Redigerer Ulvestøtta ved Kastebakken

{{Infoboks ulykke
| årsak = drept av [[ulv]] ([[sagn]])
| ulykkessted = [[Kastebakken (Svensrudmoen)|Kastebakken]] på [[Svensrudmoen]] i [[Hole]]
}}
[[Fil:Ulvestøtta ved Kastebakken ny.jpg|thumb|«Ulvestøtta ved Kastebakken», etter omplasseringen i 2020]]
[[Fil:Ulvestøtta ved Kastebakken.jpg|thumb|«Ulvestøtta ved Kastebakken», før omplasseringen i 2020]]
[[Fil:Ulvestøtta ved Kastebakken, inskripsjon.jpg|thumb|Bronseplaten på reversen av minnesteinen]]
'''Ulvestøtta ved Kastebakken''' er en [[minnesmerke|minnestein]] gjort av [[ringerikssandstein]] og reist til minne om et barn eller en ung gutt, som ifølge et lokalt [[sagn]] skal ha blitt revet i hjel av [[ulv]] (''Canis lupus''), omtrent der steinen er reist. Steinen står langs [[Røyseveien]] på [[Røyse]], i [[Hole|Hole kommune]] i [[Buskerud]]. Sagnet, som eksisterer i flere varianter, har aldri latt seg verifisere.

== Minnesteinen ==
På minnesteinens framside kan man lese følgende inskripsjon:
{{sitat|<big>Påkast her minner om ungt liv og brå død i fjerne tider</big>|– [[Elling M. Solheim]]}}

På reversen er det festet en metallplate av [[bronse]] med følgende inskripsjon:
{{sitat|Et sagn forteller at en gutt som var på vei til [[konfirmasjon]]sforberedelse i [[Hole prestegård]] en vinterdag i begynnelsen av attenhundreårene blev revet i hjel av ulver på dette sted.

For å gi hans sjel fred, kastet de som kom forbi friske grankvister på stedet helt til kvisthaugen og en gammel gran som stod her blev borte en gang mellem 1945 og 1950.

For å minne om sagnet blev denne sten reist i 1963 av Throne-Holst på Rytterager i samarbeid med Hole ungdomsforening.}}

=== Fakta ===
Det var [[Harald Throne-Holst]], administrerende direktør og styreformann i [[Freia]], som i 1963 og i samarbeid med [[Hole ungdomsforening]] tok initiativ til å reise minnebautaen, på det stedet der sagnet hevder at unggutten ble drept. Throne-Holst bodde selv på gården Rytterager, som nå er synonym med dagens Rytteråker i Norgeskart.no og ligger sørøst av [[Sælabonn]] og nord for [[Storøysundet (Hole)|Storøysundet]]. Minnesteinen ble utført av billedhugger [[Nic Schiøll]] og teksten på steinens framside ble gitt av ringeriksdikteren [[Elling M. Solheim]].

== Ulvestøttas plassering ==
Forfatteren [[Jon Guldahl]], som skrev under pseudonymet ''Varg Villvoll'' på 1950-tallet, skrev i en artikkel den 20. juni 1955, at «Kastegrana på [[Svensrudmoen]]» (som før i tiden ble kalt både Byrmoen og Byermoen) var falt over ende. Stedet der den sto ble kalt «Kastebakken», men den nøyaktige posisjonen til treet er usikker i dag. I en artikkel av Olaf Hanssen, med tittelen «Soga og tradisjon um merkelege tre på Ringerike», gjengitt i det lokalhistoriske tidsskriftet ''Ringerike'' i 1936, er det to fotografier av den såkalte «Kastegrana», som da for lengst var død og uttørket.<ref name="Hanssen (1936)"/>

Minnesteinen står i veikanten langs Røyseveien, like nord for krysset med [[Selteveien]] og mellom Svensrudmoen og [[Kjellerberget]], rett ovenfor Sælabonn i [[Tyrifjorden]]. Det hevdes at tradisjonen var, at folk som gikk forbi stedet skulle kaste friske grankvister på det, noe som kan være opphavet til navnet «Kastebakken». I 2020 ble minnesteinen flyttet over på andre siden av veien, for å være mer tilgjengelig for folk. Der er det nemlig anlagt en gang- og sykkelsti.<ref name="Markadatamasen (2020)"/> Den Kastebakken det her er snakk om må ikke forveksles med den relativt nyanlagte villaveien [[Kastebakken]] på [[Helgelandsmoen]] i samme kommune.

== Heftet Ringerike ==
[[Heftet Ringerike]] er et lokalhistorisk [[tidsskrift]] som kommer ut på [[Ringerike (landskap)|Ringerike]] i tiden like før [[Jul]] hvert år, og det har heftet stort sett gjort nesten hvert år siden 1922. I årgang 1936-37 gjengir Ewald Sundberg diktet «Byrmo-granen», på side 8.<ref name="Sundberg (1936)"/> Denne grana er synonym med den såkalte «Kastegrana», men diktet gjengir en ganske annen versjon av hendelsen. På sidene 11–12 i samme årgang forteller Olaf Hanssen to lignende historier om Kastegrana, den ene i lys av juletradisjonen og den andre i lys av konfirmasjonstradisjonen.<ref name="Hanssen (1936)"/> Der står det blant annet følgende å lese om sagnet:

«''Når vi vet at konfirmasjonen ble innført i Norge i 1736 og at kirkebøkene i Hole er intakte fra 1716, er det merkelig at ingen har funnet noen omtale av noen som er drept av ulv. Prestene i Hole har i likhet med andre prester, hatt som vane å skrive ned merknader om spesielle dødsårsaker, dersom folk var druknet, frosset i hjel eller lignende.''»<ref name="Nilssen (2002)"/>

Det er altså god grunn til å betvile hendelsen. Samtidig påpeker skribenten, at det finnes flere versjoner av sagnet. Den ene omhandler to unggutter på vei hjem en sprengkald julekveld, der den ene skal har blitt offer for ulvene.

== Se også ==
* [[Sagnet om Anders Solli]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Hanssen (1936)">Olaf Hanssen (1936) [https://www.heftet-ringerike.com/images/heftene/1936_heftet.pdf Soga og tradisjon um merkelege tre på Ringerike]. ''Ringerike'', hefte nummer 14, s. 9–12, 1936</ref>

<ref name="Markadatamasen (2020)">Markadatamasen (2020) [https://www.skiforeningen.no/marka/bilder/?id=35429 Ulvestøtta på Svensrud er flyttet over veien]. ''Skiforeningen'', 02.10.2020</ref>

<ref name="Nilssen (2002)">Fred Harald Nilssen (2002), [http://www.heftet-ringerike.com/images/heftene/2002_heftet.pdf Skrømt: Mystikkens Ringerike – Ulvestøtta i Hole]. ''Ringerike'', hefte nummer 74, s. 44–45, 2002.</ref>

<ref name="Sundberg (1936)">Ewald Sundberg (1936) [https://www.heftet-ringerike.com/images/heftene/1936_heftet.pdf Byrmo-granen]. ''Ringerike'', hefte nummer 14, s. 8, 1936</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Hole]]
[[Kategori:Minnesmerker i Norge]]
[[Kategori:Kultur i Hole]]