Redigerer Ur (geologi)

[[Fil:TalusConesIsfjorden.jpg|thumb|Taluskjegler på nordsida av [[Isfjorden (Svalbard)|Isfjorden]] på [[Svalbard]]]]
[[Fil:Jutulhogget.JPG|thumb|På dette bildet fra [[Jutulhogget]] ser en hvordan kornstørrelsen øker nedover i ura]]
'''Ur''' eller '''talus''' er avsetninger av relativt grovt materiale ved foten av bratte fjellsider. De dannes ved at fjellsiden [[Forvitring|forvitrer]] slik at forvitret fjell faller ned. Vanligvis er det relativt små bergstykker på opptil 100&nbsp;m³ som faller ned i såkalte [[skred|steinsprang]]. Av og til kan store partier gli ut i det som kalles et fjell- eller steinskred. I Norge er [[Frostforvitring|frostsprenging]] den viktigste formen for forvitring, og det går derfor flest steinsprang om høsten og våren.

Helningsvinkelen på ura ligger mellom 35&ndash;40° avhengig av størrelsen på materialet og dets indre [[friksjonsvinkel]]. Urene er som regel sorterte med det fineste materialet som [[grus]] øverst, og det groveste som [[Blokk (geologi)|blokker]] nederst. Dette skyldes at [[Kinetisk energi|bevegelsesenergien]] øker med størrelsen på steinene. Den ytterste blokkranden har en siktevinkel på 25&ndash;30° mot toppen av ura.

Dersom fjellsida har få sprekker, vil ura danne et jevnt, sammenhengende dekke. Hvis fjellsida har loddrette sprekker, vil det derimot ofte danne seg skar i disse sprekkene. Der masser raser ut fra et skar vil det avsetningene legge seg i vifteform og danne en '''taluskjegle''', også kalt '''talusvifte'''. Bredden på en taluskjegle er ofte det dobbelte av høyden. I mange rasskar går det årlige [[snøskred]], som danner erosjonsrenner på toppen av taluskjeglen.

Mange dyre- og plantearter er knyttet til urer og tilstøtende områder. Dette er omtalt i artikkelen [[rasmark]].

== Se også ==
*[[Blokkmark]]
*[[Rasmark]]
*[[Steinrøys]]

==Litteratur==
*{{Kilde bok
| forfatter=R. Halvorsen og J.R. Sulebak
| utgivelsesår=2009
| artikkel=Massebevegelse i skråninger som geomorfologisk prosess
| tittel=Naturtyper i Norge versjon 1.0 Artikkel 11: 1-6.
| url=http://www.naturtyper.artsdatabanken.no/Content/Artikler/Artikkel11.pdf}}

== Eksterne lenker ==
{{Wiktionary2}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Geologi]]