2.jpg|thumb|left|150px|Jarlen av Shaftesbury, lederen av Whig-partiet, introduserte forslaget til Utelukkelsesloven i underhuset den 15. mai 1679.]]
I [[1673]], da Jakob Stuart nektet å sverge eden som var blitt påbudt under den nye [[Testloven]] (''Test Act''), ble det offentlig kjent at hertugen av York var en katolikk. Hans sekretær, [[Edward Colman]], hadde blitt navngitt av [[Titus Oates]] i løpet av [[Pavekonspirasjonen]] ([[1678]]) som en konspirator som hadde til hensikt å velte kongedømmet. Medlemmer av [[den anglikanske kirke]] kunne se at i [[Frankrike]] styrte en katolsk konge [[Enevelde|eneveldig]], og i England begynte det å danne seg en politisk bevegelse som ville et slikt monarki da mange fryktet at Jakob Stuart ville etterfølge sin bror Karl II, som ikke hadde noen legitime barn. Sir [[Henry Capell, 1. baron Capell av Tewkesbury|Henry Capel]] oppsummerte de generelle følelsene i landet da han i en parlamentarisk debatt i [[Underhuset (Storbritannia)|underhuset]] sa den [[27. april]] [[1679]]:

:«Fra papismen kommer forestillingen om en stående hær og egenmektig makt... Tidligere den spanske krone, og nå Frankrike, støtter denne papismens rot blant oss; men legg papismen flat og det er en slutt på egenrådig styre og makt. Det er bare hjernespinn, eller forestilling, uten den papistiske lære.»<ref>Kenyon, John (2000): ''The Popish Plot'', Phoenix Press, ss. 2–3: Originalsitat: ''«From popery came the notion of a standing army and arbitrary power... Formerly the crown of Spain, and now France, supports this root of popery amongst us; but lay popery flat, and there's an end of arbitrary government and power. It is a mere chimera, or notion, without popery.»''</ref>

Den anledning som fikk disse følelsene fram i lyset var anklagen av [[Thomas Osborne, 1. hertug av Leeds|Thomas Osborne, jarl av Danby]], som en syndebukk for en skandale hvor [[Ludvig XIV av Frankrike]] hadde kjøpt nøytraliteten til Karl IIs regjering med en likefrem bestikkelse. Karl II oppløste [[kavaljerparlamentet]], men det nye parlamentet som ble samlet den [[6. mars]] [[1679]] var enda mer fiendtlig til kongen og til hans ulykksalig minister enn den forrige hadde vært, og Danby ble sendt til [[Tower of London]].

[[Fil:The Solemn Mock Procession of the Pope (1680).jpg|thumb|right|350px|Gravering som viser «En høytidelig spotteprosesjon av paven» som ble holdt i London den 17. november 1680. Whig-partiet arrangerte at bilder av [[Den hellige stol|paven]], katolske kardinaler, munker og nonner ble marsjerte gjennom Londons gater og ble til sist brent på et stort bål.]]
Den 15. mai 1679 hadde støttespillere av [[Anthony Ashley Cooper, 1. jarl av Shaftesbury]], introdusert Utelukkelsesloven i underhuset med den hensikt å få utelukket Jakob Stuart fra arverett til tronen. En perifer gruppe begynte deretter å støtte kravet til tronen for Karl IIs illegitime, men protestantiske, sønn, [[James Scott, 1. hertug av Monmouth|hertugen av Monmouth]]. Da synes sannsynlig at lovforslaget ville bli vedtatt som lov utøvet Karl II sin kongelige forrett til å oppløse parlamentet. De påfølgende parlamentene forsøkte også å vedta tilsvarende lov, og ble likeledes oppløst. «Petitioners», «ansøkerne», som forsøkte å støtte en serie med opprop til Karl II for å sammenkalle parlamentet for å få gjennomført og vedtatt Utelukkelsesloven, ble kjent som ''whigerne'', mens hoffpartiet, eller «abhorrers», i den politisk språkbruken i tiden, var de som mente Utelukkelsesloven var «abhorrent», det vil si «avskyelig», og de utviklet seg til ''toryene''.

Shaftesburys parti, begynte å bli kjent som whigene, involverte hele landet i en massebevegelse, hovedsakelig holdt levende i frykten for en papistisk konspirasjon. Hver november, på årsdagen for dronning Elisabeth I av Englands tronbestigelse, organiserte de store prosesjoner i London hvor en modell eller et bilde av paven ble brent. Kongens støttespillere, toryene, greide å mønstre deres egen propaganda i form av minner av det tyranniske styret til [[Oliver Cromwell]]s republikanske [[Det engelske samveldet|samveldestyre]] og dets mange [[Puritanisme|puritanske]] trekk. Til tross for to mislykkete forsøk på reetablere parlamentet og vedta loven, greide kongen å stemple whigerne som nedbrytende subjekter og dissentere (utmeldt av den engelske statskirken). Ved [[1681]] i henhold til parlamentets vedtak av loven hadde massebevegelsen død ut, og lovforslaget ble nedkjempet og ikke vedtatt da det ble sendt til [[House of Lords|overhuset]].

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Den britiske monarken]]
* [[Religion i Storbritannia]]
* [[Papist]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Englands historie]]
[[Kategori:Hendelser i 1679]]
[[Kategori:Antikatolisisme]]