Redigerer Uranus’ klima

[[Fil:Uranuscolour.png|thumb|Uranus’ sørlige halvkule i omtrentlig naturlige farger (venstre) og i høyere bølgelengder (høyre) som viser de svake skystripene og atmosfæren.{{Byline|Foto: [[Voyager&nbsp;2]]|17. januar 1986}}]]
'''[[Uranus]]’ klima''' er sterkt påvirket av både mangelen på indre varme (som begrenser aktiviteten i [[Uranus’ atmosfære|atmosfæren]]), og av den ekstreme [[aksehelning]]en, som gir store årstidsvariasjoner. Atmosfæren er betydelig roligere enn atmosfærene til [[gasskjempe]]ne [[Jupiter]], [[Saturn]] og [[Neptun (planet)|Neptun]], som planeten ellers sammenlignes med.

Lite vites om årstidsvariasjonene på Uranus, fordi et Uranus-år tilsvarer 84 [[År|jordår]]. En rekke vitenskapelige oppdagelser er likevel gjort. Det er mulig at et massivt nedslag har forårsaket både aksehelningen og tapet av indre varme. Det er også mulig at en barriere i atmosfærens øvre lag forhindrer varmen i å nå til overflaten.

Da [[romsonde]]n [[Voyager 2]] fløy forbi Uranus i 1986 observerte den bare ti skyformasjoner over hele planeten. [[Keck-observatoriet]] og [[Hubble-teleskopet]] oppdaget i 1990- og 2000-årene lyse skyer på den nordlige (vinter) halvkulen av planeten. I 2006 ble det oppdaget en mørk flekk som lignet [[Neptuns mørke flekker|den store mørke flekken]] på [[Neptun (planet)|Neptun]].

== Striper, vinder og skyer ==
[[Fil:Uranus clouds.jpg|thumb|upright|Bilde som viser [[Uranus’ ringer]], sørlig krage og en lys sky på den nordlige halvkulen.(HST ACS).{{byline|Foto: PD-USGOV; PD-USGOV-NASA.|2005}}]]
Den første antydning om bånd og vær på Uranus kom på 1800-tallet. I mars og april 1884 ble det observert et hvitt bånd som omsirklet ekvator på Uranus, bare to år etter planetens [[vårjevndøgn]].<ref name="Perrotin1884" group=L/>

I 1986 fant Voyager 2 ut at den synlige sørlige halvkulen på Uranus kan deles inn i to regioner: en lys polarkappe og en mørk ekvatorstripe (se figur til høyre).<ref name="Smith1986" group=L /> Grensen mellom disse to regionene ligger omtrent ved -45° bredde. En smal stripe som strekker seg over breddegradene -45 til –50° er den lyseste av de store formasjonene som er synlig på planetens overflate.<ref name="Smith1986" group=L /><ref name="Hammel2005" group=L /> Denne kalles den sørlige «kragen». Kappen og kragen antas å være en tett region av [[metan]]skyer som ligger i trykkområdet 1,3–2&nbsp;bar.<ref name="Rages2004" group=L />

Voyager 2 ankom under høyden av Uranus’ sørlige sommer og observerte ikke den nordlige halvkulen. På slutten av 1990-årene og begynnelsen av 2000-årene, da den nordlige polar-regionen ble synlig, observerte Hubbleteleskopet og Keckobservatoriet verken en krage eller en polarkappe på den nordlige halvkule. Uranus så derfor asymmetrisk ut: Lys nær sørpolen og jevnt mørk i regionene nord for den sørlige kragen.<ref name="Hammel2005a" group=L/> Da Uranus passerte sitt [[jevndøgn]] i 2007, forsvant likevel den sørlige kragen nesten fullstendig, mens en svak nordlig krage kom til syne nær den 45. [[breddegrad]].<ref name="Sromovsky2009a" group="L"/> Den synlige breddegradstruktur på Uranus er forskjellig fra den på Jupiter, Saturn og Neptun, som har flere smale og fargerike bånd.<ref name="Sromovsky2005a" group=L/><ref name="Sromovsky2009" group="L"/><ref name="Pierrehumbert2010" group=L/>

I tillegg til stripene, observerte Voyager&nbsp;2 ti små lyse skyer, de fleste flere grader mot nord sammenlignet med kragen.<ref name="Smith1986" group=L /> I alle andre henseender så Uranus ut som en dynamisk død planet i 1986. 

I 1990-årene vokste antallet observerte lyse skyformasjoner betydelig, delvis fordi nye teknikker for bedre bilder ble tilgjengelig. De fleste av disse formasjonene ble funnet på den nordlige halvkulen etter hvert som denne begynte å bli synlig.<ref name="Sromovsky2005" group=L /> En tidlig forklaring – om at lyse skyer lettere kunne identifiseres på den mørke delen av planeten, mens den lyse kragen skjuler dem på den sørlige halvkulen – var feil: antallet formasjoner hadde faktisk økt betraktelig.<ref name="Karkoschka2001" group=L /><ref name="Hammel2005" group=L />

Uansett er det forskjeller mellom skyene på hver av halvkulene. De nordlige skyener er både mindre, skarpere og lysere, og det ser også ut til at de ligger høyere oppe enn de på den sørlige halvkulen.<ref name="Hammel2005" group=L /> Inntil 2004 hadde ingen sørlige polarskyer blitt observert ved bølgelengden 2,2&nbsp;[[mikrometer]],<ref name="Hammel2005a" group=L/> som er sensitiv overfor [[elektromagnetisk absorpsjon]] av [[metan]], mens nordlige skyer har blitt observert regulært i dette spektralbåndet. Levetiden til skyene varierer med flere størrelsesklasser. Noen av de små skyene lever i timer, mens minst en av de sørlige skyene kan ha vedvart siden Voyagers forbiflyvning.<ref name="Sromovsky2005" group=L /><ref name="planetary" />

Observasjoner i 2005 viste at skyformasjoner på Uranus har mye til felles med de på Neptun.<ref name="Sromovsky2005" group=L /> Spekulasjonene går i om Uranus er i ferd med å bli mer lik Neptun under tiden for jevndøgn.<ref name="Hammel2007" group=L />

== Uranus’ mørke flekk ==
[[Fil:Uranus Dark spot.jpg|thumb|Den første mørke flekken observert på Uranus.{{Byline|Foto: [[Hubble-teleskopet]]|2006}}]]
De mørke flekkene som er vanlige på Neptun ble ikke observert på Uranus før i 2006, da det første bildet ble tatt av en slik flekk.<ref name="Hammel2009" group=L /><ref name="Sromovsky2006" group=L/> Dette året oppdaget både Hubbleteleskopet og Keckobservatoriet en liten mørk flekk på den nordlige vinterhalvkulen til Uranus. Den befant seg langs en breddegrad på omtrent {{nowrap|28 ± 1°}} og målte omkring 2° (1300&nbsp;km) i bredde og 5° (2700&nbsp;km) i lengde. Den ble kalt «Uranus’ mørke flekk» og beveget seg i prograd retning relativt til Uranus's rotasjon med en gjennomsnittlig hastighet på {{nowrap|43,1 ± 0,1 m/s}}. Dette er nesten {{nowrap|20 m/s}} raskere enn vindhastighetene ved samme breddegrad. Flekkens breddegrad var nesten konstant. Den varierte i størrelse og tilsynekomst og var ofte ledsaget av en stor lys sky som ble kalt «den lyse ledsager». Sistnevnte beveget seg med nesten samme hastighet som flekken selv.<ref name="Sromovsky2009a" group=L/>

Flekken og ledsagerens oppførsel og tilsynekomst lignet på Neptuns mørke flekker og deres lyse ledsagere, selv om de siste var betydelig mindre. Dette tyder på at de har samme opprinnelse. Neptuns flekker ble antatt å være atmosfæriske [[virvelbevegelse]]r fra en [[antisyklon]]. Deres lyse ledsagere ble antatt å være metanskyer som dannet seg på steder hvor deres luft hevet seg ([[Orografisk heving|orografiske skyer]]). Uranus’ flekk antas å ha hatt en lignende natur, men var forskjellig fra dem på Neptun ved noen bølgelengder. Neptuns flekk hadde høyest kontrast ved 0,47&nbsp;μm, mens Uranus flekk ikke var synlig ved denne bølgelengden. Uranus flekk hadde høyest kontrast ved 1,6&nbsp;μm, hvor Neptuns flekk var usynlig. Dette tyder på at flekkene befant seg på forskjellig trykknivå – flekken på Uranus lå trolig på 4&nbsp;bar. Begge flekkene ble trolig forårsaket av en uttynning av  underliggende skyer av [[hydrogensulfid]] eller [[ammoniumhydrosulfid]].<ref name="Sromovsky2009a" group=L/>

Fremveksten av en mørk flekk på Uranus på en halvkule som lå i mørket i mange år, indikerer at Uranus entret en periode av økt væraktivitet rundt jevndøgn.<ref name="Sromovsky2009a" group=L/>

==Vinder==
[[Fil:Uranian wind speeds.png|thumb|Sonale vindhastigheter på Uranus. Skyggelagte områder viser det sørlige båndet og dets fremtidige nordlige motstykke. Den røde kurven er en symmetrisk tilpasning til dataene.{{byline|Tegning: Ruslik0|16. august 2007}}]]
Sporingen av flere skyformasjoner gjør det mulig å bestemme vindhastigheten til [[sonal og meridional|øst-vest]]{{#tag:ref|Begrepene [[sonal og meridional]] brukes for å skildre retninger på en klode. Sonal betyr «langs en [[breddegrad]]ssirkel» eller «i [[øst]]-[[vest]]-retningen», mens meridional betyr «langs en [[meridian]]» eller «i [[nord]]-[[sør]]-retning». Sonale vinder er derfor vinder som blåser langs en bestemt breddegrad.|name="sonal"|group="lower-alpha"}} vinder som som blåser i den øvre [[troposfære]]n.<ref name="Sromovsky2005a" group=L/>

Omkring [[ekvator]] er vinder [[retrograd]]e, som betyr at de blåser i motsatt retning av planetens rotasjon. Vindhastighetene er fra −100 til −50&nbsp;m/s.<ref name="Sromovsky2005a" group=L/><ref name="Hammel2005a" group=L/> Vindhastighetene øker med avstanden fra ekvator, og når nullverdier nær ±20° breddegrad, hvor troposfærens temperaturminimum befinner seg.<ref name="Sromovsky2005a" group=L/><ref name="Hanel1986" group=L/>

Nærmere polene, skifter vindene til en [[Retrograd og prograd bevegelse|prograd]] retning, og flyter med rotasjonen. Vindhastighetene fortsetter å øke til de når et maksimum ved ±60° breddegrad før de faller til null ved polene. Vindhastigheter ved −40° breddegrad går fra 150 til 200&nbsp;m/s. Fordi kragen formørker alle skyer under denne parallelen, er hatigheter mellom den og sørpolen umulige å måle. Ved den nordlige halvkule er derimot maksimumshastighetene så høye som 240&nbsp;m/s, noe som er observert nær +50° breddegrad.<ref name="Sromovsky2005a" group=L/><ref name="Hammel2005a" group=L/>

Disse hastigheter leder noen ganger til den ukorrekte antagelse at vindene er raskere på den nordlige halvkule. Faktisk er vindene, breddegrad for breddegrad, litt tregere på den nordlige delen av Uranus, spesielt på breddegradene fra ±20° to ±40°.<ref name="Sromovsky2005a" group=L/>

Det er ingen enighet om hvorvidt vindhastighetene har endret seg siden 1986.<ref name="Sromovsky2005a" group=L/><ref name="Hammel2005a" group=L/><ref name="Hammel2001" group=L/> Ingenting er heller kjent om de mye tregere [[sonal og meridional|meridionale]] vinder.<ref name="Sromovsky2005a" group=L/>

== Årstidsvariasjoner ==
Årstidsvariasjonen er vanskelig å utforske. Gode data om atmosfæren har bare eksistert i mindre enn ett Uranusår (84 jordår).<ref name="Shepherd1861" group=L/> En rekke oppdagelser har likevel blitt gjort. Astronomisk [[Fotometri (astronomi)|fotometri]] har (siden 1950-årene) vist regelmessig variasjon i lysstyrken i to båndspektre: Et maksimum som inntreffer ved [[solverv]] og et minimum som inntreffer ved jevndøgn.<ref name="Lockwood2006" group=L/> Ved årtusenskiftet var det gått omkring et halvt Uranusår (48 år) siden disse målingene startet. En lignende periodisk observasjon, med maksimum under solverv, ble notert under [[mikrobølge]]målinger av den dype troposfæren som begynte i 1960-årene.<ref name="Klein2006" group=L/> [[Stratosfære|Stratosfæriske]] temperaturmålinger som begynte i 1970-årene har også vist maksimumverdier omkring solverv i 1986.<ref name="Young2001" group=L/>
[[Fil:Seasonal change on Uranus.jpg|thumb|300px|Endringer i atmosfæren når Uranus nærmer seg jevndøgn (til høyre){{byline|Foto: NASA, ESA og [[Mark R. Showalter]] (SETI Institute)|23. august 2007}}]]
De fleste variasjonene antas å skyldes endringer i visningsgeometrien. Uranus er en [[Rotasjonsellipsoide|oblat sfæroide]], som forårsaker at dens synlige område blir større når det blir sett fra [[Geografisk pol|de geografiske polene]]. Dette forklarer delvis den lysere tilsynekomsten ved solverv.<ref name="Lockwood2006" group=L/> Uranus er også kjent for sterke sonale variasjoner i [[albedo]].<ref name="Karkoschka2001" group=L/> Den sørlige polregionen er for eksempel mye lysere enn ekvatorbåndene.<ref name="Smith1986" group=L/> Begge polene viser også forøket lysstyrke i mikrobølgedelen av spekteret,<ref name="Hofstadter2003" group=L/> mens den polare stratosfæren er kaldere enn den ved ekvator.<ref name="Young2001" group=L/> Årstidsvariasjoner synes derfor å skje på følgende måte: Polene, som er lyse både i synlige spektralbånd og i mikrobølger, blir synlige ved solverv og resulterer i en lysere planet, mens det mørke ekvator hovedsakelig er synlig nær jevndøgn og skaper en mørkere planet.<ref name="Karkoschka2001" group=L/> I tillegg gir [[okkultasjon]]er ved solverv en varmere stratosfære ved ekvator.<ref name="Young2001" group=L/>
[[Fil:Uranus Seasonal variability v2.png|thumb|350px|Den synlige omfanget av Uranus i to spektralbånd (øverst)<ref name="Lockwood2006" group=L/> justert for avstand, effektiv [[mikrobølge]]temperatur (midten) og stratosfærisk temperatur (nederst).<ref name="Hofstadter2003" group=L/> Det blå båndet er sentrert ved 470&nbsp;nm, og det gule ved 550&nbsp;nm.{{byline|Tegnet av: Ruslik0|1. januar 2011}}]]
Det er likevel noen grunner til å tro at årstidsvariasjoner finner sted på Uranus. Selv om Uranus har en lys sørpolar region, er nordpolen ganske svak, noe som er uforenlig med modellen for årtidsendringer som er skissert ovenfor.<ref name="Hammel2007" group=L/> Under dens nordlige solverv i 1944, fremviste Uranus forhøyet lysstyrke, noe som antydet at nordpolen ikke alltid var så svak.<ref name="Lockwood2006" group=L/> Denne informasjonen innebærer at den synlige polen lyser opp en tid før solverv og mørkner etter jevndøgn.<ref name="Hammel2007" group=L/> Detaljerte analyser av synlige data og mikrobølgedata viste at de periodiske forandringer av lysstyrken ikke er komplett symmetrisk omkring solverv, som også indikerer en endring i albedo.<ref name="Hammel2007" group=L/> I tillegg viste mikrobølgedata en forøkning i pol–ekvator kontrasten etter solvervet i 1986.<ref name="Hofstadter2003" group=L/> Til slutt, i 1990-årene da Uranus beveget seg bort fra solverv, avslørte Hubble-teleskopet og bakkebaserte teleskoper at den sørlige polkalotten mørknet merkbart (unntatt den sørlige kragen, som forble lys),<ref name="Rages2004" group=L/> mens den nordlige halvkulen hadde forøket aktivitet,<ref name="Lakdawalla2004" group=L/> slik som skyformasjoner og sterkere vinder. Og man hadde sterke forventninger om at det ville lysne snart.<ref name="Hammel2005a" group=L/> Spesielt var en analog til den lyse polarkappen på den sørlige halvkule (omkring −45°) forventet å komme til syne i dens nordlige del.<ref name="Hammel2007" group=L/> Dette skjedde da også i 2007 da Uranus passerte et jevndøgn: En svak nordlig polarkappe oppstod, mens den sørlige kragen ble nesten usynlig, selv om den sonale vindprofilen forble asymmetrisk, og nordlige vinder ble litt tregere enn sørlige.<ref name="Sromovsky2009a" group=L/>

Mekanismen for fysiske forandringer er fortsatt uklar.<ref name="Hammel2007" group=L/> I nærheten av sommer- og vintersolverv ligger Uranus’ halvkule vekselvis enten i full blending av solens stråler eller vendt mot det dype og mørke rom. Opplysningen av den solbelyste halvkule antas å skyldes den lokale fortykningen av metanskyene og dislagene i troposfæren. Den lyse kragen ved -45° breddegrad er også forbundet med metanskyer. Andre endringer i den sørlige polare regionen kan forklares med endringer i de nedre skylagene. Variasjonen i mikrobølgestrålingen fra Uranus skyldes sannsynligvis endringer i den dype troposfæriske sirkulasjonen, fordi tykke polare skyer og dis kan hemme [[konveksjon]]en.<ref name="Hofstadter2003" group=L/><ref name="Rages2004" group=L/>

Under en kort periode i andre halvdel av 2004, dukket det opp flere store skyer i atmosfæren, noe som ga Uranus et Neptun-lignende utseende.<ref name="Hammel2005a" group=L/><ref name="Devitt"/> Det ble observert rekordhøye vindhastigheter på 824 km/t og et vedvarende tordenvær omtalt som «et [[Uavhengighetsdagen (USA)|4. juli fyrverkeri]]».<ref name="Lakdawalla2004" group=L/> Hvorfor denne plutselige økningen i aktivitet skulle skje, er ikke fullt ut forstått, men det synes som om Uranus sin ekstreme aksehelning fører til ekstreme variasjoner i været.<ref name="Sromovsky2006" group=L/><ref name="Hammel2007" group=L/>

== Sirkulasjonsmodeller ==
[[Fil:Uranusandrings.jpg|thumb|200px|Skyer på den nordlige halvkule{{byline|Hubble Space Telescope - NASA Marshall Space Flight Center|1998}}]]
[[Fil:Uranus depart.jpg|thumb|Den grønnaktige fargen skyldes [[metan]] og fotokjemisk smog i høye områder i atmosfæren. [[Romsonde]]n [[Voyager 2]] tok dette bildet sent i januar 1986. Bildet viser Uranus langs rotasjonspolen.{{byline|Foto: [[Voyager 2]]|Januar 1986}}]]
Flere forklaringer har blitt foreslått for å forklare det rolige været på Uranus. En foreslått forklaring på denne mangelen på skyformasjoner er at Uranus’ [[indre varme]] ser ut til å være markant lavere enn hos de andre gasskjempene; I astronomiske termer har den en lav intern [[Varmefluks|termisk fluks]].<ref name="Sromovsky2005a" group=L/><ref name="Hanel1986" group=L/> Hvorfor varmefluksen er så lav, er fortsatt ikke forstått. Neptun sender 2,61 ganger så mye energi ut i verdensrommet som den mottar fra Solen.<ref name="Sromovsky2005a" group=L/> Uranus utstråler nesten ingen overskuddsvarme i det hele tatt. Den totale kraften som utstråles fra Uranus i [[fjerninfrarødt]] spekter er {{nowrap|1,06&nbsp;±&nbsp;0.08}} ganger solenergien som absorberes i dens atmosfære. Varmefluksen er bare {{nowrap|0,042&nbsp;±&nbsp;0.047}}&nbsp;W/m<sup>2</sup>, som er lavere enn den interne varmefluks til jorden på omkring 0,075&nbsp;W/m<sup>2</sup>. Den laveste temperaturen som er registrert i tropospausen er 49&nbsp;K (−224&nbsp;°C). Dette gjør Uranus til den kaldeste planeten i solsystemet, kaldere enn Neptun.<ref name="Pearl1990" group=L/><ref name="Lunine1993" group=L/>

En hypotese sier at da Uranus ble «slått over» av et supermassivt nedslag som forårsaket den ekstreme aksehelningen, førte hendelsen til at den mistet det meste av sin opprinnelige varme, og etterlot en utarmet kjernetemperatur. En annen hypotese er at en barriere i atmosfærens øvre lag forhindrer kjernens varme i å nå til overflaten.<ref name="Podolak1995" group=L/> Konveksjon i forskjellige lag av ulik sammensetning, kan hemme den oppadgående [[Konvensjon|varmetransport]].<ref name="Pearl1990" group=L/><ref name="Lunine1993" group=L/>

== Noter==
<references group="lower-alpha"></references>

== Referanser ==
<references group="L">
<ref name="Hammel2001">[[#Hammel2001|Hammel (2001)]]</ref>
<ref name="Hammel2005a">[[#Hammel2005|Hammel (2005)]]</ref>
<ref name="Hammel2005">[[#Hammel2005|Hammel (2005)]], s. 534–545</ref>
<ref name="Hammel2007">[[#Hammel2007|Hammel (2007)]], s. 291–301</ref>
<ref name="Hammel2009">[[#Hammel2009|Hammel (2009)]], s. 257–271</ref>
<ref name="Hanel1986">[[#Hanel1986|Hanel (1986)]]</ref>
<ref name="Hofstadter2003">[[#Hofstadter2003|Hofstadter (2003)]]</ref>
<ref name="Karkoschka2001">[[#Karkoschka2001|Karkoschka (2001)]], s. 84–92</ref>
<ref name="Klein2006">[[#Klein2006|Klein (2006)]]</ref>
<ref name="Lakdawalla2004">[[#Lakdawalla2004|Lakdawalla (2004)]]</ref>
<ref name="Lockwood2006">[[#Lockwood2006|Lockwood (2006)]]</ref>
<ref name="Lunine1993">[[#Lunine1993|Lunine (1993)]]</ref>
<ref name="Pearl1990">[[#Pearl1990|Pearl (1990)]]</ref>
<ref name="Perrotin1884">[[#Perrotin1884|Perrotin (1884)]]</ref>
<ref name="Pierrehumbert2010">[[#Pierrehumbert2010|Pierre Humbert (2010)]]</ref>
<ref name="Podolak1995">[[#Podolak1995|Podolak (1995)]]</ref>
<ref name="Rages2004">[[#Rages2004|Rages (2004)]], s. 548–554</ref>
<ref name="Shepherd1861">[[#Shepherd1861|Shepherd (1861)]], [https://archive.org/details/b24869430/page/28 s. 28]</ref>
<ref name="Smith1986">[[#Smith1986|Smith (1986)]], s. 97–102</ref>
<ref name="Sromovsky2005a">[[#Sromovsky2005|Sromovsky (2005)]]</ref>
<ref name="Sromovsky2005">[[#Sromovsky2005|Sromovsky (2005)]], s. 459–484</ref>
<ref name="Sromovsky2006">[[#Sromovsky2006|Sromovsky (2006)]]</ref>
<ref name="Sromovsky2009a">[[#Sromovsky2009|Sromovsky (2009)]]</ref>
<ref name="Sromovsky2009">[[#Sromovsky2009|Sromovsky (2009)]], s. 265–286</ref>
<ref name="Young2001">[[#Young2001|Young (2001)]]</ref>
</references>

;Nettsteder
<references>
* <ref name="Devitt"> {{Cite web
  | last = Devitt
  | first = Terry
  | date = 10. november 2004
  | title = Keck zooms in on the weird weather of Uranus
  | publisher = University of Wisconsin–Madison
  | url = http://www.news.wisc.edu/10402
  | accessdate = 2012-03-10
  | archive-url = https://web.archive.org/web/20110813072359/http://www.news.wisc.edu/10402
  | archive-date = 13. august 2011
  | url-status = dead
  }}</ref>
* <ref name="planetary">{{Kilde www
 |tittel        = No Longer Boring: 'Fireworks' and Other Surprises at Uranus Spotted Through Adaptive Optics
 |forfatter     = Lakdawalla, Emily
 |verk          = The Planetary Society
 |url           = http://www.planetary.org/news/2004/1111_No_Longer_Boring_Fireworks_and_Other.html
 |utgivelsesår = 11. november 2004
 |arkiv_url     = https://www.webcitation.org/60qXldpSz?url=http://www.planetary.org/news/2004/1111_No_Longer_Boring_Fireworks_and_Other.html
 |arkivdato     = 2011-08-11
 |besøksdato   = 2023-10-22
 |språk        = engelsk
 |url-status   = død
}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
*{{Kilde artikkel
 |forfatter=Hammel Heidi B.; de Pater, Imke; Gibbard, S.G.; Lockwood, George Wesley; Rages, Kathy A.
 |tittel=Uranus in 2003: Zonal winds, banded structure, and discrete features
 |publikasjon=Icarus
 |format=PDF
 |url=http://www.llnl.gov/tid/lof/documents/pdf/316112.pdf
 |arxiv=
 |bibcode=2005Icar..175..534H
 |pmid=
 |bind=175
 |nummer=2
 |utgivelsesår=2005
 |doi=10.1016/j.icarus.2004.11.012
 |språk=engelsk
 |ref=Hammel2005
 |besøksdato=2012-10-21
 |arkiv-dato=2007-10-25
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071025031013/http://www.llnl.gov/tid/lof/documents/pdf/316112.pdf
 |url-status=yes
 }}
*{{Kilde artikkel
 |forfatter=Hammel, Heidi B.; Lockwood, George Wesley
 |tittel=Long-term atmospheric variability on Uranus and Neptune
 |publikasjon=Icarus|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2007Icar..186..291H
 |pmid=|bind=186|nummer=
 |utgivelsesår=2007|doi=10.1016/j.icarus.2006.08.027
 |språk=engelsk|ref=Hammel2007
}}
* {{cite journal| doi = 10.1006/icar.2001.6689| last1 = Hammel | first1 = Heidi B.| last2 = Rages | first2 = Kathy A.| last3 = Lockwood | first3 = George Wesley| last4 = Karkoschka | first4 = Erich| last5 = de Pater | first5 = Imke| date=Oktober 2001 | title = New Measurements of the Winds of Uranus| journal = Icarus| volume = 153| issue = 2| pages = 229–235| bibcode = 2001Icar..153..229H| ref = Hammel2001}}
*{{Kilde artikkel
 |forfatter=Hammel, Heidi B.; Sromovsky, Lawrence A.; Fry, Patrick M; Rages, Kathy A.; [[Mark R. Showalter|Showalter, Mark Robert]]; de Pater, Imke; van Dam, Marcos Alejandro; LeBeau; Raymond P.; Deng, Xiaoyu
 |tittel=The Dark Spot in the atmosphere of Uranus in 2006: Discovery, description, and dynamical simulations 
 |publikasjon=Icarus 
 |format=PDF 
 |url=http://epicwiki.atmos.louisville.edu/images/Hammel09.pdf 
 |arxiv= 
 |bibcode=2009Icar..201..257H 
 |pmid= 
 |bind=201 
 |nummer=1 
 |utgivelsesår=mai 2009 
 |doi=10.1016/j.icarus.2008.08.019 
 |språk=engelsk 
 |ref=Hammel2009 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110719231643/http://epicwiki.atmos.louisville.edu/images/Hammel09.pdf 
 |arkivdato=2011-07-19 
}}
* {{cite journal| doi = 10.1126/science.233.4759.70| last1 = Hanel| first1 = Rudolf A.| last2 = Conrath| first2 = Barney J.| last3 = Flasar| first3 = Francis Michael| last4 = Kunde| first4 = V.| last5 = Maguire| first5 = W.| last6 = Pearl| first6 = John| last7 = Pirraglia| first7 = J.| last8 = Samuelson| first8 = R.| last9 = Cruikshank| first9 = D.| date = 4. juli 1986| title = Infrared Observations of the Uranian System| journal = Science| volume = 233| issue = 4759| pages = 70–74| pmid = 17812891| bibcode = 1986Sci...233...70H| s2cid = 29994902| ref = Hanel1986}}
* {{cite journal| doi = 10.1016/S0019-1035(03)00174-X| last1 = Hofstadter | first1 = Mark D.| last2 = Butler | first2 = B. J.| date=September 2003 | title = Seasonal change in the deep atmosphere of Uranus| journal = Icarus| volume = 165| issue = 1| pages = 168–180| bibcode = 2003Icar..165..168H|ref=Hofstadter2003}}
*{{Kilde artikkel
 |forfatter=Karkoschka, Erich
 |tittel=Uranus' Apparent Seasonal Variability in 25 HST Filters
 |publikasjon=Icarus|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2001Icar..151...84K
 |pmid=|bind=151|nummer=1
 |utgivelsesår=2001|doi=10.1006/icar.2001.6599
 |språk=engelsk|ref=Karkoschka2001
}}
* {{cite journal| doi = 10.1016/j.icarus.2006.04.012| last1 = Klein | first1 = Martin J.| last2 = Hofstadter | first2 = Mark D.| date=September 2006 | title = Long-term variations in the microwave brightness temperature of the Uranus atmosphere| journal = Icarus| volume = 184| issue = 1| pages = 170–180| bibcode = 2006Icar..184..170K| url = https://trs.jpl.nasa.gov/bitstream/2014/10021/1/02-2103.pdf|Klein2006}}
* {{cite web
  | last = Lakdawalla
  | first = Emily
  | author-link = Emily Lakdawalla
  | date = 11. november 2004
  | title = No Longer Boring: 'Fireworks' and Other Surprises at Uranus Spotted Through Adaptive Optics
  | work = Planetary News: Observing from Earth
  | publisher = The Planetary Society
  | url = http://www.planetary.org/news/2004/1111_No_Longer_Boring_Fireworks_and_Other.html
  | accessdate = 2012-03-10
  | ref = Lakdawalla2004
  | archive-date = 2012-02-12
  | archive-url = https://web.archive.org/web/20120212093821/http://www.planetary.org/news/2004/1111_No_Longer_Boring_Fireworks_and_Other.html
  | url-status = yes
  }}
* {{cite journal| doi = 10.1016/j.icarus.2005.09.009| last1 = Lockwood | first1 = George Wesley| last2 = Jerzykiewicz | first2 = Mikolaj A. A.| date=Februar 2006 | title = Photometric variability of Uranus and Neptune, 1950–2004| journal = Icarus| volume = 180| issue = 2| pages = 442–452| bibcode = 2006Icar..180..442L|ref=Lockwood2006}}
* {{cite journal| doi = 10.1146/annurev.aa.31.090193.001245| last = Lunine| first = Jonathan I.| date=September 1993 | title = The Atmospheres of Uranus and Neptune| journal = Annual Review of Astronomy and Astrophysics| volume = 31| pages = 217–263| bibcode = 1993ARA&A..31..217L|ref=Lunine1993}}
* {{cite journal| doi = 10.1016/0019-1035(90)90155-3| last1 = Pearl| first1 = J. C.| last2 = Conrath| first2 = Barney J.| last3 = Hanel| first3 = Rudolf A.| last4 = Pirraglia| first4 = J. A.| last5 = Coustenis| first5 = Athena| date=Mars 1990 | title = The albedo, effective temperature, and energy balance of Uranus, as determined from Voyager IRIS data| journal = Icarus| issn = 0019-1035| volume = 84| issue = 1| pages = 12–28| bibcode = 1990Icar...84...12P| ref = Pearl1990}}
* {{cite journal |last1=Perrotin |first1=Henri Joseph Anastase|author-link=Henri Joseph Perrotin|title=The Aspect of Uranus |journal=Nature |date=1. mai 1884 |volume=30 |page=21 |url=https://archive.org/details/nature301884lock/page/20|ref=Perrotin1884}}
* {{cite book|last=Pierrehumbert|first=Raymond T.|title=Principles of Planetary Climate|url=https://books.google.com/books?id=bO_U8f5pVR8C&pg=PA20|date=2. desember 2010|publisher=[[Cambridge University Press]]|isbn=9781139495066|page=20|ref=Pierrehumbert2010}}
* {{cite journal| doi = 10.1016/0032-0633(95)00061-5| last1 = Podolak| first1 = M.| last2 = Weizman| first2 = A.| last3 = Marley| first3 = M.| date=Desember 1995 | title = Comparative models of Uranus and Neptune| url = https://archive.org/details/sim_planetary-and-space-science_1995-12_43_12/page/1517| journal = Planetary and Space Science| volume = 43| issue = 12| pages = 1517–1522| bibcode = 1995P&SS...43.1517P| ref = Podolak1995}}
*{{Kilde artikkel
 |forfatter=Rages, Kathy A.; Hammel, Heidi B.; Friedson, A. James
 |tittel=Evidence for temporal change at Uranus' south pole
 |publikasjon=Icarus|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2004Icar..172..548R
 |pmid=|bind=172|nummer=2
 |utgivelsesår=11. september 2004|doi=10.1016/j.icarus.2004.07.009
 |språk=engelsk|ref=Rages2004
}}
* {{cite book|last=Shepherd|first=George|title=The Climate of England|publisher=Longman, Green, Longman, and Roberts|url=https://archive.org/details/b24869430|year=1861|page=[https://archive.org/details/b24869430/page/28 28]|ref="Shepherd1861"}}
*{{Kilde artikkel
 |forfatter=Smith, Bradford A.; Soderblom, L.A.; Beebe, A.
 |tittel=Voyager 2 in the Uranian System: Imaging Science Results
 |publikasjon=Science|format=
 |url=http://adsabs.harvard.edu/abs/1986Sci...233...43S
 |arxiv=|bibcode=
 |pmid=17812889|bind=233|nummer=4759
 |utgivelsesår=1986|doi=10.1126/science.233.4759.43
 |språk=engelsk|ref=Smith1986
}}
*{{Kilde artikkel
 |forfatter=Sromovsky, Lawrence A.; Fry, Patrick M.
 |tittel=Dynamics of cloud features on Uranus
 |publikasjon=Icarus|format=
 |url=http://adsabs.harvard.edu/abs/2005Icar..179..459S
 |arxiv=|bibcode=
 |pmid=|bind=179|nummer=
 |utgivelsesår=2005|doi=10.1016/j.icarus.2005.07.022
 |språk=engelsk|ref=Sromovsky2005
}}
* {{cite web
  | last1 = Sromovsky
  | first1 = Lawrence A.
  | last2 = Fry
  | first2 = Patrick M.
  | last3 = Hammel
  | first3 = Heidi B.
  | last4 = Rages
  | first4 = Kathy A.
  | title = Hubble Discovers a Dark Cloud in the Atmosphere of Uranus
  | date = 28. september 2006
  | publisher = PHYSorg.com
  | url = http://www.physorg.com/pdf78676690.pdf
  | accessdate = 2012-02-27
  | ref = Sromovsky2006
  }}
*{{Kilde artikkel
 |forfatter=Sromovsky, Lawrence A.; Fry, Patrick M; Hammel, Heidi B.; Ahue, W.M.; de Pater, Imke; Rages, Kathy A.; Showalter, Mark Robert; van Dam, Marcos Alejandro
 |tittel=Uranus at equinox: Cloud morphology and dynamics
 |publikasjon=Icarus|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2009Icar..203..265S
 |pmid=|bind=203|nummer=1
 |utgivelsesår=2009|doi=10.1016/j.icarus.2009.04.015
 |språk=engelsk|ref=Sromovsky2009
}}
* {{cite journal| doi = 10.1006/icar.2001.6698| last1 = Young| first1 = Leslie A| year = 2001| title = Uranus after Solstice: Results from the 1998 November 6 Occultation| journal = Icarus| volume = 153| issue = 2| pages = 236–247| url = http://www.boulder.swri.edu/~layoung/eprint/ur149/Young2001Uranus.pdf| bibcode = 2001Icar..153..236Y|ref=Young2001}}

== Eksterne lenker ==
*[http://www.space.com/18707-uranus-temperature.html What is the Temperature of Uranus?] av Nola Taylor
*[https://web.archive.org/web/20141129055142/http://interesting-facts.com/uranus-facts/ Uranus Facts]
* [https://www.youtube.com/watch?v=m4NXbFOiOGk Uranus 101 | National Geographic], [[Youtube]]
* [https://www.youtube.com/watch?v=tCmC0XOKO5Q The Bizarre Characteristics Of Uranus | Our Solar System's Planets], Youtube
* [https://www.youtube.com/watch?v=Y6m_oliZ89M What is the Mysterious Extraterrestrial World of Uranus like ? | Space Documentary], Youtube

{{Uranus}}
{{Portal|Astronomi}}
{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Uranus’ atmosfære]]
[[Kategori:Klima]]
[[Kategori:Planetflekker]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]
{{anbefalt}} 

[[fr:Atmosphère d'Uranus#Climat]]
[[it:Atmosfera di Urano#Clima]]