Redigerer
Urinveisinfeksjon
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Urinveisinfeksjon''' ('''UVI''') er en samlebetegnelse på [[infeksjon]]er i [[urinveiene]] og er den nest mest vanlige [[infeksjonssykdommer|infeksjonssykdommen]] etter [[luftveisinfeksjon]]er. == Hva er urinveisinfeksjon == I alderen opp til 50 år er det i størst grad kvinner som rammes av denne lidelsen, og de utgjør ca. 80 % av tilfellene. Den viktigste årsaken til dette er at [[urinrør]]et hos kvinner er betydelig kortere enn hos menn, og at urinrøret munner ut like ved [[skjede]]n og i nærheten av [[endetarmsåpning]]en. [[Bakterie|Tarmbakterier]] kan dermed lettere komme inn til [[Urinblære|blæren]] via urinrøret. Ofte er det tarmbakterien [[Escherichia coli|E. Coli]] som er skyld i infeksjonen. Urinveisinfeksjoner behandles med ulike typer [[antibiotika]], såfremt de gir symptomer. Noen pasienter, blant annet de som av ulike årsaker driver med selvkateterisering, skal kun behandles med antibiotika dersom de har symptomer på urinveisinfeksjon. Alle tilstander som medfører ufullstendig tømming av urinblæra vil øke risikoen for urinveisinfeksjon. Dette har en enkel forklaring. Dersom all urinen regelmessig tømmes helt vil nesten alle bakterier som befinner seg i urinen følge med ut. Dersom tømmingen er ufullstendig vil bakteriene mye lettere kunne bli liggende igjen sammen med urinresten. Tilstander som gir dårlig tømming omfatter blant annet forstørret prostata (og prostatakreft), og kreft i urinblæra. Under graviditeten blir det også lettere urinrester i blæra og nyrebekkenet på grunn av mekanisk press fra livmoren. Gjentatte urinveisinfeksjoner hos seksuelt aktive kvinner skyldes likevel oftest forhold omkring samleiet eller andre seksuelle aktiviteter. Rytmisk mekanisk press mot urinrørsåpningen vil kunne presse væske med bakterier opp gjennom urinrøret. Det er derfor det anbefales å late vannet etter slike aktiviteter. Bakteriene vil da vanligvis bli skylt ut igjen. Tilstanden er svært vanlig og utgjør omtrent 3,5 % av alle henvendelsene i allmennpraksis. I aldersgruppen 26-30 år er det 100 ganger så mange kvinner som menn som har urinveisinfeksjon.<ref>{{Kilde www | utgiver=Pasienthåndboka.no | forfatter= | utgivelsesdato= | tittel=Urinveisinfeksjon hos kvinner | url=http://nhi.no/sykdommer/nyrer-urinveier/urinveisinfeksjoner/urinveisinfeksjon-hos-kvinner-2604.html | besøksdato=15. desember 2007 | kommentar= | arkiv-dato=2009-11-29 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091129053655/http://nhi.no/sykdommer/nyrer-urinveier/urinveisinfeksjoner/urinveisinfeksjon-hos-kvinner-2604.html | url-status=yes }}</ref>Alle deler av urinveiene kan i utgangspunktet bli infisert. De ulike urinveisinfeksjonene deles inn etter hvilken del av urinveiene som er affisert. Oftest affiserer infeksjonen urinrøret ([[uretritt]]) eller blæren ([[cystitt]]). Det kan ofte forekomme smerter i underlivet til kvinner i forbindelse med urinveisinfeksjon, da er turgåing et bra alternativ for å gå omløpet igang. == Gravide og UVI == Forekomsten er høyere blant gravide enn hos kvinner ellers. Hos gravide skjer det også mye oftere spredning fra blærekatarr til nyrebekkenbetennelse. For gravide gis det ofte nitrofurantoin (Furadantin) som har vært brukt på et stort antall gravide i mange år. Behandlingen er som regel effektiv, og plagene lindres raskt. Ubehandlet kan urinveisinfeksjon hos gravide føre til for tidlig fødsel og fosterskader.<ref>{{Kilde www | utgiver=Pasienthåndboka.no | forfatter= | utgivelsesdato= | tittel=Urinveisinfeksjon hos gravide | url=http://nhi.no/sykdommer/nyrer-urinveier/urinveisinfeksjoner/urinveisinfeksjon-hos-gravide-2603.html | besøksdato=15. desember 2007 | kommentar= | arkiv-dato=2010-11-27 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101127093317/http://nhi.no/sykdommer/nyrer-urinveier/urinveisinfeksjoner/urinveisinfeksjon-hos-gravide-2603.html | url-status=yes }}</ref> == UVI hos menn == Tilstanden kan skyldes at bakterier fra pasientens egen tarm samler seg rundt urinrørsåpningen og sprer seg gjennom urinrøret til blæren. Urinrøret hos menn er imidlertid langt, og denne smittemåten er derfor mer vanlig blant kvinner.<ref>{{Kilde www | utgiver=Pasienthåndboka.no | forfatter= | utgivelsesdato= | tittel=Urinveisinfeksjon hos menn | url=http://nhi.no/sykdommer/nyrer-urinveier/urinveisinfeksjoner/urinveisinfeksjon-hos-menn-2605.html | besøksdato=15. desember 2007 | kommentar= | arkiv-dato=2009-11-29 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091129054025/http://nhi.no/sykdommer/nyrer-urinveier/urinveisinfeksjoner/urinveisinfeksjon-hos-menn-2605.html | url-status=yes }}</ref> Videre kan også [[prostata]] infiseres hos menn (akutt [[prostatitt]]), noe som blant annet gir [[frostanfall]], [[feber]] og [[smerte]]r i skrittet. Kronisk [[prostatitt]] har et annet symptombilde enn den akutte varianten, men kan likevel kreve antibitoiktabehandling over lengre tid. Felles for disse tre er at hovedsymptomet er hyppig, sviende vannlatning ([[dysuri]]). Dersom menn opplever dette bør lege søkes for videre utredning, fordi symptomet også er et tegn på [[gonoré]], [[klamydia]] og andre seksuelt overførbare sykdommer. == Råd mot UVI == De fleste urinveisinfeksjoner forekommer hos voksne, ikke-gravide kvinner. Disse gir seg ofte i løpet av en uke, og å avvente noen dager uten antibiotika anbefales. Hvis antibiotika gis anbefales det å veksle mellom tre typer antibiotika ved ukomplisert blærebetennelse, [[mecillinam]], [[trimetoprim]] og [[nitrofurantoin]]<ref name="antibiotika">[https://archive.today/20130112104552/http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1748982 Nye retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten]</ref> {{nøyaktighet|Noen påstander trenger referanse}} Hos kvinner er infeksjoner i de nedre deler av urinveiene svært vanlig, mest på grunn av den korte veien mellom uriveisåpningen og anus, og det har ofte lett for å utvikle seg til blærekatarr fordi det er kort vei mellom urinveisåpning, via urinrør til blære (ca. 3-5 cm). Det er derfor viktig å ha en god underlivshygiene, og å tørke seg riktig etter toalettbesøk (bakover). I tillegg kan man ty til å drikke mye appelsinjuice eller tranebærsaft-/kapsler dersom man har tendens til hyppige urinveisinfeksjoner. Jus av svartsurbær benyttes også<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/dw23qj/eldre-paa-sykehjem-sliter-med-urinveisinfeksjon-for-aa-loese-problemet-gaar-flere-pasienter-paa-baerkur|tittel=Eldre på sykehjem sliter med urinveisinfeksjon. For å løse problemet går flere pasienter på bærkur.|besøksdato=2023-09-23|dato=2023-09-23}}</ref>. Juicen gjør urinen surere, slik at bakterier får et dårligere vekstmiljø. Det samme gjelder C-vitamin i naturlig form ([[askorbinsyre]]). C-vitamin er vist å forebygge urinveisinfeksjon hos gravide<ref>{{ Kilde artikkel | forfatter= Ochoa-Brust, Gonzalo Javier - Fernández, Alma Rosa - Villanueva-Ruiz, Gerson Jesús - Velasco, Raymundo - Trujillo-Hernández, Benjamín - Vásquez, Clemente | tittel= Daily intake of 100 mg ascorbic acid as urinary tract infection prophylactic agent during pregnancy | publikasjon= Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica | språk= engelsk | utgivelsesår= 2007 | bind= 86 | nummer= 7 | side= 783 | issn= 0001-6349 }}</ref>, men ikke hos ryggmargsskadde.<ref>{{ Kilde artikkel | forfatter=Castelló T, Girona L, Gómez MR, Mena Mur A, García L | tittel=The possible value of ascorbic acid as a prophylactic agent for urinary tract infection. | publikasjon=Spinal Cord | språk=engelsk | utgivelsesår=1996 | bind=34 | nummer=1020091123=1996 | side=592 | issn=1362-4393 }}</ref> En begynnende urinveisinfeksjon kan kureres kun ved å drikke mye [[vann]] slik at bakteriene skylles ut og ikke får tid til å vokse opp i urinveiene. == Komplikasjoner == Gjentatte urinveisinfeksjoner hos kvinner på samme måte som hos menn indiserer videre utredning hos lege, fordi det kan foreligge underliggende, alvorlige sykdomstilstander som årsak til disse infeksjonene. Barn kan også få urinveisinfeksjon. Gjentatte infeksjoner er forbundet med risiko for nyreskade, og av den grunn utredes barn med gjentatte infeksjoner for å behandle eller forebygge nyreskade.<ref>{{Kilde www | utgiver=Pasienthåndboka.no | forfatter= | utgivelsesdato= | tittel=Urinveisinfeksjon hos barn | url=http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/urinveisinfeksjon-hos-barn-2859.html | besøksdato=15. desember 2007 | kommentar= | arkiv-dato=2009-11-24 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091124233459/http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/urinveisinfeksjon-hos-barn-2859.html | url-status=yes }}</ref> Dersom bakteriene følger [[urinleder]]ene videre fra blæren kan [[nyrebekken]]et og [[nyre]]ne affiseres. Dette kalles [[nyrebekkenbetennelse]] eller [[pyelonefritt]] og en av de vanligste [[nyresykdom]]mene. Ved pyelonefritt reduseres ofte allmenntilstanden betraktelig med høy [[feber]], slapphet, frysninger, smerter over nyrelosjene og uvelfølelse, samt eventuelle brekninger og [[kvalme]]. Urinblæren kan være affisert samtidig og gi symptomer på cystitt. Dersom tilstanden ikke behandles tilfredsstillende, kan sykdommen komme igjen og eventuelt gå over til kronisk pyelonefritt, som igjen kan gå over i kronisk [[nyresvikt]] ([[uremi]]). Dette er en alvorlig, men ikke helt uvanlig komplikasjon. == Referanser == <references/> {{Helsenotis}} {{Medisinske ressurser}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Infeksjonssykdommer]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Sider inkludert på denne siden:
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Fmboks
(
rediger
)
Mal:Fmbox
(
rediger
)
Mal:Helsenotis
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Medisinske ressurser
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Navbox
(
rediger
)
Mal:Nøyaktighet
(
rediger
)
Mal:Str find
(
rediger
)
Mal:Str find/logic
(
rediger
)
Mal:Str left
(
rediger
)
Mal:Str len
(
rediger
)
Mal:Str len/core
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Message box/fmbox.css
(
rediger
)
Modul:Navbox
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:TableTools
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Søk
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Spesialsider
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Sideinformasjon
På andre prosjekter