Redigerer Universell utforming

'''Universell utforming''' ('''uu'''), eller bruk av '''livsløpsstandard''', er et begrep innen samfunnsplanlegging, IKT, [[design]], [[arkitektur]], tjeneste- og produktutvikling.

Den grunnleggende ideen bak universell utforming er å utforme samfunnet slik at så mange som mulig kan delta aktivt uavhengig av funksjonsevne. Målet er at universelt utformede løsninger skal kunne brukes av alle, slik at spesialløsninger unngås. Prinsippet anvendes ved utvikling av produkter, tjenester, bygg, infrastruktur m.v. 

Universell utforming skiller seg fra tilgjengelighet ved at den ikke krever spesialløsninger for enkeltgrupper, som for eksempel egen inngang for rullestoler. ''I&nbsp;en universelt utformet løsning er det hovedløsningen som skal være brukbar for alle.''

Begrepet «universell utforming» blir brukt synonymt med «[[design for alle]]», «universell design», «tilgjengelighet for alle» og «inkluderende design».<ref>[http://www.norskdesign.no/hva-er-design-for-alle/hva-er-design-for-alle-article9930-583.html Om ulike begreper, fra Norsk designråds nettsted] {{Wayback|url=http://www.norskdesign.no/hva-er-design-for-alle/hva-er-design-for-alle-article9930-583.html |date=20100327160956 }}</ref>

Ifølge [[Design og arkitektur Norge]] er begrepet universell utforming hentet til Norge fra  [[USA]], og bygger på utviklingsarbeidet ved Center for Universal Design ved North Carolina State University. «Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler».<ref>[http://www.be.no/universell/uu/index.html Universell utforming. Bolig og bygg] {{Wayback|url=http://www.be.no/universell/uu/index.html |date=20100715140601 }} av [[Husbanken]] og [[Direktoratet for byggkvalitet]]</ref>

[[Fil:Infohuset NTNU.JPG|thumb|Eksempel på nytt universelt utformet inngangsparti på et eksisterende hus (Infohuset, NTNU)]][[fil:Telenor Fornebu.jpg|thumb|Telenorbygget på Fornebu er trolig landets største universelt utformede bygg. Alle {{formatnum:10000}} rom er tilgjengelige for personer med bevegelseshindringer.]]

== De syv prinsippene for universell utforming ==
En gruppe amerikanske arkitekter, produktdesignere, ingeniører og forskere har utarbeidet syv prinsipper for universell utforming.<ref>[http://www.norskdesign.no/hva-er-design-for-alle/prinsipper-for-design-for-alle-article2762-583.html Prinsippene for ''uu,'' fra Norsk Designråds nettsted] {{Wayback|url=http://www.norskdesign.no/hva-er-design-for-alle/prinsipper-for-design-for-alle-article2762-583.html |date=20111028151057 }}</ref>
# '''Enkel og intuitiv i bruk''' – Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå.
# '''Forståelig informasjon''' – Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte.
# '''Toleranse for feil''' – Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger.
# '''Like muligheter for alle''' – Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter.
# '''Fleksibel i bruk''' – Uansett individuelle preferanser og ferdigheter. Den synshemmede skal kunne høre, den hørselhemmede se og så videre.
# '''Lav fysisk anstrengelse''' – Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med minimum besvær.
# '''Størrelse og plass for tilgang og bruk''' – Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling og mobilitet.

== Norsk lovregulering ==
* [[Plan- og bygningsloven]] sier at universell utforming skal ivaretas i planleggingen og det enklete byggetiltak (pbl § 1-1). Loven forskrift om tekniske krav til byggverk.
* [[Forskrift om tekniske krav til byggverk]] (''Byggteknisk forskrift'', TEK 17), kapittel 12 har bestemmelser om planløsning og bygningsdeler.<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20100326-0489.html#map021, Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift), kapittel 12]</ref>
* [[Lov om offentlige anskaffelser]], § 6 sier: «Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.»<ref>[http://lovdata.no/all/tl-19990716-069-0.html#6 Lov om offentlige anskaffelser, § 6]; Lovdata</ref>
* Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft 1. januar 2009 og ble revidert i 2013. Både offentlig og privat virksomhet er pålagt å ha universell utforming av virksomhetens «alminnelige funksjon».<ref name="dtl"/> Påbudet omfatter all virksomhet som er rettet mot allmennheten, uavhengig av hva virksomheten gjelder. Plikten til universell utforming omfatter likevel ikke tiltak som vil innebære en «uforholdsmessige byrde» for virksomheten. Lovens § 10 handler om arkitektur og omgivelser og har en knapp ordlyd: «For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven.»<ref name="dtl">[http://www.lovdata.no/all/hl-20080620-042.html Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven]; Lovdata</ref> Diskriminerings- og  tilgjengelighetsloven ble opphevet 1.1.2018, og ble fra samme dato avløst av [[Lov om likestilling og forbud mot diskriminering]].<ref>[https://lovdata.no/lov/2017-06-16-51 Lov om likestilling og forbud mot diskriminering]; Lovdata</ref>
* Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger har hjemmel i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og har til formål å sikre universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske løsninger uten at det medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten.<ref>[http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-06-21-732 Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger]; Lovdata</ref> Forskriften gjelder ikke der utformingen av IKT-løsninger reguleres av annen lovgivning. Forskriften krever at nettløsninger skal minst utføres i samsvar med Web Content Accessibility Guidelines 2.0 (WCAG 2.0 eller NS-ISO/IEC 40500 på nivå AA. Automater skal minst utformes i henhold til en rekke standarder og tekniske spesifikasjoner som er listet i forskriftens § 5. Forskriften gjelder IKT-løsninger som retter seg mot allmennheten i Norge, både innen offentlig og privat sektor. 
* Tilsyn for universell utforming av IKT: [[Direktoratet for forvaltning og IKT]] (Difi) som fører tilsyn etter forskriften om universell utforming av IKT. Regelverket gjelder nettløsninger og selvbetjeningsautomater som minibanker, vareautomater og betalingsterminaler.<ref>[https://uu.difi.no/ Universell utforming  Tilsyn for universell utforming av ikt] {{Wayback|url=https://uu.difi.no/ |date=20170921211214 }}; difi.no</ref> Difi behandler ikke klager om diskriminering. Enkeltpersoner som mener de ikke kan bruke en IKT-løsning fordi den ikke er universelt utformet, må kontakte [[Likestillings- og diskrimineringsombudet]].

== Offentlig engasjement i Norge ==
Universell utforming er blitt et offentlig satsingsområde. [[Stortinget]] har som målsetning at bolig- og bygningsmassen skal kunne brukes av alle. Universell utforming av IKT bygger på tanken om at digitale tjenester skal være tilgjengelige for alle - uavhengig av alder, funksjonsevne og utdanningsnivå, og er et viktig element i regjeringens IKT-politikk. [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-27-20152016/id2483795/sec1 Les mer i stortingsmeldingen Digital Agenda.] 

[https://www.difi.no/fagomrader-og-tjenester/universell-utforming Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)] fører tilsyn etter forskriften om universell utforming av IKT. [https://uu.difi.no/ Se tilsynets nettsider for veiledning og informasjons om tilsyn og regelverk - uu.difi.no.] {{Wayback|url=https://uu.difi.no/ |date=20170921211214 }}

[[Deltasenteret]], en seksjon i [[Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet]] (Bufdir), er statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet.

[[Kommunal- og regionaldepartementet]] gjennomfører flere tiltak for å styrke tilgjengelighet og universell utforming innen planlegging og har samlet kommunale og fylkeskommunale prosjekterfaringer.<ref>{{Kilde www|url=https://uu-k1.no/sample-page/|tittel=Nasjonale utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=Kommunal- og moderniseringsdepartementet|sitat=|arkiv-dato=2017-11-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171107222840/https://uu-k1.no/sample-page/|url-status=yes}}</ref> Departementet har ansvar for universell utforming innen bolig- og bygningssektoren, og [[Husbanken]] er en samarbeidspartner for flere av departementene.<ref name="Boligdatabasen">[http://www.boligdatabasen.no Boligdatabasen], Husbankens boligdatabase</ref>

[[Direktoratet for byggkvalitet]] og [[Husbanken]] har samarbeidet om nettstedet «Universell utforming. Bolig og bygg».<ref name=Universell>[http://www.be.no/universell/ Universell utforming Bolig og bygg] {{Wayback|url=http://www.be.no/universell/ |date=20070927041346 }}</ref>

[[Statsbygg]] står bak nettstedet Bygg for alle,<ref name=Byggforalle>{{Kilde www |url=http://www.byggforalle.no/uu/sok.html |tittel=Bygg for alle |besøksdato=2010-07-01 |arkiv-dato=2010-05-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100510082354/http://byggforalle.no/uu/sok.html |url-status=død }}</ref> som gir informasjon om tilgjengelighet i offentlige bygg.

[[Statens kartverk]] publiserer status for grad av tilgjengelighet i tettsteder og friluftsområder. En rekke byer, tettsteder og kommuner i Norge er blitt kartlagt, hovedsakelig sentrumsområder, men også turstier i friluftsområder. 

[[Rogaland]] fylkeskommune har et nettsted, Tilgjengelighet.no,<ref name="Tilgjengelighet">[http://www.tilgjengelighet.no Tilgjengelighet.no]</ref> om den fysiske utformingen til steder i Rogaland.

[[Norsk design- og arkitektursenter]] deler ut [[Innovasjonsprisen for universell utforming]], på vegne av [[Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet]].<ref>[http://doga.no/nyhet/innovasjonsprisen-for-universell-utforming-1 DOGAs omtale av prisen] {{Wayback|url=http://doga.no/nyhet/innovasjonsprisen-for-universell-utforming-1 |date=20160123003135 }}</ref>

universell* er, fra 21. juli 2021, en avdeling under Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.universell.no/|tittel=Universell|besøksdato=2021-09-29|språk=nb-NO|verk=Universell.no}}</ref> Tidligere var universell* organisatorisk lagt under [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet|NTNU]]. «Universell - jobber for samarbeid og kunnskap om læringsmiljø, universell utforming og inkluderende løsninger i høyere utdanning». Fra universell*s nettsted.<ref name=":0" />

== Universell utforming i praksis ==
{{seksjonsstubb}}
[[Norske arkitekters landsforbund]] (NAL) har utarbeidet nettsider om universell utforming.<ref>[http://www.arkitektur.no/?nid=209855&lcid=1044. NALs nettsider om universell utforming] {{Wayback|url=http://www.arkitektur.no/?nid=209855&lcid=1044. |date=20110714084604 }}</ref> Nettstedet inneholder eksempler fra inn- og utland, lenker til lover og regler, aktuell litteratur og nettsteder. 

===Universell utforming i kollektivtransporten===
[[Kollektivtransport|Kollektivselskapenes]] tiltak for universell utforming omfatter bl.a.:
*[[Lavgulv]], dvs. at gulvet i [[tog]], [[buss]]er, [[trikk]]er osv. er helt eller nesten på nivå med plattformen eller perrongen, slik at trappetrinn unngås. I [[tunnelbane]]vogner har en ofte oppnådd det samme ved å lage høye perronger.
*[[Rulletrapp]]er, [[rullebånd]] og/eller [[heis]]er i stasjonsområdene, og/eller erstatte trapper med ramper.
*Ledelinjer frest eller støpt ned i bakken eller gulvet, slik at blinde og svaksynte kan finne frem til togene.
*Informasjon (neste avgang, neste holdeplass osv.) formidles både på skjermer og i høyttalere.
*Vedlikehold, for eksempel snøbrøyting og strøing om vinteren.

== Se også ==
* [[Byggeskikk]]
* [[Funksjonshemning]]
* [[Curb cut-effekten]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*Sigmund Asmervik (2009) ''Universell utforming : byer, hus, parker og transport for alle'' – Tapir akademisk forlag, Trondheim. ISBN 9788251923903
*Universell utforming av uteområder ved flerbolighus : veileder (2009) – Hageselskapet, Oslo.* ([http://www.husbanken.no/Venstremeny/bibliotek/~/media/65D8A1CB436A4790B25DFF40374D2A14.ashx pdf]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }})
*Dorte Rudland (2006) ''Byggeskikk og universell utforming? Undersøkelse av tre prisbelønte prosjekter'' – UMB, Ås. ([https://web.archive.org/web/20140202093032/http://www.universell-utforming.miljo.no/file_upload/dorterudlang.pdf pdf])
*''Et inkluderende samfunn : håndbok om synshemmedes krav til tilgjengelighet'' (2004) – Norges Blindeforbund, Oslo. ([https://www.blindeforbundet.no/nbf/publikasjoner/brosjyrer/Et_inkluderende_samfunn/inklsamfunn.pdf pdf] {{Wayback|url=https://www.blindeforbundet.no/nbf/publikasjoner/brosjyrer/Et_inkluderende_samfunn/inklsamfunn.pdf |date=20110711082821 }})
*''Universell utforming av byggverk – Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger'' – NS 11001-1:2009
*''Universell utforming av byggverk – Del 2: Boliger'' – NS 11001-2:2009
*''Universell utforming av opparbeidete uteområder - Krav og anbefalinger'' – NS 11005:2011
*''Universell utforming - Tilgjengelige elektroniske tekstdokumenter - Krav til utforming, oppmerking og filformater'' – NS 11021:2013
*''Universell utforming – Automater for allmenn bruk - krav til fysisk utforming og brukerdialog'' – NS 11022:2013
*''Universell utforming – Likeverdig tilgang til tjenester og krav til personlig tjenesteutøvelse'' – NS 11030:2013
*''Universell utforming – Brukermedvirkning og IKT'' – NS 11040:2013
== Eksterne lenker ==
* [http://www.husbanken.no/universell-utforming/ Om Universell utforming], fra nettsidene til [[Husbanken]]
* [https://byggforalle.no/ byggforalle.no]; «Informasjon om tilgjengelighet i offentlige bygg»
* [http://www.ncsu.edu/project/design-projects/udi/ Center for Universal Design ved North Carolina State University] {{Wayback|url=http://www.ncsu.edu/project/design-projects/udi/ |date=20111205091330 }}
* [https://bufdir.no/uu/ Universell utforming og tilgjengelighet]; bufdir.no
* [http://www.lovdata.no/all/hl-20080620-042.html Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven]
* [http://lovdata.no/all/nl-19990716-069.html Lov om offentlige anskaffelser]
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-45-2007-2008-/id506136/ Ot.prp. nr. 45 (2007-2008): Om lov om planlegging og byggesaksbehandling]
* [https://dibk.no/saksbehandling/kommunalt-tilsyn/temaveiledninger/universell-utforming-nynorsk/  Tilsyn med universell utforming]; Direktoratet for byggkvalitet
* [http://www.tilgjengelighet.no/ Tilgjengelighet.no]
* [https://nhf.no/arbeidet-vart/hjertesaker/universell-utforming/ Norges Handikapforbund om Universell utforming] 
* [https://www.standard.no/fagomrader/arbeidsmiljo-og-hms/universell-utforming/ Standard Norges fagsider om universell utforming]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Design]]