Redigerer Urarmensk

'''Urarmensk''' er en tidlig, uskreven variant av [[armensk]] som har blitt rekonstruert av lingvister. Siden armensk er det eneste språket på sin gren innen indoeuropeiske språkfamilien, kan ikke [[den komparative metoden]] brukes til å rekonstruere tidligere varianter av språket. Istedenfor blir en kombinasjon av intern og ekstern gjenoppbygging, gjennom rekonstruksjoner av urindoeuropeisk og andre grener av den indoeuropeiske språkfamilien, brukt for å sette sammen den tidlige historien til det armenske språket.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=ICFgAAAAMAAJ&redir_esc=y|tittel=Esquisse d'une grammaire comparée de l'arménien classique|etternavn=Meillet|fornavn=Antoine|dato=1903-01-01|utgiver=Impr. des PP. mékhitharistes|språk=fr}}</ref>

== Definisjon ==
Siden urarmensk ikke er stamspråket til flere beslektede språk, men heller bare ett språk, så finnes det ingen klar definisjon av begrepet. Vanligvis omfatter det flere varianter av tidlig armensk, helt fra tiden den skilte seg fra urindoeuropeisk, til de tidligere armenske tekstene skrevet på [[Gammelarmensk|klassisk armensk]]. Dermed er ikke urarmensk et urspråk i streng forstand, selv om begrepet har blitt vanlig allikevel.

Den tidligste armenske teksten kommer fra det femte århundret og var en bibeloversettelse skrevet av [[Mesrop Masjtots]]. Tidligere armensk språkhistorie er for det meste uklar og mye spekulering rundt. Armensk er et indoeuropeisk språk, men utviklingen av språket fra urindoeuropeisk er for det meste ukjent. Armensk har mange lag med lånord og viser spor av mye kontakt med [[Hurro-urartiske språk|hurro-urartiske]] språk, [[gresk]] og [[Indoiranske språk|indoiranske]] språk.<ref>{{Kilde www|url=http://www.jstor.org/stable/409558|tittel=On the Placing of Armenian|besøksdato=2016-11-17|dato=1942-01-01|fornavn=J. Alexander|etternavn=Kerns|fornavn2=Benjamin|etternavn2=Schwartz|side=226–228|verk=Language|doi=10.2307/409558}}</ref>

== Utvikling ==
De urarmenske lydforandringene fra urindoeuropeisk er varierte og eksentriske (for eksempel at urindoeuropeisk ''*dw-'' ble til armensk ''erk-''), i tillegg er det mye usikkerhet rundt dem.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=F2SRqDzB50wC&pg=PA70&dq=eastern+armenian&hl=en&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=eastern%20armenian&f=false|tittel=Concise Encyclopedia of Languages of the World|dato=2010-04-06|utgiver=Elsevier|isbn=9780080877754|språk=en}}</ref> Av denne grunnen ble ikke armensk umiddelbart anerkjent som en egen gren innenfor den indoeuropeiske språkfamilien, og ble antatt å være en veldig eksentrisk del av den [[Iranske språk|iranske grenen]] før [[Heinrich Hübschmann]] fastslo at språket var en egen gren i 1874.<ref>{{Kilde bok|url=http://archive.org/details/grundrissderver03delbgoog|tittel=Grundriss der vergleichenden Grammatik der indogermanischen Sprachen ...|etternavn=Karl Brugmann|fornavn=Berthold Delbrück|dato=1892-01-01|utgiver=Karl J. Trübner|språk=tysk}}</ref>

De ustemte stoppene i urindoeuropeisk ble aspirerte i urarmensk, som ga opphav til en utvidet versjon av glottalteorien, som foreslår at aspirerte konsonanter var allofoner med uaspirerte konsonanter allerede i urindoeuropeisk. I visse sammenhenger blir disse aspirerte stoppene ytterligere redusert til ''w'', ''h'' eller ingen lyd i armensk, for eksempel urindoeuropeisk ''*pódm'' «fot», som ble til armensk ''otn'', sammenlignet med gresk ''póda''; urindoeuropeisk ''tréjes'' «tre» (tallet), som ble til armensk ''erekʿ'' og gresk ''treis''.

[[Igor Djakonov]] og [[John Greppin]] oppdaget etymologien til flere armenske ord som kan ha en hurro-urartisk opprinnelse.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books/about/Encyclopedia_of_Indo_European_Culture.html?id=tzU3RIV2BWIC&redir_esc=y|tittel=Encyclopedia of Indo-European Culture|etternavn=Adams|fornavn=Douglas Q.|dato=1997-01-01|utgiver=Taylor & Francis|isbn=9781884964985|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.jstor.org/stable/603403|tittel=Some Effects of the Hurro-Urartian People and Their Languages upon the Earliest Armenians|besøksdato=2016-11-17|dato=1991-01-01|fornavn=John A. C.|etternavn=Greppin|fornavn2=I. M.|etternavn2=Diakonoff|side=720–730|verk=Journal of the American Oriental Society|doi=10.2307/603403}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.jstor.org/stable/602722|tittel=Hurro-Urartian Borrowings in Old Armenian|besøksdato=2016-11-17|dato=1985-01-01|fornavn=I. M.|etternavn=Diakonoff|side=597–603|verk=Journal of the American Oriental Society|doi=10.2307/602722}}</ref> Arnaud Fournet foreslo enda flere lånord.<ref>{{Kilde avis|tittel=Archív Orientalni. 2013. About the vocalic system of Armenian words of substratic origin. (81.2:207–22)|url=https://www.academia.edu/5551322/Arch%C3%ADv_Orientalni._2013._About_the_vocalic_system_of_Armenian_words_of_substratic_origin._81.2_207_22_|besøksdato=2016-11-17}}</ref>

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Urspråk]]
[[Kategori:Armensk]]