Redigerer Ur (Mesopotamia)

{{andrebetydninger3|Ur|Ur}}
<!--{{Mesopotamia}} -->
{{Infoboks verdensarven
 | tittel        = Ur
 | bilde         = Ur-Nassiriyah.jpg
 | bildetekst    = Ruinene i Ur, med den store zigguraten i Ur synlig i bakgrunnen
 | grunnlagt     = ca. 3800 f.Kr. 
 | land          = Irak
 | kriterium     = blandet iii, v, ix, x
 | sted          = Tell el-Muqayyar, regionen [[Dhi Qar]]
 | år            = 2016
 | sone          = Europa
 | nr            = 1481-006
 | posisjonskart = Irak
 | breddegrad    = 30.5747
 | lengdegrad    =  46.611
}}
'''Ur''' ([[sumerisk]]: ''Urim'';<ref>Kramer, S.N. (1963): ''The Sumerians, Their History, Culture, and Character''. University of Chicago Press, s. 28 og 298.</ref> sumerisk [[kileskrift]]: 𒋀𒀕𒆠 ''URIM<sub>2</sub><sup>KI</sup>'' eller 𒋀𒀊𒆠 ''URIM<sub>5</sub><sup>KI</sup>'';<ref>[http://etcsl.orinst.ox.ac.uk/edition2/signlist.php Bokstavelig translitterasjon]: Urim2 = [[Nanna-Suen|ŠEŠ]]. ABgunu = ŠEŠ.UNUG (𒋀𒀕) og Urim5 = ŠEŠ.AB (𒋀𒀊), hvor ŠEŠ=URI3 ([http://etcsl.orinst.ox.ac.uk/cgi-bin/etcsl.cgi?searchword=l=urim2%20t=SN&charenc=gcirc The Electronic Text Corpus of Sumerian Literature])</ref> [[akkadisk]]:  Uru;<ref>Edwards, I.E.S., red. (1970): [https://books.google.com/books?id=HRwo6dBekUQC&pg=PA149 ''The Cambridge Ancient History: Prolegomena & Prehistory''], bind 1, del 1, Cambridge University Press, s. 149.</ref> arabisk: أور‎; [[hebraisk]]: {{hebraisk|אור‎}}) var en viktig [[sumer]]isk bystat i oldtidens [[Mesopotamia]], beliggende på samme sted som dagens Tell el-Muqayyar (arabisk: تل المقير‎) i [[Irak]]s sørlige [[Iraks provinser|provins]] [[Dhi Qar]].<ref>Tell el-Muqayyar; arabiske Tell har betydningen «haug, voll» eller «høyde» og Muqayyar betyr «bygget av asfalt». Muqayyar er ulikt transkribert som Mugheir, Mughair, Moghair, etc.</ref> Selv om Ur en gang var en kystby nær munningen av elven [[Eufrat]] ved [[Persiabukten]], har kystlinjen flyttet seg og er i dag langt inne i innlandet på sørbredden av Eufrat, 16&nbsp;km fra fra den moderne byen [[an-Nasiriyya|Nasiriyah]] i Irak.<ref name="Ebeling_360">Ebeling, Erich; Meissner, Bruno; Edzard, Dietz Otto (1997): [https://books.google.com/books?id=O1yFrzi-MgYC&pg=RA2-PA360 ''Meek - Mythologie. Reallexikon der Assyriologie''], ISBN 978-3-11-014809-1, s. 360</ref>

Opprinnelse til byen Ur er datert til [[Ubaidperioden]] ca. 3800 f.Kr., og er nedtegnet i skriftlig historie som en bystat er fra 2500-tallet f.Kr. og dens første dokumenterte konge var Mesannepada. Byens skytsgud var [[Nanna-Suen|Nanna]] (akkadisk: [[Nanna-Suen|Sin]]), den sumeriske og akkadiske (assyrisk-babylonsk) månegud, og navnet på byen er i sin opprinnelse avledet fra gudens navn, ''URIM<sub>2</sub><sup>KI</sup>'' er den klassiske sumeriske stavingen av ''LAK-32.UNUGKI'', bokstavelig «boligen (''UNUG'') til Nanna (''LAK-32'')».<ref name="Ebeling_360"/>

Stedet er markert delvis av restaurerte ruiner av Urs store [[ziggurat]], som inneholdt helligdommen til Nanna, utgravd på 1930-tallet. Tempelet ble bygget på 2000-tallet f.Kr. ([[kort kronologi]]) i regjeringstiden til [[Ur-Nammu]] og ble rekonstruert på 500-tallet f.Kr. av [[Nabonidus]], den assyriskfødte siste konge av [[Babylon]]. Ruinene dekker et areal på 1 200 meter nordvest til sørøst ved 800 meter nordøst til sørøst, og løfter seg opp til rundt 20 meter over dagens bakkenivå.<ref name="Zettler">Zettler, R.L.; Horne, L., red. (1998): ''Treasures from the Royal Tombs of Ur'', University of Pennsylvania Museum of Archaeology and Anthropology</ref>

== Fysisk utforming ==
Byen, som det er sagt ble planlagt av Ur-Nammu, var åpenbart delt inn i nabolag med handelsmenn boende i et kvartal, kunsthåndverkere i et annet. Det er påvist mange strukturer for håndtering av vannressurser og kontroll av oversvømmelser.<ref name="Westenholz">Westenholz, Joan Goodnick (1996): «Ur – Capital of Sumer» i: Westenholz, Joan Goodnick, red.: ''Royal Cities of the Biblical World'', Bible Lands Museum Jerusalem, ISBN 965-7027-01-2</ref>
Husene ble bygget av murstein av soltørket leire og dekket med slammørtel. I de store bygningene var murverket forsterket med asfalt og halmstrå. For det meste er fundamentene fortsatt tilstede i dag. Folk ble ofte gravlagt i kamre eller sjakter under gulvene på husene sine, enten adskilt eller alene, tidvis med gravgods som smykker, krukker og våpen.<ref name="Westenholz"/>

Ur er omgitt av skrånende festningvoll, 8 meter høy og rundt 25 meter bred, inngrenset enkelte steder av mursteinsmur. Andre steder var bygningene integrert i festningvollen. Elven Eufrat utfylte festningverkene på byens vestlige side.<ref name="Westenholz"/>

== Samfunn og kultur ==
[[Fil:Meso2mil.JPG|thumb|[[Mesopotamia]] på 2000-tallet f.Kr.]]
Arkeologiske oppdagelser har vist utvetydig at Ur var en betydelig sumerisk-akkadisk urbant senter på den mesopotamiske sletten. Særskilt har oppdagelsen av de kongelige gravene bekreftet dens storhet. Disse gravene, som er datert til [[Tidlig dyanstisk periode (Mesopotamia)|tidlig dynastisk tid IIIa]] (omtrentlig på 2400- eller 2300-tallet f.Kr.), inneholder store mengder luksusgjenstander framstilt av kostbare metaller og smykkesteiner. Begge deler krevde import over lange avstander, fra oldtidens Iran, Afghanistan, India, Anatolia, Levanten og Persiabukten.<ref name="Zettler"/> Denne rikdommen, uten paralleller opp til da, er et vitnesbyrd til Urs økonomiske betydning i løpet av [[Bronsealderen|tidlig bronsealder]].<ref>Aruz, J., red. (2003): [http://cdm16028.contentdm.oclc.org/cdm/ref/collection/p15324coll10/id/189351 ''Art of the First Cities. The Third Millennium B.C. from the Mediterranean to the Indus''], The Metropolitan Museum of Art, New York.</ref>

Arkeologisk forskning av regionen har også bidratt stort til vår forståelse av landskapet og samhandling over lange distanser som skjedde i løpet av oldtiden. Ur var en viktig havn i Persiabukten som strakte seg langt lengre innover innlandet enn den gjør i dag, og byen kontrollerte mye av handelen inn i Mesopotamia. Import til Ur kom fra mange deler av verden. De objekter og varer som kom til byen var kostbare metaller som gull og sølv, og smykkesteiner som [[lasurstein]] og [[karneol]].<ref name="Westenholz"/>

Det er antatt at Ur hadde et hierarkisk, lagdelt samfunnsystem som omfattet slaver (utenlandske krigsfanger), bønder, kunsthåndverkere, leger, skrivere, og prester. Prester av høy rang sto langt oppe på samfunnstigen og hadde tilsynelatende stor luksus og bodde i herregårder.<ref name="Westenholz"/>

Ti tusener av tekster i kileskrift på leirplater, inkludert kontrakter, nedtegnelser av forretninger, og protokoller fra domstolene, nedtegnelser av byens komplekse økonomiske og juridiske system er avdekket fra templene, palasset og de enkelte bolighusene.<ref name="Westenholz"/>

== Musikk ==
Utgravninger i gammelbyen i Ur i 1929 avslørte et musikkinstrument i form av en okse og med elleve strenger, tilsvarende moderne harpe.<ref>Klimczak, Natalia (18 desember 2016): [https://www.ancient-origins.net/artifacts-other-artifacts/bask-beauty-and-melody-ancient-mesopotamian-lyres-ur-007214 «Bask in the Beauty and Melody of the Ancient Mesopotamian Lyres of Ur»], ''Ancient Origins''</ref>

== Historie ==
=== Forhistorie ===
[[Fil:Standard of Ur - peace side.jpg|thumb|400px|right|«Urs standart» fra kongegravene i Ur, mosaikk framstilt av kalkstein, asfalt, [[lasurstein]], og skjell. Den 'fredelige'siden viser trivsel, musikk, og velstand.]]
[[Fil:Standard of Ur - War.jpg|thumb|400px|Den 'krigerske' siden av «Urs standart» viser konge, hans hær og stridsvogner som tramper ned fienden.]]
Da Ur ble opprettet var vannstanden i Persiabukten to og en halv meter høyere enn den er i dag. Ur er der derfor antatt å ha hatt omgivelser bestående av myr og sumper, og benyttet kanaler kun for transport, ikke for [[irrigasjon]]. Fisker, fugler, rotfrukter og siv kan ha støttet Ur økonomisk uten behov for en [[Den neolittiske revolusjonen|jordbruksrevolusjon]] som tidvis er antatt å ha vært nødvendig som en forutsetning for urbanisering.<ref>Pournelle, Jennifer R. (2007): [https://www.researchgate.net/publication/257139948_From_KLM_to_Corona_A_Bird's_Eye_View_of_Cultural_Ecology_and_Early_Mesopotamian_Urbanization «KLM to CORONA: A Bird's Eye View of Cultural Ecology and Early Mesopotamian Urbanization»], i: Stone, Elizabeth C., red.: ''Settlement and Society: Essays Dedicated to Robert McCormick Adams''; Cotsen Institute of Archaeology, UCLA, and Oriental Institute of the University of Chicago</ref><ref>Crawford (2015): ''Ur: The City of the Moon God'', s. 5.</ref>

Arkeologer har påvist bevis for tidlig bosetning ved Ur i [[Ubaidperioden]] (ca. 6500 til 3800 f.Kr.). Disse eldste lagene ble forseglet av med en steril avsetning av jord som ble tolket av utgraverne på 1920-tallet som bevis for en stor oversvømmelse, både den bibelske [[syndflod]] og oversvømmelsen omtalt i [[Gilgamesj|Gilgamesj-eposet]]. Den er nå forstått som at slettene i sørlige Mesopotamia var utsatt for jevnlige oversvømmelser fra elvene [[Eufrat]] og [[Tigris]]. Stor erosjon fra vann og vind kan ha gitt vekst for de mesopotamiske fortellingene om en stor oversvømmelse og derav også den bibelske syndflod.<ref name="Roux">Roux, Georges (1993): [https://books.google.no/books?id=klZX8B_RzzYC&printsec=frontcover&dq=Ancient+Iraq+-+Georges+Roux&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiMzZ7lzJPfAhWB1iwKHTkKBu0Q6AEILDAA#v=onepage&q=Great%20Flood&f=false ''Ancient Iraq''], 3. utg., Penguin History</ref><ref>Martínez, Florentino García; Luttikhuizen, Gerardus Petrus (1999): [https://books.google.no/books?id=vqWpD0OSrtAC&pg=PA11&dq=Ur+%2B+Great+flood&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjCu9OfzZPfAhXBCiwKHSEOBF8Q6AEIQTAD#v=onepage&q=Ur%20%2B%20Great%20flood&f=false ''Interpretations of the Flood''], BRILL, s. 11</ref> Ytterligere bosetning ved Ur blir kun klar i løpet av dets framtoning på 2000-tallet f.Kr., skjønt det må allerede ha vært et voksende urbant senter på 3000-tallet f.Kr. 2000-tallet f.Kr. er generelt beskrevet som tidlig bronsealder i Mesopotamia som ender omtrentlig samtidig med det tredje dynasti i Ur på 2100-tallet f.Kr.

=== 2000-tallet f.Kr. ===
[[Fil:Cylinder seal Shamash Louvre AO9132.jpg|thumb|left| Mesopotamiske sylindersegl i kalkstein.]]
Det er to hovedkilder for informasjon om Urs betydning i løpet av tidlig bronsealder. Det første er en stor mengde av dokumenter i kileskrift, hovedsakelig fra [[Tredje Ur-dynasti|det tredje dynasti i Ur]] (også kalt for det nysumeriske rike) helt i slutten av 2000-tallet f.Kr. Det var den mest sentraliserte, byråkratiske staten i verden til da. Om de tidligere århundrene har [[Konger av Sumer|Sumers kongeliste]] gitt en forsøksvis politisk historie av oldtidens Sumer. Så lang er bevisene for de eldste periodene i tidlig bronsealder i Mesopotamia meget begrenset. [[Mesannepada]] er den første kongen som nevnt i Sumers kongeliste, og synes å ha levd en gang på 2500-tallet f.Kr. At Ur var et betydningsfullt urbant senter allerede da synes å være indikert av en type sylindersegl kalt for «bysegler». Disse seglene inneholdt et sett av tidlige former av kileskrift som synes å være skrift eller tegnsymboler på navnene på bystatene i oldtidens Mesopotamia. Mange av disse seglene har blitt funnet i Ur, og navnet til Ur er framtredende på dem. Sylinderseglene var en integrert del av dagliglivet og forteller om livet til beboerne i langt større grad enn kongelige relieffer.<ref>Matthews, R.J. (1993): ''Cities, Seals and Writing: Archaic Seal Impressions from Jemdet Nasr and Ur'', Berlin.</ref><ref>Mark, Joshua J. (2. desember 2015): [https://www.ancient.eu/article/846/cylinder-seals-in-ancient-mesopotamia---their-hist/ Cylinder Seals in Ancient Mesopotamia - Their History and Significance], ''Ancient History Encyclopedia''</ref> Tekstene er ikke interessante hver for seg, men meget interessante som grupper av tekst. Nedtegnelsene gir en bilde dag for dag av dagliglivet, av maktstrukturene og handelsnettverkene, men også aspekter av samfunnshistorie som eksempelvis rollen til kvinnelige arbeidere.<ref>Hardach, Sophie (10. desember 2018): [http://www.bbc.com/future/story/20181207-how-ai-could-help-us-with-ancient-languages-like-sumerian «The key to cracking long-dead languages?»], ''BBC''</ref>

Etter at det akkadiske rike falt på midten av 2100-tallet f.Kr. ble sørlige Mesopotamia styrt i noen få tiår av [[guteere]], et folk med et [[Isolerte språk|isolert språk]] som hadde sin opprinnelse i [[Zagrosfjellene]] i nordøst for Mesopotamia. Den assyriske grenen av [[akkadisk]]talende opprettholdt deres uavhengighet i nordlige Mesopotamia.

=== Ur III ===
[[Fil:Map of Ur III.svg|thumb|Riket til det tredje dynasti i Ur.]]
Det tredje dynasti ble etablert da kong [[Ur-Nammu]] kom til makten, og styrte en gang mellom ca 2014 og 2030 f.Kr. I løpet av hans styre ble templer, inkludert den store zigguraten i Ur, bygget. Jordbruket ble forbedret ved irrigasjon. Hans lovverk, ''[[Ur-Nammus lover]]'' (et fragment ble identifisert i [[Istanbul]] i 1952) er en av de eldste av slike dokumenter som er kjent, går forut ''[[Hammurabis lover]]'' med rundt 300 år.<ref>Civil, Miguel (2011): «The Law Collection of Ur-Namma», i: George, A.R., red.: ''Cuneiform Royal Inscriptions and Related Texts in the Schøyen Collection'', ISBN 9781934309339, s. 221–286</ref><ref>Mingren, Wu (4. desember 2017): [https://www.ancient-origins.net/artifacts-ancient-writings/code-ur-nammu-when-ancient-sumerians-laid-down-law-everyone-obeyed-009333 «The Code of Ur-Nammu: When Ancient Sumerians Laid Down the Law, Everyone Obeyed»], ''Ancient Origins''</ref> Både Ur-Nammu og hans etterfølger ble opphøyd til guder i løpet av sin tid som konger, og etter sin død ble han fortsatt dyrket som en heltfigur: en av de bevarte verkene i sumerisk litteratur beskriver Ur-Nammus død og hans reise til underverden.<ref>Kuhrt, Amélie (1995): ''The Ancient Near East: C.3000-330 B.C.'', Routledge. ISBN 0-415-16762-0.</ref> Ur-Nammu ble etterfulgt av [[Shulgi]], den største kongen i det tredje dynasti i Ur. Han befestet hegemoniet i Ur og reformerte riket til en høyt sentralisert, byråkratisk stat. Shulgi styrte i lang tid, minst 42 år, og opphøyde seg selv til gud halvveis inn i sin regjeringstid.<ref>Potts, D.T. (1999): [https://books.google.com/books?id=mc4cfzkRVj4C&lpg=PA132&pg=PA132#v=onepage&q&f=false ''The Archaeology of Elam''], Cambridge, United Kingdom: Cambridge University Press, ISBN 0-521-56496-4, s. 132.</ref>

Urs rike fortsatte gjennom regjeringstidene til ytterligere tre konger med semittisk-akkadiske navn,<ref name="Roux"/> [[Amar-Sin]], [[Shu-Sin]], og [[Ibbi-Sin]]. Ur falt en gang rundt 1940 f.Kr. til oldtidsriket [[Elam]] lenger øst i det 24. året til Ibbi-Sin, en hendelse som ble minnet i teksten ''[[Klagesangen over Ur]]''.<ref>Frayne, Douglas (1997): ''Ur III Period (2112–2004 BC)'', University of Toronto Press, ISBN 0-8020-4198-1</ref><ref>Dahl, Jacob Lebovitch (2003): [https://web.archive.org/web/20060512183750/http://cdli.ucla.edu/staff/dahl/dissertation.pdf ''The ruling family of Ur III Umma. A Prosopographical Analysis of an Elite Family in Southern Iraq 4000 Years ago''] (PDF). UCLA dissertation. Arkivert fra [http://cdli.ucla.edu/staff/dahl/dissertation.pdf originalen] (PDF) den 12. mai 2006</ref> I henhold til en beregning var Ur den største byen i verden fra ca. 2030 til 1980 f.Kr. Dens befolkning utgjorde rundt 65 000 innbyggere, eller 0,1 prosent av den globale befolkningen på denne tiden.<ref>[http://geography.about.com/library/weekly/aa011201a.htm «What Were the Largest Cities Throughout History?»] {{Wayback|url=http://geography.about.com/library/weekly/aa011201a.htm |date=20160818124242 }}, ''Geography.about.com''</ref>

=== Sen bronsealder ===
Byen Ur mistet sin politiske makt etter etter det tredje dynasti. Dens viktige posisjon ved å gi tilgang til Persiabukten sikret fortsatt økonomisk betydning i løpet andre millennium f.Kr. Byens prakt og storhet, rikets kraft og makt, storheten til kong Shulgi, og utvilsomt den effektive propagandaen til staten fortsatte gjennom mesopotamisk historie. Shulgi var en godt kjent historisk figur i minst to tusen år hvor historiske fortellinger i de mesopotamisk samfunnene i [[Assyria]] og [[Babylonia]] holdt navnene, hendelsene og mytologiene i minnet. Byen ble også styrt av det første [[Amoritter|amorittiske]] dynasti i Babylonia som steg opp til makt i sørlige Mesopotamia på 1700-tallet f.Kr. Etter at [[Hammurabi]]s kortvarige babylonske rike falt sammen, ble det en del av det innfødte akkadiskstyrte andre dynasti i [[Babylon]] for over 270 år, og ble gjenerobret inn i Babylonia ved etterfølgerne av amorittene, [[kassitter]]ne, på 1500-tallet f.Kr. I den kassittiske dynastiske perioden i Ur, sammen med resten av Babylonia, kom det spiradisk under kontrollen til [[elam]]ittene og det mellomassyriske rike, sistnevnte strakte seg fra sen bronsealder og til tidlig [[jernalder]] mellom tidlig på 1300-tallet f.Kr. og til midten av 1000-tallet f.Kr.

=== Jernalderen ===
Ur, sammen med resten av sørlige Mesopotamia og mye av den nære østen, Anatolia, Nord-Afrika og sørlige [[Kaukasia]], ble erobret av nordlige mesopotamiske [[Det nyassyriske rike|nyassyriske rike]] fra 900-tallet og til slutten av 600-tallet f.Kr. Fra slutten av 600-tallet f.Kr. var Ur styrt av det kaldeiske dynasti eller [[det nybabylonske rike]] i Babylon. På 500-tallet f.Kr. var det ny byggeaktivitet i Ur under styret til [[Nebukadnesar II]] av Babylon. Den siste babylonske konge, [[Nabonidus]] (som av assyrisfødt og ikke [[Kaldea|kaldeisk]]), utbedret zigguraten. Imidlertid begynte byen på en nedgangsperiode fra rundt 530 f.Kr. etter av Babylonia bel erobret av det [[Perserriket|persiske]] [[Akamenide-dynastiet|Akamenideriket]], og var ikke lenger bosatt tidlig på 400-tallet f.Kr.<ref name="Roux"/> Skjebnen til Ur hadde kanskje sin årsak i tørke, eller endring av elvens løp, eller til at utløpet av elven ble fylt av [[silt]], eller en kombinasjon av dem alle.

== Identifikasjon med Bibelens Ur ==
[[Fil:20160105-Abraham house in Ur Iraq.jpg|thumb|«Abrahams hus» i Ur, 2006.]]

Ur er sannsynligvis byen ''Ur Kasdim'' som er omtalt i [[Første Mosebok]] i [[den hebraiske Bibelen]] ([[Det gamle testamente]]) som fødestedet til den [[Jødedom|jødiske]] patriark [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]], tradisjonelt antatt å ha levd en gang på andre millennium f.Kr.<ref>Salaheddin, Sinan (4. april 2013): [http://www.csmonitor.com/Science/2013/0404/Home-of-Abraham-Ur-unearthed-by-archaeologists-in-Iraq «Home of Abraham, Ur, unearthed by archaeologists in Iraq»], ''The Christian Science Monitor''</ref><ref>McLerran, Dan (23. juni 2011): [http://popular-archaeology.com/issue/june-2011/article/birthplace-of-abraham-gets-a-new-lease-on-life «Birthplace of Abraham Gets a New Lease on Life»] {{Wayback|url=http://popular-archaeology.com/issue/june-2011/article/birthplace-of-abraham-gets-a-new-lease-on-life |date=20170618013723 }}, ''Popular Archaeology''. '''3'''.</ref><ref>[http://ngm.nationalgeographic.com/features/world/asia/israel/abraham-text/2 «Journey of Faith»] {{Wayback|url=http://ngm.nationalgeographic.com/features/world/asia/israel/abraham-text/2 |date=20080318094722 }}, ''National Geographic Magazine''. 15. mai 2012.</ref> Det er imidlertid en delt konfliktetende tradisjoner og akademiske oppfatninger som identifiserer Ur Kasdim med andre steder som [[Şanlıurfa|Sanliurfa]], [[Urkesj]], [[Urartu]] eller [[Kutha]].

Ur er omtalt fire ganger i Bibelen med frasen «av Kasdim/Kasdin», tradisjonelt oversatt som «Ur av Kaldea». Kalderne hadde bosatt seg i nærheten en gang rundt 850 f.Kr., men var ikke tilstede noen steder i Mesopotamia i løpet av andre millennium f.Kr. da Abraham er tradisjonelt antatt å ha levd. [[det nybabylonske rike|Det kaldeiske dynasti]] hersket ikke over Babylonia eller av Ur før på slutten av 600-tallet f.Kr. og holdt på makten kun fram til midten av 500-tallet f.Kr. Navnet er funnet i ''[[Første Mosebok]]'' 11:28, 11:31 og 15:7.<ref>Nettbibelen: ''Første Mosebok'' [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoUOeCNXLGJnoiVMKRsiPydppf1TQ5sb86ISI8n2rq+Gd 11:28], [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoUOeCNXLGJnoiVMKRsiPydppf1TQ5sb86ISI8n2rq+Gd 11:31] og [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJobY09LTKraLTma8r9kI3F99GsTtL6oE24RdvBZ/43X5M 15:7]</ref> I ''Nehemjas bok'' 9:7 er det et enkelt avsnitt som nevner Ur som en parafrase av Første Mosebok.<ref>Nettbibelen: ''Nehemjas bok'' [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=3mfEuKgB50lBYi9N052YQLbiUlgrf4w33uwDFJ6INr6zrKWxWTUXjGfT8fNH4LdZ 9:7]</ref>

I ''[[Boken om Jubelårene]]'', et jødisk skrift fra de siste århundrene f.Kr., hevdes det at Ur ble grunnlagt 1688 ''Anno Mundi'' («år etter skapelsen») av «Ur sønn av Kesed», formodentlig etterkommer av [[Arpaksjad]], legger til at i det samme året begynte krigene på Jorden.<ref>[http://www.sacred-texts.com/bib/jub/jub27.htm «The Book of Jubilees: The History of the Patriarchs from Reu to Abraham; the Corruption of the Human Race»], (xi. 1-15), ''Sacred-texts.com.''</ref>

== Arkeologi ==
[[Fil:OLD tar (like our cement or mortar) but 2500 - 6000 y.o..JPG|thumb|Mørtel av asfalt blant mursteinene i Ur.]]
[[Fil:Ur excavations (1900) (14767185992).jpg|thumb|Runde grupper av murstein utgravd i 1900.]]
[[Fil:Ur from the Air.jpg|thumb|Flyfoto av Ur i 1927.]]
I 1625 ble stedet besøkt av den italienske reisende [[Pietro Della Valle]] som nedtegnet tilstedeværelsen av murstein fra oldtiden med inskripsjoner av merkelige symboler, sementert sammen med asfalt, foruten stykker av svart marmor som også hadde inskripsjoner og som synes å være segler.<ref>[http://www.iranicaonline.org/articles/della-valle «Della Valle, Pietro»], ''Encyclopædia Iranica''</ref>

Europeiske arkeologer identifiserte ikke Tell el-Muqayyar som oldtidens Ur før Henry Rawlinson klarte å dechiffrerte en del murstein fra dette stedet som hadde blitt fraktet til England av [[William Loftus]] i 1849.<ref>Crawford (2015): ''Ur: The City of the Moon God'', s. 3.</ref>

Stedet ble første gang utgravd i 1853 og 1854, på vegne av British Museum og med instruksjoner av [[Foreign and Commonwealth Office|det britiske utenriksdepartementet]], av John George Taylor, britisk visekonsul ved [[Basra]] fra 1851 og 1859.<ref>Taylor, J.E. (1855): [https://archive.org/details/jstor-25228658 «Notes on the Ruins of Muqeyer»], ''Journal of the Royal Asiatic Society of Great Britain and Ireland'', bind 15, s. 260-276</ref><ref>Taylor, J.E. (1855): [https://archive.org/details/jstor-25228662 «Notes on Abu Shahrein and Tel-el-Lahm»], ''Journal of the Royal Asiatic Society of Great Britain and Ireland'', bind 15, s. 404-415. [I de relevante publikasjonene er John George Taylor feilaktig listet som J.E. Taylor].</ref><ref>Sollberger,  E. (1972): «Mr. Taylor in Chaldaea», ''Anatolian Studies'', '''22''', s. 129-139</ref> Taylor avdekket den store zigguraten i Ur og en struktur med hvelving som senere ble identifisert som en del av «Dommens port».<ref name="Crawford_4">Crawford (2015): ''Ur: The City of the Moon God'', s. 4.</ref>

De fire hjørnene av zigguratens øverste etasje fant Taylor leirsylindere som hadde en inskripsjon av Nabonidus (Nabuna`id), den siste konge av Babylon (539 f.Kr.), avsluttende med en bønn for hans sønn Belshar-uzur (Bel-ŝarra-Uzur), den [[Belsassar]] fra [[Daniels bok]]. Bevisene ble funnet før restaureringene av zigguraten av [[Ishme-Dagan]] av Isin og [[Shu-sin]] av Ur, og av Kurigalzu, en kassittkonge av Babylon på 1300-tallet f.Kr. Nebukadnesar hevdet også å ha gjenoppbygd tempelet.

Taylor utgravde ytterligere en interessant babylonsk bygning, ikke langt fra tempelet, en del av babylonsk [[nekropolis]]. Alt over byen fant han rikelige mengder av graver fra senere perioder. Tilsynelatende hadde Ur, grunnet dens hellighet, blitt en yndet sted for begravelser. Selv etter at stedet hadde opphørt å være bebodd, fortsatte det å bli brukt som nekropolis.

Typisk for denne tiden ødela Taylors utgravninger informasjon og gjorde stedet utsatt for ytterligere ødeleggelser. Innfødte i nærheten begynte å benytte de 4000 år gamle mursteinene og flisene for egne midlertidige byggverk de neste 75 årene mens stedet lå uten tilsyn<ref name="Woolley">Woolley, Leonard (1965): ''Excavations at Ur: A Record of Twelve Years' Work'', Apollo, ISBN 0-8152-0110-9.</ref> etter at British Museum hadde besluttet å prioritere arkeologi i Assyria.<ref name="Crawford_4"/>
Etter Taylor ble stedet besøkt av tallrike reisende, og bortimot alle beskrev at de fant levninger fra babylonsk oldtid, steiner med inskripsjoner og andre levninger, liggende åpent på overflaten. Stedet ble betraktet som rikt på levninger og relativt lett å utforske. Etter en del sonderinger ble gjort i 1918 av [[Reginald Campbell Thompson]], ble H.R. Hall satt av British Museum i 1919 til å arbeide for en sesong, og han la grunnarbeidet for mer omfattende undersøkelser i årene som kom.<ref>Hall, H.R. (1923): «Ur and Eridu: The British Museum Excavations of 1919», ''Journal of Egyptian Archaeology'', '''9''' (3/4), s. 177-195</ref><ref>Hall, H.R. (1925): «The Excavations of 1919 at Ur, el-'Obeid, and Eridu, and the History of Early Babylonia», ''Man'', Royal Anthropological Institute of Great Britain and Ireland, '''25''', s. 1-7</ref>

Utgravninger fra 1922 til 1934 ble finansiert av British Museum og [[University of Pennsylvania|Universitetet i Pennsylvania]] i fellesskap og ledet av arkeologen [[Charles Leonard Woolley]].<ref name="Woolley"/><ref>Woolley, Leonard (1946): ''Ur: The First Phases'', Penguin</ref><ref>Woolley, Leonard og Moorey, P.R.S. (1982): ''Ur of the Chaldees: A Revised and Updated Edition of Sir Leonard Woolley's Excavations at Ur'', Cornell University Press, ISBN 0-8014-1518-7.</ref> Totalt 1 850 graver ble avdekket, inkludert 16 som ble beskrevet som «kongelige graver» ved at de inneholdt mange verdifulle gjenstander, blant annet «Urs standart» (se illustrasjon).<ref>[https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Standart&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «standart»], ''Bokmålsordboka''</ref> De fleste av de kongelige gravene var datert til rundt 2600 f.Kr. Funnene omfattet også en grav av en dronning som ikke hadde blitt plyndret, antatt å ha vært dronning [[Puabi]],<ref>Dronning Puabi er også transkribert som Pu-Abi og formelt som Shub-ab.</ref> navnet er kjent fra en sylindersegl som ble funnet i graven, skjønt det er to andre segler, forskjellige og uten navn som også ble funnet i graven. Mange andre mennesker hadde blitt gravlagt sammen med henne, antagelig i form av menenskeofring. I nærheten av zigguraten ble det avdekket tempelet E-nun-mah og bygningene E-dub-lal-mah (bygget for en konge), E-gi-par (bolig for yppersteprestinnen) og E-hur-sag (tempelbygning). Utenfor tempelområdet ble det funnet mange his for hverdagsliv. Utgravninger ble også gjort nedenfor laget til de kongelige gravene: en 3,5 meter tykt lag av løs leire ([[alluvium]]) dekket levninger av en eldre bosetning, blant annet keramikk fra [[Ubaidperioden]], det første stadiet av bosetning i sørlige Mesopotamia. Woolley skrev senere mange artikler og bøker om disse oppdagelsene.<ref>Beck, Roger B.; Black, Linda; Krieger, Larry S.; Naylor, Phillip C.; Shabaka, Dahia Ibo (1999): ''World History: Patterns of Interaction''. Evanston, IL: McDougal Littell. ISBN 0-395-87274-X.</ref> En av Wooleys assistenter på stedet var arkeologen [[Max Mallowan]]. Oppdagelsene av de kongelige gravene ble en sensasjon i overskriftene i løsavisene i verden over. Av den grunn ble det mange besøkende som ble trukket mot ruinene av den gamle byen. En av disse kulturturistene var den berømte [[Agatha Christie]] og resultatet av hennes besøk og møtet med Max Mallowan var at de senere ble gift. På denne tiden var stedet tilgjengelig fra Bagdadbanen, jernbanen som ble strukket mellom Persiabukten og Istanbul, fra et stopp som på engelsk ble kalt «Ur Junction».<ref>Crawford (2015): ''Ur: The City of the Moon God'', s. p. 5. Sitat: «It used to be close to the Basra to Baghdad railway, part of the proposed Berlin to Basra line that was never completed. It was possible to get off the train from Baghdad at the grandly named Ur Junction, where a branch line turned off to Nasariyah, and drive a mere two miles across the desert to the site itself, but the station was closed sometime after the Second World War, leaving a long, hot journey in a four-wheeled vehicle as the only option.»</ref>

Da de kongelige gravene i Ur først ble oppdaget var det ingen forestilling om hvor store de egentlig var. Arkeologene begynte gravingen i to grøfter midt i ørkenen for å se om de fant noe som gjorde det verd å grave videre. De var opprinnelig delt i to lag; lag A og B tilbrakte de første månedene med å grave en avlang grøft og fant bevis på graver ved å samle sammen små stykker av gullsmykker og keramikk. Woolley kalte disse for «gullgrøften».<ref>[https://www.metmuseum.org/toah/hd/urrg/hd_urrg.htm «Ur: The Royal Graves»], ''Heilbrunn Timeline of Art History''</ref><ref>[http://www.mesopotamia.co.uk/tombs/story/page05.html «Story»], ''The Royal Tombs of Ur''</ref> Ved slutten av andre sesong var det avdekket en slags gårdsplass, omgitt av mange rom. I den tredje sesongen ble det avdekket det største funnet, en bygning som er antatt å ha blitt reist på ordre av kongen, og en andre bygning hvor yppersteprestinnene hadde sin bolig. Etter fjerde og femte sesong var det avdekket så mange objekter at det meste av tiden ble benyttet til nedtegnelser av funnene framfor å grave etter flere. Bortsett fra smykker av gull og keramikk, var det en del [[lyre]]r, betraktet som verdens eldste bevarte strengeinstrumenter, over 4 500 år gamle.<ref name="Queen_Lyre">[https://www.britishmuseum.org/research/collection_online/collection_object_details.aspx?objectId=368339&partId=1 «Queen's Lyre»], ''British Museum''.</ref> Det ble funnet tre lyrer og en [[harpe]].<ref>Taylor, Bill: [http://www.spanglefish.com/BillTaylor/index.asp?pageid=69109 Golden Lyre of Ur] {{Wayback|url=http://www.spanglefish.com/BillTaylor/index.asp?pageid=69109 |date=20110611002548 }}, ''Spanglefish''</ref> Dekorasjonene på lyrene representerer gode eksempler på utsøkt mesopotamisk hoffkunst for perioden.<ref>Aruz, Joan; Wallenfels, Ronald, red. (2003): [https://www.metmuseum.org/art/metpublications/Art_of_the_First_Cities_The_Third_Millennium_BC_from_the_Mediterranean_to_the_Indus ''Art of the First Cities: The Third Millennium B.C. from the Mediterranean to the Indus''], New York: The Metropolitan Museum of Art.</ref> En av de mest betydningsfulle objektet var «Urs standart».

Mot slutten av sjette sesong var det utgrav 1850 graver og bedømt 17 av dem til å være kongelige.<ref name="mesopotamia">[http://www.mesopotamia.co.uk/tombs/explore/exp_set.html «Royal Tombs of Ur»], ''Mesopotamia.co.uk''</ref> Woolley hadde ferdigstilt hans arbeid med de kongelige gravene i 1934. På innsiden av dronning Puabis grav var det en kiste i midten av rommet. Under denne var det et hull i bakken som førte til hva som er kalt for «Kongens grav» (PG-789). Det var antatt å være en kongegrav ettersom det var lokalisert i nærheten av dronningens. I kongegraven var det 63 ledsagere som alle var utstyrt med kobberhjelmer og sverd, antagelig den hæren han hadde med seg til underverden. Et stort ble rom ble avdekket, PG-1237, som fikk den mer populistiske tittelen «Den store dødsgropen».<ref name="mesopotamia"/> Rommet hadde 74 døde levninger, 68 av dem var av kvinner. Det var kun to gjenstander i graven, begge var lyrer.

Det meste av funnet som ble avdekket i Ur er oppbevart i British Museum og i Museum for arkeologi og antropologi ved Universitetet i Pennsylvania (Penn Museum). Våren 2011 ble utstillingen «Iraks oldstidsfortid» åpnet som inneholdt mange av de mest berømte gjenstandene fra kongegravene i Ur.<ref>[http://www.penn.museum/sites/iraq/ «Iraq's Ancient Past: Rediscovering Ur's Royal Cemetery»], ''Penn Museum''</ref> Før denne utstillingen hadde Penn Museum sendt mange av de kjente gjenstandene på utstillingstur kalt «Skatter fra kongegravene i Ur». Den reiste mellom åtte amerikanske museer, inkludert de i Cleveland, Washington og Dallas, og endte i Detroit i mai 2011.

I 2009 ble det oppnådd en avtale mellom et fellesgruppe fra Universitetet i Pennsylvania og Irak på å gjenoppta det arkeologiske arbeidet i Ur.<ref>[https://www.rferl.org/a/American_Archeologists_To_Excavate_In_Iraq/1604648.html «Archaeologists To Excavate In Iraq»], ''RadioFreeEurope''</ref>>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Crawford, Harriet (2015): ''Ur: The City of the Moon God''. London: Bloomsbury, ISBN 978-1-47252-419-5
* Gadd, C.J. (1929): ''History and monuments of Ur'', Chatto & Windus, opptrykk Dutton 1980: ISBN 0-405-08545-1
* Morrey, P.R.S. (1984): «Where Did They Bury the Kings of the IIIrd Dynasty of Ur?», ''Iraq'', '''46''' (1), s. 1–18
* Morrey, P.R.S. (1977): [https://www.penn.museum/sites/expedition/what-do-we-know-about-the-people-buried-in-the-royal-cemetery/ «What Do We Know About the People Buried in the Royal Cemetery?»], Expedition Magazine, Penn Museum, '''20''' (1), s. 24–40
* Oates, J. (1960): «Ur and Eridu: The Prehistory», ''Iraq'', '''22''', s. 32–50
* Pollock, Susan (1985): «Chronology of the Royal Cemetery of Ur», ''Iraq'', '''47''', s. 129–158
* Pollock, Susan (1991): «Of Priestesses, Princes and Poor Relations: The Dead in the Royal Cemetery of Ur», ''Cambridge Archaeological Journal'', '''1''' (2)
* Woolley, Leonard (1927): [https://web.archive.org/web/20100408175328/http://www.etana.org/coretexts/20262.pdf  ''Ur excavations IV: The Early Periods''] (PF), Oxford University Press
* Woolley, Leonard (1927): [https://web.archive.org/web/20100408180538/http://www.etana.org/coretexts/20261.pdf ''Ur Excavations V: The Ziggurat and Its Surroundings''] (PDF), Oxford University Press, 1927
* Woolley, Leonard; Mallowan, M.E.L. (1927): [https://web.archive.org/web/20100408182514/http://www.etana.org/coretexts/20259.pdf ''Ur Excavations VII: The Old Babylonian Period''] (PDF), Oxford University Press
* Woolley, Leonard (1927): [https://web.archive.org/web/20100408184041/http://www.etana.org/coretexts/20258.pdf ''Ur Excavations VIII: The Kassite Period''] (PDF), Oxford University Press
* Woolley, Leonard; Mallowan, M.E.L. (1927): [https://web.archive.org/web/20100408180226/http://www.etana.org/coretexts/20239.pdf ''Ur Excavations IX: The Neo-Babylonian and Persian Periods''], Oxford University Press 
* Woolley, Leonard (1920): [https://archive.org/details/in.ernet.dli.2015.175502 ''Ur of the Chaldees: A record of seven years of excavation'']. Ernest Benn Limited

== Eksterne lenker ==
{{commons category|Ur}}
*[http://sumerianshakespeare.com/117701/index.html An exploration of the Royal Tombs of Ur], kongegravene i Ur med omfattende høyoppløselige foto av skattene 
*[http://www.mesopotamia.co.uk/tombs/explore/exp_set.html Explore some of the Royal Tombs], ''[[British Museum]]''
*[http://www.museum.upenn.edu/new/exhibits/ur/index.shtml Treasures from the Royal Tombs of Ur] {{Wayback|url=http://www.museum.upenn.edu/new/exhibits/ur/index.shtml |date=20081217150512 }}, ''Penn Museum''
*[http://www.ur-online.org/ Ur: feltrapport fra utgravningene], ''British Museum'' og ''Penn Museum''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sumer]]
[[Kategori:Byer i Mesopotamia]]
[[Kategori:Guvernementet Dhi Qar]]
[[Kategori:Arkeologiske steder i Irak]]
[[Kategori:Levanten]]