Redigerer
Umesamisk
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks språk |navn=Umesamisk |egetnavn=''ubmejesámiengiälla'' |kart=Sami languages large 2.png |kartbeskrivelse=Umesamisk er nr. '''2''' på dette kartet. |land={{Flagg|Sverige|lenke}}<br />tidligere også {{Flagg|Norge|lenke}} |antall=~10<ref name="Eberhard2020"/> |slektskap=[[Uralske språk|Uralsk]] |slekt2=[[Finsk-ugriske språk|Finsk-ugrisk]] |slekt3=[[Finsk-samiske språk|Finsk-samisk]] |slekt4=[[Samiske språk|Samisk]] |slekt5=[[Vestsamiske språk|Vestsamisk]] |slekt6='''Umesamisk''' |skriftsystem=[[Det latinske alfabetet]] |iso2=smi |iso3=sju }} '''Umesamisk''' (umesamisk: ''ubmejesámiengiälla'') er et [[vestsamiske språk|vestsamisk språk]]. Umesamisk blir talt av [[umesamer]], og grenser til språkområdene for [[pitesamisk]] i nord og [[sørsamisk]] i sør. Det umesamiske språkets nordlige grense går i [[Sverige]] ved [[Piteälven]] gjennom [[Arjeplog kommune]]. Den sørlige grensen anses å gå langs [[vannskille]]t mellom [[Umeälven]] og [[Vojmån]]. [[Arjeplog]], [[Arvidsjaur]], [[Sorsele]], [[Tärnaby]], [[Storuman (tettsted)|Storuman]], [[Malå]], [[Lycksele]], [[Umeå]] og [[Skellefteå]], regnes til det umesamiske språkområdet. I [[Norge]] regnes kommunene [[Rana]] og [[Hemnes]] i [[Nordland]] som umesamiske språkområder. Grensen går i nord ved [[Saltfjellet]] og i sør ved [[Korgfjellet]]. Språket har en litterær tradisjon som går tilbake til 1668, men fikk ikke en offisiell [[ortografi]] før i 2016. [[UNESCO]] definerte umesamisk som et [[språkdød|døende språk]] i 1995. På norsk side ble det da regnet som utdødd, og i 2003 var det bare 10 talende igjen i Sverige, som bodde nord for Arjeplog og Arvidsjaur. Etter årtusenskiftet har det pågått et forsøk på revitalisering både på svensk og norsk side. ==Kategorisering== [[Fil:Southern sami and ume sami.png|thumb|Kart over de umesamiske (brun) og [[sørsamisk]]e (gul) områder.{{byline|Tegning av Finn Bjørklid|4. desember 2013}}]] [[Fil:C07315 Arvidsjaur - Arviesjavrrie.jpg|thumb|Et [[trafikkskilt|veivisningsskilt]] ved [[Arvidsjaur]]. Skiltet viser både den svenske navneformen og den umesamiske navneformen ''Árviesjávrrie''.{{byline|Foto:Olve Utne|26. juli 2012}}]] [[Fil:Moholmen 20070416 24.jpg|thumb|[[Moholmen (Mo i Rana)|Moholmen]], den eldste bydelen i [[Mo i Rana]], har hatt en samisk [[internatskole]]. Både skolen og [[Mo kirke (Rana)|Mo kirke]] fra 1724 ble bygd for samene.{{byline|Foto: Magne Aga|28. september 2007}} ]] Umesamisk er et vestsamisk språk. I større sammenheng er det et [[samisk]] språk som er en del av de [[finsk-samiske språk|finsk-samiske]], de [[finsk-volgaiske språk|finsk-volgaiske]], de [[finsk-permiske språk|finsk-permiske]], de [[finsk-ugriske språk|finsk-ugriske]] og de [[uralske språk]]familiene. Det umesamiske språkets posisjon i det samiske [[dialektkontinuum]] er omstridt. Umesamisk er noen ganger kategorisert sammen med sørsamisk som tilhørende den sørlige greinen av de vestsamiske språkene.<ref name="Bergsland1996"/> Andre oppfatter umesamisk som den sørligste dialekten av de sentrale samiske språkene pitesamisk og [[lulesamisk]].<ref name="Sametinget2009"/> Umesamisk har [[stadieveksling]], som er en type konsonantmutasjon, hvor konsonanter veksler mellom ulike bøyninger av samme ord. Dette forekommer også i de vestsamiske språkene [[nordsamisk]], lulesamisk og pitesamisk, såvel som i de [[østsamiske språk]]ene [[skoltesamisk]], [[akkalasamisk]], [[kildinsamisk]], [[tersamisk]], [[kemisamisk]] og [[enaresamisk]]. Stadieveksling forekommer ikke i sørsamisk.<ref name="Bergsland1996"/><ref name="Sametinget2009"/> [[Vokal]]systemet til umesamisk er derimot mer likt det sørsamiske.<ref name="Bergsland1996"/><ref name="Sametinget2009"/> ==Utbredelse== Det umesamiske språkets nordlige grense går i Sverige ved Piteälven gjennom Arjeplog kommune. Den sørlige grensen anses å gå langs vannskillet mellom Umeälven og Vojmån.<ref name="Larsson2012"/> Viktige deler av umesamisk område består av skogssamebyene Östra og Västra Kikkejaur, Mausjaur og Maskaur samt Malå sameby. Samebyene Ran, Gran og Umbyn i vest tilhører også umesamisk område.<ref name="Umesamisk2016"/> Kommunene [[Arjeplog kommune|Arjeplog]] og [[Arvidsjaur kommune|Arvidsjaur]] i [[Norrbottens län]], og kommunene [[Sorsele kommune|Sorsele]], [[Storuman kommune|Storuman]], [[Malå kommune|Malå]], [[Lycksele kommune|Lycksele]], [[Umeå kommune|Umeå]] og [[Skellefteå kommune|Skellefteå]] i [[Västerbottens län]], hører til det umesamisk område. I Norge ble umesamisk definert som et utdødd språk av UNESCO i 1995, men det ble tidligere talt i områdene omkring [[Mo i Rana]], Hemnes og Korgen.<ref name="Eberhard2020"/> Stedsnavnet [[Finneidfjord]] 13 km sørøst for [[Hemnesberget]], vitner for eksempel om samisk tilstedeværelse. Navnet kan spores tilbake til gården ''Findiedt'' i 1567.<ref name="Rygh1896"/> «Finn» er nemlig den gamle norske betegnelsen for same. På [[Moholmen (Mo i Rana)|Moholmen]], den eldste bydelen i [[Mo i Rana]], opprettet [[misjonær]]en [[Thomas von Westen]] (1682–1727) en egen samisk [[internatskole]] som rommet 20 elever. Både skolen og [[Mo kirke (Rana)|Mo kirke]] fra 1724 ble bygd av [[misjonskollegiet]] for samene. Skolen ble senere flyttet til Skolvika på Ånes som er en del av [[Båsmoen]]. Umesamisk ble på 1600-tallet talt av mange [[skogssamer]] i de svenske skogsområdene.<ref name="Bergsland1967"/> Språkets geografiske beliggenhet tyder på at det har sin opprinnelse i skogsdialekter, og at dets spredning til fjellområdene skyldes endrede samfunnsforhold.<ref name="Larsson2005"/> I [[Pite lappmark]] har det vært en tydelig språkgrense mellom [[fjellsamer]] som snakket pitesamisk, og skogssamene som snakket umesamisk. Skogssamene i Malå, omkring Tärnaby og den østre delen av Sorsele har også snakket umesamisk.<ref name="Bergsland1967"/> I [[Lycksele lappmark]] og [[Åsele lappmark]] ble skogssamene nesten fullstendig assimilerte av den svenske befolkningen på 1800-tallet. De gikk over til å snakke [[svensk]], og deres gamle språk gikk stort sett tapt. I tillegg ble det umesamiske språkets sørlige grense også påvirket av [[Norges riksgrense|riksgrensens]] fastsettelse i 1905, så vel som av innføringen av moderne [[sameby]]er.<ref name="Bergsland1996"/><ref name="Bergsland1967"/> I 1668 og 1669 publiserte den svenske og umesamiske presten [[Olaus Stephani Graan]] (d. 1690) de to første bøkene på samisk i Sverige. Bøkene utkom i Lycksele, og viser at de også der snakket umesamisk. I 1738 publiserte den svenske presten [[Pehr Fjellström]] (1697–1764) en umesamisk grammatikk og en svensk-umesamisk ordbok på samme sted.<ref name="Bergsland1967" /> Det umesamiske språkets historiske grense mot sør er uklar. Nedtegnelser av [[Jonas Nensén|Jonas A. Nensén]] (1791–1881) fra 1830-årene tyder på at skogssamene også i Åsele lappmark snakket en umesamisk dialekt. Deres språk skilte seg fra sørsamisk som ble snakket av fjellsamene i [[Vilhelmina]].<ref name="Bergsland1967" /> Språkets sørlige grense gikk dermed på denne tiden mot grensen til [[Ångermanland]] i sørøst og [[Jämtland]] i sør.<ref name="Bergsland1996"/><ref name="Bergsland1967"/> I en studie publisert i 2012, valgte professor [[emeritus]] i finsk-ugriske språk ved [[Uppsala universitet]], [[Lars-Gunnar Larsson]] (1947–), å dra den umesamiske sørgrense langs [[vannskille]]t mellom Umeälven og Vojmån.<ref name="Larsson2012"/> ==Dialekter== [[Fil:Ume älv.jpg|thumb|[[Vannskille]]t mellom [[Umeälven]] (bildet) og [[Vojmån]] regnes som den sørlige grensen for den umesamiske språket.{{byline|Foto: Dag Lindgren|4. september 2010}}]] En [[idiolekt]] av umesamisk ble talt av Lars Johan Sjulsson (1871–1954) fra Setsele i Malå skogssameby, i nærheten av Malå.{{#tag:ref|Lars Johan Sjulsson var sønn av av Sjul Jonsson (1828–1910) og Katarina (Karin) Jonsdotter (1834–1914). Hans yrke er oppført som «skogstorpare och renägare». Han ble født den 2. september 1871 ved [[Ledvattnet]] i [[Arvidsjaur]] i [[Norrbottens län]]. Han døde i ''Setsele'' i Malå skogssameby i nærheten av [[Malå]] i [[Västerbottens län]] den 26. januar 1954.|group="lower-alpha"|name="sjulsson"}} Den ble dokumentert av [[Wolfgang Schlachter]] (1908–1999) i en ordbok fra 1958 og et etterfølgende verk.<ref name="Schlachter1958"/> Det eksisterer også dialekter innenfor det umesamiske området. Nordvestlige dialekter omkring innsjøene [[Maskaure]] og [[Ullisjaure]], såvel som Tärnaby, har mest likheter med sørsamisk. Sørøstlige dialekter omkring Malå og innsjøene [[Malmesjaure]] og [[Mausjaure]] har mest likheter med pitesamisk.<ref name="Larsson2010"/> {|class="wikitable" |- ! Egenskap !! Vestlig umesamisk !! Østlig umesamisk !! Noter |- | opprinnelig *ðː || {{IPA|/rː/}} || {{IPA|/ðː/}} || |- | endelse for akkusativ entall || ''-p'' || ''-w'' || fra [[ursamisk]] *-m |- | ord for «[[ørn]]» || ''(h)àrʰčə'' || ''àrtnəs'' || |} Korhonen og Barruk (2010) har beskrevet en variasjon mellom østlige og vestlige dialekter i bøyningen av verb. En gjennomgående trekk blant likestavede verb er at /p/ i margo i østlige dialekter blir til /v/ i vestlige dialekter (1). De vestlige dialektene har også oftere et bortfall av vokaler foran /h/ i tredje stavelse (2). I sammendratte og ulikstavede stammer har vestlige varianter også ofte et enstavig [[suffiks|bøyningsuffiks]], mens de østlige varianter har tostavede (3). I disse tilfellene analyseres alltid endelsen som en egen fot selv i den kortere versjonen:<ref name="Korhonen2010"/> {|class="wikitable" |- ! !!Vestlig umesamisk !! Østlig umesamisk !! Noter |- |(1) || vádtsie-vehten || vádtsie-biehtien || «gå» - Presens Dualis andre person |- |(2) || bargi-jmh || bargi-jmeh || «arbeide» - Preteritum Pluralis første person |- |(3) || juhtáji-b || uhtáji-jjuv || «begynne/flytte» - Preteritum Singularis første person |} Den største dialektvariasjon finner vi i [[kopulaverb]] og [[negasjonsverb]].<ref name="von Gertten2015_91"/> ==Tidlig litteratur== Umesamisk var det første samiske språket som omfattende ble tatt i bruk skriftlig.<ref name="Bergsland1984"/> Den [[Skytteanska skolan, Lycksele|skytteanska skolan]] ble opprettet i Lycksele i 1632, og ble et sentrum for samisk utdannelse. Forholdsvis mange studenter kom fra Lycksele lappmark og Åsele lappmark. Dette var umesamiske områder og derfor ble flere av de første samiske bøkene også skrevet på umesamisk.<ref name="Bergsland1984"/> [[Fil:11699cr lulesamisk salmebok.jpg|thumb|Umesamisk salmebok, trykt i [[Härnösand]] i 1849. Salmeboken blir noen ganger kalt en «lulesamisk salmebok» fordi den også ble benyttet på lulesamisk område.{{byline|Foto:Olav Utne|23. juli 2009}}]] Et standardverk for eldre samisk litteratur, ''Bibliographie der lappischen Litteratur'' (1899),<ref name="Qvigstad1889"/> av [[Just Qvigstad]] (1853–1957) og [[Karl Bernhard Wiklund]] (1868–1934), omtaler følgende tekster skrevet på umesamisk: * ''Thesaurus catecheticus'' (1668) av [[Laurentius Paulinus Gothus]] (1565–1646), oversatt av Olaus Stephani Graan.<ref name="Bergsland1984"/> * ''Manuale Lapponicum'' (1669), oversatt og sammenstilt av Olaus Stephani Graan.<ref name="Bergsland1984"/> * [[Det nye testamente]], oversatt i årene 1701–1713 av [[Lars Rangius]] (1667–1717), men aldri trykt<ref name="Wilson2008"/> * [[ABC-bok]] (1726), oversatt av [[Simon Granmark]] (Angurdolf, d. 1728).<ref name="Bergsland1984"/> * [[Luthers lille katekisme]] (1726), oversatt av Simon Granmark<ref name="Bergsland1984"/> * Forklaring av Luthers lille katekismus (1738) av [[Olof Svebilius|Olov Svebilius]] (1624–1700), oversatt av Pehr Fjellström<ref name="Svebilius1738"/> Den norske språkforskeren [[Knut Bergsland]] (1914–1988) hevdet at språket i oversettelsen av Svebilius' forklaring ligger nærmere pitesamisk.<ref name="Bergsland1984"/> I tillegg til ovenstående kan de to allerede nevnte bøker av Pehr Fjellström, samt to Bibeloversettelser tilføyes: * ''Grammatica Lapponica'' (1738), umesamisk grammatikk<ref name="Fjellström1738a"/> * ''Sueco-Lapponicum'' (1738), svensk-umesamisk ordbok<ref name="Fjellström1738b"/> * ''Ådde Testament same kiäli puoktetum'' (1755), eller det nye testamente<ref name="Fjellström1755"/> * ''Tat Ajles Tjalog'' (Den hellige skrift) (1811), eller [[Bibelen i Norge#Samiske utgaver 1811–|den første samiske bibelen]]<ref name="Fjellström1811"/> ==Truet språk og revitalisering== [[Fil:IYIL 2019 Upmisámi artista Katarina Barruk Den umesamiske artisten Katarina Barruk (46566372454).jpg|thumb|Sangerinnen [[Katarina Barruk]] (1994–) fra [[Storuman]] er en viktig stemme for det umesamiske språket.{{byline|Foto: Sámediggi/Sametinget|5. mars 2019}}]] I 1995 var det, ifølge katalogen ''[[Ethnologue]]'', kun 1000 etniske umesamer igjen, fordelt i Lycksele, Malå, området omkring Tärnaby og Sorsele.<ref name="Eberhard2020"/> Ifølge språkforskeren Tapani Salminen var det i 2000 bare 20 gjenværende samer som snakket umesamisk i Sverige, bosatt i de svenske kommunene Arjeplog og Arvidsjaur.<ref name="Eberhard2020"/><ref name="Todal2013"/> I 2003 var det ifølge språkforskeren [[Trond Trosterud]] (1962–) kun ti personer igjen som snakket umesamisk, og de var alle over 65 år gamle.<ref name="Vestad2003"/> Umesamisk ble i 1995 definert av UNESCO som et døende språk.<ref name="Eberhard2020"/> Etter årtusenskiftet har det pågått et forsøk på revitalisering av språket. I Malå har det siden 2001 vært undervist i sørsamisk, og siden 2010 i umesamisk.<ref name="Andersson2011"/> Høsten 2014 ble det påbegynt en lærerutdanning i umesamisk ved [[Umeå universitet]]. De tre første lærere var ferdigutdannet høsten 2016.<ref name="Eira2014b"/> Siden 1988 har den svenske språklæreren [[Henrik Barruk]] (1961–) fra Storuman arbeidet for å bevare det umesamiske språket som et levende språk. I 2008 ble han tildelt Umeå sameforenings hederspris og språkprisen ''[[gollegiella]]'' for sine bestrebelser.<ref name="Pulk2008"/><ref name="Sameradion2008"/> I 2018 ble han også tildelt det [[Språkrådet (Sverige)|svenske språkrådet]]s minoritetsspråkpris for sin innsats.<ref name="Sameradion2018"/> Barruk var med på å utvikle den umesamiske ortografien (se et avsnitt nedenfor).<ref name="Påve2016"/> I 2018 var han også blant utgiverne av en umesamisk ordbok bestående av mer enn 5 000 ord.<ref name="Eira2018"/><ref name="Barruk2018"/> Artist og låtskriver [[Katarina Barruk]] (1994–) fra Storuman ble i 2012 utnevnt til «årets unge kunstner» på festivalen [[Riddu Riđđu]], etter å ha fremført sine sanger på umesamisk.<ref name="Youtube2012"/> Katarina er datter av Henrik Barruk, og har vært en viktig stemme for det umesamiske språket.<ref name="Pettersen2012"/><ref name="Youtube2015"/> Den 22. juni 2017 ble Hemnes Umesamiske Forum, grunnlagt på Hemnesberget i kommunen Hemnes i Norge. Daglig leder er Jørn Magnus Rivojen Langseth (1954–).<ref name="Hemnes2017"/> Den 30. november 2009 ble den åpne gruppen ''«Vi som vill bevara umesamiskan»'' opprettet på [[Facebook]].<ref name="Facebook2009"/> Den 18. april 2011 ble den etterfulgt av den lukkede gruppen ''«Umesamiska (studiecirkel)»''.<ref name="Facebook2011"/> ==Fonologi== ===Konsonanter=== [[Fil:Ole Henrik Magga closeup.jpg|thumb|Den norske språkforskeren [[Ole Henrik Magga]] (1947–) var med på å skape den umesamiske ortografien.{{byline|Foto: [[Trond Trosterud]]|30. juli 2006}}]] {| class="wikitable" style="text-align:center" ! colspan="2" | ![[Labialer|Labial]] ![[Dentaler|Dental]]/<br>[[Alveolarer|Alveolar]] ![[Postalveolar konsonant|Post-<br>alveolar]] ![[Velarer|Velar]] ![[Glottaler|Glottal]] |- align="center" ! colspan="2" |[[Plosiver|Plosiv]] | {{IPA|/p/}} | {{IPA|/t/}} | | {{IPA|/k/}} | |- align="center" ! colspan="2" |[[Affrikater|Affrikat]] | | {{IPA|/t͡s/}} | {{IPA|/t͡ʃ/}} | | |- ! rowspan="2" |[[Frikativer|Frikativ]] !<small>[[Ustemt konsonant|ustemt]]</small> | | {{IPA|/s/}} | {{IPA|/ʃ/}} | | {{IPA|/h/}} |- !<small>[[Stemt konsonant|stemt]]</small> | {{IPA|/v/}} | {{IPA|/ð/}} | | | |- align="center" ! colspan="2" |[[Nasaler|Nasal]] | {{IPA|/m/}} | {{IPA|/n/}} | {{IPA|/ɲ/}} | {{IPA|/ŋ/}} | |- align="center" ! colspan="2" |[[Rhotisk konsonant|Rhotisk]] | | {{IPA|/r/}} | | | |- align="center" ! colspan="2" |[[Approksimanter|Approksimant]] | | {{IPA|/l/}} | {{IPA|/j/}} | | |} [[Fonem]]ene {{IPA|/f, ʋ/}} og {{IPA|/θ/}} er [[allofon]]er av {{IPA|/v/}} og {{IPA|/ð/}}. Når lyden {{IPA|/h/}} inntreffer før en plosiv eller en affrikat, realiseres den som en [[Preaspirasjon|preaspirert]] lyd. Hvis lyden {{IPA|/l/}} inntreffer før en {{IPA|/j/}}, blir lyden en palatal approksimant {{IPA|/ʎ/}}. Enkelte vestlige dialekter av språket mangler fonemet {{IPA|/ð/}}.<ref name="von Gertten2015"/> ===Vokaler=== {| | {| class="wikitable" style="text-align:center" |+ Korte vokaler |- ! ! colspan="2" | [[Fremre vokal|Fremre]] ! [[Midtre vokal|Midtre]] ! [[Bakre vokal|Bakre]] |- ! [[Trang vokal|Trang]] | {{IPA|/i/}} | {{IPA|/y/}} | {{IPA|/ʉ/}} | {{IPA|/u/}} |- ! [[Sentral vokal|Sentral]] | colspan="2" | {{IPA|/e/}} | | {{IPA|/o/}} |- ! [[Åpen vokal|Åpen]] | colspan="2" | | {{IPA|/a/}} | |} | {| class="wikitable" style="text-align:center" |+ Lange vokaler |- ! ! Fremre ! Midtre ! Bakre |- ! Trang | {{IPA|/iː/}} | {{IPA|/ʉː/}} | {{IPA|/uː/}} |- ! Sentral | {{IPA|/eː/}} | | {{IPA|/oː/}} |- ! Åpen | | {{IPA|/aː/}} | |} |} Det brukes fire [[diftong]]er: {{IPA|/ie/}}, {{IPA|/yʉ/}}, {{IPA|/ʉi/}} og {{IPA|/uo/}}. Lyden [[schwa]] {{IPA|/ə/}} kan være en allofon til forskjellige vokaler.<ref name="von Gertten2015"/> ==Ortografi== På tross av en litterær tradisjon som går tilbake til 1668,<ref name="Qvigstad1889"/> fikk ikke umesamisk et offisielt skriftspråk (ortografi) før i 2016. Også pitesamisk fikk en offisiell ortografi relativt sent, nemlig den 20. august 2019.<ref name="Hofman2019"/> Men pitesamisk har ingen litterær tradisjon på samme måte som umesamisk; den første boken på pitesamisk utkom den 7. mars 2020.<ref name="NRKSápmi2020"/><ref name="Somby2020"/> [[Fil:Pekka sammallahti.jpg|thumb|Den finske språkforskeren [[Pekka Sammallahti]] (1947–) var en annen aktør i skapelsen av umesamisk ortografi.{{byline|Foto: Skuolfi|15. april 2007}}]] En uoffisiell umesamisk ortografi ble en stund tatt i bruk lokalt i Sverige, deriblant av kommunene Umeå og Lycksele. Den første ortografien for umesamisk ble utarbeidet i 1998 i samband med et dokumentasjonsprosjekt for stedsnavn.<ref name="von Gertten2015_49"/> I 1999 foreslo [[Sametinget (Sverige)|det svenske sametinget]] et offisielt umesamisk skriftspråk. Forslaget ble lagt frem for [[FN]] den 28. januar 2000.<ref name="FN2000"/> Den 27. april 2010 ble den uoffisielle lokale ortografien godkjent av den samiske språknemnden ''Sámi giellalávdegoddi'' i [[Karasjok]].<ref name="Sametinget2010"/> Den 26. februar 2014 ble ortografien også godkjent av Sametingets språknemnd i Umeå.<ref name="Eira2014"/><ref name="Svradio2014"/> Styret i Samiskt Parlamentariskt Råd (SPR) besluttet 27. juli 2012 å innrette en yrkes- og ressursgruppe for samisk. Gruppen heter ''Sámi Giellagáldu'' og erstattet samisk språknemd. En arbeidsgruppe, hvis oppgave var å godkjenne umesamisk ortografi, ble overført fra SPR til ''Sámi Giellagáldu'' den 31. desember 2015.<ref name="Arbeidsgruppe2016"/> Umesamisk arbeidsgruppe bestod av Henrik Barruk (1961–) og [[Olavi Korhonen]] (1938–) fra Sverige, [[Ole Henrik Magga]] (1947–) fra Norge, og [[Pekka Sammallahti]] (1947–) fra Finland.<ref name="Sameradion2016a"/> Arbeidsgruppen hadde fire møter: I [[Stockholm]] 20. mai 2015, i [[Kautokeino]] 19. august 2015, i Umeå 28. januar 2016 og i Lycksele 26. april 2016.<ref name="Arbeidsgruppe2016"/> I Lycksele undertegnet de en sluttrapport, og under en historisk seremoni på ''Gammplatsen'' i Lycksele, ble umesamisk et offisielt skriftspråk.<ref name="Sameradion2016"/><ref name="Sámediggi2016"/> {| |- | width="250" valign="top" | {| class="wikitable" style="text-align: center;" ! Bokstav ! Fonem(er) |- | [[A]] a | {{IPA|/ʌ/}} |- | [[Á]] á | {{IPA|/ɑː/}} |- | [[B]] b | {{IPA|/p/}} |- | [[D]] d | {{IPA|/t/}} |- | [[Đ]] đ | {{IPA|/ð/}} |- | [[E]] e | {{IPA|/e/}}, {{IPA|/eː/}} |- | [[F]] f | {{IPA|/f/}} |- | [[G]] g | {{IPA|/k/}} |- | [[H]] h | {{IPA|/h/}} |- | [[I]] i | {{IPA|/i/}} |- | [[Ï]] ï | {{IPA|/ɨ/}} |- | [[J]] j | {{IPA|/j/}} |- | [[K]] k | {{IPA|/hk/}}, {{IPA|/k/}} |- | [[L]] l | {{IPA|/l/}} |- | [[M]] m | {{IPA|/m/}} |} | width="250" valign="top" | {| class="wikitable" style="text-align: center;" ! Bokstav ! Fonem(er) |- | [[N]] n | {{IPA|/n/}} |- | [[Ŋ]] ŋ | {{IPA|/ŋ/}} |- | [[O]] o | {{IPA|/o/}} (bare i diftonger) |- | [[P]] p | {{IPA|/hp/}}, {{IPA|/p/}} |- | [[R]] r | {{IPA|/r/}} |- | [[S]] s | {{IPA|/s/}} |- | [[T]] t | {{IPA|/ht/}}, {{IPA|/t/}} |- | [[Ŧ]] ŧ | {{IPA|/θ/}} |- | [[U]] u | {{IPA|/u/}}, {{IPA|/uː/}} |- | [[Ü]] ü | {{IPA|/ʉ/}}, {{IPA|/ʉː/}} |- | [[V]] v | {{IPA|/v/}} |- | [[Y]] y | {{IPA|/y/}} |- | [[Å (bokstav)|Å]] å | {{IPA|/o/}}, {{IPA|/ɔː/}} |- | [[Ä]] ä | {{IPA|/ɛː/}} |- | [[Ö]] ö | {{IPA|/œ/}} (bare i diftonger) |} |} Vokallengden går ikke frem av bokstavene ⟨u⟩, ⟨ü⟩ og ⟨å⟩, men lange vokaler indikeres av en [[makron]], en [[diakritisk tegn|diakritisk]] ¯ plassert over en vokal (⟨ū⟩, ⟨ǖ⟩ og ⟨å̄⟩). I eldre ortografier, ble lengden indikert med en dobbel vokal.<ref name="Arbeidsgruppe2016"/> Både lange og overlange konsonanter skrives med en dobbel konsonant-bokstav. Overlange konsonanter er indikert med en vertikal linje: ⟨bˈb⟩, ⟨dˈd⟩, etc.<ref name="Arbeidsgruppe2016"/> ===Vokalfonemer med ulik ortografi=== I fem tilfeller kan samme vokalfonem skrives på ulike måter. To av dem er diftongene /uo/ og /ie/. I eksempel (1) er de en faktor som bestemmer om konsonantsentrum er overlangt eller ikke. I slike tilfeller anvendes særskilte, alternative stavelser. Stavelsen av /uo/ og /u/ påvirkes også av om omlyden /ie/ er en [[lateral]]. Dette ser vi av eksempel (2). Noe lignende kan sies om variasjonen mellom ⟨i⟩ og ⟨ï⟩ i eksempel (3). Anvendelsen av ⟨ï⟩ er noe inkonsekvent, noe som understreker poenget til den engelske språkforskeren [[Robert M. W. Dixon]] (1939–) om å være måtefull med diakritiske tegn (se avsnitt nedenfor). Den ventede stavelsen i eksempel (3) hadde vært med ⟨ï⟩. Eksemplene nedenfor ble funnet i ulike historiske tekster.<ref name="von Gertten2015_52"/> {| class="wikitable" style="text-align: center;" ! # ! Ord ! Betydning |- |(1) |vuassa /ˈvuos’səә/ [ˈʋuas’səә] | «sekk» |- |(2) |tjuöhtie /ˈʧuohtie/ [ˈʧʉɛhtie] | «hundre» |- |rowspan="2"|(3) |ihkabe /ˈihkəәpəә/ [ˈɨhkəәbəә] | «kanskje» |- |ïhká /ˈihkaa/ [ˈɨhkaa] | «selv om» |} Aller mest varierer likevel lateralvokalen /əә/, som påvirkes av den etterfølgende konsonanten. I eksempel (9) skrives den foran /j/ som ⟨i⟩, mens den i eksempel (4) skrives ⟨u⟩ foran /v/ eller finalt /p/. Det viser hvordan uttalen kan variere med omgivelsene. I andre omgivelser kan den påvirkes av vokalsentrum.<ref name="von Gertten2015_52"/> Ofte anvendes bare /e/ etter en fremre vokal eller /ʉ/, som vist i eksemplene (5) og (6). I andre tilfeller anvendes den etter <a>. Dette ser vi av eksempel (10). Detta ligner også variasjon i uttalen, men er ikke alltid like konsekvent. Dersom det er et ord med to føtter blir ofte <e> ut att anvendt uansett, noe vi ser av eksempel (7). Iblant skrives ikke vokalen, men står mellom to toneløse konsonanter og uttales ikke. Dette ser vi av eksempel (9). Da blir alltid den etterfølgende konsonanten stavelsebærende. Det gjelder også midt inne i ord.<ref name="von Gertten2015_52"/> {| class="wikitable" style="text-align: center;" ! # ! Ord ! Betydning |- | (4) |sjaddub /ˈʃat’təәp/ [ˈʃat’tʉp] | «jeg blir» |- | (5) |älggen /ˈeel’kəәn/ [ˈɛɛlkkəәn] | «de begynte» |- | (6) |júhten /ˈjʉhtəәn/ [ˈjʉhtn̩] | «de flyttet» |- | (7) |vuajdnájame /ˈvuojtnaajəәməә/ [ˈʋuajtnaajaməә] | «[har] fått syn på» |- | (8) |nålggsit /ˈnol’kəәsəәt/ [ˈnol ks̩ əәt] | «å prate» |} På lignende måte ser det ut å fungere i vokalmargo. I eksempel (5) skrives /əә/ som ⟨i⟩ foran /j/, /s/ og /t/. og som ⟨u⟩ foran /v/ og /p/. Dette ligner også på variasjonene til uttalen. Likevel virker det som at vokalen konsekvent skrives <e> ved ordets slutt, noe vi ser av eksempel (9), og ellers med <a>, noe vi ser av eksempel (10). En så konsekvent uttalevariasjon har likevel ikke blitt funnet. Liksom en lateral skrives ikke vokalen, hvis den står mellom to toneløse konsonanter og faller dermed bort. Dette ser vi av eksempel (11). Også da kompenseres det av at en av konsonantene blir stavelsesbærende.<ref name="von Gertten2015_52"/> {| class="wikitable" style="text-align: center;" ! # ! Ord ! Betydning |- | (9) |lágijde /ˈlaakəәjtəә/ [ˈlaagijdəә] | «lovene» (akkusativ) |- | (10) |iednaman /ˈiet’nəәməәn/ [ˈiettnəәməәn] | «jordens» |- | (11) |gårádh /ˈkooraatəәh/ [ˈkoraat̩ h] | |} ===Konsonanter med ulik ortografi=== Plosiver og afrikater er konsonanter som kan representeres med ulik ortografi. Plosiver skrives ofte med ⟨b⟩, ⟨d⟩ og ⟨g⟩ både i initium, konsonantsentrum og konsonantmargo, noe vi ser av eksempel (12). Unntaket er når de står i en konsonantgruppe, etter en toneløs konsonant. Det gjelder også når den toneløse konsonanten er en /h/ som ikke blir skrevet, som vi ser av eksempel (13).<ref name="von Gertten2015_53"/> {| class="wikitable" style="text-align: center;" ! # ! Ord ! Betydning |- |(12) |báguojde /ˈpaakuojtəә/ [ˈpaaguojtəә] |«flere ord» (akkusativ) |- |(13) |guvkietit /ˈkuvhkiehtəәt/ [ˈkuvhkiehtɨt] | «å kauke» |} I noen få tilfeller er de skrevet med ⟨p⟩, ⟨t⟩ og ⟨k⟩ i initium. Det gjelder dels i konsonantgrupper, men er ganske uvanlig, og i visse låneord.<ref name="von Gertten2015_53"/> {| class="wikitable" style="text-align: center;" ! # ! Ord ! Betydning |- |(14) |pruvvien /ˈpruvvien/ [ˈprʉvvien] |«en kompis» |- |(15) |káhva /ˈkaahvəә/ [ˈkaahfəә] | «kaffe» |} Lengde representeres alltid av konsonantdobling. For de tegn som skrives som [[digraf]]er, er det alltid det første tegnet som dobles, noe vi ser av eksempel (16). Unntaket til dette er affrikatene /ʦ/ og /ʧ/, som i stedet skrives som en <d>, fremfor <ts> eller <tsj>. Dette ser vi av eksempel (17). Unntaket er når den følger etter en toneløs konsonant. Det er ingen forskjell i skrift mellom lange og overlange konsonanter utenfor konsonantgrupper, og begge disse skrives med to konsonanter. Likevel er det for visse ord mulig å se forskjell på lange og overlange konsonantsentrum dersom vokalen er /ie/ eller /uo/.<ref name="von Gertten2015_53"/> I konsonantgrupper er det som regel det siste elementet som dobles når gruppen er lang. Den eneste konsonanten det ikke ser ut til å gjelde er /s/, som vi ser av eksempel (19), og altså ikke /h/, selv om også dette elementet forlenges i sterkstadium.<ref name="von Gertten2015_53"/> {| class="wikitable" style="text-align: center;" ! # ! Ord ! Betydning |- |(16) |rássjuo /ˈraaʃʃuo/ [ˈraaʃʃuo] |«regn» |- |(17) |vádtsiet /ˈvaat’ʦiet/ [ˈvaat’ʦiet] |«å gå» |- |(18) |luossa /ˈluossəә/ [ˈluossəә] |«laks» |- |(19) |gasskuo /ˈkas’kuo/ [ˈkasskuo] |«midten» |} Også i skrift er /h/ et særtilfelle. Fonemet blir ikke skrevet inne i konsonantgrupper i konsonantsentrum, eller foran en plosiv i konsonantmargo, som vi ser av eksempel (13).<ref name="von Gertten2015_54"/> ===Andre forhold=== Korhonen og Barruk nevner et særunntak i ortografien, nemlig sammensetninger av en dobbel plosiv fremfor en [[nasal]], der skillet mellom langt og overlangt konsonantsentrum ikke høres. I dette tilfelle er en skrevet tekst ikke «pedagogisk meningsfull».<ref name="Korhonen2010_9"/> Denne bokstavkombinasjonen forekommer imidlertid ikke i det historiske tekstmateriale.<ref name="von Gertten2015_54"/> På et språkseminar om umesamisk i 2007 ble det rapportert at «en grunnleggende fremgangsmåte er at man skal skrive forskjellig det man sier forskjellig», og en slik variasjon preger også det skrevne materiale. I majoriteten av tekstene er stavemåten uansett tilpasset de østlige dialektene, med forekomsten av fonemet /đ/, ofte innskutte plosiver fremfor nasal og fullstendig stadieveksling. Det gjenstår å se om dette er en skriftlig trend.<ref name="von Gertten2015_54"/> En viss inkonsekvens forekommer ved skriving av /h/ + plosiv, som også i sterkstadium noen ganger skrives svakt. Dette ser vi av eksempel (20):<ref name="von Gertten2015_54"/> {| class="wikitable" style="text-align: center;" ! # ! Ord ! Betydning |- |rowspan="2"|(20) |dahkat /ˈtah’kəәt/ [ˈtahkəәt] |«å gjøre» |- |gúhkkie /ˈkuh’kie/ [ˈkʉhkie] |«lang» |} ===Forslag til forbedring av ortografien=== Språkforskeren Daniel Zakarias von Gertten (1985–) foreslo i 2015 en forbedring av den umesamiske ortografien. Han viste til at Dixon (2010) nevner visse prinsipper om hvordan en ortografi bør se ut. Forskjeller i uttalen må også vises i skriften, hovedsakelig ved at et tegn representerer hver lyd. Man bør unngå varianter av samme fonem, og bør også unngå digrafer. Man bør også være forsiktig med diakritiske tegn. Derfor er [[det latinske alfabet]] et godt utgangspunkt for et nytt skriftsystem.<ref name="von Gertten2015_49"/><ref name="Dixon2012"/> Tradisjonelle skriftspråk overser noen ganger viktige detaljer. Derfor er det viktig at ikke skriftspråket påvirker den fonologiske analysen, og derfor anvender språkvitenskapelige tekster ofte en annen ortografi enn den som anvendes av språkets talere.<ref name="von Gertten2015_49"/><ref name="Dixon2012_287"/> Den nåværende umesamiske ortografien viser ikke alle skiller i uttale, deriblant av lengden på vokalene /o/, /u/ og /ʉ/. Det er heller ikke mulig å forstå vokalenes lengde utfra de etterfølgende konsonantene, for eksempel i uttalen av ord som <code>/ˈmoottie/</code> - måddie, «adskillelige» og <code>/ˈlot’tie/</code> - låddie, «fugl». Det finnes heller ingen konsekvens i hva ulike tegn betyr. En [[akutt aksent]] over en <a> betyr at vokalen er lang, mens samme tegn ovenfor en ⟨u⟩ hentyder til en fremre omlyd eller et annet fonem. En lignende proplematikk ser vi når både <a> og <e> anvendes for /əә/ i ulike posisjoner.<ref name="von Gertten2015_54"/><ref name="von Gertten2015_55"/> Prinsippet om at det skal være et tegn for hver lyd, brytes når man har både ⟨b⟩ og ⟨p⟩ for /p/, <d> og <t> for /t/, samt <g> og <k> for /k/. De blandes imidlertid ikke sammen med noen andre lyder; tvert imot kan dette være til hjelp for svensktalende. Det samme kan også sies om allofonen /əә/ foran /v/ eller /j/, og hvordan vokalsentrum påvirkes av ie- og e-omlydene. Ortografien bærer således preg av å være utformet på et svensktalende område.<ref name="von Gertten2015_55"/> I den hensikt å gjøre lengden på vokalsentrum synlig, og skape konsekvens i anvendelsen av lateraler og akutte aksenter, er det skapt to uoffisielle ortografier. Den ene er foreslått av Sammallahti<ref name="Sammalahti"/> og den andre av von Gertten.<ref name="von Gertten2015_55"/> Sammallahti skrev lange lokaler med doble tegn, og vokalene lå dermed nærmere svensk og sørsamisk ortografi. På denne måte ble /ʉ(ʉ)/ skrevet som <u(u)>, /u(u)/ skrevet som <o(o)> og /o(o)/ skrevet som <å(å)>. Lateralen /əә/ skriver Sammallahti også ⟨i⟩ og ⟨u⟩ i de samme fonologiske omgivelser (han analyserer dem som egne fonem). Det gjør at begge to skrives med <e>. De samme prinsipper gjelder /əә/ i vokalmargo. Han har også et annet system för konsonanter, der /h/ alltid skrives og kan dobles i konsonantgrupper, der overlangt segment markeres med <’> i lengde tre, og der lengden vises på en annen måte for plosiver, eksempelvis <gk(k)>.<ref name="Sammalahti"/> Den alternative ortografien til von Gertten bygger for en stor del på den offisielle ortografien. Også der er det i de rundede vokalene att de flesta forskjeller viser sig. Der skrives fortsatt lang /oo/ med <å>, og den korte varianten skrives <o>. Kort /u/ skrives med ⟨u⟩, mens /uu/ skrives med <ú>, for å være konsekvent med anvendelsen av akutt aksent. Bokstavene /ʉʉ/ skrives som <ʉ̍>. Lateralen /əә/ skrives i vokalmargo alltid med <a>, også når den ikke uttales, og ingen unntak gjøres for når konsonantlengde skrives eller ikke.<ref name="von Gertten2015_56"/> Nedenfor presenteres tre tekster som eksempel. Den første (A) er hentet fra Schlachters ''Wörterbuch des Waldlappendialekts von Malå und Texte zur Ethnographie'',<ref name="Schlachter1958" /> den andre (B) er hentet fra hjemmesiden til Sorsele kommune og den tredje er fra oversettelsen av ''Guktie Ubmeje súgij stađđane sjaddij''.<ref name="Blomqvist2014"/> Disse er gjengitt i form av en fonologisk analyse (1), den nåværende ortografien (2), ortografien til Sammallahti (3) og ortografien til von Gertten (4).<ref name="von Gertten2015_56"/> {| class="wikitable" style="text-align;" ! # ! Tekst |- |A1 |/uuv’təәləә muv mujh’tieməәn paaliestəә, tie taahtəә kaajh’kəә maalaahkəә suak’nuo kuvləәj aarviehuv’raajəә. Die koovnəәj taastie paalkies nuorhtəәs maavəәsjaavrie piktəә jah pijjieləә veerəәj vuostəәk kieđ’kʉvriepuovđəәn jah navaaj pihʧəәkəәn jilliele hierraavaarien jah die aarviehuv’raajəә/ |- |A2 |Uvddale muv mujttieman bálieste, die dáhta gájkka Máláhke [det vanlige er Máláge] suaknnuo guvlij Árviehuvrráje. Die gåvnij dástie bálgies nuortas Mávasjávrie bikta jah bijjiele värij vuostak Geäđggúvriebuovđan jah naváj Bihtjagan jilliele Heärrávárien jah die Árviehuvrráje. |- |A3 |Oovddele mov mojhhtiemen baalieste, dia daahte gaajhhke Maalahke suaknnoe govlij Aarviehovrraje. Die gååvnij daastie baalgies nuarhtes Maavesjaavrie bikte jah bijjiele veerij vuastak Geađkkuvriebuavđen jah navaj Bihtjegen jilliele Hearravaarien jah dia Aarviehovrraje. |- |A4 |Úvddala muv mujttieman bálieste, die dáhta gájkka Máláhka suaknnuo guvlij Árviehuvrrája. Die gåvnij dástie bálgies nuortas Mávasjávrie bikta jah bijjiela värij vuostak Geäđggʉvriebuovđan jah naváj Bihtjagan jilliela Heärrávárien jah die Árviehuvrrája. |- |B1 |/tuv kommuvnəәn viel’kuokəәsvuohtəә lie taajđiehtit uđđəә laakəәn jah jijʧəәt riektaaj bij’rəә. rijkəәn ʉnniepəәlohkuoh kel’kəәh aaj sierrəә sijjəәj roođđəәʃaməәtoohkəәjtəә siep’rəәt jah vujtnəәsijtəә oosiev vaal’tiet, mah jijʧəәsəә vyj’jəәrijtəә peejtnəәh/ |- |B2 |Duv kommuvnan veälgguogisvuohta leä dájđietit uđđa lágan jah jijtjat riektáj bijrra. Rijkan únniebelåhkuoh gelggh áj sierra sijjij råđđasjemedåhkijde seäbrrat jah vujdnasijde åsiev válddiet, mah jijtjase vyjjarijde bäjdneh. |- |B3 |Dov kåmmovnen vealggoegisvuahte lea daajđietit ođđe laagen jah jijtjet riaktaj bijrre. Rijken unniebelåhkoeh gelggh aaj sierre sijjij rååđđesjemedååhkijte seabrret jah vojtnesijte ååsiev vaalddiet, mah jijtjese vyjjerijte beejtneh. |- |B4 |Duv kommuvnan veälgguogisvuohta leä dájđiehtit uđđa lágan jah jijtjat riektáj bijrra. Rijkan ʉnniebelohkuoh gelggah áj sierra sijjij råđđasjamadåhkkijda seäbrrat jah vujdnasijda åsiev válddiet, mah jijtjasa vyjjarijda bäjdnah. |- |C1 |/aktəәn paalien staađəәn kaajh’kəә oojvaalaatʧəәh tjoohkəәnin jah jih’təәh: tjuovvəәriihpie kʉjht mij’jəәn staađəәp tolləәstəә kaajuot jah tan tehtəә kal’kəәpəә sʉʉkəәjtəә ʃattəәtah’tiet. kaatəәnəәj koop’pəәʧaahkəәtəә pieliestəә sʉʉkəәjtəә ʦikkəәpəә mah stoopuojtəә luovəәs tolləәstəә kojjəәh./ |- |C2 |Aktan bálien stáđan gájkka åjváladtjh tjåhkanin jah jehtth: Tjuovvarehpe gújt mijjan stáđub dållaste gájuot jah dan dehte galggabe súgijde sjaddadahttiet. Gátanij gåbbatjáhkade bielieste súgijde tseggebe mah ståbuojde luovas dållaste gåjjh. |- |C3 |Akten baalien staađen gaajkke ååjvaladtjh tjååhhkenin jah jehtth: Tjuavverehpe gujt mijjen staađub dålleste gaajoet jah dan dehte galggebe suugijte sjaddtedahhtiet. Gaatenij gååbbpatjaahhkede bielieste suugijde tseggkebe mah stååboejde luaves dålleste gååjjh. |- |C4 |Aktan bálien stáđan gájkka åjváladtjh tjåhkkanin jah jehtth: Tjuovvarehpe gʉjt mijjan stáđub dollasta gájuot jah dan dehte galggaba sʉ̍gijda sjaddadahttiet. Gátanij gåbbatjáhkkada bieliesta sʉ̍gijde tseggaba mah ståbuojda luovas dollasta gåjjah. |} ==Vokabular== I desember 2018 utga Henrik Barruk en umesamisk ordbok bestående av mer enn 5 000 ord.<ref name="Barruk2018"/> Nedenfor er det vist et utvalg av dette vokabularet. Utvalget omfatter også to sanger.<ref name="Memrise2016_S1"/><ref name="Memrise2016_S2"/> {| | | width="250" valign="top" | {| class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;" ! Umesamisk ! Betydning |+Tall<ref name="Memrise2016_1"/><ref name="Memrise2016_2"/> |- | aktta | en |- |guökttie |to |- |gulbma |tre |- |neälljie |fire |- |vïjtta |fem |- |guvtta |seks |- |tjïjttja |syv |- |gákttsie |åtte |- |åkttsie |ni |- |lühkkie |ti |- |lühkkieaktta |elleve |- |lühkkieguökttie |tolv |- |lühkkiegulbma |tretten |- |lühkkieneälljie |fjorten |- |lühkkievïjtta |femten |- |lühkkieguvtta |seksten |- |lühkkietjïjttja |sytten |- |lühkkiegákttsie |atten |- |lühkkieåkttsie |nitten |- |guökttielühkkie |tjue |- |guökttielühkkie | tjue |- |gulbmalühkkie |tretti |- |neälljielühkkie |førti |- |vïjttalühkkie |femti |- |guvttalühkkie |seksti |- |tjïjttjalühkkie |sytti |- |gákttsielühkkie |åtti |- |åkttsielühkkie |nitti |- |tjuöhtie |hundre |- |tuvsáne |tusen |- |guökte tuvsanh |to tusen |} | width="250" valign="top" | {| class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;" ! Umesamisk ! Betydning |+Tidsrom<ref name="Memrise2016_3"/><ref name="Memrise2016_4"/> |- |colspan="2" style="background-color:#ffffcc;"|Dager og måneder<br/>(Biejvieh jah mánuoh) |- | mánnuodahkka | mandag |- | dïjstahkka | tirsdag |- | gasskavahkkuo | onsdag |- | duarastahkka | torsdag |- | bierjiedahkka | fredag |- | lávvuodahkka | lørdag |- | ájliege | søndag |- | urrajábiemánnuo | januar |- | guavvamánnuo | februar |- | njukttjamánnuo | mars |- | vuartjismánnuo | april |- | gueddetmánnuo | mai |- | biehtsiemánnuo | juni |- | sjnjïlttjamánnuo | juli |- | bårggiemánnuo | august |- |rahkkatmánnuo | september |- | gålgguománnuo | oktober |- | juhttátmánnuo | november |- | juvllamánnuo | desember |- |colspan="2" style="background-color:#ffffcc;" |Årstider / tider på døgnet |- | dálvvie | vinter |- | gïjrradálvvie | vårvinter |- | gïjrra | vår |- | gïjrragiessie | vårsommer |- | giessie | sommer |- | tjakttjagiessie | høstsommer |- | tjakttja | høst |- | tjakttjadálvvie | høstvinter |- |árrade | morgen |- | beäjvvie | dag |- | iehkiede | kveld |- | jïjja | natt |} | width="250" valign="top" | {| class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;" ! Umesamisk ! Betydning |+Fiärgah - Farger<ref name="Memrise2016_5"/> |- | ruapssade | rød |- | vïsskade | gul |- | kruanná | grønn |- | plávva | blå |- | tjáhppade | svart |- | veälggade | hvit |- | tjuarggade | grå |- | pruvdna | brun |} | width="250" valign="top" | {| class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;" ! Umesamisk ! Betydning |+Fuölkkie - Familie<ref name="Memrise2016_6"/> |- | tjidtjie | mamma |- | áhttjie | pappa |- | tjidtjáhkká | mormor |- | tjidtjájjá | morfar |- | áhtjáhkká | farmor |- | áhtjájjá | farfar |- | åbbá |søster |- | veällja | bror |- | muahrrá | moster (yngre enn mamma) |- | gåsskie | moster (eldre enn mamma) |} |} {| | | width="250" valign="top" | {| class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;" ! Umesamisk ! Betydning |+Sijjieh - Steder<ref name="Memrise2016_7"/> |- | Árviesjávrrie | Arvidsjaur |- | Byöhđame | Piteå |- | Gávtjávrrie | Ammarnäs |- | Jyörra | Jörn |- | Lïkssjuo | Lycksele |- | Lüsspie | Storuman |- | Máláge | Malå |- | Nuaráne | Norsjö |- | Suarssá | Sorsele |- | Syöldate | Skellefteå |- | Tjåsskasulla | Stockholm |} | width="250" valign="top" | {| class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;" ! Umesamisk ! Betydning |+Ságastallame - Samtaler<ref name="Memrise2016_8"/> |- | Buarajk! | Hei! |- | Bürest! | Hei! |- | Gükttie leä duv namma? | Hva heter du? |- | Muv namma leä (Maria) | Mitt namn er (Maria) |- | Gükttie viäsuoh? | Hvordan har du det? |- | buaragïkta | bra, vel |- | buaragüktie | Jeg har det bra |- | gåralágán | dårlig |- | Guvnate die! | Hei da! |- | Guvnate! | Hei da! |- | Die buats die! | Hei da! |- | Mij leä dáhta? | Hva er det her? |} | width="250" valign="top" | {| class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;" ! Umesamisk ! Betydning |+Spørreord og adverb<ref name="Memrise2016_9"/> |- |colspan="2" style="background-color:#ffffcc;"|Gïhttjamebáguoh jah adviärbh |- | gie? | hvem? |- | mij? | hva (er det her)? |- | máb? | hva (ser du)? |- | güssnie? | hvor? |- | güsstie? | hvorifra? |- | gussa? | hvortil? |- | gåssie? | når? |- | gükttie? | hvordan? |- | dássnie | her |- | dassnie | der |- | düssnie | der borte |} | width="250" valign="top" | {| class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;" ! Umesamisk ! Betydning |+Kroppen<ref name="Memrise2016_10"/> |- | åjvvie | hode |- | ålggie | aksel |- | båkttjuo | rygg |- | bahtta | rumpe |- | bualvva | kne |- | giähta | hånd |- | beälggie | tommel |- | vuapth | hår |- | tjåjvvie | mage |- | tjalbmie | øye |- | beälljie | øre |- | niärra | kinn |- | njálbmie | munn |- | njuönnie | nese |- | juölggie | fot/bein |} |} {| | | width="250" valign="top" | {| class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;" ! Umesamisk ! Betydning |+Beäbmuo - Mat<ref name="Memrise2016_11"/><ref name="Memrise2016_12"/> |- | kreävttsa | grøt |- | muörjjie | bær |- | vuassjame muörjieh | syltetøy |- | njálgga | godteri |- | sjadduo | frukt/grønt |- | káhva | kaffe |- | puvtta | potet |- | tjáhtsie | vann |- | meälkkie | melk |- | beärgguo | kjøtt |- | mälleme biärguoh | kjøttfarse |- | gurvva | pølse |- | guöllie | fisk |- | vuajja | smør |- | lájbbie | brød |- | vuasstá | ost |- | jupttsa | suppe |- | gükssie | kosa |- | bïssta | skei |- | nijbbie | kniv |- | gáhvale | gaffel |- |colspan="2" style="background-color:#ffffcc;"|Prat om mat |- | Majddie leäh neälgguominne? |Er du sulten? |- | Månna leäb neälgguominne | Jeg er sulten |- | Majddie leäh gåjkkuominne? | Er du tørst? |- | Månna leäb gåjkkuominne | Jeg er tørst |- | Vaddieh müŋŋien tjátjieb! | Gi meg vann! |- | Sïjdh tjátsieb? | Vil du ha vann? |- | Ijje, månna sïjdub káhvub | Nei, jeg vil kaffe |- | Njálggies biäbmuoh | God mat |- | Majddie leäh ållást? | Er du klar? |- | Månna leäb ållást | Jeg er klar |- | Majddie leäh galláname? | Er du mett? |- | Månna leäb galláname | Jeg er mett |- | Maggáres beäbmuo sjaddá dán biejvien? | Hva blir det slags mat i dag? |- | Gudtsan | Takk (for maten) |- | Gïjttuo | Takk |- | Adnieh lïjnast! | Vær så god! |} | width="250" valign="top" | {| class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;" ! Umesamisk ! Betydning |+Gárvuoh - Klær<ref name="Memrise2016_13"/> |- | gårvadit | å kle seg |- | gárvuoh | klær |- | gámakh | sko |- | stieblieh | støvler |- | jáhkka | jakke |- | måvkkáh | bukser |- | trüjje | trøje |- | tjuhppa | lue |- | gahppiere | lue med skjerm |- | lijdnie | skjerf |- | fáhttsa | ullvotte |- | gamttsa | hanske |- | guahpá | sokker |- | bïŋuoldismåvkkáh | ytterbukser |- | gápttie | kofte |- | jüvvie | belte |- | vuaddagh | skobånd |- | muaddá | pels |- | Viädtjh duv tjuhpub! | hent din hue! |- | Güssnie leä muv lijdnie? | Hvor er mitt skjerf? |- | Dássnie leä duv lijdnie | Her er ditt skjerf |- | dessne | der |- | Gårvadh! | Kle på deg! |- | Gámadh! | Ta på deg skoene! |} | width="250" valign="top" | {| class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;" ! Umesamisk ! Betydning |+Bæ bæ lite lamm - Gloser<ref name="Memrise2016_14"/> |- | libbie | lam |- | ulluo | ull |- | gápttie | kofte |- | vuassa | sekk |- | tjidtjie | mamma |- | áhttjie | pappa |- | mánná | barn |- | guahpá | sokk |- | guabáh | sokker |- | veällja | bror |} | width="250" valign="top" | {| class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;" ! Umesamisk ! Betydning |+Ved ilden<ref name="Memrise2016_15"/><ref name="Memrise2016_16"/> |- | dålla | ild |- | árrane | ildsted |- | árnnie | ildsted |- | såđáh | fyrstikker |- | suarráh | fyrstikker |- | muarra | ved |- | tjiäskas | ved-tre |- | beässie | never |- | fáddah | tennved |- | nijbbie | kniv |- | gükssie | kosa |- | vuassa | ryggsekk |- | neässtie | reisemat |- | tjyölla | kaffekane |- | guasma | kaffe |- | káhva | kaffe |- | gáhkkuo | tynnbrød |- | vuajja | smør |- | vuasstá | ost |- | gurvva | pølse |- | gåjkkiebeärgguo | tørrkjøtt |- | vuölliedahkka | sitteunderlag |- | hüvssekbáhpiere | toalettpapir |- | lijggiegárvuoh | ekstraklær |- | skårrieke | kaffesekk |- | káhvavuassa | kaffesekk |- | fäddet | å gjøre opp ild |- | Dállie edtjub dållub fäddet | Nå skal jeg gjøre opp ild |- | düllet | gjøre opp ild |- | tsahkkiedit | tenne |- | buölliet | brenne |- | dålla buallá | ilden brenner |- | nasstat | røre om i ilden |- | bissiet | grille |} |} {| | | width="250" valign="top" | {| class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;" ! Umesamisk ! Betydning |+Dyr<ref name="Memrise2016_17"/><ref name="Memrise2016_18"/><ref name="Memrise2016_19"/> |- |colspan="2" style="background-color:#ffffcc;"|Planteetere |- |båtsuoj | rein |- | buvtsa | rein |- | sarvva | elg |- | årrieve | ekorn |- | årráve | ekorn |- | njåmmiele | hare |- | njumttja | hare |- | luömieke | lemen |- | vadnieme | bever |- | biävrá | bever |- |colspan="2" style="background-color:#ffffcc;"|Tamme dyr |- |biädnja |hund |- |biäŋŋa |hund |- |gáhttuo |katt |- |heässta |hest |- |guvssa |ku |- |gájttsa |geit |- |smálies |får |- |svijdnie |gris |- |svijnnie |gris |- |colspan="2" style="background-color:#ffffcc;"|Rovdyr |- |berre |bjørn |- |stálppie |ulv |- |råhtieme |gaupe |- |riebij |rev |- |sválla |fjellrev |- |tjasskie |røyskatt |- |geäŧkkie |jerv |- |tjievries |oter |- |martta |mår |} | width="250" valign="top" | {| class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;" ! Umesamisk ! Betydning |+Retninger<ref name="Memrise2016_20"/><ref name="Memrise2016_21"/> |- |årjjie |sør |- |nuartta |nord |- |jillie |vest |- |lüvllie |øst |- |årjás |sørover |- |nuartas |nordover |- |jïllás |vestover |- |lukssa |østover |- |årjjiene |I sør |- |nuarttane |I nord |- |jilliene |I vest |- |lüvlliene |I øst |- |årjjiede |sørfra |- |nuarttade |nordfra |- |jilliede |vestfra |- |lülddie |østfra |- |Man hárráje dådna edtjh? |hvor hen skal du? |- |Månna edtjub årjás |jeg skal sørover |- |Månna edtjub nuartas |jeg skal nordover |- |Månna edtjub jïllás |jeg skal vestover |- |Månna edtjub lukssa |jeg skal østover |- |Man háriesne dådna leäh? |I hvilken retning er du? |- |Månna leäb årjjiene |jeg er i sør |- |Månna leäb nuarttane |jeg er i nord |- |Månna leäb jilliene |jeg er i vest |- |Månna leäb lüvlliene |jeg er i øst |- |Man hárieste dådna bådáh? |Hvorfra kommer du? |- |Månna bådáb årjjiede |jeg kommer sørfra |- |Månna bådáb nuarttade |jeg kommer nordfra |- |Månna bådáb jilliede |jeg kommer vestfra |- |Månna bådáb lülddie |jeg kommer østfra |} | width="250" valign="top" | {| class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;" ! Umesamisk ! Betydning |+Vær<ref name="Memrise2016_22"/><ref name="Memrise2016_23"/> |- |rássjuo |regn |- |abrrie |regn |- |muahta |snø |- |tjuöŋiele |hagl |- |beägga |vind |- |gualdduo |snø |- |sjlahttie |sludd |- |sühttjie |frost |- |veärttuo |oppholdsvær |- |báhkka |varmt |- |bïjvvale |mildt |- |tjåskies |kaldt |- |lådtjie |vindstille |- |meärkká |tåke |- |Maggáres dálkkie leä üdne? |Hva slags vær er det i dag? |- |Üdne leä rássjuo |I dag er det regn |- |Üdne rássjuode |I dag regner det |- |Üdne leä abrrie |I dag er det regn |- |Üdne åbrra |I dag regner det |- |Üdne leä muahta |I dag er det snø |- |Üdne muahttá |I dag snør det |- |Üdne leä tjuöŋiele |I dag er det hagl |- |Üdne tjuöŋielde |I dag hagler det |- |Üdne leä bïjvvale |I dag er det mildt |- |Üdne leä tjåskies |I dag er det kaldt |- |Üdne leä gåradálkkie |I dag er det dårlig vær |- |Üdne leä meärkká |I dag er det tåke |- |Üdne leä báhkka |I dag er det hett |} | width="250" valign="top" | {| class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;" ! Umesamisk ! Betydning |+På himmelen<ref name="Memrise2016_24"/> |- |albmie |himmel |- |balvva |skyer |- |beäjvvie |sol |- |mánnuo |måne |- |guaksagh |nordlys |- |átjájuakssa |regnbue |} |} {| | | width="250" valign="top" | {| class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;" ! Umesamisk ! Betydning |+Trær og busker<ref name="Memrise2016_25"/> |- |guassa |gran |- |biehtsie |furu |- |såhkie |bjørk |- |süvppie |asp |- |leäjbbie |older |- |sállja |selje |- |rávnuoj |rogn |- |ávttja |hegg |- |seärgga |vidje |- |gasskas |einer |} | width="250" valign="top" | {| class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;" ! Umesamisk ! Betydning |+Bær<ref name="Memrise2016_26"/> |- |jugŋa |tyttebær |- |sirrie |blåbær |- |láddage |multe |- |tjuabmá |krekling |- |biäŋan sirrie |blokkebær |} | width="250" valign="top" | {| class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;" ! Umesamisk ! Betydning |+Urter<ref name="Memrise2016_27"/> |- |juabmuo |engsyre |- |båsska |kvann |- |krássjuo |bukkeblad |- |sïjdnuo |smyle |- |giäganjualla |duskmyrull |- |átjágrássie |geitrams |- |guabbare |sopp |- |jeärjjá |turt |- |labbastahkka |nøkkerose |- |åssjie |sneller |- |gájbieke |gullris |- |visstie |reinlav |- |siämuol |mose |- |darhvie |torvmose |- |gïdna |lav på tre og stener |} | width="250" valign="top" | {| class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;" ! Umesamisk ! Betydning |+Fjell og mark<ref name="Memrise2016_28"/> |- |várrie |fjell |- |várátje |lite fjell |- |tjåhkka |fjelltopp |- |buavđđa<br/>buavrra |fjell med bar topp |- |jeäggie |myr |- |áhpie |stor myr |- |bálgies |sti |- |tjüvvielge |fjellrygg |} |} {| | | width="250" valign="top" | {| class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;" ! Umesamisk ! Betydning |+Sjøer og vassdrag<ref name="Memrise2016_29"/> |- | jávrrie | sjø |- | jávrátje | liten sjø |- | juhkka | bekk / liten elv |- | juhkkatje | liten bekk |- | iädnuo/<br/>jiännuo | stor elv |- | guajkka | foss |- | suvvane | sel (stillegående vann) |- | tjålbmie | sund |- | ája | vannkilde |- | gáddie | strand |- | sualuoj/<br/>sulla | øy, holme |- | njuönies/<br/>njuanná | odde |- | luaktta | vik |} | width="250" valign="top" | {| class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;" ! Umesamisk ! Betydning |+På skolen<ref name="Memrise2016_30"/> |- | skuvlla | skole |- | klássaladnja | klasserom |- | beäŋkka | benk |- | stuvlla | stol |- | peänna | penn |- | lïnnjále | linjal |- | sïhkkuome | sudd |- | girjjie | bok |- | skárjjá | saks |- | leäkssa | lekse |- | liärruobådda | leksjon |} | width="250" valign="top" | {| class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="text-align: center;" ! Umesamisk ! Betydning |+Hvordan har du det?<ref name="Memrise2016_31"/> |- | Gükttie viäsuoh? | hvordan har du det? |- | Man ájmuosne leäh dådna?/<br>Man ájmuone leäh dådna? | hvilket humør er du i? |- | Månna viäsuov buaragïktá!/<br/>Månna viäsuob buaraguktie! | jeg har det bra! |- | Månna viäsuov gåralágán!/<br/>Månna viäsuob gåralágán! | jeg har det dårlig! |- | Månna leäb måriesne!/<br/>Månna leäb måriene! | jeg er sint |- | Månna leäb ávuosne!/<br/>Månna leäb ávuone! | jeg er glad! |- | Månna leäb hüjnies! | jeg er lei meg! |- | Månna leäb vájbas! | jeg er dødstrett |- | Månna leäb sïjlluo! | jeg er trett |- | Månna leäb árggie! | jeg er redd! |} |} ==Grammatikk== ===Kasus=== Umesamisk har 10 kasus. [[Nominativ]] (subjekt) er felles for alle syv språkene. [[Akkusativ]] (objekt) og [[genitiv]] (subjekt) er også felles, men nordsamisk, skoltesamisk og enaresamisk benytter et kombinert akkusativ/genitiv. Umesamisk, i likhet med lulesamisk, skoltesamisk og enaresamisk, har [[partitiv]] (delform); dette kasus mangler i de tre andre språkene. [[Illativ]] (til-kasus) er felles for alle syv språkene. Det gjelder også [[inessiv]] (på-kasus) og [[elativ]] (fra-kasus), men nordsamisk, skoltesamisk og enaresamisk benytter [[lokativ]] (i-, på- og ved-kasus) som er en kombinasjon av kasusene inessiv og elativ. [[Komitativ]] (med-kasus) og [[essiv]] (som gammen) er felles for alle syv språkene. Umesamisk har [[abessiv]] (uten-kasus); dette er også tilstede i pitesamisk, lulesamisk, skoltesamisk og enaresamisk, men er fraværende i sørsamisk og nordsamisk. Umesamisk mangler [[prolativ]] (via-kasus), som ellers bare er tilstede i pitesamisk og lulesamisk. Nedenfor ser vi bøyningen av ordet [[gamme]] eller kåte i ulike kasus og på ulike samiske språk:<ref name="DKS2019"/> {| class="wikitable" !Kasustype !Kasus !Sørsamisk !Umesamisk !Pitesamisk !Lulesamisk !Nordsamisk !Skoltesamisk !Enaresamisk |-bgcolor=#FFE1E1 |rowspan="4"|Grammatiske kasus |Nominativ<br/>(subjekt) |gåetie |gåhtie |gåhte |goahte |goahti |mieˊlǩǩ |kuáti |-bgcolor=#FFE1E1 |Akkusativ<br/>(objekt) |gåetiem |gådiev |gådev |goadev |rowspan="2"|goađi |rowspan="2"|mieˊlǩ |rowspan="2"|kuáđi |-bgcolor=#FFE1E1 |Genitiv<br/>(eieform) |gåetien |gådien |gåde |goade |-bgcolor=#FFE1E1 |Partitiv<br/>(delform) |bgcolor=#C0C0C0| | |bgcolor=#C0C0C0| | |bgcolor=#C0C0C0| |mieˊlǩǩed |kuáttid |-bgcolor=#FFE1E1 |rowspan="3"|Lokale kasus |Illativ<br/>(til gammen) |gåatan |gåhtáje |gåhtáj |goahtáj |goahtái |meâlkka |kuátán |-bgcolor=#FFE1E1 |Inessiv<br/>(på gammen) |gåetesne |gådiesne |gåden |goaden |rowspan="2"|goađis<br/>(lokativ) |rowspan="2"|mieˊlǩest<br/>(lokativ) |rowspan="2"|kuáđist<br/>(lokativ) |-bgcolor=#FFE1E1 |Elativ<br/>(fra gammen) |gåeteste |gådieste |gådest |goades |-bgcolor=#FFE1E1 |rowspan="4"|Adverbiale kasus |Komitativ<br/>(med gammen) |göötine |gudijne |gudijna |gådijn |gođiin |mieˊlǩin |koođijn |-bgcolor=#FFE1E1 |Essiv<br/>(som gammen) |gåetine |gåhtiene |gåhten |goahten |goahtin |mieˊlǩǩen |kuáttin |-bgcolor=#FFE1E1 |Abessiv<br/>(uten gammen) |bgcolor=#C0C0C0| |gådeht, gådehtahka |gådehtahk | |bgcolor=#C0C0C0| |mieˊlǩtää |kuáˈđittáá |-bgcolor=#FFE1E1 |Prolativ<br/>(via gammen) |bgcolor=#C0C0C0| |bgcolor=#C0C0C0| |gåhtak | |bgcolor=#C0C0C0| |bgcolor=#C0C0C0| |bgcolor=#C0C0C0| |} ===Stadieveksling=== Stadieveksling (konsonantveksling) er en type konsonantmutasjon, hvor konsonanter veksler mellom ulike bøyninger av samme ord. Umesamisk har stadieveksling, men likevel i mer begrenset omfang enn i nordsamisk, lulesamisk og pitesamisk. Stadieveksling finnes også i de østsamiske språkene skoltesamisk, akkalasamisk, kildinsamisk, tersamisk, kemisamisk og enaresamisk. Sørsamisk mangler stadieveksling.<ref name="Bergsland1996"/><ref name="Sametinget2009"/> [[Fil:Kåta 050701.JPG|thumb|I det umesamiske ordet for [[gamme]] ([[nominativ]] ''gåhtie'') finner vi et eksempel på [[stadieveksling]].{{byline|Foto: Jonnie Nord|1. juli 2005}}]] Den umesamiske stadievekslingen forekommer bare etter lange vokaler eller diftonger, og ikke etter korte vokaler. En illustrasjon av stadieveksling finner vi i ''gåhtie'', som er umesamisk [[nominativ]] for gamme eller kåte. Konsonantene mellom første og andre staving veksler under bøyningen, i umesamisk, pitesamisk og lulesamisk mellom mellom ''ht'' og ''d'', i nordsamisk mellom ''ht'' og ''đ'' og i skoltesamisk mellom ''lǩǩ'' og ''lǩ'' og i enaresamisk mellom ''d'' og ''t''. Sørsamisk mangler dette fenomenet og benytter ''t'' i alle [[kasus]] (se tabellen i forrige avsnitt).<ref name="DKS2019"/><ref name="Allkunne2016"/> Stadieveksling i overgangen mellom entall og flertall, ser vi i ordene ''áldduo'' («hunnrein») og ''álduoh'' («hunnreinene»); her veksles det mellom ''ldd'' og ''ld''. Et annet eksempel er ''áhpie'' («stor myr») og ''ábieh'' («store myrer»); her veksles det mellom ''hp'' og ''b''.<ref name="DKS2019"/> I genitiv entall veksles det mellom ''hkk'' og ''hk'' i bøyningene ''áhkká'' («bestemor») og ''áhkán'' («bestemors»). Et annet eksempel er ordene ''hávgga'' («gjedden») og ''hávgán'' («gjeddens»); her veksles det mellom ''vgg'' og ''vg''.<ref name="DKS2019"/> Stadieveksling forekommer også i bøyning av verb. Et eksemper er ''diehtiet'' («å vite») og ''diädáb'' («jeg vet»); her veksles det mellom ''ht'' og ''d''. Et annet eksempel er ''geärddat'' («å tåle») og ''giärdub'' («jeg tåler»); her veksles det mellom ''rdd'' og ''rd''.<ref name="DKS2019"/> ===Pronomen=== [[Pronomen]] kan stå som hode i alle kasus utenom genitiv, der de i stedet fungerer som modifikatorer. Det [[Pronomen#Personlige pronomen|personlige pronomen]] og det [[Pronomen#Refleksivt pronomen|refleksive pronomen]] kan bøyes etter person og tre ulike [[numerus]] ([[singularis]], [[dualis]] og [[pluralis]]). Det [[Pronomen#Relativt pronomen|relative pronomen]] og [[Pronomen#Spørrepronomen|spørrepronomen]] bøyes bare etter to numerus (singularis og pluralis), og mangler personbøyning. Bare et fåtall pronomen kan bøyes i essiv.<ref name="von Gertten2015_72"/> Pronomenene er et av områdene med størst dialektvariasjon. I vestlige dialekter er dualisformene <code>/mon/</code>, <code>/ton/</code> og <code>/son/</code>, mens de i østlige dialekter er <code>/muvn/</code>, <code>/tuvn/</code> og <code>/suvn/</code>. Unntaket fra dette er nominativ. Tabellene nedenfor dekker bare de østlige dialektene.<ref name="von Gertten2015_72"/><ref name="von Gertten2015_73"/> De vestlige dialektene er blitt behandlet av Korhonen og Barruk (2010).<ref name="Korhonen2010"/> Med unntak av nominativ singular skiller formene seg fra hverandre med hvilken konsonant som står i initium: <code>/m/</code> i første person, <code>/t/</code> i andra person och <code>/s/</code> i tredje person. Bare det første paradigmet er tatt med nedenfor.<ref name="von Gertten2015_72"/> ====Personlige pronomen==== {| class="wikitable" !Kasus !Singularis !Dualis !Pluralis |-bgcolor=#FFE1E1 |Nominativ<br/>(første) |månna /ˈmonnəә/ |månuoj /ˈmoonuoj/ |mijjah /ˈmijjəәh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Nominativ<br/>(andre) |dådna /ˈtotnəә/ |dånuoj /ˈtoonuoj/ |dijjah /ˈtijjəәh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Nominativ<br/>(tredje) |sådna /ˈsotnəә |sånuoj /ˈsoonuoj/ |sijjah /ˈsijjəәh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Genitiv |muv /ˈmuv/ |(suvnan) /ˈsuvnəәn/ |mijjan /ˈmijjəәn/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Akkusativ |muv /ˈmuv/ |(suvnuv) /ˈsuvnəәv/ |(sijjuv) /ˈsijjəәv/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Illativ |múŋje /ˈmʉɲɲəә/ |muvnije /ˈmuvnəәjəә/ |*mijjijde /ˈmijjəәjtəә/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Elativ |(súvste) /ˈsuvste/ |(suvnaste) /ˈsuvnəәstəә/ |*mijjaste /ˈmijjəәstəә/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Innessiv |múvsne /ˈmuvsnie/ |*muvnasne /ˈmuvnəәsnəә/ |mijjasne /ˈmijjəәsnəә/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Komitativ |mujna /ˈmujnəә/ |*muvnijne /ˈmuvnəәjnəә/ |*mijjijgújme /ˈmijjəәjˌkʉjməә/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Abessiv |*muvtá /ˈmuvtaa/ |*muvnat /ˈmuvnəәt/ |*mijjat /mijjəәt/ |} ====Refleksive pronomen==== Refleksive pronomen er sammensatt av et vanlig pronomen (f.eks. <code>jijtja /jijhʧəә/</code>, «selv») og en endelse som er identisk med endelsen i posessiv. Pronomenformene er beskrevet av Schlachter (1958).<ref name="Schlachter1958"/><ref name="von Gertten2015_73"/><ref name="von Gertten2015_74"/> {| class="wikitable" !Første person !Singularis !Pluralis |-bgcolor=#FFE1E1 |Nominativ |jijtja /ˈjijhʧəә/ |jijtjh /ˈjijhʧəәh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Genitiv |jijtjane /ˈjijhʧəәnəә/ |jijtjane /ˈjijhʧəәnəә/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Akkusativ |*jijtjamuv /ˈjijhʧəәməәv/ |*jijtjamijde /ˈjijhʧəәˌmijtəә/ |} {| class="wikitable" !Andre person !Singularis !Pluralis |-bgcolor=#FFE1E1 |Nominativ |jijtja /ˈjijhʧəә/ |jijtjh /ˈjijhʧəәh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Genitiv |jijtjat /ˈjijhʧəәt/ | |-bgcolor=#FFE1E1 |Akkusativ |*jijtjuvt /ˈjijhʧəәvt/ | |} {| class="wikitable" !Tredje person !Singularis !Pluralis |-bgcolor=#FFE1E1 |Nominativ |jijtja /ˈjijhʧəә/ |jijtjh /ˈjijhʧəәh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Genitiv |jijtjase /ˈjijhʧəәsəә/ |*jijtjaseäh /ˈjijhʧəәˌsieh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Akkusativ |jijtjuvse /ˈjijhʧəәvsəә/ |jijtjuvseäh /ˈjijhʧəәvˌsieh/ |} ====Relative pronomen==== I eldre umesamiske tekster anvendes stammen <code>/juhk-/</code> (liten elv eller bekk) hovedsakelig om felles argument i relativsatser for nominativ i entall og flertall. Det finnes bare to andre former av stammen <code>/ˈjuo/</code> i materialet. Det finnes også relative pronomen, som i form er identiske med spørrepronomen. Disse forekommer mye oftere i alle kasus bortsett fra nominativ. De er funksjonelt ulike, og analyseres her som ulike stammer.<ref name="von Gertten2015_74"/> {| class="wikitable" !Kasus !Singularis !Pluralis |-bgcolor=#FFE1E1 |Nominativ |juhka /ˈjuhkəә/ |juhkh /ˈjuhkəәh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Genitiv |juon / ˈjuon/ | |-bgcolor=#FFE1E1 |Akkusativ |juob /ˈjuop/ | |} ====Spørrepronomen==== I umesamiske tekster er tre nominelle spørrepronomen vanlige: <code>mij</code> for sak, <code>gie</code> for person og <code>maggár</code> for slag eller utvalg. De to førstnevnte har en uregelmessig bøyning, og vil gjennomgås nedenfor. Øvrige pronomen bøyes regelmessig som lik- eller ulikstavede stammer. Essiv forekommer ikke i noe av dem.<ref name="von Gertten2015_74"/> Syntaktisk markerer de spørsmål når de står i begynnelsen av en sats. Formmessig identiske pronomen som er felles argument i relativsatser regnes som relative pronomen. Formene bygger på analysene til Korhonen/Barruk (2010)<ref name="Korhonen2010"/> og Sammallahti.<ref name="Sammalahti"/><ref name="von Gertten2015_74"/><ref name="von Gertten2015_75"/> {| class="wikitable" !Kasus !Singularis !Pluralis |-bgcolor=#FFE1E1 |Nominativ |mij /ˈmij/ |mah /ˈmah/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Genitiv |man /ˈman/ |maj /ˈmaj/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Akkusativ |máb /ˈmaap/ |majddie /ˈmaj’tie/<br/>(også varianten /ˈmejdə/) |-bgcolor=#FFE1E1 |Illativ |*massa /ˈmas’səә/ |*majda /ˈmajtəә/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Elativ |masstie /ˈmas’tie/ |majstie /ˈmajstie/<br/>(også varianten /ˈmejstie/) |-bgcolor=#FFE1E1 |Inessiv |masnie /ˈmas’nie/ |*majssnie /ˈmajs’nie/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Komitativ |majna /ˈmajnəә/ |majgújme /ˈmajˌkʉjməә/ |} Formen i komitativ flertall, /majkʉjməә/, analyseres her som tofotet, parallelt med substantivbøyningen som har samme endelse.<ref name="von Gertten2015_75"/> {| class="wikitable" !Kasus !Singularis !Pluralis |-bgcolor=#FFE1E1 |Nominativ |gie /ˈkie/ |gieh /ˈkieh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Genitiv |gien /ˈkien/ |*giej /ˈkiej/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Akkusativ |*gieb /ˈkiep/ |*giejdie /ˈkiejtie/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Illativ |*giesa /ˈkiesəә/ |*giejda /ˈkiejtəә/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Elativ |*geässtie /ˈkies’tie/ |*geäjsstie /ˈkiejs’tie/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Inessiv |geässnie /ˈkies’nie/ |*geäjssnie /ˈkiejs’nie/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Komitativ |*giejna /ˈkiejnəә/ |*giejgújme /ˈkiejˌkʉjməә/ |} Spørreord som ikke klassifiseres som nominal, står i stedet med adverb.<ref name="von Gertten2015_75"/> ===Demonstrativer=== Sørsamisk, umesamisk og pitesamisk har ulike demonstrativstammer som avhenger av nærheten til det nevnte. Stammen varierer da bare i vokalsentrum, mens formene ellers er identiske. Nærmeste avstand har stamvokalen <code>/ā/</code>, mellomavstanden har stamvokalen <code>/a/</code>, og lengste avstand har stamvokalen <code>/u/</code>. Her presenteres det første paradigmet.<ref name="von Gertten2015_75"/><ref name="von Gertten2015_76"/> {| class="wikitable" !Kasus !Singularis !Pluralis |-bgcolor=#FFE1E1 |Nominativ |dáhta /ˈtaahtəә/<br/>dahta /ˈtahtəә/<br/>duhta /ˈtuhtəә/ |dáh /ˈtaah/<br/><br/><br/> |-bgcolor=#FFE1E1 |Genitiv |dán /ˈtaan/ |dáj /ˈtaaj/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Akkusativ |dáb /ˈtaap/ |(dajddie) /ˈtaaj’tie/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Illativ |(dassa) /ˈtas’səә/ |*dájda /ˈtaajtəә/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Elativ |dásstie /ˈtaas’tie/<br/>mod: dáhtie /ˈtaahtie/ |(dajsta) /ˈtajstəә/<br/><br/> |-bgcolor=#FFE1E1 |Inessiv |dássnie /ˈtaas’nie/<br/>mod: dádnie /ˈtaatnie/ |*dássnie /ˈtaas’nie/<br/>mod: dájdnie /ˈtaajtnie/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Komitativ |dájna /ˈtaajnəә/ |*dájgújme /ˈtaajkʉjməә/ |} I visse kasus anvendes ulike former avhengig av om demonstrativet er hode eller modifikator (ovenfor merket mod). Formen i komitativ flertall, /taajkʉjməә/, analyseres her som tofotet, i likhet med /majkʉjməә/. Substantivbøyningene har også samme endelse. Et annet vanlig demonstrativ, som viser til hvilket slag noe er, eller hvilken av flere det er tale om, er <code>daggár</code>. Det er en direkte parallell til spørrepronomenet <code>maggár</code>, og begge bøyes regelmessig som en tre-stavet stamme.<ref name="von Gertten2015_76"/> ===Verb=== Verbene er en av de største ordklassene i umesamisk. Det er også den ordklasse som har flest mulige bøyninger. Verb som bøyes etter [[grammatisk modus]] kalles [[finitt verb|finitte verbformer]]. De som ikke bøyes, kalles [[Infinitt verb|infinitte verbformer]]. Infinitte former forekommer vanligvis bare sammen med et finitt verb, og disse to former, finitte og infinitte, danner et verbkluster.<ref name="von Gertten2015_82"/> ====Finitte verb==== Umesamisk har to grammatiske modi som markeres morfologisk, nemlig [[indikativ]] og [[imperativ]].<ref name="von Gertten2015_82"/> Den engelske språkforskeren Dixon har på samme måte delt umesamiske verb opp i indikativ (eller deklarativ), imperativ og interrogativ.<ref name="Dixon2012"/> I indikativ bøyes verbet videre etter første, andre og tredje [[Person (grammatikk)|person]], tre numerus (singularis, dualis, pluralis) og grammatisk realitet.<ref name="von Gertten2015_82"/> Det finnes to mulige verdier av grammatisk realitet, nemlig [[realis]] og [[irrealis]] (ofte kalt ''potentialis'' i samisk språkvitenskap). Realisformene kan bøyes i to ulike [[tempus]] (grammatisk tid), nemlig [[presens]] (nåtid) og [[preteritum]] (avsluttet i fortid), mens irrealis savner denne distinksjonen. Irrealis er likevel så sjeldent at de ikke tas med her; bortsett fra forekomster i [[kopula]]verb, er det bare én enkelt forekomst i historiske umesamiske tekster.<ref name="von Gertten2015_82"/> Verb i imperativ forekommer bare i andre person, og bøyes da etter numerus. De mangler bøyninger i både grammatisk realitet og tempus.<ref name="von Gertten2015_82"/> ====Infinitte verb==== Infinitte verb har vanligvis en annen syntaktisk fordeling i den [[sats (grammatikk)|grammatiske satsen]] enn finitte verb. To av [[Aspekt (grammatikk)|de grammatiske aspektene]], [[det perfektive aspekt]] og tilstandsaspektet, forekommer bare sammen som hjelpeverb til kopulaverb.<ref name="von Gertten2015_82"/> [[Infinitiv]]formen kan stå etter mange verb, men er spesielt vanlig etter andre hjelpeverb som <code>galggat</code> (skulle), <code>ådtjuot</code> (få) eller <code>álggiet</code> (begynne). Verbgenitivet viser, liksom sin nominelle motsvarenhet, at verbet modifiserer hovedordet, som er det finitte verbet.<ref name="von Gertten2015_82"/> Det kan påvises at flere infinitte former, deriblant infinitiv og [[partisipp]]er, er avledninger, fordi de i praksis fungerer som ulike [[nominal (grammatikk)|nominaler]]. En slik analyse er imidlertid ikke gjort her. Visse verbformer er så sjeldne at de ikke tas i betraktning her.<ref name="von Gertten2015_83"/> I paradigmene nedenfor er infinitiv den formen som står oppført øverst. Ulike verbbøyninger kan variere etter stammens type, og det er i så måte ikke mulig å sette opp et allment paradigme.<ref name="von Gertten2015_83"/> De ulike bøyningsuffikser står sorterte etter stamtyper og [[temavokal]]er.<ref name="von Gertten2015_83_87"/> Kopalverb og negasjonsverb har uregelmessige bøyninger.<ref name="von Gertten2015_89_91"/> Et av de viktigste trekkene ved umesamiske verb, er hvordan deres [[valens (lingvistikk)|valens]] påvirker hvilke argumenter som finnes i en grammatisk sats. Dette påvirker ikke bøyningene direkte, for i så henseende er fonologiske faktorer viktige. Derfor har vi sortert verbene etter antallet stavelser i stammen. En del verbavledninger kan endre verbets valens, men de er bare svært sporadisk beskrevne her.<ref name="von Gertten2015_83"/> ====Likestavede verbstammer==== Likestavede verbstammer er de aller vanligste. Bøyningsmønsteret er stort sett identisk, men kan skille seg etter temavokalen (latusvokalen). Blant de likestavede stammene finnes tre typer, /əә/-, /ie/- og /uo/-verb. Av tradisjon er referansformen infinitiv, også når temavokalen aldri varierer. Til forskjell fra i nominalen, blir flere firestavede avledninger, deriblant den mediopassive avledningen <code>/tuvvəә/,</code> ikke bøyd som andre likestavede verb; i stedet følger mange av dem mønsteret for sammendratte stammer.<ref name="von Gertten2015_83"/> I de fleste formene er stadievekslingen fonologisk regelmessig, med sterkstadium ved en åpen andre stavelse. Det finnes også former med sterkstadium i slutten av andre stadium, deriblant infinitivformen, som alltid står i sterkstadium (mange irrealisformer står i svakstadium, tross en svak andre stavelse). For visse former har noen ganger både sterk- og svakstadium blitt funnet, og i disse tilfellene redegjør vi for den formen som synes å være den vanligste. Både i- og u-omlyd forekommer i verb-bøyningen.<ref name="von Gertten2015_83_84"/> ;/әә/-stammer<ref name="von Gertten2015_83"/> galggat – «å skulle»<ref name="von Gertten2015_83"/> {| class="wikitable" ! ![[Presens]] !colspan="2"|[[Preteritum]] |-bgcolor=#FFE1E1 |Singularis 1 |galguv /ˈkalkəәv/ |colspan="2"|gelgguv +i /ˈkel’kəәv/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Singularis 2 |galgh /ˈkalkəәh/ |colspan="2"|*gelggh +i /ˈkel’kəәh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Singularis 3 |galggá /ˈkal’kaa/ |colspan="2"|galgij /ˈkalkəәj/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Dualis 1 |*gelggen +i /ˈkel’kəәn/ |colspan="2"|galgijmen /ˈkalkəәjməәn/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Dualis 2 |*galggabiehtien /ˈkal’kəәˌpiehtien/ |colspan="2"|*galgijden /ˈkalkəәjtəәn/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Dualis 3 |galggaveägán /ˈkal‘kəәˌviekaan/ |colspan="2"|galgijgen /ˈkalkəәjkəәn/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Pluralis 1 |galggabe /ˈkal‘kəәpəә/ |colspan="2"|galgijmeh /ˈkalkəәjməәh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Pluralis 2 |*galggabiehte /ˈkal‘kəәˌpiehtie/ |colspan="2"|*galgijdeh /ˈkalkəәjtəәh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Pluralis 3 |gelggh +i /ˈkel’kəәh/ |colspan="2"|gelggen +i /ˈkel’kəәn/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Singularis Imperativ |(varrah) /ˈvarrəәh/ |Konegativ |galgh /ˈkalkh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Dualis Imperativ |*gelggen /ˈkel‘kəәn/ +i |Tilativ |(hållaminne) /ˈhoolləәˌminnəә/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Pluralis Imperativ |*gelggede /ˈkel’kəәde/ +i |Perfektum partisipp |galggame /ˈkal‘kəәməә/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Presens Passé composé |(barggije) /ˈpar‘kəәjəә/ |Generisk verb |(súvkken) +i /ˈsʉvh’kəәn/ <sup>1)</sup> |} <sup>1)</sup> <small>Andre stammer i paradigmet er varrat, /ˈvar’rət/ «springe»; hållat /ˈhoollət/ «tale»; barggat, /ˈpar’kət/ «arbeide»; suvkkat, /suvhk’ət/ «ro».</small><ref name="von Gertten2015_84"/> Likestavede /əә/-verb veksler mellom svakstadium i to former i presens, første og andre person entall og i alle preteritumformer utenom første og andre person entall og 3. person flertall. Konegativ og imperativ entall står i svakstadium. I-omlyd forekommer i visse former (merket med +i). De former som har e-omlyd (med unntak av infinitiv) har en uregelmessig stadieveksling.<ref name="von Gertten2015_84"/> ;/ie/-stammar<ref name="von Gertten2015_84"/> vádtsiet – «å gå»<ref name="von Gertten2015_84"/> {| class="wikitable" ! ![[Presens]] !colspan="2"|[[Preteritum]] |-bgcolor=#FFE1E1 |Singularis 1 |vádtsáv /ˈvatʦaav/ |colspan="2"|vädtsuv <sup>1)</sup> +i /ˈveetʦəәv/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Singularis 2 |(ádnát) /ˈaat’naah/ |colspan="2"|*vädtsh +i /ˈveetʦəәh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Singularis 3 |vádtsá /ˈvatʦaa/ |colspan="2"|vädtsij +i /ˈveetʦəәj/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Dualis 1 |*vädtsen +i /ˈveetʦəәn/ |colspan="2"|vädsijmen +i /ˈveetʦəәjməәn/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Dualis 2 |*vádtsiebiehtien /ˈvaatʦieˌpiehtien/ |colspan="2"|*vädtsijdan +i /ˈveetʦəәjtəәn/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Dualis 3 |vádtsieveägán /ˈvaatʦieˌviekaan/ |colspan="2"|(búdijgen) +i /ˈpʉʉtəәjkəәn/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Pluralis 1 |(ádniebe) /ˈaat’niepəә/ |colspan="2"|vädtsijmeh +i /ˈveetʦəәjməәh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Pluralis 2 |*vádtsiebiehte /ˈvaatʦieˈpiehtie/ |colspan="2"|*vädtsijdeh +i /ˈveetʦəәjtəәh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Pluralis 3 |vädtsh +i /ˈveetʦəәh/ |colspan="2"|vädtsen +i /ˈveetʦəәn/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Singularis Imperativ |(bådieh) /ˈpootieh/ |Konegativ |(bådieh) /ˈpootieh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Dualis Imperativ |vádtsien /ˈvaatʦien/ |Tilativ |vádtsieminne /ˈvaatʦieˌminnəә/ <sup>2)</sup> |-bgcolor=#FFE1E1 |Pluralis Imperativ |(veddede) /ˈvettəәtəә/ +i Perf |Perfektum partisipp |vádtsáme /ˈvaatʦaaməә/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Presens Passé composé |(båhtije) /ˈpoohtəәjəә/ |Generisk verb |vádtsien /ˈvaatʦien/ <sup>3)</sup> |} <sup>1)</sup> <small> Også formen ''vádtsuv'' har blitt funnet i det historiske materialet.<ref name="von Gertten2015_84"/></small><br/> <sup>2)</sup> <small> Endelsen /-‐mən/ forekommer i denne og andre stammer.<ref name="von Gertten2015_84"/></small><br/> <sup>3)</sup> <small> De andre stammene i paradigmet er ''ádniet'' /ˈaatniet/. «ha»; ''båhtiet'', /ˈpoohtiet/ «komme»; ''vaddiet'', /ˈvat’tiet/ «gi».<ref name="von Gertten2015_84"/></small> Også likestavede /ie/-stammer veksler til svakstadium i første og andre person entall i presens, og alle preteritumformer bortsett fra første og andre person entall og tredje person flertall. /t’ʦ/ tilhører ikke de konsonansentrum som stadieveksler, slik at alle stammer står i sterkstadium. I /ie/-stammene forkommer e-omlyden oftere enn ellers, og finnes her i alle former der /ie/ blir fortkortet til /əә/. Utover de vi finner i /əә/-stammene gjelder dette også samtlige preteritumsformer. Formene med omlyd er merket med i+. I singularformene i presens veksler også lateralen fra /ie/ til /aa/.<ref name="von Gertten2015_85"/> ;/uo/-stammar<ref name="von Gertten2015_85"/> ådtjuot – «å få»<ref name="von Gertten2015_85"/> {| class="wikitable" ! ![[Presens]] !colspan="2"|[[Preteritum]] |-bgcolor=#FFE1E1 |Singularis 1 |ådtjuov /ˈot’ʧuov/ |colspan="2"|udtjuv +u /ˈut’ʧəәv/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Singularis 2 |ådtjuoh /ˈot’ʧuoh/ |colspan="2"|*udtjh +u /ˈut’ʧəәh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Singularis 3 |udtja +u /ˈut’ʧəә/ |colspan="2"|ådtjuoj /ˈot’ʧuoj/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Dualis 1 |*udtjan +u /ˈut’ʧəәn/ |colspan="2"|ådtjuojmen /ˈot’ʧuojməәn/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Dualis 2 |ådtjuobiehtien /ˈot’ʧuoˌpiehtien/ |colspan="2"|*ådtjuojden /ˈot’ʧuojtəәn/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Dualis 3 |ådtjuoveägán /ˈot’ʧuoˌviekaan/ |colspan="2"|ådtjuojgen /ˈot’ʧuojkəәn/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Pluralis 1 |ådtjuobe /ˈot’ʧuopəә/ |colspan="2"|ådtjuojmeh /ˈot’ʧuojməәh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Pluralis 2 |*ådtjuobehte /ˈot’ʧuoˌpiehtie/ |colspan="2"|*ådtjuojdeh /ˈot’ʧuojtəәh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Pluralis 3 |udtjh +u /ˈut’ʧəәh/ |colspan="2"|udtjan<sup>1)</sup> +u /ˈut’ʧəәn/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Singularis Imperativ |(tjuovuoh) /ˈʧuovuoh/ |Konegativ |ådtjuoh /ˈot’ʧuoh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Dualis Imperativ |*ådtjuon /ˈot’ʧuon/ |Tilativ |(tjierruominne) /ˈʧierruoˌminnəә/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Pluralis Imperativ |*udtjade +u /ˈut’ʧəәtəә/ |Perfektum partisipp |udtjame +u /ˈut’ʧəәməә/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Presens Passé composé |(viessuoje) /ˈviessuojəә/ |Generisk verb |ådtjuon /ˈot’ʧuon/ <sup>2)</sup> |} <sup>1)</sup> <small> Også formen ''ådtjuojmeäh'' er blitt funnet i det historiske materialet.<ref name="von Gertten2015_86"/></small><br/> <sup>2)</sup> <small> De andre stammene i paradigmet er ''tjuovvuot'', /ˈʧuovvuot/, «å følge»; ''tjeärruot'', /ˈʧier’ruot/, «gråta»; ''viessuot'', /ˈvies’suot/, «å leve».<ref name="von Gertten2015_86"/></small> Også de likestavede /uo/-stammene veksler til svakstadium i de samme former som de andre likestavede stammene, selv om de ikke er synlige i eksempelet ovenfor. Liksom tilfellet er med /ie/-stammer, finner vi her en konsonant i konsonantsentrum, /t’ʧ/, som alltid står i sterkstadium. I /uo/-stammene finner vi en u-omlyd i alle formene der /uo/ er forkortet til /əә/ (merket med +u).<ref name="von Gertten2015_86"/> ====Sammendratte stammer==== Korhonen og Barruk (2010) omtaler sammendragne verb som verb der «visse bøyningsformer er tostavige tross at stammen er trestavig», og løfter frem at stammene historisk sett har sin bakgrunn i verb med */aaj/, */ej/ og */uj/ som latus og marginalkonsonant.<ref name="Korhonen2010"/> I moderne umesamisk er det bare to siste av disse som oppfyller denne definisjonen. Sammallahti kommenterer også tidligere */aaj/-stammer som synes å ha gått over til å fungere som ulikstammede stammer.<ref name="Sammalahti"/> Vi har anvendt definisjonen til Korhonen og Barruk, ved at marginalkonsonanten /j/ anses som en del av stammen. Videre regnes */aaj/-stammer (liksom hos Sammallahti) ikke blant de sammendratte, men blant de ulikstavede stammer. Slik har vi to undergrupper av de sammendratte stammene. Begge har /əә/ som temavokal. De tidligere */ej/-stammene har dog likevel konsekvent i-omlyd i vokalsentrum, og de tidligere *uj-stammene har på samme vis u-omlyd i vokalsentrum. Begge stammetypene er ganske uvanlige.<ref name="von Gertten2015_87"/> Det finnes ingen andre likheter mellom sammendratte verb og sammendratte substantiv, utover at begge historisk sett har vært med i ulike forkortningsprosesser. Benevnelsen «sammendratt» anvendes likevel om begge to, av hensyn til tradisjonen. Det ser ut som at stadievekslingen i de sammendratte stammene er fonologisk regelbundet. Det betyr at to former i presens, i første og andre person singular, samt alle former i preteritum bortsett fra første og andre person entall og tredje person flertall, forekommer i svakstadium. Det gjelder også imperativ singular og konegativ. Som nevnt veksler ikke /k’k/ i konsonantsentrum i mange av eksemplene ovenfor. Unntaket er infinitivformen, som også her er i sterkstadium på tross av en lukket andre stavelse. Også verbalabessivformene som Sammallahti oppgir<ref name="Sammalahti"/> er uregelmessige i så måte.<ref name="von Gertten2015_87"/> ;tsegget – «å reise (en bygning)»<ref name="von Gertten2015_87"/> {| class="wikitable" ! ![[Presens]] !colspan="2"|[[Preteritum]] |-bgcolor=#FFE1E1 |Singularis 1 |*tsegguv /ˈʦek’kəәv/ |colspan="2"|(suehppejijjuv) /ˈsʉih’pəәˌjijjəәv/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Singularis 2 |*tseggh /ˈʦek’kəәh/ |colspan="2"|*tseggejijjah /ˈʦek’kəәˌjijjəәh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Singularis 3 |tseggije /ˈʦek’kəәjəә/ |colspan="2"|tseggij<sup>1)</sup> /ˈʦek’kəәj/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Dualis 1 |*tseggijen /ˈʦek’kəәjəәn/ |colspan="2"|(såltijmen) /ˈvuujnəәjməәn/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Dualis 2 |*tseggebiehtien /ˈʦek’kəәˌpiehtien/ |colspan="2"|*tseggijden /ˈʦek’kəәjtəәn/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Dualis 3 |(vålddaveägán) /ˈvool’təәˌviekaan/ |colspan="2"|(fläsijgen) /ˈfleesəәjkəәn/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Pluralis 1 |tseggebe<sup>2)</sup> /ˈʦek’kəәpəә/ |colspan="2"|(stänijmeh) /ˈsteenəәjməәh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Pluralis 2 |*tseggebiehtie /ˈʦek’kəәˌpiehtie/ |colspan="2"|(gäldijdeh) /ˈgeeltəәjtəәh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Pluralis 3 |tseggijeäh<sup>3)</sup> /ˈʦek’kəәjieh/ |colspan="2"|tseggejijj /ˈʦek’kəәˌjijjəәn/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Singularis Imperativ |*tseggh /ˈʦek’kəәh/ |Konegativ |(duergh) /ˈdʉirkəәh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Dualis Imperativ |*tseggen /ˈʦek’kəәn/ |Tilativ |*tseggeminne /ˈʦek’kəәˌminnəә/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Pluralis Imperativ |*tseggede /ˈʦek’kəәtəә/ |Perfektum partisipp |tseggeme /ˈʦek’kəәməә/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Presens Passé composé |*tseggejijjá /ˈʦek’kəәˌjijjaa/ |Generisk verb |*tseggen /ˈʦek’kəәn/<sup>4)</sup> |} <sup>1)</sup> <small>Ifølge paradigmet til Sammallahti, burde den ventede formen være /ʦek’kəjəj/.<ref name="Sammalahti"/> Den forekommer likevel ikke i det historiske materialet.</small><br/> <sup>2)</sup> <small>Ifølge paradigmet til Sammallahti, burde den ventede formen være /ʦek’kəjiehpie/.<ref name="Sammalahti"/> Den forekommer likevel ikke i det historiske materialet. Schlachter antyder at dette kan variere mellom ulike verb.<ref name="Schlachter1958_xix"/></small><br/> <sup>3)</sup> <small>Også formen /ʦek’kəh/ forekommer.<ref name="von Gertten2015_88"/></small><br/> <sup>4)</sup> <small>Andre stammer i paradigmet: ''vålddat'', /ˈvool’tət/ «gifte seg»; ''suehppet'', /ˈsʉih’pət/ «kaste»; ''såltat'', /ˈsoolh’tət/ «salte»; ''flässet'', /ˈfleessət/, «skala»; ''stänet'', /ˈsteenət/ [sic], «oppholde seg»; ''gäldet'', /ˈkeel’tət/, «gjelle (kastrere)»; ''duergget'', /ˈtʉir’kət/ «rise».<ref name="von Gertten2015_87"/></small> Begge de sammendratte */ej/ og */uj/-stammene er lette å skille fra andra stammer, dd de konsekvent har i- respektive u-omlyd i vokalsentrum i alle former. Derfor er heller ikke omlyden merket av i paradigmet. For de sammandratte verbene forekommer de sammendratte formene og likestavede bøyninger parallelt. Særlig gjelder det første person flertall i presens og tredje person entall i preteritum.<ref name="von Gertten2015_87"/> ====Ulikstavede stammer==== Ulikstavede stammer har et eget bøyningsmønster, og ordstammen har tre stavelser i alle former. Marginalkonstanten er alltid den samme, og stammen stadieveksler aldri. Infinitivformen avsluttes konsekvent med /əәt/, og realiseres nærmere [it]. Til denne gruppen regnes også /aaj/-verb, da de savner tostavede former, og dermed høyes på samme måte som andre ulikstavede stammer. Tradisjonelt regnes de til de sammendratte verbene. Visse firstavede stammer, deriblant den mediopassive avledningen /tuvvəә/, følger samme bøyningsmønster som de ulikstavede.<ref name="von Gertten2015_88"/> ;ussjadit – «å tenke»<ref name="von Gertten2015_88"/> {| class="wikitable" ! ![[Presens]] !colspan="2"|[[Preteritum]] |-bgcolor=#FFE1E1 |Singularis 1 |ussjaduv /ˈuʃ’ʃəәtəәv/ |colspan="2"|ussjadijjuv /ˈuʃ’ʃəәˌtijjəәv/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Singularis 2 |*ussjadh /ˈuʃ’ʃəәtəәh/ |colspan="2"|*ussjadijjah /ˈuʃ’ʃəәˌtijjəәh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Singularis 3 |ussjade /ˈuʃ’ʃəәtəә/ |colspan="2"|ussjadij<sup>1)</sup> /ˈuʃ’ʃəәtəәj/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Dualis 1 |*ussjadan /ˈuʃ’ʃəәtəәn/ |colspan="2"|(juhtájejmen) /ˈjuhtaaˌjijməәn/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Dualis 2 |*ussjadiehpien /ˈuʃ’ʃəәˌtiehpien/ |colspan="2"|*ussjadejden /ˈuʃ’ʃəәˌtijtəәn/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Dualis 3 |(vuajdnájeägán) /ˈvuajt’naaˌjiekaan/ |colspan="2"|*ussjadejgan /ˈuʃ’ʃəәˌtijkaan/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Pluralis 1 |ussjadiebe /ˈuʃ’ʃəәˌtiebəә/ |colspan="2"|(juhtájijmieh)<sup>2)</sup> /ˈjuhtaaˌjijmieh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Pluralis 2 |*ussjadehpede /ˈuʃ’ʃəәˌtihpete/ |colspan="2"|*ussjadejdeh /ˈuʃ’ʃəәˌtijtəәh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Pluralis 3 |ussjadeäh /ˈuʃ’ʃəәˌtieh/ |colspan="2"|ussjadijjen /ˈuʃ’ʃəәˌtijjəәn/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Singularis Imperativ |(tjúhkkedh) /ˈʧʉh’kəәtəәh/ |Konegativ |(måjgiedh) /ˈmoojkietəәh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Dualis Imperativ |(gulddaliehtien) /ˈkul’təәˌliehtien/ |Tilativ |(åđđájiminne)<sup>3)</sup> /ˈoođđaajəәˌminnəә/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Pluralis Imperativ |(dålvvuotihte) /ˈtol’vuoˌtihtəә/ |Perfektum partisipp |ussjadame /ˈuʃ’ʃəәˌtaməә/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Presens Passé composé |(hálietijjá) /ˈhaalietijjaa/ |Generisk verb |*ussjadan /ˈuʃ’ʃəәtəәn/<sup>4)</sup> |} <sup>1)</sup> <small>Også formen ''ussjadallá'' forekommer.<ref name="von Gertten2015_89"/></small><br/> <sup>2)</sup> <small>Også ''juhtájijmeh''.<ref name="von Gertten2015_89"/></small><br/> <sup>3)</sup> <small>Egentlig ''åđđájimen''.<ref name="von Gertten2015_89"/></small><br/> <sup>4)</sup> <small>Andre stammer i paradigmet: ''vuajdnájit'', /ˈvuajtnaajət/; ''tjúhkkedit'', /ˈʧʉʉh’kətət/ «sette seg»; ''gulddalit'', /ˈkul’tələt/ «lytte»; ''dålvvuotit'', /ˈtool’vuohtət/, «føre»; ''juhtájit'', /ˈjuh’taajət/, «begynne, flytte»; ''måjgiedit'', /ˈmoojkietət/, «røre seg (av flekken)»; ''åđđájit'', /ˈoođđaajət/, «sovne»; ''hálietit'', /ˈhaaliehtət/, «fly avgårde».<ref name="von Gertten2015_89"/></small> ====Kopulaverb==== ;leät / urruot – «å være», «å bo», «besøkes»<ref name="von Gertten2015_89"/><ref name="von Gertten2015_90"/> {| class="wikitable" ! ![[Presens]] !colspan="2"|[[Preteritum]] |-bgcolor=#FFE1E1 |Singularis 1 |leäb /ˈliep/ |colspan="2"|lijjuv /ˈlijjəәv/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Singularis 2 |leäh /ˈlieh/ |colspan="2"|*lijjeh /ˈlijjəәh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Singularis 3 |leä /ˈlie/ |colspan="2"|lij /ˈlij/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Dualis 1 |*leän /ˈlien/ |colspan="2"|lijmien /ˈlijmien/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Dualis 2 |*liehpien /ˈliehpien/ |colspan="2"|*lijdien /ˈlijtien/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Dualis 3 |leägan /ˈliekaan/ |colspan="2"|lejgan /ˈlijkaan/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Pluralis 1 |liehpie /ˈliehpie/ |colspan="2"|lijmieh /ˈlijmieh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Pluralis 2 |*lehpede /ˈlihpəәtəә/ |colspan="2"|*lijdieh /ˈlijtieh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Pluralis 3 |leäh /ˈlieh/ |colspan="2"|lijjen /ˈlij’jəәn/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Singularis Imperativ |*urruoh /ˈur’ruoh/ |Konegativ |leäh /ˈlieh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Dualis Imperativ |*urruon /ˈur’ruon/ |Tilativ | |-bgcolor=#FFE1E1 |Pluralis Imperativ |*urrade /ˈur’rəәtəә/ |Perfektum partisipp |lama /ˈlaaməә/ ; urrame /ˈur’rəәməә/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Presens Passé composé |*leät /ˈliet/ ; urruot /ˈur’ruot/ |Generisk verb | |} Ifølge Sammallahti er verbet delvis suppletivt. Ordet <code>urruot</code> anvendes for alle former som ikke er indikativ.<ref name="Sammalahti"/> Korhonen og Barruk (2010) oppgir derimot infinitivformen <code>leät</code>,<ref name="Korhonen2010"/> og begge variantene er tatt med her. I moderne umesamisk er det bare de to siste av disse som oppfyller denne definisjonen. Sammallahti kommenterer også tidligere */aaj/-stammer som synes å ha gått over til å fungere som ulikstammede stammer.<ref name="Sammalahti"/> De øvrige formene med stammen /urruo/ forekommer aldri i sammensatte tempus. Kopula kan heller aldri stå i tillstandsform eller som verbgenitiv. Uttalen av kopulaverbet varierer mye, også blant de enkelte talere. Et vanlig fenomen er at diftongen uttales som en monoftong ([ɛ]), særlig når ordet er [[prosodi]]sk ubetonet. Av kopulaverbet forekommer det to former i irrealis. Begge er i tredje person entall, og det er uklart om de har ulik betydning. I ''Lexicon Lapponicum'' står de som formen i irrealis presens respektive irrealis preteritum, og stilles opp som vist nedenfor.<ref name="von Gertten2015_89"/> {| class="wikitable" ! !Tidligere irrealis presens !Tidligere irrealis preteritum |-bgcolor=#FFE1E1 |Singularis 3 |luvluv /ˈluvləәv/ |lïdtja /ˈlit’ʧəә/ |} ====Negasjonsverb==== I likhet med andre [[østersjøfinske språk]] – [[finsk]], [[estisk]] og andre samiske språk, har umesamisk negative verb som faller sammen med et verbs modus, person og numerus.<ref name="von Gertten2015_90"/> Konegativer finner vi bare sammen med negative verb.<ref name="von Gertten2015_82"/> Negasjonsverb har det minste bøyningsparadigmet av samtlige verb. Irrealisformer mangler helt, liksom alle infinitte former.<ref name="von Gertten2015_91"/> {| class="wikitable" ! ![[Presens]] !colspan="2"|[[Preteritum]] |-bgcolor=#FFE1E1 |Singularis 1 |ib /ˈip/ |colspan="2"|idtjuv /ˈitʧəәv/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Singularis 2 |ih /ˈih/ |colspan="2"|idtjh /ˈitʧəәh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Singularis 3 |ij /ˈij/ |colspan="2"|idtjij /ˈitʧəәj/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Dualis 1 |eän /ˈien/ |colspan="2"|*iejmien /ˈiejmien/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Dualis 2 |*iehpien /ˈiehpien/ |colspan="2"|*iejdien /ˈiejtien/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Dualis 3 |eägán /ˈiekaan/ |colspan="2"|iejgán /ˈiejkaan/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Pluralis 1 |iehpie /ˈiehpie/ |colspan="2"|iejmieh /ˈiejmieh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Pluralis 2 |*íhpede /ˈiihpəәtəә/ |colspan="2"|*iejdieh /ˈiejtieh/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Pluralis 3 |eäh /ˈieh/ |colspan="2"|idtjan /ˈitʧəәn/ |-bgcolor=#FFE1E1 |Singularis Imperativ |ielieh /ˈielieh/ |colspan="2"| |-bgcolor=#FFE1E1 |Dualis Imperativ |*iellien /ˈiellien/ |colspan="2"| |-bgcolor=#FFE1E1 |Pluralis Imperativ |*ilede /ˈiiləәtəә/ |colspan="2"| |} == Teksteksempel == Nedenfor er et teksteksempel på umesamisk som er hentet fra hjemmesiden Omningslot.<ref name="Omningslot2020"/> {| |----- | '''Transkripsjon''' || '''Oversettelse''' |----- | Båtsuoj-bieŋjuv galggá báddie-gietjiesna álggiet lieratit. De tjuavrrá jiehtja viegadit ráddiesta ráddáje jah nav ájaj livva-sijiesna, guh jiehtják súhph. Die galggá daina báddie-bieŋjijne viegadit bijrra ieluon, nav júhtie biegŋja galggá vuöjdniet gúktie almatjh gelggh dahkat. Lierruo-biegŋja daggár bälij vánatallá ieluon bijrra ja ij akttak bijgŋuolissa luöjtieh. Die måddie bálliena daggár biegŋja, juhka ij leäh ållást lieratuvvama, die butsijda válldá ja dulvada. De daggár bälij tjuavrrá suv báddáje válldiet jah slåvvat. | Reinhunden skal man først lære å gå i kobbel. Da må man selv løpe fra den ene til den andre kanten (av reinflokken) og så også på (reinenes) hvileplass, mens de andre spiser. Så skal man med denne bandhunden løpe rundt flokken, slik at hunden ser, hvordan folket gjør det. Lærehunden løper en slik gang rundt flokken og lar ingen unnslippe. Så finnes det ofte slike hunder, som ikke har skikket seg helt, og som tar noen rein og jager den bort. Da må man slike ganger sette den i band og slå den. |} ==Noter== {{Løpenummer|lower-alpha}} <references group="lower-alpha" /> ==Referanser== <references> <ref name="Allkunne2016">[[#Allkunne2016|Allkunne 2016]]</ref> <ref name="Andersson2011">[[#Andersson2011|Andersson 2011]]</ref> <ref name="Arbeidsgruppe2016">[[#Arbeidsgruppe2016|Arbeidsgruppe 2016]]</ref> <ref name="Barruk2018">[[#Barruk2018|Barruk 2018]]</ref> <ref name="Bergsland1967">[[#Bergsland1967|Bergsland 1967]]</ref> <ref name="Bergsland1984">[[#Bergsland1984|Bergsland 1984]]</ref> <ref name="Bergsland1996">[[#Bergsland1996|Bergsland 1996]]</ref> <ref name="Blomqvist2014">[[#Blomqvist2014|Blomqvist 2014]]</ref> <ref name="Dixon2012">[[#Dixon2012|Dixon 2012]]</ref> <ref name="Dixon2012_287">[[#Dixon2012|Dixon 2012, side 287]]</ref> <ref name="DKS2019">[[#DKS2019|DKS 2019]]</ref> <ref name="Eberhard2020">[[#Eberhard2020|Eberhard 2020]]</ref> <ref name="Eira2014">[[#Eira2014|Eira 2014]]</ref> <ref name="Eira2014b">[[#Eira2014b|Eira 2014]]</ref> <ref name="Eira2018">[[#Eira2014|Eira 2018]]</ref> <ref name="Facebook2009">[[#Facebook2009|Facebook 2009]]</ref> <ref name="Facebook2011">[[#Facebook2011|Facebook 2011]]</ref> <ref name="Fjellström1738a">[[#Fjellström1738a|Fjellström 1738]]</ref> <ref name="Fjellström1738b">[[#Fjellström1738b|Fjellström 1738]]</ref> <ref name="Fjellström1755">[[#Fjellström1755|Fjellström 1755]]</ref> <ref name="Fjellström1811">[[#Fjellström1811|Fjellström et.al 1811]]</ref> <ref name="FN2000">[[#FN2000|FN 2000]]</ref> <ref name="Hemnes2017">[[#Hemnes2017|Hemnes 2017]]</ref> <ref name="Hofman2019">[[#Hofman2019|Hofman 2019]]</ref> <ref name="Korhonen2010">[[#Korhonen2010|Korhonen 2010]]</ref> <ref name="Korhonen2010_9">[[#Korhonen2010|Korhonen 2010, side 9]]</ref> <ref name="Rygh1896">[[#Rygh1896|Rygh 1896]]</ref> <ref name="Svradio2014">[[#Svradio2014|Kejonen 2014]]</ref> <ref name="Larsson2005">[[#Larsson2005|Larsson 2005]]</ref> <ref name="Larsson2010">[[#Larsson2010|Larsson 2010]]</ref> <ref name="Larsson2012">[[#Larsson2012|Larsson 2012]]</ref> <ref name="Memrise2016_1">[[#Memrise2016_1|Viässuoje 1-20]]</ref> <ref name="Memrise2016_2">[[#Memrise2016_2|Viässuoje 20-1000]]</ref> <ref name="Memrise2016_3">[[#Memrise2016_3|Viässuoje Dager]]</ref> <ref name="Memrise2016_4">[[#Memrise2016_4|Viässuoje Årstider]]</ref> <ref name="Memrise2016_5">[[#Memrise2016_5|Viässuoje Farger]]</ref> <ref name="Memrise2016_6">[[#Memrise2016_6|Viässuoje Familie]]</ref> <ref name="Memrise2016_7">[[#Memrise2016_7|Viässuoje Steder]]</ref> <ref name="Memrise2016_8">[[#Memrise2016_8|Viässuoje Samtaler]]</ref> <ref name="Memrise2016_9">[[#Memrise2016_9|Viässuoje Adverb]]</ref> <ref name="Memrise2016_10">[[#Memrise2016_10|Viässuoje Kroppen]]</ref> <ref name="Memrise2016_11">[[#Memrise2016_11|Viässuoje Mat]]</ref> <ref name="Memrise2016_12">[[#Memrise2016_12|Viässuoje Prat om mat]]</ref> <ref name="Memrise2016_13">[[#Memrise2016_13|Viässuoje Klær]]</ref> <ref name="Memrise2016_14">[[#Memrise2016_14|Viässuoje Bæ bæ lite lam]]</ref> <ref name="Memrise2016_15">[[#Memrise2016_15|Viässuoje Ved ilden 1]]</ref> <ref name="Memrise2016_16">[[#Memrise2016_16|Viässuoje Ved ilden 2]]</ref> <ref name="Memrise2016_17">[[#Memrise2016_17|Viässuoje Planteetere]]</ref> <ref name="Memrise2016_18">[[#Memrise2016_18|Viässuoje Tamme dyr]]</ref> <ref name="Memrise2016_19">[[#Memrise2016_19|Viässuoje Rovdyr]]</ref> <ref name="Memrise2016_20">[[#Memrise2016_20|Viässuoje Retninger 1]]</ref> <ref name="Memrise2016_21">[[#Memrise2016_21|Viässuoje Retninger 2]]</ref> <ref name="Memrise2016_22">[[#Memrise2016_22|Viässuoje Vær 1]]</ref> <ref name="Memrise2016_23">[[#Memrise2016_23|Viässuoje Vær 2]]</ref> <ref name="Memrise2016_24">[[#Memrise2016_24|Viässuoje På himmelen]]</ref> <ref name="Memrise2016_25">[[#Memrise2016_25|Viässuoje Trær og busker]]</ref> <ref name="Memrise2016_26">[[#Memrise2016_26|Viässuoje Bær]]</ref> <ref name="Memrise2016_27">[[#Memrise2016_27|Viässuoje Urter]]</ref> <ref name="Memrise2016_28">[[#Memrise2016_28|Viässuoje Berg og mark]]</ref> <ref name="Memrise2016_29">[[#Memrise2016_29|Viässuoje Sjøer og vassdrag]]</ref> <ref name="Memrise2016_30">[[#Memrise2016_30|Viässuoje På skolen]]</ref> <ref name="Memrise2016_31">[[#Memrise2016_31|Viässuoje Hvordan har du det?]]</ref> <ref name="Memrise2016_S1">[[#Memrise2016_S1|Viässuoje Sang om kroppen]]</ref> <ref name="Memrise2016_S2">[[#Memrise2016_S2|Viässuoje Sang bæ væ lite lam]]</ref> <ref name="NRKSápmi2020">[[#NRKSápmi2020|NRK Sápmi 2020]]</ref> <ref name="Omningslot2020">[[#Omningslot2020|Omningslot 2020]]</ref> <ref name="Pettersen2012">[[#Pettersen2012|Pettersen 2012]]</ref> <ref name="Pulk2008">[[#Pulk2008|Pulk 2008]]</ref> <ref name="Påve2016">[[#Påve2016|Påve 2016]]</ref> <ref name="Sámediggi2016">[[#Sámediggi2016|Sámediggi 2016]]</ref> <ref name="Sameradion2008">[[#Sameradion2008|Sameradion 2008]]</ref> <ref name="Sameradion2016">[[#Sameradion2016|Sameradion 2016]]</ref> <ref name="Sameradion2016a">[[#Sameradion2016a|Sameradion 2016]]</ref> <ref name="Sameradion2018">[[#Sameradion2018|Sameradion 2018]]</ref> <ref name="Sametinget2009">[[#Sametinget2009|Sametinget 2009]]</ref> <ref name="Sametinget2010">[[#Sametinget2010|Sametinget 2010]]</ref> <ref name="Sammalahti">[[#Sammalahti|Sammallahti]]</ref> <ref name="Schlachter1958">[[#Schlachter1958|Schlachter 1958]]</ref> <ref name="Schlachter1958_xix">[[#Schlachter1958|Schlachter 1958, xix]]</ref> <ref name="Somby2020">[[#Somby2020|Somby 2020]]</ref> <ref name="Svebilius1738">[[#Svebilius1738|Svebilius 1738]]</ref> <ref name="Todal2013">[[#Todal2013|Todal 2013]]</ref> <ref name="Qvigstad1889">[[#Qvigstad1889|Qvigstad 1889]]</ref> <ref name="Umesamisk2016">[[#Umesamisk2016|Umesamisk.nu 2016]]</ref> <ref name="Vestad2003">[[#Vestad2003|Vestad 2003]]</ref> <ref name="von Gertten2015">[[#von Gertten2015|von Gertten 2015]]</ref> <ref name="von Gertten2015_49">[[#von Gertten2015|von Gertten 2015, side 49]]</ref> <ref name="von Gertten2015_52">[[#von Gertten2015|von Gertten 2015, side 52]]</ref> <ref name="von Gertten2015_53">[[#von Gertten2015|von Gertten 2015, side 53]]</ref> <ref name="von Gertten2015_54">[[#von Gertten2015|von Gertten 2015, side 54]]</ref> <ref name="von Gertten2015_55">[[#von Gertten2015|von Gertten 2015, side 55]]</ref> <ref name="von Gertten2015_56">[[#von Gertten2015|von Gertten 2015, side 56]]</ref> <ref name="von Gertten2015_72">[[#von Gertten2015|von Gertten 2015, side 72]]</ref> <ref name="von Gertten2015_73">[[#von Gertten2015|von Gertten 2015, side 73]]</ref> <ref name="von Gertten2015_74">[[#von Gertten2015|von Gertten 2015, side 74]]</ref> <ref name="von Gertten2015_75">[[#von Gertten2015|von Gertten 2015, side 75]]</ref> <ref name="von Gertten2015_76">[[#von Gertten2015|von Gertten 2015, side 76]]</ref> <ref name="von Gertten2015_82">[[#von Gertten2015|von Gertten 2015, side 82]]</ref> <ref name="von Gertten2015_83">[[#von Gertten2015|von Gertten 2015, side 83]]</ref> <ref name="von Gertten2015_83_84">[[#von Gertten2015|von Gertten 2015, side 83-84]]</ref> <ref name="von Gertten2015_83_87">[[#von Gertten2015|von Gertten 2015, side 83-87]]</ref> <ref name="von Gertten2015_84">[[#von Gertten2015|von Gertten 2015, side 84]]</ref> <ref name="von Gertten2015_85">[[#von Gertten2015|von Gertten 2015, side 85]]</ref> <ref name="von Gertten2015_86">[[#von Gertten2015|von Gertten 2015, side 86]]</ref> <ref name="von Gertten2015_87">[[#von Gertten2015|von Gertten 2015, side 87]]</ref> <ref name="von Gertten2015_88">[[#von Gertten2015|von Gertten 2015, side 88]]</ref> <ref name="von Gertten2015_89">[[#von Gertten2015|von Gertten 2015, side 89]]</ref> <ref name="von Gertten2015_89_91">[[#von Gertten2015|von Gertten 2015, side 89-91]]</ref> <ref name="von Gertten2015_90">[[#von Gertten2015|von Gertten 2015, side 90]]</ref> <ref name="von Gertten2015_91">[[#von Gertten2015|von Gertten 2015, side 91]]</ref> <ref name="Wilson2008">[[#Wilson2008|Wilson 2008]]</ref> <ref name="Youtube2012">[[#Youtube2012|Youtube 2012]]</ref> <ref name="Youtube2015">[[#Youtube2015|Youtube 2015]]</ref> </references> ==Kilder== ===Bøker og andre skriftlige kilder=== *{{Kilde bok | ref=Barruk2018 | forfatter=[[Henrik Barruk|Barruk, Henrik]] | utgivelsesår=2018 | tittel=Báhkuogirjjie : Ubmejesámien dáruon - Dáruon ubmejesámien [Ordbok : Umesamisk–svensk - Svensk–umesamisk] | forlag=Kanaanstiftelsen i Sverige, Umeå, 3. desember 2018 | isbn=978-91-983-5200-9 | id=ISBN 91-983-5200-8 | url=https://www.akademika.no/bahkuogirjjie-ubmejesamien-daruon-daruon-ubmejesamien-ordbok-umesamisk-svensk-svensk-umesamisk | besøksdato=2020-04-08 | arkiv-dato=2021-09-25 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210925210618/https://www.akademika.no/bahkuogirjjie-ubmejesamien-daruon-daruon-ubmejesamien-ordbok-umesamisk-svensk-svensk-umesamisk | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Bergsland1967 | forfatter=[[Knut Bergsland|Bergsland, Knut]] | utgivelsesår=1967 | artikkel=Lapp dialectal groups and problems of history | tittel=Serie A: Forelesninger, XXVI Lapps and Norsemen in olden times | side=32–53 | isbn=978-82-001-4161-7 | forlag=[online på bokhylla.no] Instituttet for sammenlignende kulturforskning XXVI, 1967 | url=https://www.nb.no/nbsok/nb/a2298a5f21851e698abce82b8aec33e5?lang=no#0 }} *{{Kilde bok | ref=Bergsland1984 | forfatter=Bergsland, Knut | utgivelsesår=1984 | tittel= Eldre Samiske Tekster | side=B42 | isbn=82-904-2303-9 | id= ISBN 978-82-904-2303-7 | forlag=[[Universitetet i Tromsø]], Institutt for språk og litteratur, 1984 | url=http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:umu:rara-578 }} *{{Kilde bok | ref=Bergsland1996 | forfatter=Bergsland, Knut | utgivelsesår=1996 | tittel= Bidrag til sydsamenes historie | side= | isbn= | id= | forlag=Senter for samiske studier. Skriftserie nr 1, Tromsø, 1996 | url=http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:umu:rara-578 }} *{{Kilde bok | ref=Blomqvist2014 | forfatter=Blomqvist, Anita; Barruk, Henrik (oversetter fra umesamisk); Salander, Clara (illustrasjoner) | utgivelsesår=2014 | tittel=Hur Umeå blev björkarnas stad: fången, musen och branden = Guktie Ubmeje súgij stáddane sjaddij : fángga, sjnjeärrá jah dålla | isbn=978-91-851-7749-3 | id= | forlag=Mandatus, 2014 | url=https://www.biblinord.se/work/hur-ume%C3%A5-blev-bj%C3%B6rkarnas-stad?id=6fc70843-87a5-1afa-2ce9-9e36e2dceb12&catalogId=1362c53d-833b-42d6-9cbd-9d8712dad02d&workId=cfc8fe0e-7179-4d75-8302-a72400d84ebe | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Dixon2012 | forfatter=Dixon, Robert Malcolm Ward | utgivelsesår=2012 | tittel= Basic Linguistic Theory. Volume 3 – Further Grammatical Topics | side= | isbn= | id= | forlag=Oxford University Press, Oxford, 2012 | url= }} *{{Kilde bok | ref=Fjellström1738a | forfatter=[[Pehr Fjellström|Fjellström, Pehr]] | utgivelsesår=1738 | tittel= Grammatica lapponica exhibens linguæ hujus, peculiarem licet, et ab aliis linguis differentem, regulis tamen grammaticalibus adstrictam indolem. In linguarum studiosorum gratiam, potissimum vero illorum, quibus munera inter lappones [Elektronisk rsurs] : obeunda demandata sunt. Brevissima qua fieri potuit methodo conscripta, a Petro Fiellström. ... Impensis sac. reg. majestatis. Holmiæ, literis Joh. Laurentii Horrn reg. antiquit. archiv. typogr. anno 1738 | forlag=Boktrykker Joh. Laurentii Horrn, Stockholm, 1738 | url=http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:umu:rara-578 }} *{{Kilde bok | ref=Fjellström1738b | forfatter=Fjellström, Pehr | utgivelsesår=1738 | tittel= Dictionarium sueco-lapponicum, eller En orda-bok. I hwilken the förnämste swänska ord efter alphabetet upsökas kunna, och på lapska gifne finnas. Vppsatt af Petro Fiellström ... Med kongl. maj:tz bekostnad. Stockholm, tryckt hos kongl.: antiquit. arch. boktr. Joh. L. Horrn. Anno 1738 | forlag=Boktrykker Joh. Laurentii Horrn, Stockholm, 1738 | url=http://libris.kb.se/bib/2418964 }} *{{Kilde bok | ref=Fjellström1755 | forfatter=Fjellström, Pehr | utgivelsesår=1755 | tittel=Ådde Testament same kiäli puoktetum | forlag=Trykketum Lars Salwiusen ludne, Stockholm, 1755 | url=http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:umu:rara-589 }} *{{Kilde bok | ref=Fjellström1811 | forfatter=Fjellström, Pehr; Fjellström, Natanael; Öhrling, Samuel: Öhrling, Emanuel; Grönlund, Erik Johan | utgivelsesår=1811 | tittel=Tat ailes tjalog, kångalats majestäten armokumus kåttjomen mete, sami kjälei puoktetum ja trukkai mårråtum, tan aiwelåppelats kångalats kantslien-tårjotemest | forlag=[online] Hernösandesne, Carolen Gust. Nordinen trukkeriasne, [[Härnösand]], 1. mars 1811 | url=https://digital.ub.umu.se/node/395722?fulltext-query= }} *{{Kilde bok | ref=Korhonen2010 | forfatter=[[Olavi Korhonen|Korhonen, Olavi]]; Barruk, Henrik | utgivelsesår=2010 | tittel=Kurs i umesamiska | forlag=ikke utgitt, 7. februar 2010 | url= }} *{{Kilde bok | ref=Larsson2005 | forfatter=[[Lars-Gunnar Larsson|Larsson, Lars-Gunnar]] | utgivelsesår=2005 | tittel= Saami Speakers in Central Sweden | side=59–68 | forlag=Folia Uralica Debreceniensia 12, Debreceni Egyetem Finnugor Nyelvtudományi Tanszék, Debrecen, 2005 | id=ISSN 0239-1953 | url=http://mek.oszk.hu/03300/03363/03363.pdf }} *{{Kilde bok | ref=Larsson2010 | forfatter=Larsson, Lars-Gunnar | utgivelsesår=2010 | artikkel=Ume Saami language variation | tittel= Congressus XI Internationalis Fenno-Ugristarum | forlag=Pars I. Orationes plenares, Piliscsaba, 2010 | side=193–224 | url=http://www.sgr.fi/sust/sust265/sust265_larsson.pdf }} *{{Kilde bok | ref=Larsson2012 | forfatter=Larsson, Lars-Gunnar | utgivelsesår=2012 | tittel= Variation in Ume Saami: The role of vocabulary in dialect descriptions | forlag=2012 | url=http://www.sgr.fi/sust/sust265/sust265_larsson.pdf }} *{{Kilde bok | ref=Rygh1896 | forfatter=[[Oluf Rygh|Rygh, Oluf]] | utgivelsesår=1896 | tittel= Norske Fjordnavne | forlag=Sproglig-historiske studier tilegnede Professor C. R. Unger, [[Kristiania]], [[1896]] | url=https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS258262%4057277=on }} *{{Kilde bok | ref=Sammallahti | forfatter=[[Pekka Sammallahti|Sammallahti, Pekka]] | utgivelsesår= | tittel=UME SAAMI | forlag=Teksthefte for undervisning, uutgitt | url= }} *{{Kilde bok | ref=Schlachter1958 | forfatter=[[Wolfgang Schlachter|Schlachter, Wolfgang]] | utgivelsesår=1958 | tittel=Wörterbuch des Waldlappendialektes von Malå und Texte zur Ethnographie | forlag=Lexica Societatis Fenno-Ugricae bind XIV, Suomalais-Ugrilainen Seura, [[Helsingfors|Helsinki]], 1958 | id=Library of Congress PH728.M35 S35 1958, Open Library OL2432019M, LCCN 87121672 | url=https://archive.org/details/worterbuchdeswal00schl/page/n1/mode/2up }} *{{Kilde bok | ref=Somby2020 | forfatter=Somby, Marry Ailonieida | utgivelsesår=2020 | tittel=Biejve näjjda (Solens datter) | forlag=Gïelem nastedh, 7. mars 2020 | isbn=978-82-93402-44-2 | url=http://samiskbibliotektjeneste.tromsfylke.no/2020/03/10/marry-ailonieida-somby-biejve-najjda/ }} *{{Kilde bok | ref=Svebilius1738 | forfatter=[[Olof Svebilius|Svebilius Olov]]; Fjellström, Pehr | utgivelsesår=1738 | tittel= Olai Swebelii ... Förklaring öfwer Lutheri lilla catechismum, steld genom spörsmåhl och swar. Then lappska ungdomen til tienst och befordran i christendomens kunskap. Öfwersatt af Peter Fiellström ... Med k. maj:tz bekostnad. Stockholm,: tryckt hos kongl. antiqv. arch. boktr. Joh. L. Horrn. Anno 1738 | forlag=Boktrykker Joh. Laurentii Horrn, Stockholm, 1738 | url=http://libris.kb.se/bib/2432254 }} *{{Kilde bok | ref=Todal2013 | forfatter=Todal, Jon (professor dr.art.) | utgivelsesår=2013 | tittel= Kvantitative endringar i den samiske språksituasjonen i Noreg | forlag=Sámi allaskuvla /Samisk høgskole, Guovdageai, 2013 | url=http://samilogutmuitalit.no/sites/default/files/publications/2kvantitative_endringar_i_den_samiske_spraksituasjonen_i_noreg.pdf }} *{{Kilde bok | ref=Qvigstad1889 | forfatter=[[Just Qvigstad|Qvigstad, Just]]; [[Karl Bernhard Wiklund|Wiklund, Karl Bernhard]] | utgivelsesår=1889 | tittel= Bibliographie der lappischen Litteratur | side= | forlag=Druckerei der Finnischen litteratur-gesellschaft, [[Helsingfors]], 1889 | url=https://catalog.hathitrust.org/Record/002494551 }} *{{Kilde bok | ref=von Gertten2015 | forfatter=von Gertten, Daniel Zakarias | utgivelsesår=2015 | tittel=Huvuddrag i umesamisk grammatik | forlag=Masteroppgåve ved Institutt for lingvistiske og nordiske studiar, Universitetet i Oslo, 21. juni 2015 | url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/45836/Masteroppgave_vonGertten.pdf?sequence=1&isAllowed=y }} *{{Kilde bok | ref=Wilson2008 | forfatter=Wilson, Karin | utgivelsesår=2008 | tittel= Markusevangeliet i Lars Rangius samiska översättning från 1713 | forlag=Acta Academiae Regiae Gustavi Adolphi CI., Kungliga Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur, Uppsala, 20. februar 2008 | url= }} ===Nettsteder=== *{{Kilde bok | ref=Andersson2011 | forfatter=Andersson, Camilla | utgivelsesår=2011 | tittel=Nytt hopp för samiskan i Malå | forlag=Sápmi, 16. mai 2011 | url=http://www.samer.se/GetDoc?meta_id=3665 }} *{{Kilde bok | ref=Arbeidsgruppe2016 | forfatter=Arbetsgrupp for umesamiska | utgivelsesår=2016 | tittel=Umesamisk ortografi: Beslut om umesamisk ortografi | forlag=Ubmejesámiengiälan bargguodihkkie, Ubmisámegiela bargojoavku, Arbetsgrupp for umesamiska, Svenska sametinget, Likssjuo, 6. april 2016 | url=https://www.sametinget.se/103957 }} *{{Kilde bok | ref=DKS2019 | forfatter=DKS Oslo forberedelsesmateriale | utgivelsesår=2019 | tittel=Umesamisk | forlag=DKS Oslo forberedelsesmateriale, september 2019 | url=https://dks.osloskolen.no/wp-content/uploads/2019/09/DKS-Oslo-forberedelsesmateriale.pdf | besøksdato=2020-04-01 | arkiv-dato=2021-09-18 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210918231043/https://dks.osloskolen.no/wp-content/uploads/2019/09/DKS-Oslo-forberedelsesmateriale.pdf | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Eberhard2020 | forfatter=Eberhard, David M., Simons & Fennig | utgivelsesår=2020 | tittel= 2020. Ethnologue: Languages of the World | forlag=Twentythird edition, SIL International, Dallas, Texas, 2020 | url=http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=sju }} *{{Kilde bok | ref=Eira2018 | forfatter=Eira, Karen; Skoglund, Johnny | utgivelsesår=2018 | tittel=Över 4000 ord i ny umesamisk ordbok | forlag=Sameradion & SVT Sápmi, 19. februar 2018 | url=https://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=2327&artikel=6889568 }} *{{Kilde bok | ref=Eira2014 | forfatter=Eira, Nils Johan | utgivelsesår=2014 | tittel=Idag tar sametinget stilling til umesamisk | forlag=NRK Sápmi, 26. februar 2014 | url=http://www.nrk.no/sapmi/tar-stilling-til-umesamisk-1.11570240 }} *{{Kilde bok | ref=Eira2014b | forfatter=Eira, Nils Johan; Kejonen, Olle | utgivelsesår=2014 | tittel=Språksatsning kan gi nye lærere i umesamisk | forlag=NRK Sápmi, 24. februar 2014 | url=http://www.nrk.no/sapmi/spraksatsning-kan-gi-nye-laerere-1.11565713 }} *{{Kilde bok | ref=Facebook2009 | forfatter=[[Facebook]] | utgivelsesår=2009 | tittel=«Vi som vill bevara umesamiskan» | forlag=åpen gruppe på [[Facebook]], opprettet 13. november 2009 | url=https://www.facebook.com/groups/317440025572/ }} *{{Kilde bok | ref=Facebook2011 | forfatter=Facebook | utgivelsesår=2011 | tittel=«Umesamiska (studiecirkel)» | forlag=lukket gruppe på Facebook, opprettet 18. april 2011 | url=https://www.facebook.com/groups/125114077565604/ }} *{{Kilde bok | ref=FN2000 | forfatter=[[De forente nasjoner]] | utgivelsesår=2000 | tittel= Standardization in Multilingual Areas. The Saami Languages in Norden | forlag=United Nations Group of Experts on Geographical Names, Working Paper No. 66, Item 16 of the Provisional Agenda, Twentieth Session, New York 17 – 28 January 2000 | url=https://unstats.un.org/unsd/geoinfo/ungegn/docs/20th-gegn-docs/20th_gegn_WP66.pdf }} *{{Kilde bok | ref=Hofman2019 | forfatter=Hofman, Marianne | utgivelsesår=2019 | tittel=Pitesamiskans skriftspråk godkänt | forlag=www.arjeplognytt.se, 21. august 2019 | url=https://www.arjeplognytt.se/2019/08/21/pitesamiskans-skriftsprak-godkant/ }} *{{Kilde bok | ref=Svradio2014 | forfatter=Kejonen, Olle; Eira, Karen | utgivelsesår=2014 | tittel= Sametinget godkänner umesamiskan | forlag=Sverges radio/Ođđasat.se, 26. februar 2014 | url=http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=2327&artikel=5795039 }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_1 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Siffror 1-20 | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/1/ | besøksdato=2020-04-03 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815140150/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/1/ | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_2 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Siffror 20-1000 | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/2/?action=next | besøksdato=2020-04-03 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815141332/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/2/?action=next | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_3 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Biejvieh jah mánuoh - Dagar och månader | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/3/?action=next | besøksdato=2020-04-03 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815132835/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/3/?action=next | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_4 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Årstider och tid på dygnet | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/4/?action=next | besøksdato=2020-04-03 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815143908/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/4/?action=next | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_5 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Fiärgah - Färger | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/5/?action=next | besøksdato=2020-04-03 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815140958/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/5/?action=next | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_6 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Fuölkkie - Familie | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/6/?action=next | besøksdato=2020-04-03 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815131400/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/6/?action=next | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_7 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Sijjieh - Orter 1 | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/7/?action=next | besøksdato=2020-04-03 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815143539/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/7/?action=next | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_8 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Ságastallame - Samtal | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/8/?action=next | besøksdato=2020-04-03 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815140613/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/8/?action=next | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_9 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Gïhttjamebáguoh jah adviärbh - Frågeord og adverb | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/9/?action=next | besøksdato=2020-04-05 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815130131/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/9/?action=next | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_10 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Kroppen | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/11/?action=next | besøksdato=2020-04-05 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815142513/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/11/?action=next | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_11 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Beäbmuo - Mat | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/12/?action=next | besøksdato=2020-04-05 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815145110/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/12/?action=next | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_12 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Prat om mat | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/13/?action=next | besøksdato=2020-04-05 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815134108/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/13/?action=next | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_13 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Gárvuoh - Kläder | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/14/?action=next | besøksdato=2020-04-05 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815141407/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/14/?action=next | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_14 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Bä bä vita lamm glosor | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/16/?action=next | besøksdato=2020-04-05 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815125510/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/16/?action=next | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_15 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Dållagáddiesne 1 - Vid elden 1 | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/17/?action=next | besøksdato=2020-04-05 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815135739/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/17/?action=next | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_16 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Dållagáddiesne 2 - Vid elden 2 | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/18/?action=next | besøksdato=2020-04-05 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815142303/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/18/?action=next | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_17 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Djur 1. Växtätare | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/19/?action=next | besøksdato=2020-04-06 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815144723/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/19/?action=next | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_18 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Djur 2. Tamdjur | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/20/?action=next | besøksdato=2020-04-09 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815145618/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/20/?action=next | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_19 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Djur 3. Rovdjur | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/21/?action=next | besøksdato=2020-04-10 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815135417/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/21/?action=next | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_20 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Väderstreck 1 | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/22/?action=prev | besøksdato=2020-04-12 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815145414/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/22/?action=prev | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_21 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Väderstreck 2 | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/23/?action=prev | besøksdato=2020-04-10 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815134613/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/23/?action=prev | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_22 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Väder 1 | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/24/?action=prev | besøksdato=2020-04-11 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815141541/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/24/?action=prev | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_23 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Väder 2. Vad är det för väder idag? | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/25/?action=next | besøksdato=2020-04-12 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815140735/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/25/?action=next | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_24 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=På himlen | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/26/?action=next | besøksdato=2020-04-12 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815142945/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/26/?action=next | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_25 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Växter 1. Träd och buskar | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/27/?action=next | besøksdato=2020-04-12 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815145454/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/27/?action=next | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_26 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Växter 2. Bär | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/28/?action=next | besøksdato=2020-04-12 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815135056/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/28/?action=next | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_27 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Växter 3. Örter m m | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/29/?action=prev | besøksdato=2020-04-12 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815145204/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/29/?action=prev | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_28 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Landskap 1. Berg och mark | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/31/?action=next | besøksdato=2020-04-12 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815145352/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/31/?action=next | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_29 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Landskap 2. Sjöar och vattendrag | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/32/?action=prev | besøksdato=2020-04-13 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815142244/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/32/?action=prev | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_30 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Skuvlasne - I skolan | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/33/?action=prev | besøksdato=2020-04-13 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815144705/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/33/?action=prev | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_31 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Gukttie viäsuoh? - Hur mår du? | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/34/?action=next | besøksdato=2020-04-13 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815143938/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/34/?action=next | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_S1 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Sång: Kroppen | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/10/?action=next | besøksdato=2020-04-05 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815140111/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/10/?action=next | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Memrise2016_S2 | forfatter=Memrise | utgivelsesår=2016 | tittel=Sång: Bä bä vita lamm | forlag=Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016 | url=https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/15/?action=next | besøksdato=2020-04-05 | arkiv-dato=2020-08-15 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815143735/https://www.memrise.com/course/287504/viassuoje-mujtuoh-umesamiska-ord-och-fraser/15/?action=next | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=NRKSápmi2020 | forfatter=NRK Sápmi | utgivelsesår=2020 | tittel=Første bok på nytt skriftspråk | forlag=NRK Sápmi, 10. mars 2020 | url=https://www.nrk.no/sapmi/forste-bok-pa-nytt-skriftsprak-1.14937265 }} *{{Kilde bok | ref=Hemnes2017 | forfatter=Proff.no | utgivelsesår=2017 | tittel=Hemnes Umesamiske Forum | forlag=Hemnes Umesamiske Forum Org nr 919 388 978, stiftet 22. juni 2017, registrert 9. august 2017 | url=https://www.proff.no/selskap/hemnes-umesamiske-forum/hemnesberget/medlemsorganisasjoner/IF7DP2Q10PU/ }} *{{Kilde bok | ref=Omningslot2020 | forfatter=Omningslot | utgivelsesår=2020 | tittel=Ume Sámi (Ubmejensámien giella) | forlag=www.omniglot.com, 1998–2020 Simon Ager | url=https://www.omniglot.com/writing/umesami.htm }} *{{Kilde bok | ref=Pettersen2012 | forfatter=Pettersen, Egil | utgivelsesår=2012 | tittel=Hun vil redde utrydningstruet samespråk med hip-hop | forlag=[[TV2]], 12. juli 2012 | url=http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/hun-vil-redde-utrydningstruet-samespraak-med-hiphop-3831948.html }} *{{Kilde bok | ref=Pulk2008 | forfatter=Pulk, Åse | utgivelsesår=2008 | tittel=Den samiske språkprisen Gollegiella går til Utsjok sameforening og en svensk lærer i umesamisk. | forlag=NRK Sámi Radio, 12. november 2008 | url=http://www.nrk.no/kanal/nrk_sami_radio/1.6306585 }} *{{Kilde bok | ref=Påve2016 | forfatter=Påve, Marja | utgivelsesår=2016 | tittel=Umesamiskan godkänns som eget skriftspråk | forlag=SVT Nyheter, 5. april 2016 | url=https://www.svt.se/nyheter/lokalt/vasterbotten/umesamiskan-godkanns-som-eget-skriftsprak }} *{{Kilde bok | ref=Sámediggi2016 | forfatter=Sámediggi | utgivelsesår=2016 | tittel= Glädjens dag för alla umesamer | forlag=Josefina Skerk, ordförande i språknämnden, 29. august 2016 | url=https://www.sametinget.se/103571 }} *{{Kilde bok | ref=Sameradion2008 | forfatter=Sameradion & SVT Sápmi | utgivelsesår=2008 | tittel=Hederspris till Henrik Barruk | forlag=Sameradion & SVT Sápmi, 3. mars 2008 | url=https://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=2327&artikel=1927771 }} *{{Kilde bok | ref=Sameradion2016 | forfatter=Sameradion & SVT Sápmi | utgivelsesår=2016 | tittel=Umesamiska skriftspråket nu erkänt | forlag=Sameradion & SVT Sápmi, 6. april 2016 | url=https://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=2327&artikel=6405124 }} *{{Kilde bok | ref=Sameradion2016a | forfatter=Sameradion & SVT Sápmi | utgivelsesår=2016 | tittel= Umesamiskan godkänns som eget skriftspråk | forlag=Sameradion & SVT Sápmi, 5. april 2016 | url=https://sverigesradio.se/artikel/6404213 }} *{{Kilde bok | ref=Sameradion2018 | forfatter=Sameradion & SVT Sápmi | utgivelsesår=2018 | tittel= Henrik Barruk prisas för sitt språkarbete | forlag=Sameradion & SVT Sápmi, 25. april 2018 | url=https://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=2327&artikel=6938731 }} *{{Kilde bok | ref=Sametinget2008 | forfatter=Sametinget | utgivelsesår=2008 | tittel= Gollegiella | forlag=Sametinget, besøkt 25. april 2008 | url=http://www.sametinget.se/5852 }} *{{Kilde bok | ref=Sametinget2009 | forfatter=Sametinget | utgivelsesår=2009 | tittel= De samiska dialekterna: pitesamiska, umesamiska och många fler | forlag=Samiskt informationscentrum, Sametinget, besøkt 20. oktober 2009 | url=http://www.samer.se/1195 }} *{{Kilde bok | ref=Sametinget2010 | forfatter=Sametinget | utgivelsesår=2010 | tittel=Samisk språknemnds plenumsmøte | forlag=Giellalávdegoddi, [[Karasjok]], Sametinget, 27. april 2010, arkivert hos [[Wayback Machine]] 7. april 2014 | url=http://www.giella.org/artikkel.aspx?MId1=1080&AId=3595&Back=1 | besøksdato=2020-04-01 | arkiv-dato=2014-04-07 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140407075814/http://www.giella.org/artikkel.aspx?MId1=1080&AId=3595&Back=1 | url-status=unfit }} *{{Kilde bok | ref=Allkunne2016 | forfatter=Theil, Rolf | forfatterlenke=Rolf Theil | utgivelsesår=2016 | tittel= Umesamisk | forlag=Alkunne, levende leksikon, 21. april 2016, oppdatert 4. januar 2018 | url=https://www.allkunne.no/framside/sprak/sprak-i-verda/umesamisk/7/84126/ }} *{{Kilde bok | ref=Umesamisk2016 | forfatter=Umesamisk.nu | utgivelsesår=2016 | tittel= Välkommen till umesamiskt område! | forlag=Álgguogåhtie – umesamer i samverkan, umesamisk-nu, januar 2016 | url=http://umesamiska.nu/ }} *{{Kilde bok | ref=Youtube2012 | forfatter=[[Youtube]] | utgivelsesår=2012 | tittel= Katarina Barruk, Riddu Riddu festival 2012 | forlag=[[Youtube]], 18. august 2013 | url=https://www.youtube.com/watch?v=avwDnosEmeg }} *{{Kilde bok | ref=Youtube2015 | forfatter=Youtube | utgivelsesår=2015 | tittel= Katarina Barruk in Ume Sami language at Väven, Umeå, Sweden 21 November 2015 | forlag=Youtube, 21. november 2015 | url=https://www.youtube.com/watch?list=RDGU74jfJl6Ug&v=GU74jfJl6Ug&feature=emb_rel_end }} *{{Kilde bok | ref=Vestad2003 | forfatter=Vestad, Jon Peder | utgivelsesår=2003 | tittel=Pitesamisk senter er opna | forlag=Vestads mål og middel, 30. juni 2003 | url=http://www2.hivolda.no/jpv/pitesamisk.htm | besøksdato=2020-04-01 | arkiv-dato=2011-12-31 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111231224147/http://www2.hivolda.no/jpv/pitesamisk.htm | url-status=yes }} {{Samiske språk}} {{Språk i Sverige}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Umesamisk| ]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Byline/stil.css
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:IPA
(
rediger
)
Mal:IPA/stil.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks språk
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Løpenummer
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Nummerering
(
rediger
)
Mal:Nummerering/style.css
(
rediger
)
Mal:Samiske språk
(
rediger
)
Mal:Språk i Sverige
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon