Redigerer
Urbanisering i Afrika
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Msg:Afrika}} '''Urbanisering i Afrika:''' Da [[kolonimakt]]ene for alvor begynte å se seg om etter [[koloni]]er i [[Afrika]] på slutten av [[1800-tallet]] var det først og fremst for å skaffe seg inntekter i form av råvarer, makt og herredømme av landområder. En motivasjon var at Europas store nasjoner mente de hadde ''rett'' til kolonier; som stor sivilisasjon var oppfatningen at det var både deres rett og tidvis også plikt å herske over mindre avanserte sivilisasjoner. I tillegg var det et spørsmål om europeisk rivalisering, om ikke eksempelvis [[Storbritannia]] tok de kolonier de kunne, ville en annen europeisk stormakt gjøre det, og tapte Storbritannia kampen om Afrika til [[Frankrike]] eller [[Tyskland]] vil de i det lange løp også miste autoriteten i [[Europa]]. Koloniherrene anså at den europeiske sivilisasjonen var overlegen alle andre sivilisasjoner og ofte kunne de knapt forestille seg at områdene som ble overtatt eller erobret kunne kalles «siviliserte». Om afrikanske samfunn ikke var å betrakte som siviliserte manglet de også de politiske og sosiale systemene som en [[urban kultur]] innebærer. [[eurosentrisme|Eurosentriske]] briller har ført til at definisjonen på «sivilisasjon» er noe som Afrika har oppnådd ved europeisk innflytelse. En regner en med at om lag 95 [[prosent|%]] av Afrikas innbyggere [[Afrika sør for Sahara|sør for Sahara]] var knyttet til [[primærnæring]]ene [[jordbruk]], [[jakt]], [[nomade|kvegnomadisme]] og [[fiske]] i tiden rundt år [[1900]] (Aase, 2003:1). Av den grunn bodde trolig mindre enn 5 % i [[by]]er. I [[1950]] (begynnelsen av frigjøringsperioden) viste [[statistikk]] at denne delen av befolkningen hadde økt til 14,7 % og i [[2000]] til 37,2 %. En regner med at tallet stiger til 45,3 % i [[2015]], altså med 3,76 %-3,35 % per år (UN, 2002). [[Lagos]] i [[Nigeria]] som i [[1963]] hadde 665 000 innbyggere (Rakodi, 1997) — og 8,7 millioner i [[2000]] — er ventet å bli verdens 11. største by med 16 millioner innbyggere i 2015 (UN, 2002). Byveksten er altså enorm i storparten av Afrika, og særlig sør for [[Sahara]]. == Førkolonial tid == === Nildalen === De tidligst kjente byene i Afrika oppsto i området rundt [[Nildalen]]. Den mest kjente av disse er [[Alexandria]] i [[Egypt]]. Historien til det egyptiske riket har blitt grundig studert, og teknologien, historien og deres politiske system er godt kjent og dokumentert. Men Afrika sør for Sahara hadde også mange byer. En av de første og betydningsfulle var [[Meroe]] i dagens [[Sudan]] som var [[hovedstad]] i [[kongedømmet Kusj]]. Byen blomstret i tidsrommet det [[14. århundre f.Kr.|14.]] og [[4. århundre f.Kr.]] Meroe og andre kusjittiske byer gjorde fremskritt innen [[steinteknologi|stein-]] og [[jernteknologi]], [[byggeteknikk]] og [[vanningsteknikk]]. [[Aksum]] som var hovedstad i [[Aksumriket]] i dagens [[Etiopia]] blomstret fra [[1. århundre]] til om lag det [[10. århundre]]. Byen hadde et omfattende handelsnettverk med det romerskdominerte [[Middelhavet]], foruten [[Sør-Arabia]] og [[India]], og handlet i [[elfenben]], [[edle metall]]er, [[tekstil]]er og [[krydder]]. [[Steinarbeid]] fra Aksum fins i dag og vitner om fremskritt innen [[steinbrudd]]sdrift, steinarbeid, [[terrasse]]bygging, byggeteknikk og vanningsteknikk. === Vest-Afrika === Mellom [[700-tallet]] og [[1600-tallet]] slo det seg frem byer gjennom [[den trans-sahariske handelen]] i den [[Vest-Afrika|vestafrikanske]] [[savannen]]. Noen av de mer fremstående var [[Kumbi Saleh]], [[Timbuktu]], [[Jenne]] og [[Gao (Mali)|Gao]]. [[Arabia|Arabiske]] [[lærd]]e som for eksempel [[Ibn Khaldun]] har vært en veldig viktig kilde for historiske vitnemål fra dette området og denne tiden. [[Gullgraving]], jernteknologi, [[keramisk teknologi]] og [[tekstil]]produksjon var viktige teknologier. I Kumbi Saleh, [[hovedstad]] og kommersielt sentrum i [[Ghanariket]] (ikke dagens [[Ghana]]) ble det utviklet et omfattende økonomisk system som inkluderte [[skatt]]legging. I de vestafrikanske skogsområdene utviklet det seg byer hos [[Yoruba-folket]] og [[Hausa-folket]], og i [[Ashantiriket]] og [[Beninriket]]. I tillegg til å være kommersielle og politiske sentra var de også åndelige sentra. === Sentral-Afrika === I den [[Sentral-Afrika|sentrale, ekvatorialske delen av Afrika]] kunne en finne byer i det som i dag er [[Republikken Kongo|Kongo]], [[Den demokratiske republikken Kongo]], [[Angola]], [[Zambia]], [[Rwanda]] og [[Burundi]]. ==== Viktige byer ==== * [[Musumba]] — hovedstad i [[Lundariket]] * [[Mbanza-Kongo]] — hovedstad i [[Kongoriket]] * [[Ryamurari]] — hovedstad i [[Ndorwariket]] (i dagens [[Rwanda]]) * [[Kiguba]] — hovedstad i [[Gandariket]] === Kysten av Øst-Afrika === På kysten av [[Øst-Afrika]] oppsto [[swahilikulturen]]. Et [[bantu]]talende folk som etterhvert tok til seg [[Islam]]. ==== Viktige byer ==== * [[Mogadishu]] (i dagens [[Somalia]]) * [[Malindi]] (i dagens [[Kenya]]) * [[Gedi]] (i dagens [[Kenya]]) * [[Mombasa]] (i dagens [[Kenya]]) * [[Zanzibar]] (i dagens [[Tanzania]]) * [[Kilwa]] (i dagens [[Tanzania]]) Teknologiske fremskritt inkluderte [[mynt-teknologi|mynt-]], [[koparteknologi|kobber-]], [[byggeteknikk|bygge-]], [[båt-teknologi|båt-]] og bomullstekstil-teknologi. Byene hadde mye handelskontakt med Asia, Arabia og hverandre. === Det sørlige Afrika === [[Stor-Zimbabwe]] er en av de mest kjente førkoloniale byene i Afrika. «[[Den store innhegningen]]» (engelsk «Great Enclosure») som en fortsatt finner rester av i [[Zimbabwe]] er regnet for å være den største forhistoriske konstruksjonen i Afrika. En regner med at [[Khoi-Khoi-folket]] var opphavet til Stor-Zimbabwe. == Kolonial tid == Med utgangspunkt i [[Berlin-konferansen]] i [[1884]]/[[1885]] ble Afrika delt på en tildels tilfeldig måte nesten som om det var en kake. I [[1914]] var bare [[Etiopia]] og [[Liberia]] igjen som uavhengige områder, resten av kontinentet var under [[Storbritannia|britisk]], [[Frankrike|fransk]], [[Portugal|portugisisk]], [[Tyskland|tysk]], [[Belgia|belgisk]], [[Italia|italiensk]] eller [[Spania|spansk]] kontroll. Det var disse europeiske maktenes interesser som lå til grunn for delingen. Kontinentet var nesten ikke urbanisert og kolonimaktene hadde ikke begynte å ta skikkelig kontroll over, eller investere noe særlig i «kakestykkene» sine (Hernæs, 2003a). Nord-Nigeria hadde for eksempel i 1900 et budsjett på 100 000 [[GBP]] og en militærstyrke på 2000 [[Hausa]]-soldater og 120 britiske offiserer. Med dette skulle de styre et enormt område med en befolkning på om lag 10 millioner mennesker (Hernæs, 2003a:10). Den økonomiske og administrative politikken hadde størst effekt på byveksten. ''[[Cash crop]]s'' (for eksempel [[bomull]], [[mais]], [[tobakk]], [[sukker]], [[kaffe]], [[te]], [[palmeolje]] og [[jordnøtter]] (Dorsey, 1998)) og [[mineral]]er, som var de viktige eksportproduktene, måtte føres ut til havnebyene for eksport. Til dette trengte en [[transport]] ([[jernbane]]), og for å bygge infrastruktur og styre kolonien trengte en administrasjon og personell. Sentraladministrasjonen ble ofte lagt til havnebyene, men det ble ikke opprettet noe nett av små og mellomstore byer (Aase, 2003:3). [[Fil:Joburg top.jpg|thumb|[[Johannesburg]] sett fra [[Carlton Center]] (2004)<br />(''Foto:Zakysant.)'']] Nye byer ble lagt til eksisterende bosetning eller på en helt ny plass. Helt nye byer ble opprettet særlig i ''[[kobberbeltet]]'' for å huse arbeiderne i gruvene. Eksempler på dette er [[Johannesburg]] og [[Kimberley (Sør-Afrika)|Kimberley]] i [[Sør-Afrika]], [[Ndola]] og [[Kitwe]] i [[Zambia]] og [[Lubumbashi]] i [[Den demokratiske republikken Kongo]] (Stock, 1995:210). Noen eksisterende byer ble brukt, og andre ble tilsidesatt. Ved transportårene vokste byene, mens byer som ble tilsidesatt av transport, og ikke fikk noe administrasjon forsvant så å si. Dette hendte for eksempel med [[Kukawa]] og [[Dahomey]] (Stock, 1995). Det var i transport- og administrasjonsbyene en kom i kontakt med myndighetene og handel, og det var således i disse byene det ble investert, slik at det ble bruk for arbeidskraft. Den økonomiske politikken med eksport av råvarer for å finansiere kolonistaten og utvikle Afrika, bestemte således hvilke byer som skulle vokse. Til tross for denne utviklingen var ¾ av de store viktige byene i dag etablert før kolonitiden (Stock, 1995). Samtidig ble kolonimaktene oppmerksom på problemene som byveksten førte med seg. Den rural-urbane migrasjonen dro arbeidskraft fra landsbygda som produserte de viktige eksportråvarene. Afrikanerne bodde oftest trangt og under dårlige sanitære forhold og ble knyttet til (og smittet med ) sykdommer som for eksempel [[malaria]]. Løsningen til kolonimaktene var ikke å forbedre afrikanernes forhold, men heller å skille europeere, asiater og afrikanere fra hverandre og innføre bybegrensende lover. I [[Sør-Afrika]] kulminerte dette i den offisielle [[apartheid]]politikken fra [[1950]]. Dette var politikk som var særlig utbredt i [[settler]]byer som for eksempel [[Harare]], [[Lusaka]] og [[Nairobi]]. (Stock, 1995). Den økonomiske kollapsen i [[1930-årene]] førte til lave priser på Afrikas eksportvarer og dermed også økonomisk nedgang og [[arbeidsledighet]]. Før hadde arbeidskraften i [[gruveindustri]]en vært for det meste midlertidig eller sesongbasert, ofte var det også tvangsarbeidskraft. Arbeiderne bodde slik i gruvebyene skilt fra hjem og familie på landsbygda (Aase, 2003). Fra [[1920-årene]] i [[belgisk Kongo]] og fra [[1940-årene]] i Sør-Afrika og [[Sør-Rhodesia|Sør-]] og [[Nord-Rhodesia]] ville så selskapene ha mer stabil arbeidskraft. Myndighetene skiftet da politikk for å legge til rette for dette. Etterhvert flyttet så arbeiderne sine familier også til byen. Politikken gikk for det meste ut på å styrke statens kontroll over land og byvekst, og legge til rette for europeiske tjenestemenn (Rakodi, 1997). En kan se hvor stor effekt apartheid og liknende politikk kunne ha på byveksten ved å sammenligne vekstraten i [[det sørlige Afrika]] og resten av Afrika i [[1950-årene]]. Samtidig ser en også at denne politikken ikke fungerte eller ikke ble gjennomført i de andre koloniene: Mens bybefolkningen i det sørlige Afrika vokste med om lag 3,3 %, vokste bybefolkningen i hele Afrika med om lag 4,6 % (se figur 1). Etterhvert som økonomien vokste, vokste byene. I [[1940-årene|1940-]] og [[1950-årene|50-årene]] begynte kolonimaktene å styrke «utviklingspolitikken» som hadde fått en knekk på grunn av [[depresjonen]] i 1930-årene. Det ble utviklet sosiale tilbud, spesielt [[grunnskole]]r, men også [[videregående skole]]r, og på slutten av koloniperioden også [[universitet]] i noen av koloniene. [[Infrastruktur]] som [[havn]]er, [[elektrisitetsnett]] og [[veinett]] ble også bygd ut (Hernæs, 2003). Dette innebar økt administrasjon, økt eksport — og økende byvekst som har økt enda mer inn i den postkoloniale perioden. ==Postkolonial tid== Den store frigjøringsbølgen i Afrika kom på 1960-tallet. Uansett hvordan de var blitt uavhengige, så var de nye statene preget av troen på ''[[planøkonomi]]''. Staten skulle være aktiv i utviklingen av landet, ikke bare i utvikling av infrastruktur og sosiale tjenester, men også utvikling av industri og arbeidsplasser. Mange semistatlige selskap står i dag igjen som «hvite elefanter», og vitner om de store investeringene som ble gjort i byene i begynnelsen av den postkoloniale perioden (Rakodi, 1997). Av mange grunner ble det satt likhetstegn mellom sentralisering og en sterk statsmakt. Årsakene til denne troen på sentralisering kunne være ønsket om å fremme nasjonalfølelse, som også førte til opprettelsen av helt nye hovedsteder (blir nevnt senere); mangel på kvalifiserte tjenestemenn, noen måtte ta over for kolonimaktenes tjenestemenn, men utviklingsprosjektet til kolonimaktene hadde noen steder ikke kommet så langt at det var noen til å ta over; frykten for at lokale myndigheter kunne snu seg mot sentraladministrasjonen (Rakodi, 1997). Sentraliseringen førte til at næringsliv hadde enda større grunn til å søke til de allerede store hovedstedene fordi det var her makten holdt til. Den førte også til enorm investering i byområder som for eksempel i Nigeria der 80 % av investeringer som ikke gikk til jordbruk gikk til byområder (Rakodi, 1997). Også i den postkoloniale perioden ble det opprettet nye byer, men ikke med samme grunnlag som i kolonitiden. I påvente av stor industriell vekst ble havnebyen [[Tema]] bygd i Ghana. Senere ble det bygd nye hovedsteder med inspirasjon fra den planlagte hovedstaden [[Brasília]] i [[Brasil]]. Slike utbygginger fant sted i [[Malawi]] (Lilongwe), [[Elfenbenskysten]] (Yamoussoukro) og Nigeria (Abuja) (Stock, 1995). Meningen var å få en frisk start, byene skulle være begynnelsen på den gyldne fremtiden som var blitt lovet av frigjøringspolitikerne. Ettersom ingen av de nye hovedstedene har vokst til å romme mer enn om lag en halv million innbyggere har det nok ikke hatt noe særlig effekt på veksten i de andre byene. Tema kan kanskje sies å ha blitt en suksess da det er den viktigste havnen i Ghana i dag, og utgjør sammen med [[Accra]] det største metropolske området (''The World Bank Group'', 2001; UN, 2003b). Samtidig som byregulerende lover ble forsterket i Sør-Afrika med apartheid som offisiell politikk ble slike lover svekket i de nye frigjorte statene. Dette førte til økt [[rural]]-urban [[migrasjon]] i de frigjorte statene (Rakodi, 1997), og en stabilt synkende urbaniseringsvekst fra 1950 til 1990 i Sør-Afrika. Fra figur 1 kan en se at etter opphevelsen av apartheid i 1990 stiger byveksten fra 2,29 % til 3,41 %, mens den fortsetter å synke i resten av Afrika. Lovene som kontrollerte innflyttingen ble opphevet i [[1986]], var en del av denne utviklingen. Byen «[[Bloemfontein]]» vokste med 51 % mellom [[1988]] og [[1996]]. (''The Ministry of the Flemish Government'', 2001). {| class="wikitable" ! Land / region ! 1950–1955 ! 1955–1960 ! 1960–1965 ! 1965–1970 ! 1970–1975 ! 1975–1980 ! 1980–1985 ! 1985–1990 ! 1990–1995 ! 1995–2000 ! 2000–2005 |- |''Afrika'' | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="4,5" SDNUM="2068;0;0,00" | 4,50 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="4,63" SDNUM="2068;0;0,00" | 4,63 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="4,85" SDNUM="2068;0;0,00" | 4,85 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="4,68" SDNUM="2068;0;0,00" | 4,68 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="4,37" SDNUM="2068;0;0,00" | 4,37 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="4,45" SDNUM="2068;0;0,00" | 4,45 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="4,38" SDNUM="2068;0;0,00" | 4,38 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="4,26" SDNUM="2068;0;0,00" | 4,26 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="4,16" SDNUM="2068;0;0,00" | 4,16 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="3,91" SDNUM="2068;0;0,00" | 3,91 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="3,76" SDNUM="2068;0;0,00" | 3,76 |- | ''Aust Afrika'' | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="5,57" SDNUM="2068;0;0,00" | 5,57 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="5,77" SDNUM="2068;0;0,00" | 5,77 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="6,08" SDNUM="2068;0;0,00" | 6,08 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="6,07" SDNUM="2068;0;0,00" | 6,07 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="6,28" SDNUM="2068;0;0,00" | 6,28 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="6,56" SDNUM="2068;0;0,00" | 6,56 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="5,36" SDNUM="2068;0;0,00" | 5,36 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="5,56" SDNUM="2068;0;0,00" | 5,56 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="5,31" SDNUM="2068;0;0,00" | 5,31 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="5,1" SDNUM="2068;0;0,00" | 5,10 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="4,7" SDNUM="2068;0;0,00" | 4,70 |- | ''Sør-Afrika'' | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="3,21" SDNUM="2068;0;0,00" | 3,21 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="3,32" SDNUM="2068;0;0,00" | 3,32 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="3" SDNUM="2068;0;0,00" | 3,00 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="3,03" SDNUM="2068;0;0,00" | 3,03 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="2,82" SDNUM="2068;0;0,00" | 2,82 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="2,64" SDNUM="2068;0;0,00" | 2,64 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="2,73" SDNUM="2068;0;0,00" | 2,73 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="2,63" SDNUM="2068;0;0,00" | 2,63 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="3,5" SDNUM="2068;0;0,00" | 3,50 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="3,15" SDNUM="2068;0;0,00" | 3,15 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="2,13" SDNUM="2068;0;0,00" | 2,13 |- | ''Sør-Afrika*'' | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="3,14" SDNUM="2068;0;0,00" | 3,14 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="3,23" SDNUM="2068;0;0,00" | 3,23 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="2,88" SDNUM="2068;0;0,00" | 2,88 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="2,9" SDNUM="2068;0;0,00" | 2,90 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="2,66" SDNUM="2068;0;0,00" | 2,66 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="2,46" SDNUM="2068;0;0,00" | 2,46 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="2,49" SDNUM="2068;0;0,00" | 2,49 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="2,29" SDNUM="2068;0;0,00" | 2,29 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="3,41" SDNUM="2068;0;0,00" | 3,41 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="3,13" SDNUM="2068;0;0,00" | 3,13 | WIDTH="8%" VALIGN="BOTTOM" SDVAL="2,09" SDNUM="2068;0;0,00" | 2,09 |} <small>''Figur 1: Gjennomsnittlig årlig urbaniseringsvekst som %. Fra: World Urbanization Prospects: The 2001 Revision, FN 2002. Øst-Afrika er tatt med fordi det er denne regionen som har hatt størst byvekst etter 1950. Alle tall er estimerte, og særlig tallene for 2000–2005 er derfor usikre.<br /> * Republic of South Africa''</small> I Sør-Afrika var altså bybegrensende lover aktive helt frem til 1986/1990, mens de mer eller mindre ble avviklet eller var uten effekt i resten av det frie Afrika. Restene etter disse lovene kunne likevel ha innvirkning på hvordan byveksten tok form, ved at de gjorde det vanskelig å få tak i lovlig land som førte til ulovlig okkupasjon av land. En grunn til at folk vil flytte fra landsbygda til byen er at de tror de vil få det bedre der. En sammenlikning mellom HDI rangering og urbanisering i Afrika kan vise at det muligens er grunn til å ha en slik tro. De 5 afrikanske landene som i 2001 rangerte høyest på «Human Development Index» var også noen av de mest urbaniserte, se figur 2. {| class="wikitable" ! Land ! HDI verdi ! % urban befolkning |- | VALIGN="TOP" | ''Libya'' | VALIGN="BOTTOM" SDVAL="0,783" SDNUM="2068;0;0,000" | 0,783 | VALIGN="BOTTOM" SDVAL="88" SDNUM="2068;0;0,0" | 88,0 |- | VALIGN="TOP" | ''Tunis'' | VALIGN="BOTTOM" SDVAL="0,74" SDNUM="2068;0;0,000" | 0,740 | VALIGN="BOTTOM" SDVAL="66,2" SDNUM="2068;0;0,0" | 66,2 |- | VALIGN="TOP" | ''Algerie'' | VALIGN="BOTTOM" SDVAL="0,704" SDNUM="2068;0;0,000" | 0,704 | VALIGN="BOTTOM" SDVAL="57,7" SDNUM="2068;0;0,0" | 57,7 |- | VALIGN="TOP" | ''Sør-Afrika'' | VALIGN="BOTTOM" SDVAL="0,684" SDNUM="2068;0;0,000" | 0,684 | VALIGN="BOTTOM" SDVAL="57,7" SDNUM="2068;0;0,0" | 57,7 |- | VALIGN="TOP" | ''Ekvatorial Guinea'' | VALIGN="BOTTOM" SDVAL="0,664" SDNUM="2068;0;0,000" | 0,664 | VALIGN="BOTTOM" SDVAL="49,3" SDNUM="2068;0;0,0" | 49,3 |} <small>''Figur 2: Tall hentet fra UNDP, 2003: "Human Development Index" som er FNs indeks for menneskelig utvikling og FNs "World Urbanization Prospects, the 2001 Revision“. HDI verdien er kalkulert ut fra hvert lands utdanningsnivå, forventet levealder og brutto innenlands nasjonalprodukt. Landene er rangert etter HDI verdi.''</small> I noen stater har en gitt landsbygdas innbyggere enda større grunn til å migrere til byen ved å sette ned matvareprisene i byene, gjerne etter påtrykk fra [[fagforening]]er. Dette har ført til mindre inntekter på landsbygda og dermed større migrasjon til byene (Rakodi, 1997; Aase, 2003). Til slutt bør det nevnes at krig og økonomisk vanstyre har ført til utarming av landsbygda og tidvis stor rural-urban migrasjon. På slutten av 1980-tallet var det bare 18 afrikanske land som ikke hadde opplevd militærkupp (Rakodi, 1997). ==Oppsummering== Urbaniseringstakten i Afrika er på vei ned, men det er også takten på folketilveksten, mye pga. [[hiv]]/[[aids]] (UN, 2003a). De store byene i Afrika vil fortsette å bli større, men fremtiden er som alltid usikker. I [[1994]] var det ventet at [[Lagos]] skulle bli verdens 3. største by i 2015 med 24,4 millioner innbyggere (Todaro, 1997), mens i 2001 var dette justert til verdens 11. største by med 16 millioner innbyggere (UN, 2002). Det viser hvor usikre de fleste av tallene er, og hvor uforutsigbar den afrikanske befolkningsutviklingen er. Det er tydelig at den afrikanske urbaniseringen som i resten av verden har blitt styrt av økonomi. Kolonimaktene la havnebyene, jernbanen, gruvebyene og administrasjonen til økonomisk strategiske steder. Byene har både i kolonial og postkolonial tid vært økonomisk prioriterte. Folk søkte selvsagt til disse sentra for nasjonalistisk stolthet, arbeid, administrasjon, utdanning og helsetilbud. Det store unntaket er Sør-Afrika som med sin strenge «influx-control» og apartheidpolitikk til en viss grad klarte å kontrollere byveksten, likevel er dette et av de mest urbaniserte landene i Afrika og har i dag lav byvekst. Likevel har nok den økonomiske politikken som har vært styrende for hver byer skulle etableres, hver administrasjon skulle legges og hver ressurser skulle investeres, vært sterkt politisk planlagt: først kolonialistisk planlegging som vektla velvære og økonomisk gevinst til europeerne (og tildels kolonien), og etterpå nasjonalistisk [[planøkonomi]] som ofte skled over i vanstyre og militærdiktatur. ==Referanser== <references/> ==Kilder== # Baptista, Augusto Cesar (2003): [https://web.archive.org/web/19990219153023/http://www.geocities.com/TheTropics/3416/bsb_aug1.htm The City of Brasilia. General Information about Brasilia] #Aryeete-Attoh, S. (1997): «Urban Geography of Sub-saharan Africa», i Aryeete-Attoh, S.: ''Geography of Sub-Saharan Africa'', [[Prentice Hall]], 1997, page 182-186. # Dorsey, L. (1998): [https://web.archive.org/web/20040622120423/http://www-class.unl.edu/hist485/485.html History 485/885. Africa Since 1800]. University of Nebraska. # Hernæs, Per (2003a): ''Kolonistyret i Afrika'' – del I. [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]], [[Trondheim]]. # Hernæs, Per (2003b): ''Kolonistyret i Afrika'' – del II. NTNU, Trondheim. # Koreisha, Sergio: [http://www.uoregon.edu/~sergiok/brasil/brasilia.html Brasilia and the Central West] # Rakodi, Carole (1997): ''The Urban Challenge in Africa: Growth and Management of Its Large Cities''. [http://www.unu.edu/unupress/ New York United Nations University,] [[Tokyo]]. # Stock, Robert (1995): ''Africa South of the Sahara – A Geographical Interpretation.'' The Guilford Press, [[New York (by)|New York]]. # ''Intelligencer, The'' (2003): [http://www.intelligencer.ca/webapp/sitepages/content.asp?contentid=45222&catname=Editorial Terrible risk to ignore urban slums. Belleville.]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} # The Ministry of the Flemish Government, Department of Education (2001): [https://web.archive.org/web/20040907154046/http://impuls.kulak.ac.be/south_africa/Mod4_fringe.asp ''South Africa: Spatial transformation in the post-apartheid era'']. A website course in social economic and political geography, and international educational project. # The World Bank Group 2001: [http://www.worldbank.org/urban/upgrading/ghana.html ''Upgrading of Low Income Settlements Country Assessment Report: Ghana''] # Todaro, Michael P. (1997): ''Urbanization, Unemployment, and Migration in Africa: Theory and Policy.'' [http://www.popcouncil.org/ www.popcouncil.org] # UNDP (2003): [https://web.archive.org/web/20040603032823/http://www.undp.org/hdr2003/indicator/indic_8_1_1.html ''Human Development Indicators 2003''.] # United Nations (UN): [http://www.un.org/esa/population/publications/wpp2002/WPP2002-HIGHLIGHTSrev1.PDF ''Population Devision 2003a: World Population Prospects, the 2002 Revision. Highlights''] (PDF) New York. # United Nations (UN): [http://www.un.org/esa/population/publications/wup2001/WUP2001report.htm Population Devision 2002: World Urbanization Prospects, the 2001 Revision]. New York. # United Nations (UN): Statistics Division 2003b: Population of capital cities and cities of 100,000 and more inhabitants. New York. [http://unstats.un.org/unsd/citydata/ UN citydata] # Aase, Asbjørn (2003): ''Urbanisering og byliv i Afrika''. NTNU, Trondheim. [[Kategori:Afrika]] [[Kategori:Migrasjon]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Afrika
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Navigasjonsboks
(
rediger
)
Mal:Navigasjonsboks/mer
(
rediger
)
Mal:Navigasjonsboks/stil.css
(
rediger
)
Mal:Nobold
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon