Redigerer Uralske språk

{{Infoboks språkgruppe
| region=[[Øst-Europa|Øst-]] og [[Nord-Europa]], [[Nord-Asia]]
| kart = Fenno-Ugrian people.png
| kartbeskrivelse = De uralske språkas utbredelse
| slektskap=Egen språkfamilie
| inndeling=[[Samojediske språk|Samojedisk]]
| inndeling2=[[Finsk-ugriske språk|Finsk-ugrisk]]
}}
'''Den uralske språkfamilien''' er en [[språkfamilie]] som består av ni ulike språkfamilier: [[Samojediske språk|samojediske]], [[hantisk]], [[mansisk]], [[ungarsk]], [[permiske språk|permisk]], [[mariske språk|marisk]], [[mordvinske språk|mordvinsk]], [[østersjøfinske språk|østersjøfinsk]] og [[samiske språk|samisk]]. Den interne klassifikasjonen har de siste 30-40 åra vært mye  diskutert. En tidligere todeling i samojediske vs. finskugriske språk er oppgitt fordi det ikke har vært mulig å rekonstruere et finskugrisk urspråk uten samojedisk. Det har heller ikke vært mulig å rekonstruere et ugrisk (hantisk, mansisk, ungarsk) eller et volgafinsk (marisk, mordvinsk) urspråk. For drøfting og referanse til tidlgere litteratur, se J. Häkkinen 2007, 2009.

Tre uralske språk, alle finsk-ugriske, er offisielle språk i egne nasjonalstater: [[ungarsk]], [[finsk]] og [[estisk]]. Med unntak av minoriteter i de [[Skandinavia|skandinaviske]] landene (og [[Latvia]]) hører de andre uralske språkene hjemme i [[Russland]]. Noen av dem, slik som [[Syrjensk|komisk]] og [[Mariske språk|marisk]], har egne [[Autonom republikk|autonome republikker]], men en stor del av de mindre uralske språkene er utrydningstruede. [[Sørsamisk]], som blir snakket i [[Norge]] og [[Sverige]], er også sterkt truet.

Tidligere ble de uralske språkene ført sammen med de [[altaiske språk]]ene i en ural-altaisk familie, men i senere år har den oppfatningen tapt støtte og den etablerte oppfatningen idag er at det dreier seg om to separate familier (jf. Sinor 1988). Gjennom årene har også teorier om en «indo-uralsk» (uralsk + [[indoeuropeiske språk|indoeuropeisk]]) språkfamilie blitt fremført, f.eks. av Greenberg (2000). Blant annet finnes visse likheter hos de [[Personlig pronomen|personlige pronomenene]], en type ord som språk normalt ikke låner fra hverandre. Disse teoriene har dog ikke vunnet støtte blant spesialister innenfor uralsk og indoeuropeisk språkhistorie.

== Klassifisering ==
*'''Uralske språk'''
**[[Samiske språk]]
*** [[Tersamisk]]
*** [[Kildinsamisk]]
*** [[Enaresamisk]]
*** [[Kemisamisk]]
*** [[Akkalasamisk]]
*** [[Skoltesamisk|Skoltesamisk/østsamisk]]
*** [[Nordsamisk]]
*** [[Lulesamisk]]
*** [[Pitesamisk]]
*** [[Umesamisk]]
*** [[Sørsamisk]]
** [[Østersjøfinske språk]]
*** Nordlige
****[[Finsk]]
****[[Kvensk]]
****[[Meänkieli]] 
****[[Karelsk]]
****[[Ludisk]]
****[[Vepsisk]]
****[[Ingrisk]]
***Sørlige
****[[Votisk]]
****[[Estisk]]
****[[Sørestisk]]
****[[Livisk]]
** Utdødde språk mellom østersjøfinsk og mordvinsk
*** [[Merja]]
*** [[Muroma]]
*** [[Mesjera]]
** Mordvinske språk
**** [[Erzja]]
**** [[Moksja (språk)|Moksja]]
** [[Permiske språk]]
*** [[Komipermjakisk]]
*** [[Udmurtisk]]
*** [[Syrjensk]] (komi)
** Mariske språk
*** [[Vestmarisk]]
*** [[Østmarisk]]
** [[Ob-ugriske språk]]
*** [[Vogulsk språk|Khanti]]
*** [[Mansi]]
** [[Ungarsk]]
** [[Samojediske språk]]
*** [[Nenetsisk]]
*** [[Selkupisk]]
*** [[Nganasansk]]

== Litteratur ==

* Greenberg, Joseph 200: Indo-European and Its Closest Relatives: The Eurasiatic Language Family, Volume 1, Grammar- Volume 1 of Indo-European and Its Closest Relatives: The Eurasiatic Language Family.
* Häkkinen, Jaakko 2007: ''Kantauralin murteutuminen vokaalivastaavuuksien valossa''. Mastergradsoppgåve, University of Helsinki
* {{citation|last=Häkkinen|first=Jaakko|year=2009|title=Kantauralin ajoitus ja paikannus: perustelut puntarissa |journal=Journal de la Société Finno-Ougrienne|number=92|url=http://www.sgr.fi/susa/92/hakkinen.pdf}}
* Sinor, Denis 1988: The Problem of the Ural-Altaic Relationship. Sinor, D. (red.): The Uralic languages s. 706-741. Leiden: Brill.


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Uralske språk| ]]
[[Kategori:Agglutinerende språk]]