Redigerer Underjordiske

{{referanseløs}}
[[Fil:The changeling, John Bauer, 1913.jpg|thumb|«Da hun våknet opp igjen lå hun på mosen i skogen», fra ''Bland Tomtar och Troll'' av den svenske kunstneren [[John Bauer]], 1913.]]
'''De underjordiske''' er [[vetter]] og [[overnaturlig vesen|åndevesener]] som ifølge nordisk [[folketro]] lever under jorda eller i naturen som usynlige skapninger ved siden av menneskene, ofte nær gårder og [[seter|setre]].

==Andre betegneelser==
De underjordiske har flere navn på [[norsk]]. Av flertallsbetegnelser har man for eksempel «de hulde», «[[huldrefolk]]», «[[haugfolk]]», «[[troll]]» og «[[tusse]]r».  Ordet «hulde» kommer av det [[norrøn]]e ''hylja'' som betyr «å skjule». Entallsbetegnelser er blant annet ''gardvorden'', ''gardruden'', ''haugebonden'', ''haugebuen'', ''haugkallen'', ''tuftekallen'', ''huldregubben'', ''[[huldra]]'', ''tomten'' og ''[[nisse]]n''.

Norrøne betegnelser var ''jardbu'' og ''jardbuar'' som i norrøn tro holdt til i ''Heimrinn nedri'' (Nedreheimen).<ref>[https://archive.org/stream/fedrekult-emil-birkeli/Fedrekult%20-%20Emil%20Birkeli_djvu.txt Emil Birkelid: ''Fedrekult'' (s. 41)]</ref>

==Forestillinger i Norge==
Vetter og tusser er begge fellesbetegnelser for de underjordiske i Norge.

Forestillingene om de underjordiske er sammensatt, og endrer seg i tid og rom. Opprinnelig dreier seg om en urgammel og globalt utbredt forestilling om at menneskene hadde et videre liv under jorden etter [[døden]]. De døde holdt man seg inne med ved å ofre til dem for å sikre seg gode levekår.

De underjordiske bodde på [[seter|setrene]] den tiden av året da menneskene holdt seg i [[bygd]]en. I sommerhalvåret flyttet tussene ut i hauger og knatter rundt seterhusene. Når folk kom til seters, vigslet de seteren med [[ild]], for å jage bort huldrefolket, en markering av [[eiendomsrett]]. I hele Norge kjennes sagn der en jente blir igjen på stølen for å gjøre arbeidet ferdig. Da kommer huldrefolket og forsøker å få henne til å gifte seg med en av deres. Som regel kommer jentens kjæreste opp fra dalen og redder henne i siste øyeblikk da hun alt sitter i brudestasen. I ett sagn kommer kjæresten til seters og ser svarte hester med gammeldagse saler utenfor, lurer seg bort til en glugge og ser brudefølget med «kong Håken» som [[brudgom]]. Gutten ser da ingen annen råd enn å legge en arve[[sølv]]knapp i sin [[gevær|riffel]]. Slik skyter han «kong Håken», og brudefølget flykter i [[panikk]] mens de drar med seg «kong Håken». I det gamle bondesamfunnet stod man opp med solen og gikk tidlig til ro. Fra [[Alvdal]] fortelles at «tuftekallen» ville ha det stille om kvelden. Da en mann hugget ved utover kvelden, og kastet veden inn i skjulet etter hvert som han hugget, kom plutselig veden fykende ut igjen. «Det var da fælt så utrygt det ble her da!» sa mannen. Fra skjulet svarte det: «Du får ta kvelden du også!»<ref>[[Stephan Tschudi-Madsen]] m.fl.: ''Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral'' (s. 298-99), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11208-0</ref>

I møte med religioner som [[kristendommen]] har forestillingene om de underjordiske endret seg. Fra å være gode og hjelpende vesener ble de noe man måtte passe seg for, som [[åsgårdsreien]]. [[Kors]] og [[kirkeklokke|klokkeklang]] blir her omtalt som gode hjelperåder.

Også [[Jotun|Jotner]], [[Gyger|Gygrer]], [[Dverg (mytologi)|Dverger]] og [[Alv|Alver]] regnes blant de norske underjordiske vesenene.

Fortellertradisjonen som ble nedtegnet i stort monn fra 1800-tallet og utover, viser at de underjordiske ble antatt å kunne plage og forfølge mennesker (se [[poltergeist]], [[skrømt]], [[bergtaking]]), spesielt hvis folk krenker deres rettigheter. Men respekterte man dem, ble de underjordiske antatt å kunne gi hjelp og støtte.

I senere tiår har kanskje kommersialiseringen styrt forestillingene om de underjordiske. Den nå så utbredte forestillingen om at de er så små, henger nok blant annet sammen med de mange turistutgavene av nisser, tusser og småtroll.

== Forestillinger i Norden ==
Vetter og åndevesener som i norsk folketro vanligvis blir kalt underjordiske og liknende, tilsvarer [[alv]]er på andre språk. I [[Danmark]] kalles de gjerne «elverfolk» eller «ellefolk», jfr ''[[Elverhøj]]'', eller «bjergfolk», i [[Finland]] ''peikot'' eller ''hiisit'', mens det i [[Tyskland]] fantes [[dverg]]er og [[gnom]]er, en [[elementærånd]] som er knyttet til [[jord]]. I [[Sverige]] kan betegnelsen være ''älvar'' og ''vättar'', mens det i Nord-Sverige kan være snakk om ''vittror'' (vetter).

Forestillingene om haugfolk er fortsatt levende på [[Island]], der de underjordiske og [[stallo|trollsteiner]] er en del av moderne [[folketro]].<ref>[https://www.theguardian.com/artanddesign/2015/mar/25/iceland-construction-respect-elves-or-else? Oliver Wainwright: «Respect the elves - or else!»,] ''[[the Guardian]]'' 25. mars 2015</ref> Bestandigheten i forestillingene er overraskende stor. Tradisjonen med å sette ut [[grøt]] til [[nisse]]n på [[julekveld]]en henger sammen med den opprinnelige dyrkingen av og ofringen til forfedrene.

==Se også==
*[[Overnaturlige vesener]]
*[[Norrøn mytologi]]
*[[Vette]]
*[[Tusse]]
*[[Jotun]]
*[[Troll]]
*[[Spøkelse]]
*[[Trolldom]]
*[[Gnom]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.arild-hauge.com/fedrekult.htm Forfedrekult, huskult og hinsidighetstro i Norge] – artikkel av Arild Hauge om fedredyrking

{{Portal|litteratur}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Eventyrfigurer]]
[[Kategori:Folketro]]