Redigerer Ulvestue

[[Fil:Wolfsgrube.JPG|thumb|250px|Ulvestue fra [[Bayern]]]]
'''Ulvestuer''' er [[fangstinnretning]]er for fangst av [[ulv]]. De er enkeltliggende og som oftest anlagt nær gårdsbebyggelse eller nær [[sæter]]anlegg. Ulvestuene er videre og dypere enn [[fangstgrop]]er for [[elg]]. De har en diameter på 5–10 m og en dybde på inntil 3 m. Innvendig har de hatt steinmurte eller [[laft]]ede vegger. Når de var i bruk har de vært kamuflert av greiner og kvist. I midten har det stått en påle med en liten plattform på toppen. På denne ble det lagt ut åte i form av rått kjøtt, eller det ble bundet fast et levende bytte som for eksempel et lam. Når ulven gikk til angrep på byttet ville den falle ned i gropen, hvor den senere ble funnet og avlivet.

Ved [[Skui]] i [[Bærum]] er det registrert, dokumentert og rekonstruert en ulvestue.

==Se også==
* [[Ulvekrok]] (''Wolfangel''), ulvefelle i form av kjøttkrok, også heraldisk figur

== Litteratur ==
* Unni Blegen Walhovd. «Ulvestua på Isi i Bærum». I: ''Årbok for [[Norsk Skogbruksmuseum]]''; nr 10. 1984
* Ole Petter Bjerkek. «Ulvestuen på Isi i Bærum». I: ''Vern og virke'', 1982
* Ole Petter Bjerkek. «Ulvestuen og kulturlandskapet på Isi i Vestre Bærum ». I: ''Skrift / Asker og Bærum historielag''. 1985
* Ragnar Orten Lie. «Ulvefangst i ulvestuer». I: ''Spor : fortidsnytt fra Midt-Norge''; nr 2, 2003
 
== Eksterne lenker ==
* [http://www.akersmus.no/?mid=259&pid=3150 Akershusmuseet] Ulvestuen på Isi

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologiske anleggstyper]]
[[Kategori:Fangstinnretninger]]