Redigerer Unionen i Atrecht

{{Nederlandenes historie}}
[[Fil:Map Union of Arras and Utrecht 1579-no.svg|thumb|200px|Unionene i Atrecht (Arras) (gult) og Utrecht (lys blått) ([[1579]])]]
'''Unionen i Atrecht''' ([[fransk]]: '''Arras''') er en unionsoverenskomst mellom de sydlige Nederlandene, [[grevskapet Hainaut]], [[Artois]], [[Lille]], [[Douai]] og [[Orchies]] som ble underskrevet [[6. januar]], [[1579]]. I denne overenskomsten erklærer de sin lojalitet til den [[spania|spanske]] kongen [[Filip II av Spania|Filip II]] og [[Don Juan de Austria]] som var hans stedfortreder. I dag ligger Artois i Frankrike, Lille delvis i Frankrike, Hainaut ligger i [[Belgia]] og de franske departementene [[Oise]] og [[Nord (Frankrike)|Nord]]. 

Andre regioner som var for unionen, men som ikke underskrev avtalen, var [[Namur]], [[Luxembourg]] og [[Grevskapet Limburg]]. Dette siste har intet å gjøre med dagens [[Limburg (Belgia)|belgiske]] provins, og en begrenset tilknytning til den [[Limburg (Nederland)|nederlandske]] provinsen. I det [[16. århundre]] falt belgisk Limburg under [[fyrstbispedømmet Liège]], mens det historiske området Limburg kun var en mindre del av dagens nederlandske Limburg. Hertugen av [[Parma]], [[Alessandro Farnese av Parma og Piacenza|Alexander Farnese]], begynte sin kamp mot separatistene (medlemmer av [[unionen i Utrecht]]) i dette området. I [[Vallonia]] lå dessuten også to kalvinistiske «[[enklave]]r», [[Tournai]] og [[Valenciennes]], som måtte overvinnes innen området kunne legges helt under spansk kontroll.

I avtalen var de følgende punktene nedfelt:
*Ingen utenlandske tropper skulle ha garnisoner i området.
*[[Statsråd]]et skulle settes opp på samme måte som på [[Karl V av det tysk-romerske rike|Karl V]]s tid.
*To tredjedeler av statsrådets medlemmer skulle bestå av representanter fra alle medlemsstatene.
*Alle privilegier som områdene hadde før [[åttiårskrigen]]s begynnelse skulle gjeninnføres.
*[[Katolisisme]]n var den eneste religionen. Enhver annen religion (for eksempel [[kalvinisme]]n) skulle avskaffes.

Det siste punktet gjorde det umulig for de nordlige Nederlandene å undertegne overenskomsten. Disse områdene var først og fremst under innflytelse av [[protestantisme]]n ([[kalvinisme]]), og deres motreaksjon var å inngå overenskomsten i [[Unionen i Utrecht|Utrecht]] [[23. januar]] [[1579]].

==Litteratur==
* Michael North: Geschichte der Niederlande. München ²2003 (Beck’sche Reihe) ISBN 3-406-41878-3
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Åttiårskrigen]]
[[Kategori:Belgias historie]]
[[Kategori:Nederlands historie]]
[[Kategori:Tidligere stater i Europa|Atrecht]]