Redigerer Ungdomsmedisin

{{opprydning|dato=2020-12}}
{{underlenket|dato=2020-12}}
'''Ungdomsmedisin''' er et [[medisin]]sk fagområde som tar for seg de forandringer ungdom gjennomgår kroppslig og mentalt, og aldersperiodens spesielle helseproblemer. [[Fil:Ungdomsmedisin.jpg|thumb|Den første norske fagboka i ungdomsmedisin. Boka brukes av ulike faggrupper og av studenter på universiteter og høyskoler]] Perioden strekker seg fra start av pubertet (10-12 års alder) til tidlig voksen alder 20 - 24 år. Feltet er en del av forbyggende medisin, allmennmedisin, barne- og ungdomspsykiatri og barnesykdommer (pediatri inkl. nevrologi). Fagfeltene gynekologi, sexologi, hudsykdommer, endokrinologi, ortopedi, idrettsmedisin  og ernæring er også berørt. Universitetet i Oslo har undervist medisinstudentene i ungdomsmedisin siden 2001.

Ungdomsmedisin ble opprettet første gang som et eget fagfelt i USA (Adolescent Medicine)<ref>[http://www.adolescenthealth.org//AM/Template.cfm?Section=Home The Society for Adolescent Health and Medicine (SAHM)] {{Wayback|url=http://www.adolescenthealth.org//AM/Template.cfm?Section=Home |date=20130826032857 }}</ref> på 1950-tallet. [[Fil:Adolescent medicine.JPG|thumb|Fra første utgivelse av Halls to binds verk i England i 1905. Boka kom ut året før i USA]] Denne aldersperiodens spesielle utfordringer ble beskrevet allerede i 1904 av den amerikanske psykologen Stanley Hall i hans to binds verk med tittelen Adolescence<ref>Hall, G. Stanley. Adolescence: Its Psychology and Its Relations to Physiology, Anthropology, Sociology, Sex, Crime, Religion, and Education. 2 vols. 1904. New York, Appleton</ref>.

De seneste år er kunnskap om unges nevrobiologiske utvikling økt dramatisk. Ytre miljø og gener deltar i et samspill i denne utviklingen. Resultatet av samspillet er av betydning biologisk og psykologisk med konsekvenser for personlig utvikling, helse, utdanning og sosial fungering. Forebygging av livsstilspregede lidelser, og tidlig oppdaging og behandling av sykdom, reduserer sykelighet og negative sosiale utslag i ungdomsårene og i et livsløpsperspektiv. Den potensielle samfunnsøkonomiske gevinsten av ungdomsmedisinsk arbeid er stor. Fagfeltet er av disse grunner internasjonalt kommet i fokus.

Fagfeltet ble omtalt i en leder i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2001<ref>[http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LTS.Vis_Seksjon?vp_SEKS_ID=415024 Haavet OR, Gudim HB. Ungdomsmedisin – et nytt fagfelt? Vi vet for lite om ungdommers spesielle behov i helsetjenesten. Leder. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 2912] {{Wayback|url=http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LTS.Vis_Seksjon?vp_SEKS_ID=415024 |date=20050914094725 }}</ref> og den første fagboken i ungdomsmedisin kom ut i Norge i 2005<ref>{{Kilde www |url=http://www.universitetsforlaget.no/nettbutikk/ungdomsmedisin.html |tittel=Haavet, OR (red). Ungdomsmedisin. Oslo: Universitetsforlaget 2005. ISBN 82-15- 00702-3. 208 s |besøksdato=2013-07-13 |arkiv-dato=2016-08-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160828042843/https://www.universitetsforlaget.no/nettbutikk/ungdomsmedisin.html |url-status=død }}</ref>. Ungdomsmedisin gir grunnlag for tverrfaglig samarbeid mellom flere yrkesgrupper om ungdomshelse. Feltet er lavt prioritert i Norge sammenlignet med Danmark, Sverige, andre land i Europa, USA, Canada og Australia<ref>Alderman EM, Rieder J, Cohen MI. The history of adolescent medicine. Pediatric research 2003;54(1):137-47</ref>. Flere sykehus i Norge tar nå opp ungdomsmedisin som eget satsingsområde, men i klinisk førstelinje er norske myndigheters fokus på det medisinske tilbudet til unge nesten fraværende.

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Medisinske spesialiteter]]
[[Kategori:Ungdom]]