Redigerer Urstrømdal

[[Fil:Dolina Środkowej Noteci i Kanału Bydgoskiego.jpg|thumb|Torun–Eberswalde-urstrømdalen like utenfor [[Bydgoszcz]] i det vestre [[Polen]].]]
'''Urstrømdal''' er en [[dal]] som er gravd ut av ei [[elv]] fra en av [[istid]]ene, men som ikke lenger rommer noe vassdrag. De ble skapt av store flomelver av smeltevann ved kantene av isranden, og må ikke forveksles med [[tunneldal]]ene som gikk ''under'' isbreen. Urstrømdalene framstår som arkaiske, lavere landskap omgitt av tidligere elvebredder, oftest med betydelige mengder avsatt [[sand]] og [[grus]], stedvis med mye [[myr]]. 

I det nordlige [[Tyskland]] og [[Polen]] flommet smeltevannet et lite stykke sørover fra iskanten, men ble deretter raskt tvunget vestover mot [[Nordsjølandet]] på grunn av den rådende topografien vannmassene møtte. I [[Nord-Amerika]], [[Russland]] og [[Sibir]] ble det ikke dannet urstrømdaler, fordi topografien der allerede var preget av nord-sør-gående elvedaler som fraktet smeltevannet bort. [[Mississippi River]] fraktet mye av smeltevannet til den nordamerikanske innlandsisen. Ellers var også [[St. Lawrence River]] en østgående smeltevannselv som fortsatt er det største østgående vassdraget på kontinentet. Tilsvarende ble østeuropeisk smeltevann fraktet bort med [[Dnepr]], [[Don]] og [[Volga]].

== Urstrømdaler i Europa ==
De største urstrømdalene i Sentral-Europa, nesten alle løpende fra [[Polen]] til [[Tyskland]], omfatter blant andre disse regnet fra nord mot sør:

*Kütiorg-dalen i [[Võru fylke]] i det sørøstlige [[Estland]], fra siste istid.
*Kasjubiske urstrømdal går øst–vest et lite stykke like vest for [[Gdynia]] i det nordligste Polen, avsatt i [[würm-istiden]].
* [[Elben|Elbe]]-urstrømdalen, som utgjør dagens elveløp fra [[Genthin]] til [[Cuxhaven]], som ovenfor Genthin fikk tilløp av:
** [[Glogów]]–[[Cottbus]]–[[Barycz]]–[[Genthin]] nord for [[Fläming]]-høydene og delvis bekken for øvre [[Spree]], avsatt i [[Weichsel (glasial)|weichsel-istiden]].
** [[Warszawa]]–[[Frankfurt an der Oder|Frankfurt]]–[[Berlin]]–[[Genthin]], avsatt i weichsel-istiden. Den tyske [[Oder–Spree-kanalen]] følger denne urstrømdalen.
** [[Toruń]]–[[Eberswalde]]–[[Genthin]], avsatt i weichsel-istiden. Den polske [[Bydgoszcz-kanalen]], elven [[Oder]] og den tyske [[Oder–Havel-kanalen]] følger denne urstrømdalen.
* [[Wroclaw]]–[[Magdeburg]]–[[Elben]]–[[Aller]]–[[Bremen]] via [[Wolfsburg]] og [[Celle]], stedvis kalt ''Lausitzer Urstromtal'', avsatt i [[Saale (glasial)|Saale-istiden]]. Den tyske [[Mittellandkanal]] følger denne urstrømdalen.
*Nedre del av [[Rhinen]] nedenfor [[Düsseldorf]] og videre gjennom [[Nederland]] er muligens en urstrømdal, i så fall avsatt i saale-istiden.
*[[Przemyśl]]–[[Dębica]] i de nedre [[Karpatene]] (Podkarpaty) i det sørøstre Polen er en vest-østgående urstrømdal, avsatt i [[Elster (glasial)|elster-istiden]].

== Litteratur ==
* H. Liedtke: ''Die nordischen Vereisungen in Mitteleuropa''. 2.&nbsp;opplag, Trier 1981, ISBN 3-87994-204-8, 307&nbsp;S. (tysk)
* H. Liedtke, J. Marcinek (Hrsg.): ''Physische Geographie Deutschlands''. 3.&nbsp;opplag, Gotha 2002, ISBN 3-623-00860-5, 786&nbsp;S. (tysk)
* Johannes H. Schroeder (Hrsg.): ''Führer zur Geologie von Berlin und Brandenburg, Nr.&nbsp;2, Bad Freienwalde – Parsteiner See''. 2. verbesserte Auflage. Geowissenschaftler in Berlin und Brandenburg e.&nbsp;V., eget forlag, Berlin 1994, ISBN 3-928651-03-X (tysk)
* Johannes H. Schroeder (Hrsg.): ''Führer zur Geologie von Berlin und Brandenburg, Nr.&nbsp;5, Nordwestlicher Barnim – Eberswalder Urstromtal''. Geowissenschaftler in Berlin und Brandenburg e.&nbsp;V., eget forlag, Berlin 2004, ISBN 3-928651-06-4 (tysk)
* Johannes H. Schroeder (Hrsg.): ''Führer zur Geologie von Berlin und Brandenburg, Nr.&nbsp;9, Oderbruch – Märkische Schweiz – Östlicher Barnim''. Geowissenschaftler in Berlin und Brandenburg e.&nbsp;V., Selbstverlag, Berlin 2003, ISBN 3-928651-11-0 (tysk)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tysklands geografi]]
[[Kategori:Geologi]]
[[Kategori:Glasiale landformer]]
[[Kategori:Daler]]