Redigerer Urban vitalitet

{{multiple image|align=right|direction=vertical|width=250|image1=Barcelona_-_La_Rambla_04.JPG|caption1=[[Plaça Reial]] i [[Barcelona]] har høy vitalitet, med rom for fotgjengere og en rekke tjenester i nærheten|image2=Plaça_dels_Països_Catalans_P1170975.JPG|caption2=Til sammenligning har [[Plaça dels Països Catalans, Barcelona|Plaça dels Països Catalans]] lav vitalitet med få tilbud og store gater som hindrer fotgjengere}}

'''Urban vitalitet''' er er når rom i [[Byområde|tettsteder]] tiltrekker ulike grupper mennesker for varierte aktiviteter til hyppige og varierte tider. Slike områder kan oppfattes som levende, i motsetning til områder med lav vitalitet som derimot kan frastøte mennesker og oppleves som utrygge.<ref name="RTVE">{{Kilde AV-medium|url=https://www.rtve.es/play/videos/la-aventura-del-saber/aventura-del-saber-indice-vitalidad-urbana/4973798/}}</ref><ref name="TED">{{Kilde AV-medium|url=https://www.youtube.com/watch?v=JKxny_0GZwI}}</ref>

Grad av urban vitalitet er et grunnleggende verktøy både i [[byplanlegging]] og for småsteder,<ref>{{Kilde avhandling|forfatter=Lillian Bakke Byrknes, Karen Martinussen|tittel=Avdekking av grad av urban vitalitet i små norske steder|url=https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/handle/11250/2684382|dato=2020|utgiver=Høgskulen på Vestlandet}}</ref> spesielt når man skal løfte rom med lav vitalitet<ref>{{Cite journal|url=https://www.researchgate.net/publication/320951239|title=La importancia de la vitalidad urbana|journal=Ciudades|date=November 2017}}</ref> eller forvalte rom som allerede har høy vitalitet. Det har blitt antatt at fortetting kan medvirke til urban vitalitet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nmbu.no/nyheter/stiller-sporsmal-ved-oslos-sosiale-baerekraft|tittel=Stiller spørsmål ved Oslos sosiale bærekraft {{!}} NMBU|besøksdato=2024-06-09|språk=nb|verk=www.nmbu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.forskning.no/baerekraft-nmbu-norges-miljo-og-biovitenskapelige-universitet-partner/fortettingen-i-oslo-har-ikke-bedret-tilgangen-til-boliger/2086997|tittel=– Fortettingen i Oslo har ikke bedret tilgangen til boliger|besøksdato=2024-06-09|dato=2022-10-14|fornavn=Jayne P.|etternavn=Lambrou|fornavn2=NMBU-Norges miljø- og biovitenskapelige|etternavn2=universitet|språk=nb-NO|verk=www.forskning.no}}</ref> Noen ganger kan høy vitalitet i et område føre til [[gentrifisering]] og overturisme som igjen kan redusere deres vitalitet og opprinnelige popularitet.<ref>{{Cite journal|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0264837717314175|title=Looking at Barcelona through Jane Jacobs's eyes: Mapping the basic conditions for urban vitality in a Mediterranean conurbation|journal=Land Use Policy|date=juni 2018}}</ref>

Urban vitalitet er basert på verkene til [[Jane Jacobs]] fra 1960-årene, særlig den innflytelsesrike boken ''The Death and Life of Great American Cities''. 

Hun kritiserte den [[Modernistisk arkitektur|modernistiske]] og [[Rasjonalisme (arkitektur)|rasjonalistiske arkitekturen]] til [[Robert Moses]] og [[Le Corbusier]] som sentrerte seg rundt [[Motorvogn (kjøretøy)|privatbiler]]. Hun hevdet at disse formene for byplanlegging overså og forenklet kompleksiteten til menneskelivet i forskjellige samfunn. Hun var imot storskala byfornyelsesprogrammer som påvirket nabolag og bygde [[Motorvei|motorveier]] gjennom indre byer. I stedet tok hun til orde for [[Kompakt by|kompakt]] og blandet utvikling med [[Gangbarhet|gangbare]] gater og [[naturlig overvåking]] for å avskrekke kriminalitet. <ref>{{Kilde bok|tittel=[[The Death and Life of Great American Cities]]|etternavn=[[Jane Jacobs]]}}</ref>

== Forutsetninger for høy urban vitalitet ==
Urban vitalitet kan kvantifiseres basert på grunnleggende faktorer:<ref>{{Cite journal|title=Jane Jacobs en Barcelona: las condiciones para la vitalidad urbana y su relación con la movilidad cotidiana|author=Alió}}</ref><ref>{{Cite journal|author=Liang|title=The more walkable, the more livable? -- can urban attractiveness improve urban vitality?}}</ref>

* Mangfoldig av bruk av rommet som kan tiltrekke seg forskjellige typer mennesker til forskjellige aktiviteter og til forskjellige tider, hvilket gjør at plassen brukes konstant og forbedrer sikkerheten
* Muligheter for personlig kontakt gjennom [[Kvartal (bebyggelse)|kvartaler]], [[Bygning|bygninger]] og åpne områder som ikke er for store siden de vil redusere antall mulige [[Veikryss|kryss]] og sosiale interaksjoner
* Mangfold av bygninger med varierte egenskaper og aldre, slik at folk med ulik [[kjøpekraft]] kan bo i alle områder av byen, og man unngår dannelsen av [[Getto|gettoer]]
* Høy [[befolkningstetthet]] er avgjørende for å tiltrekke seg ulike typer aktiviteter
* [[Tilgjengelighet]] for alle mennesker uten å være avhengig av privat transport, med [[Gågate|fotgjengertilgang]] som viktigste middel, siden det er det mest demokratiske, bærekraftige og billige, etterfulgt av [[Sykkelbarhet|tilgang med sykkel]] og [[Kollektivtrafikk|offentlig transport]]
* Stor avstand til grenseelementer som store bygninger, [[Ringvei|ringveier]], [[Jernbanespor|jernbane]] eller store byparker som kan gjøre det mindre attraktivt å bruke gaten

== Se også ==
* [[Grønn urbanisme]]
* [[Humanøkologi]]
* [[Menneskelig skala]]
* [[Nyurbanisme]]
* [[Samfunnsgeografi]]
* [[Sosial bærekraft]]
* [[Sykkelbarhet]]
* [[Taktisk urbanisme]], lavpris, midlertidig forbedring av en by
* [[Urbant design]]
* [[Urbant forfall]]

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Byplanlegging]]
[[Kategori:Samfunnsgeografi]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*