Redigerer Underart

[[Fil:Parus major -Kew Gardens, London, England-8.jpg|thumb|Den britiske underarten av [[kjøttmeis]] (''Parus major newtoni'') har bredere svart stripe på buken enn nominatunderarten.]]

'''Underart''' (latin ''subspecies'', forkortet ''ssp.'') er en [[kategori (biologi)|kategori]] brukt i den biologiske [[Biologisk systematikk|systematikk]]en. En [[art]] har enten ingen underarter, eller flere, aldri bare én. Arter med flere underarter kalles ''polytypiske''. I de tilfeller der man har valgt å dele en art inn i flere underarter, er dette gjort for å representere den geografiske [[Variabilitet|variasjon]]en i artens [[morfologi (biologi)|morfologi]]ske, [[økologi]]ske og/eller [[gen]]etiske egenskaper. To underarter lever altså aldri i det samme området, hvis en ser bort fra smale overgangssoner der utbredelsen til flere underarter kan møtes.

Som hos andre [[kategori (biologi)|kategori]]er (med unntak av arten) er det et rent skjønnsspørsmål hvilken [[gruppe (biologi)|gruppe]] man velger å kalle underart. Grunnen til dette er litt forskjellig hos underarter sammenlignet med kategorier over artsnivået (som [[slekt (biologi)|slekt]]er eller [[familie (biologi)|familie]]r), se [[rase]].

Noen av underarter er så forskjellige, at man forventer at de over tid vil utvikle seg til forskjellige arter. I disse tilfellene er underartene et tegn på at den respektive arten befinner seg midt i en [[Art#Artsdannelse|artsdannelse]]sprosess.

I [[paleontologi]]en benytter man seg av og til av underarts-kategorien for å markere grensen i tid mellom [[fossil]]er som antakeligvis hørte til den samme arten, men som kan skilles fra hverandre. Til forskjell fra underarter som sameksisterer i dag, gir slike ''paleontologiske underarter'' altså ikke uttrykk for geografisk variasjon i arten, men for variasjon i tid.

Underarter [[Artsbeskrivelse|beskrives]] på samme måte som arter og har egne [[Type (biologi)|typer]].

==Dagens situasjon==
I de siste tiårene er det biologiske artsbegrepet delvis blitt erstattet med et fylogenetisk artsbegrep. Dette fører til at populasjoner som tidligere ble regnet som underarter blir omdefinert til arter, noe som igjen har ført til en sterk økning av antall arter i mange grupper. [[Gråmåse]]n (''Larus argentus'') er for eksempel blitt splittet i seks arter, og [[storsalamander]] (''Triturus cristatus'') er blitt splittet i fire geografisk adskilte arter.

Utviklingen innenfor [[molekylærgenetikk]] er en annen årsak til at mange av dagens biologer går bort fra å bruke begrepet underart. Det viser seg ofte at tidligere definerte underarter var basert på variasjoner i farge og kroppsbygning, som ikke har samsvar med genetiske særtrekk.<ref>{{Kilde artikkel
  | forfatter=Robert M. Zink
  | tittel=The role of subspecies in obscuring avian biological diversity and misleading conservation policy
  | publikasjon=Proc. R. Soc. Lond. B
  | utgivelsesår=2004
  | bind=271
  | nummer=1539
  | side=561&ndash;564 
  | doi=10.1098/rspb.2003.2617
  | issn=1471-2954}}</ref> Samtidig avslører molekylærgenetikken såkalte [[Kryptisk art|kryptiske arter]]. Dette innebærer at populasjoner som ikke kan adskilles ved hjelp av [[Morfologi (biologi)|morfologi]], kan ha vært forplantningsmessig isolert i lang tid. Selv om de tidligere ikke en gang har vært regnet som underarter, kan det være riktig å betrakte dem som adskilte arter.

Det er blitt hevdet at det er en tredje grunn til at biologer nå splitter opp tidligere arter. Arter har mye høyere status enn underarter hos de som vedtar lover og bevilger penger til forskning. Hvis en biolog beskriver en «ny» art, er det lettere å få vedtatt vernetiltak, og å få midler til å forske videre på arten.<ref>{{Kilde artikkel
  | forfatter=G.M. Mace
  | tittel=The role of taxonomy in species conservation
  | publikasjon=Phil. Trans. R. Soc. Lond. B
  | utgivelsesår=2004
  | bind=359
  | nummer=1444
  | side=711&ndash;719 
  | doi=10.1098/rstb.2003.1454
  | issn=1471-2970}}</ref>

==Nomenklatur innenfor zoologi==
[[Fil:Two Spotted Nutcracker subspecies.jpg|thumb|De ulike underartene av nøttekråke har ulik tykkelse på nebbet.]]
Underarter av [[dyr]] har tredelte (trinære) [[Nomenklatur (biologi)|vitenskapelige navn]], det vil si at det tilføyes et ekstra [[epitet]] til det vitenskapelige artsnavnet. Et eksempel er sibirnøttekråke, ''Nucifraga caryocatactes macrorhynchos''.

Underarten som typen av arten tilhører kalles '''nominatunderart''', og har to like epiteter i det vitenskapelige navnet. [[Carl von Linné|Linné]] beskrev arten [[nøttekråke]] fra et eksemplar av den europeiske underarten, som derfor heter ''Nucifraga caryocatactes caryocatactes''.

De samme reglene for skrivemåte gjelder som for artsnavn. Det første leddet, slektsnavnet, skal ha stor forbokstav, og epitetene liten forbokstav. Hvis epitetene er [[adjektiv]]er, skal de [[Samsvarsbøyning|bøyes]] i samme [[Kjønn (grammatikk)|grammatiske kjønn]] som slektsnavnet. Navnet skal normalt skrives med ''kursiv''.

De vitenskapelige navnene på underarter brukes bare når det er absolutt nødvendig, og da blir navnene forkortet når det ikke er mulig å misforstå. Den [[Japan|japanske]] underarten av nøttekråke heter for eksempel ''N. c. japonica'', og underarten i [[Himalaya]] ''N. c. hemispila''.

[[International Code of Zoological Nomenclature|Nomenklaturkoden for zoologi]] opererer kun med kategorien ''subspecies'' for grupper med lavere rang enn art. Likevel brukes av og til de uformelle kategoriene [[Form (zoologi)|form]] og [[rase]]. Den siste kategorien brukes nå kun om [[husdyr]].

==Nomenklatur innenfor botanikk==
[[botanikk|Botaniske]] taksonomiske kategorier navngis ved hjelp av nomenklaturreglene i et internasjonalt regelverk, ''International Code of Nomenclature for algae, fungi, and plants''. 

I dette regelverket er underart en ''infraspesifikk'' kategori, det vil si at den beskriver variasjon under grensen for det som defineres som en [[art]]. Andre infraspesifikke kategorier er [[Varietet (biologi)|varietet]] og [[Form (botanikk)|form]]. I tillegg har [[kultivar]]er sin egen nomenklaturkode.

Første gyldige beskrivelse av en infraspesifikk kategori vil føre til etableringen av en ''nominatunderart'', den gruppen individer som inkluderer typen for den opprinnelig beskrevne arten. Til sleksnavnet og artsepitetet føyes det til et epitet som etterfølger en forkortelse for kategorien det faller inn under. Nominatunderartens underartsepitet vil gjenta artsepitetet en gang til og omtales som et autonym.<ref name="Schenzhen26.3">Shenzhen Code artikkel 26.3.</ref> Kategorien underart forkortes «subsp.» (engelsk: ''subspecies''), men «ssp.» forekommer også. Denne typen forkortelser skal ikke kursiveres.

Et eksempel er [[fôrkål]] (''Brassica napus''),  som i tillegg til autonymet ''Brassica napus'' supsp. ''napus'', har de to underartene [[raps]] (''Brassica napus'' subsp. ''oleifera'') og [[kålrot]] (''Brassica napus'' subsp. ''rapifera''). 

== Litteratur ==
* Turland, N. J., Wiersema, J. H., Barrie, F. R., Greuter, W., Hawksworth, D. L., Herendeen, P. S., Knapp, S., Kusber, W.-H., Li, D.-Z., Marhold, K., May, T. W., McNeill, J., Monro, A. M., Prado, J., Price, M. J. & Smith, G. F. (eds.) 2018: [https://doi.org/10.12705/Code.2018 International Code of Nomenclature for algae, fungi, and plants (Shenzhen Code)] adopted by the Nineteenth International Botanical Congress Shenzhen, China, July 2017. Regnum Vegetabile 159. Glashütten: Koeltz Botanical Books.

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Systematisk biologi]]