Redigerer Unionsmerket

[[Fil:Norge-Sverige-Sildesalaten.svg|thumb|Unionsmerket med kvadratisk form, slik det ble brukt i norske flagg 1844–1905.]]
[[Fil:Orlogsgjøs 1844.jpg|thumb|Unionsmerket, en kombinasjon av de norske og svenske [[nasjonalfarger]], med svenske proporsjoner, brukt som felles [[orlogsgjøs]] og diplomatisk flagg 1844–1905.]] 
[[Fil:Sildesalat 2.jpg|thumb|Norsk sildesalat, tradisjonelt dekorert med eggeplomme, eggehvite, rødbeter og persille.]]
'''Unionsmerket''', med tilnavnet «'''Sildesalaten'''», var merket som stod i ''kantonen'' eller det øverste hjørnet nærmest stangen i det [[Norges flagg|norske]] og [[Sveriges flagg|svenske flagget]] i [[Unionen mellom Sverige og Norge|unionstiden]]. Det ble innført i [[1844]] for å imøtekomme norske krav om likestilling i unionen.<ref name="snl"/> Merket utgjorde det kvadratiske øvre, indre felt i Norges handels- og orlogsflagg. I svenske flagg var det tilsvarende feltet langstrakt, og merket fikk proporsjonene 5:4.<ref name="snl"/> Med denne formen ble flagget også brukt som [[gjøs]] på begge lands marinefartøyer og som felles svensk-norsk [[unionsflagg]] for utenriksstasjonene.<ref name="snl"/> Økende misnøye i Norge med unionen mot slutten av 1800-årene førte til krav om «Det rene flagg» uten unionsmerke. Etter to [[stortingsvedtak]] som fikk kongelig [[veto]], ble tredje gangs vedtak kunngjort som lov i 1898, og unionsmerket ble fjernet fra [[handelsflagg]]et i [[1899]]. Det forble i [[orlogsflagg]]et til 1905, siden [[Grunnloven]] fastslo at dette skulle være et unionsflagg.<ref name="snl">[https://snl.no/unionsmerket ''Store norske leksikon'' om unionsmerket (fri gjenbruk av tekst)]</ref>

==Historie==
[[File:Munkegaten 1, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0060.jpg|thumb|Norske flagg med unionsmerke under grunnstensnedleggelse for [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]]s nye bygning i [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] [[1895]]. Bygget ble gjort om til rådhus rundt 1930.{{byline|Erik Olsen/[[Riksantikvaren]]}}]]
[[File:Da Norges Gamle Flag Sænkedes - no-nb digifoto 20151210 00065 bldsa PK08764.jpg|thumb|«Da Norges Gamle Flag Sænkedes kl. 10 den 9nde Juni 1905» på [[Akershus festning]] i Oslo.{{byline|type=[[Postkort]]|[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]][[Fil:Skandinavism.jpg|thumb|upright|left|[[Skandinavismen]] som politisk visjon i en propagandaillustrasjon fra 1848, da norske og svenske frivillige støttet det danske broderfolket i [[første slesvigske krig]] mot tyskerne. Både det [[Norges flagg|norske]] og [[Sveriges flagg|svenske flagget]] har unionsmerket.]]
Unionsmerket ble innført kort tid etter kong [[Oscar I]]s tiltredelse, ved [[kongelig resolusjon]] i felles norsk-svensk statsråd [[20. juni]] 1844. 

Det tilsvarende svenske ''unionsmärket'' ble kalt «sillsalladen», og opphavsmannen til navnet skal ha vært ''C. O. Brakel'', som første gang brukte tilnavnet i nedsettende hensikt på Riddarhuset i [[Stockholm]] i [[1859]]. Kallenavnet ble snart velkjent i begge land, og etterhvert ble det oppfattet som humoristisk mer enn negativt. Folk fant det treffende på grunn av den slående likheten med en [[sildesalat]], en populær rett på begge lands frokostbord. Tradisjonelt ble den pyntet med radiære striper og sektorer av småhakket eggeplomme, eggehvite, sylteagurk, rødbeter og andre fargerike grønnsaker.

Merket besto av de kombinerte svenske og norske flaggfarger i diagonaldelt form, de svenske på venstre og høyre side, de norske øverst og nederst. I norske flagg var merket kvadratisk. I svenske orlogsflagg var forholdet mellom lengde og høyde som 3 : 4 og i det svenske handelsflagg var forholdet mellom lengde og høyde som 5 : 4. «Sildesalaten» satt i det norske handelsflagget i perioden 1844&ndash;1899 og i orlogsflagget og [[kongeflagg]]et til [[1905]]. I alle svenske flagg, både i [[handelsflagg]]et, [[statsflagg]]et og orlogsflagget, satt unionsmerket i perioden 1844&ndash;1905.

Unionsmerket alene, med proporsjonene 5 : 4 som i svenske handelsflagg, ble fra 1844 brukt som felles [[gjøs|orlogsgjøs]] og diplomatisk flagg for Sveriges og Norges utenriksstasjoner og konsulater gjennom resten av unionstiden. 

Kong Oscar I innførte unionsmerket som sin «morgengave» til det norske folk for å imøtekomme norske krav om statssymboler som markerte landenes likestilling innenfor unionen. Men det var også hensikten å styrke unionen og båndene mellom landene. Samtidig ble det innført et [[unionsvåpen]] for bruk i unionelle sammenhenger og som [[kongevåpen]], slik at det enkelte lands [[riksvåpen]] alene skulle brukes internt i hvert land. Unionsmerket ble satt inn i begge lands flagg. Begge lands flaggfarger fylte nøyaktig halvparten av merket, og Norge fikk innfridd ønsket om separate orlogsflagg. Merket ble derfor stort sett godt mottatt i Norge, men både der og i Sverige var det en viss misnøye med at man ikke lenger hadde «rene» handelsflagg.

===Flaggstriden===
Gjennom [[skandinavisme]]ns tid midt på 1800-tallet var unionen relativt populær i Norge, og derfor var også unionsmerket velsett. Men etter [[stattholderstriden]] i [[1859]] økte den norske misnøyen med unionen. Kampen for «det rene flagg» ble en merkesak for unionsmotstanderne, og fra [[1879]] ble «flaggstriden» eller «flaggsaken» en politisk kampsak. Unionsmotstandere så da «Sildesalaten» som et «[[lydrike]]symbol». [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var ivrigste talsmann for et flagg uten unionsmerke, mens særlig sjøfolkene var motstandere.<ref name="snl flaggsaken">[https://snl.no/flaggsaken ''Store norske leksikon'' om flaggskaen (fri gjenbruk av tekst)]</ref> Også plasseringen av de norske fargene i forhold til de svenske ble et politisk spørsmål, og det ble i 1879 framsatt forslag om å gi de norske fargene «hedersplassen» til høyre og venstre i merket i de norske unionsflaggene. 

Partiet [[Venstre]] programfestet kravet om «det rene flagg», og dette ble fremmet som lovforslag i [[Stortinget]] i [[1893]] og vedtatt med knapt flertall. Men kong [[Oscar II]] nektet å sanksjonere loven. Det samme gjentok seg da forslaget ble fremmet for det neste Stortinget i [[1896]]. Men da et enstemmig Storting for tredje gang vedtok flaggloven [[17. november]] [[1898]], hadde kongen brukt opp den vetorett han hadde etter [[Grunnloven]], og loven ble til tross for kongens sanksjonsnektelse vedtatt i norsk statsråd som kongelig resolusjon [[10. desember]] 1898. Den ble gjort gjeldende ett år etter kunngjøringsdatoen og trådte derfor i kraft [[15. desember]] [[1899]]. Den 15. november samme høst ble det rene flagg første gang heist på [[stortingsbygningen]]s flaggstang.<ref name="snl flaggsaken"/>

Flaggloven innførte en ny type flagg, [[statsflagg]]et, idet den bestemte at flagg uten unionsmerke, men med splitt og tunge som orlogsflagget, skulle brukes på statens sivile bygninger og skip. Men orlogsflagget beholdt unionsmerket til [[unionsoppløsningen]], ettersom det etter Grunnloven skulle være et unionsflagg. «Sildesalaten» ble fjernet fra orlogsflagget ved regjeringsbeslutning umiddelbart etter unionsoppløsningen, og «rene» orlogsflagg ble heist på alle marinefartøyer og festninger [[9. juni]] [[1905]].

<gallery heights=100>
File:Norge-Unionsflagg-1844.svg|Norsk unionsflagg 1844–1899
File:Swedish norwegian union flag.svg|Svensk unionsflagg 1844–1905
File:Naval Ensign of Norway (1844-1905).svg|Norsk [[orlogsflagg]] (1844–1905)
File:Naval Ensign of Sweden (1844-1905).svg|Svensk orlogsflagg (1844–1905)
File:Royal Standard of Norway (1844-1905).svg|Norsk kongeflagg (1844–1905) med kongevåpen i avvikende avbildning
</gallery>

== Se også ==
* [[Norge]]
* [[Norges flagg]]
* [[Norges historie]]

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Historiske flagg]]
[[Kategori:Unionen mellom Sverige og Norge]]