Redigerer Uran-238

{{Infoboks isotop
| navn = Uran-238
| bilde = U%2C92.jpg
| bildetekst = Uran-238
| symbol = <sup>238</sup>'''U'''
| forekomst = 99,2745 %
| atommasse = 238,050788247
| protoner = 92
| nøytroner = 146
| spinn = 0 ([[boson]])
| bindingsenergi = 7,57012 [[Elektronvolt|MeV]]
| halveringstid = 4,471 × 10<sup>9</sup> år
| radioaktiv serie = 4n+2 (uran-serien)
| henfall = [[Alfastråling|α]] ⇒ <sup>234</sup>'''[[Thorium|Th]]''', [[Betahenfall|2β<sup>–</sup>]] ⇒ <sup>234</sup>'''[[Plutonium|Pu]]'''
| sluttprodukt = <sup>206</sup>'''[[Bly|Pb]]'''
| comcat = 
}}
'''Uran-238''' (<sup>238</sup>U) er den mest vanlige av de naturlig forekommende [[uranisotoper]]. Omkring 99,284% av all naturlig forekommende [[uran]] er <sup>238</sup>U. Med en [[halveringstid]] på 4,46&nbsp;×&nbsp;10<sup>9</sup> år (1,41&nbsp;×&nbsp;10<sup>17</sup> [[sekund]]er), er <sup>238</sup>U ikke så radioaktivt som f.eks. [[Uran-235|<sup>235</sup>U]] og [[Uran-233|<sup>233</sup>U]]. <sup>238</sup>U henfaller ikke ved spontan fisjon, og kan dermed ikke brukes som selvstendig reaktorbrennstoff og som fissilt materiale til [[kjernevåpen]]. Til gjengjeld gjør <sup>238</sup>Us forholdsvis lave radioaktivitet, og samtidig høy [[tetthet]], at stoffet er velegnet som skjold mot radioaktiv stråling og som [[panserbrytende ammunisjon]].

Til tross for <sup>238</sup>Us lave radioaktivitet, danner isotopen allikevel basis for de fleste moderne kjernevåpen, ettersom det kan omdannes til [[plutonium-239]] (<sup>239</sup>Pu) i en [[atomreaktor|kjernereaktor]]. Nettopp <sup>239</sup>Pu brukes som [[Kjernefysisk fisjon|fissilt]] materiale i nær sagt alle moderne kjernevåpen. Når <sup>238</sup>U-kjernen opptar et [[nøytron]], omdannes det til [[Uran-239|<sup>239</sup>U]], som er så ustabilt, at det henfaller til [[neptunium]]-239 ([[Neptunium-239|<sup>239</sup>Np]]), som i sin tur henfaller til <sup>239</sup>Pu.<ref>[http://www.periodictable.com/Isotopes/092.239/index.full.html Periodictable.com – Isotope data for uranium 239 (engelsk).] Besøkt 21. november 2009</ref>

Som brennstoff til kjernereaktorer anvendes [[anriket uran]]. Anriket uran er uran, hvor andelen av <sup>235</sup>U-[[isotop]]en har blitt kunstig økt. [[Utarmet uran]] er restproduktet av anrikingsprosessen. Utarmet uran består således hovedsakelig av <sup>238</sup>U-isotopen.

== Kjernekraft ==
<sup>238</sup>U kan ikke benyttes direkte som reaktorbrennstoff. Det anvendes riktignok i [[formeringsreaktor]]er til produksjon av <sup>239</sup>Pu, som kan benyttes til produksjon av kjernevåpen eller som reaktorbrennstoff. De fleste formeringsreaktorene produserer ikke energi. Deres formål er utelukkende produksjon av [[plutonium]]. Per [[2005]] var det eneste energiproduserende formeringsreaktoren den [[Russland|russiske]] BN-600-reaktoren på [[Belojarsk kjernekraftverk]], som produserer omkring 600 [[megawatt]].

== Annen bruk ==
Uran-238 benyttes som skjold mot mer radioaktive isotoper. Takket være <sup>238</sup>Us høye [[atomvekt]] og høye antall av nøytroner, stopper isotopen både [[alfastråling]], [[røntgenstråling]] og [[gammastråling]]. Faktisk er <sup>238</sup>U omkring fem ganger bedre til å stoppe gammastråling enn [[bly]]. Både metallisk utarmet uran og uranoksid benyttes som skjold. På grunn av urans hardhet og høye [[tetthet]] (høy egenvekt), blir utarmet uran også benyttet i panserbrytende ammunisjon.

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Isotoper]]
[[Kategori:Brensel]]
[[Kategori:Aktinoider]]