Redigerer Urnordisk

'''Urnordisk''' er språkstadiet i de skandinaviske språk i tiden fra ca. [[200]] til [[500]] e.Kr, og var språkstadiet mellom [[urgermansk]] (ca. 2000 f.Kr. til ca. 200 e.Kr.) og [[synkopetiden]] (500–[[700]] e.Kr.) – da de trykklette stavinger falt bort og det [[Norrønt (språk)|norrøne]] oppstod.<ref>{{Kilde www|url=https://sprakprat.no/2017/06/08/urnordisk-skandinavias-jernaldersprak/|tittel=Urnordisk – Skandinavias jernalderspråk|besøksdato=2024-10-02|forfattere=Krister SK Vasshus|dato=8. juni 2017}}</ref>

== Utvikling ==

Urnordisk spaltet seg i forskjellige dialekter, som siden utviklet seg til selvstendige språk. Denne spaltingen fant sted i vikingtiden (ca. [[800]] til ca. 1050), og førte til at man fikk tre gammelnordiske språk: [[gammelvestnordisk]] (norsk-islandsk), [[gammeløstnordisk]] (svensk-dansk) og [[gammelgutnisk]] (på øya Gotland i Sverige). Til disse kom [[gammelislandsk]] etter [[Island]]s bebyggelse omkring [[900]]. Først på [[1000-tallet]] var forskjellen så stor, at man kanskje kan snakke om  språk i stedet for dialekter. Gammeldansk og gammelsvensk på den ene siden og gammelnorsk og gammelislandsk på den andre står hverandre svært nær. Man pleier å kalle de første [[østnordiske språk]] og de siste [[vestnordiske språk|vestnordiske]].

== Kilder ==

=== Runeinnskrifter ===

[[Fil:Einangsteinen inscription2.jpg|thumb|390px|Innskriften på [[Einangsteinen]]]]

Minnesmerkene over det urnordiske språket består utelukkende av runeinnskrifter. Disse er eldre enn alle øvrige germanske språkminnesmerker, og uttrykkes i det felles germanske [[runealfabet]]et, som bestod av 24 tegn. En har funnet ca. 200 forskjellige runeinnskrifter på urnordisk fordelt over hele Skandinavia. Av disse er bare noen av egentlig språklig betydning, og de fleste er svært korte. Noen av de viktigste er:

* Fra 300&ndash;400-tallet: Innskriftene fra [[Gallehus-hornene|Gallehus]], [[Einangsteinen|Einang]], Himlingøie, [[Tunesteinen|Tune]], [[Hogganviksteinen|Hogganvik]] og Nydam.
* Fra 400&ndash;500-tallet: Innskriftene fra [[Kjøleviksteinen|Kjølevik]], Kragehul, Lindholm, Stenstad, Möjebro, [[Opedalsteinen|Opedal]], [[Reistadsteinen|Reistad]] og Årstad 
* Fra 500&ndash;600-tallet: Innskriftene fra Etelhem, Valsfjord, Sjælland, Åsum, Bø, Bratsberg, Jondal, Myklebostad, Skärkind, Vånga, Tomstad, Tanum, Berga, Skåän og Järsberg.
* 600&ndash;700-tallet: Innskriftene fra Svarteborg, Veblungsnes, Fonnås, By, Istaby, Gommor, Stentoften og Ødemotland.
* 700&ndash;800-tallet: Innskriftene fra [[Eggjasteinen|Eggja]], [[Runebrakteaten Ågedal 1|Ågedal]], Noleby, Björketorp, Vatn, Flistad, Sölvesborg og Räfsal.

=== Gullhornene ===
[[Fil:Guldhornene DO-10765 original.jpg|thumb|300px|Kopier av Gallehus-hornene{{byline|Malene Thyssen}}]]
Innskriften på [[gullhornene]] fra Gallehus i Sønderjylland, som sannsynligvis er fra [[400-tallet]] e.Kr., er det best kjente eksemplet på urnordisk språk. Den lyder slik: ''ek HlewagastiR holtijaR horna tawido''. Teksten ville på norrønt lyde omtrent slik: ''Ek Hlégestr hyltir tá&#240;a horn''. Gullhorninnskriften oversettes ofte slik: «Jeg Legjest fra Holt (eller skogmannen eller Holts sønn) gjorde hornet». «R» indikerer et fonem som uttales som en mellomting mellom stemt ''s'' og en tungespiss-''r''. I norrøn tid falt «R» sammen med «r». Det er den samme språkform en møter overalt i Skandinavia på urnordiske runeinnskrifter, men enkelte mener å se visse lokale forskjeller i grammatikken.

Urnordisk er et så gammelt [[nordisk]] språk, at tyske forskere har hevdet at gullhorninnskriften, og tilsvarende, like gjerne kunne vært kalt felles nordvestgermansk. Siden gullhornene dateres til 400-tallet e.Kr. og man mener urnordisk da i noen hundre år skulle vært atskilt fra urgermansk, ville likheten med urgermansk i alle tilfelle fortsatt være stor. Dette spørsmålet handler mer om definering av termer, enn det handler om betraktninger rundt det faktiske språklige materialet som foreligger.

=== Andre kilder ===

En annen og til dels kanskje eldre kilde til kjennskapet om urnordisk består i [[lånord]]ene som har kommet over fra urnordisk til de [[finsk språk|finske]] og [[samisk språk|samiske språkene]]. Til grunn for disse ligger ofte eldre språkformer enn dem man finner i runeinnskriftene; dette kan tyde på at lånene til dels har funnet sted alt i de første århundrene e.Kr. (omkr. 500 eller tidligere). På den annen side er det vanskelig å skille disse ordene fra ord som har trengt inn i finsk fra [[Gotisk (språk)|gotisk]].<ref>{{Kilde bok
| tittel=Early Germanic Languages in Contact
| artikkel=The stratigraphy of the Germanic Loanwords in Finnic
| år=2015
| forfatter=Petri Kallio
| redaktør=John Ole Askedal og Hans Frede Nielsen
| forlag=NOWELE Supplement Series 27
| doi=10.1075/nss.27.02kal
| utgivelsessted=Amsterdam – Philadelphia, PA.
| side=23–38
| isbn=978-90-272-4073-6}}</ref>

En tredje og mindre rikholdig kilde er de nordiske steds- og folkenavnene hos [[latin]]ske og [[gresk språk|greske]] forfattere fra de første 7 århundrene e.Kr., som f. eks. [[Strabon]], [[Pomponius Mela|Mela]], [[Plinius den eldre|Plinius]], [[Tacitus]], [[Ptolemaeus]], [[Procopius]] og fremfor alle [[Jordanes]] ([[500-tallet]]).

==Litteratur==

{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2019 | tittel = Språket som vart norsk | isbn = 9788215033723 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2023030248033 | side = }}

{{ Kilde bok | forfatter = Spurkland, Terje | utgivelsesår = 2001 | tittel = I begynnelsen var fuþark | isbn = 8202196809 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen akademisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008111700051 | side = }}

== Se også ==
* [[Liste over urnordiske navn]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.iki.fi/jschalin/?cat=4 Urnordiske paradigmer og henvisninger (på Engelsk)]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordisk folkeminne]]
[[Kategori:Germanske språk]]

[[ko:&#44256;&#45432;&#47476;&#46300;&#50612;]]
[[pl:J%C4%99zyk_staronordycki]]